Mud

De vokter på en litt mindre trivelig måte i tillegg Etter å ha hatt Laekenois vet jeg hva det vil si i praksis. Bjeffing er bare koselyder i forhold til en rase som faktisk vokter

det gjør jeg også! Det som er så vanskelig er jo at det bor barn her. Dette barnet vil jo forhåpentligvis ha med seg fremmede barn hjem etterhvert. Da må man plutselig tenke veldig mye mer på gemytt, det er ikke alt man kan sosialisere bort. Han får kuleste bikkja i nabolaget da

Tør ikke importere alene fra Ungarn. Farge er egentlig irrelevant for meg, men jeg synes de er finest @MaritaS jeg har gitt sambo 20 grunner til at vi ikke skal ha den rasen De er ikke alltid veldig hyggelige. ..

Jeg håper jo på fako med maske må jeg innrømme, men det er lite sannsynlig. De er stort sett sorte...

Hun har sannsynligvis skjønt hva dere har sagt veldig lenge over halve livet sitt hehe.. Men å forberede de er aldri dumt. Da føler de at de har litt kontroll. A låser seg helt hvis jeg plutselig bare skal dra han med meg et sted, selv om det er noe så daglig som barnehagen. Vi prater tilmed om hvilke klær han skal ha på, sånn fir sikkerhets skyld

Jeg tror ikke man kommer unna perioder hvor barnet opplever mye frustrasjon uansett hva man gjør. Og hvem vet : kanskje det er sunt? De går jo gjerne brått over de periodene, før det smeller til på nytt Sånn foruten å la han hjelpe til mye var / er jeg også veldig nøye på å forberede A på alt som skal skje i god tid. Han får beskjed 5 min før på alt fra påkledning til tur på butikken. Faktisk planlegger jeg ofte dagen om morgenen og forbereder han da for å gjøre tinh smoooth. I dag skal vi feks vaske bil og spise fiskekaker

@*Marianne* I den alderen var nøkkelen til A sin sinnsro at han fikk gjøre mest mulig selv. Jeg måtte gi han oppgaver hele tiden for at ikke alt skulle rase.

My guilty pleasure! Dessverre får jeg aldri med meg en hel sesong. De burde Vært kortere

De er superfluffy!

det synes jeg er en like dårlig grunn som den at man bør ha flere barn fordi at ikke et barn skal måtte stå med hele belastningen når foreldrene blir gamle. Det er ikke sånn at søsken flest forstår og støtter hverandre bare fordi de har oppholdt seg i samme mage. Det er faktisk ikke sånn at søsken forstår hverandre om de har de samme traumene. Og det er i hvertfall ikke sånn at alle søsknene trår til når foreldrene dør eller trenger pleie. og uansett er det merkelig å planlegge flere barn i tilfelle noe skulle skje. Man skal få flere barn hvis man selv har lyst og kapasitet på flere. og være forberedt på at søsken faktisk krangler i gjennomsnitt hvert 15 minutt og at for mye søskenkrangling faktisk kan være skadelig for barn. Er man forberedt på den jobben så er det bare å kjøre på. Og sannsynligvis går det veldig bra.

det var på hengende håret! Jeg dro jo tilmed meg meg sambo over et kvarter! Hadde ikke parringen til kiyomi gått rett vest så hadde det neppe blitt Puli

* lister meg inn i tråden med kribling i magen og litt kalde føtter* Det blir sannsynligvis en Puli-valp i 2014 på oss, men den er ikke født enda.

Da står vi på venteliste på Pulikull i Sverige og Danmark. Forhåpentligvis kommer det en tispevalp til oss i juni fra kennel haxeboet i Sverige, hvis ikke blir det nok en Dansk import senere i 2014 Jeg grugleder meg! Takker for alle svar!

Hun var jo fantastisk vakker!

link?

Og det var neppe Loke Jeg prøver å huske om jeg har møtt noen...

eh nei. Det er de definitivt ikke Har hatt to svartinger, en laekenois og en terv i "pensjon" og ingen av de var særlig smarte Men Loke - cd spiseren - var definitivt den dummeste... Og søteste

Den som spiste cdn var forøvrig en belger

Tellus -min første Groenendael - pleide å gjøre det på skuldrene mine på kommando. Jeg løftet opp håret og han satte i gang. Skulle jeg ha massasje på neste skulder kunne jeg bare tappe litt på den så byttet han. Dritdigg!

Ramstein cd.. ringte dyrlegen hysterisk og fikk " han har vel god musikksmak da?" til svar. Loff og parafin reddet magen. Og en annen hund spiste en pose med små fargerike ballonger. Det var litt av et syn når de kom ut. Noen av de blåste seg opp *flir* Det går stort sett bra, men jeg ville fulgt nøye med på bikkja frem til den er ute.

Hver gang A maser etter søsken tenker jeg på meg og storesøster *plystre* Etter første uken med en redusert mor utviklet ungen seg til å bli så atal at jeg nesten fikk fnatt. Det er jo helt normalt, mamma var ikke seg selv og mamma klarte ikke å følge opp oppdragelsen. A innehar jo noen fantastiske egenskaper for sin egen del ( jernvilje, for å si det mildt... ) , men det gjør det jo noget mer strevsomt å oppdra han. Nei, han kan ikke avledes. Nei, det hjelper ikke å finne på noe morsomt og å være søt og snill og hyggelig. Flere har prøvd , alle har feilet grovt og sett forundret på at ungen viser de fingeren ( ikke bokstavelig da..) . Han er bare ikke sånn alltid søt og snill og grei unge, han må ha tydelige regler og ting må ha konsekvenser som følges opp. Hvis ikke eskalerer det kjapt og han gir seg ALDRI! I hvertfall : jeg så jo at det sklei ut ( når ungen ut av det blå spytter på deg og kaller deg for bæsjemamma og bare ler når du blir sint skjønner man fort det) og satte meg ned og forbedte han på at uansett hvor sliten jeg er så er det slutt på sånt NÅ! Ethvert tilløp til stygge ord, slag etc mot meg eller andre vil bli straffet med time out eller fjerning av goder. Uten unntak. Og vet dere hva? Det virket? Helt siden den samtalen har det gått greit! Ingen store krangler, bare et slag ( med et flagg som ble konfiskert på sekundet) , han har ikke kalt meg dum en gang Bare etter å ha forberedt han på det liksom? Wtf! Han vokser!

Jeg har hatt den blandingen jeg, og hadde jeg ikke måttet avlive dyret 2 år gammel pga sykdom hadde jeg gått for samme blanding igjen Perfekt familiehund, og den eneste hunden jeg har hatt som jeg kunne ha løs overalt. Å stikke av eller å ikke komme på innkalling ville ikke falt inn Sheila. Å gjøre noe som helst ugang kunne ikke falt inn Sheila.

:lol:

Jeg og storesøster klarte kunststykket å være bitre uvenner fra jeg poppet ut av mamma ( kødder ikke, hun dyttet meg tilmed ned trappa når jeg var baby, heldigvis lå jeg i vogn ) til jeg flyttet ut 15 år senere Det er et år i mellom oss. Stakkars mamma Men vi lærte begge å kjempe for vår sak da. Det skal vi ha... Jeg og lillesøs er bestevenner fortsatt. Vi skjønner hverandre bedre rett og slett.

Er det ikke herlig? Jeg hadde ikke vært det spor bekymret om A ikke hadde snakket før han var 2. Det er mange barn som rett og slett ikke gidder før den tid. A var jo veldig god språklig for alderen før, nå er de andre i ferd med å ta han igjen. De utvikler seg i rykk og napp og de leser ikke skjemaer om barns utvikling.