-
Innholdsteller
7,446 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
15
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av ida
-
@. Jeg har kjøpt presanger til de små på søstrene Grene i år. Liten pappkoffer, byggeklosser, tegnesaker, all verdens dill og dall til en slikk og ingenting. Barn og svigerbarn får skikkelige ting, de andre får ræl. De voksne, også. Har ikke råd til dette tullet, jeg Det er vel de samme mennene som er barnevakt for egne barn, som hjelper til når de gjør husarbeid i eget hjem
-
Jeg kosemoste masse på harabikkja som sto utenfor Joker i dag. Ingen eier i sikte, men vi koste oss likevel. Skam meg!
-
Stemte Eir. Det var spesielt og hørtes veldig norsk ut
-
Kaisa (7) var som ei filledokke i munnen til ulven
ida replied to Margrete's emne in Dyresaker i media
Ulven er sannsynligvis en streifer, som har fått ferten av bikkjene som var innenfor komfortsonen. Hunder er rivaler, konkurrenter og hadde aldri i livet beveget seg der de gjorde, hvis de var ulver. Når de er ulver som ikke virker, skal de dø, jages, fjernes, hilsen ulven. Menneskene er ikke interessante i denne sammenhengen. Også hilsen ulven. -
Hm. Jeg kjenner at jeg er glad for at jeg bor 50 meter fra butikken, at det rett som det er står hunder bundet utenfor butikken her som alle bare går rett forbi og ingen bryr seg, ikke hundene heller. Jeg er også glad for at jeg ikke visste at alle unger var gærne da jeg hadde mine to første hunder som ventet utenfor alt mulig uten bånd eller noe. "Vent her, kommer snart" sa jeg og det gjorde de. Om noen koste på dem mens jeg var borte, vet jo ikke jeg, men de var jo på "jobb", så de brydde seg ikke nevneverdig, så da gikk vel folk igjen, da. Det var egne kroker utenfor butikkdørene med små skilt der det sto:"Bind hunden Deres her". Lurer på om det er blitt flere tullete bikkjer, eller flere uoppdragne unger siden den gangen? Litt begge deler, kanskje...
- 193 replies
-
- 10
-
Legen, kanskje?
-
@ingvildoline Jo, man vet at man har en ustabil hund før den biter et fremmed barn. Man kan ha en ustabil hund i mange år uten at den biter noen. De fleste av oss som har eller har hatt ustabile hunder, har utviklet en "fare på ferde" radar og er føre vâr 24/7.
-
Kaisa (7) var som ei filledokke i munnen til ulven
ida replied to Margrete's emne in Dyresaker i media
Vi bodde der ute i 2,5 år og det var stadig streifdyr i Enebakk/Østmarkaområdet. Området er også ganske stort. Så om ryktene snakket om en ulv ved Vangen i går, slapp jeg da mine hunder ved Tangen i dag. Det er i grunnen mer gaupe og ikke minst grevling uti der, uten at du gikk og var redd for å møte på dem hele tiden, heller -
Gratulerer så mye med alle sammen og veldig lykke til med lille Fire ( )
-
Ååå, så spennende
-
Gratulerer med vakre Stella Det var det Lill kalte henne, ikke sant? Jeg gleder meg til å følge henne og livet med dere på sonen
-
Ja, for det noen trenger hjelp til, er ikke alltid et så stort offer for den som hjelper Dessuten har du massert Solo toller hos min Ane, tror jeg. Tollermamma er nå tolv og snart et halvt og still going strong
-
Har snille hunder, jeg
-
Hm, så spennende og vanskelig diskusjon. Religion og politikk vil alltid treffe noen nerver. Skal jeg fortelle dere noe? Jeg er ikke religiøs, mine barn er ikke religiøse, men likevel har jeg en kristen "sannhet" som min trøst og "leveregel" gjennom livet: "Størst av dem er kjærligheten!" I perioder av livet (i grunnen det mest av mitt voksne liv) har de økonomiske bekymringene vært store, kampen for å være en fullgod familie (ikke minst overfor alle peanøtthjernene vi har møtt på vår vei) uten penger og uten en mann, har til tider vært overveldende. Men det å kunne trøste meg og mine barn med at så lenge vi elsker hverandre er livet godt, har vært den aller beste drivkraften til aldri å gi opp. Nå er det vel slik at den religiøse kjærligheten er altomfattende og man skal elske sin neste som seg selv og elske alt og alle og sånt, men se det er jeg nok ikke like flink til
-
@2ne og @Heidihj : Takk for svar. Det er ingen big deal for meg, jeg bare lurte, jeg. Jeg tar jo ikke med hunder og har mine grunner for det, derfor lurte jeg litt på hvorfor folk tar med sine
-
Vi var så flinke til å ha sonentreff før. Møttes og gikk tur og skrævla og noen møttes og grillet og sånt. Det er jo bare å ta det opp igjen og ta intiativet til treff Det var igrunnen kjempekoselig. Sånn traff jeg Raksha første gang med griffon (herregud, det må da være lenge siden) og Loke med Loke og en haug andre tidligere og nåværende soniser. Pga sonen ble vi med til Skiptvedt og hentet Mozza, for Loke trengte skyss og det var jo min gamle oppdretter som jeg aldri hadde truffet før. Pga sonen fikk vi Tinka som er en ekte sonenhund og pga sonen gleder jeg meg nå til mange, mange turer med Margrete og schæferene hennes, for det er verdens beste turfølge Altså, det jeg ville si er at jeg har mange, mange sonenerfaringer og anbefaler på det varmeste å bli kjent med soniser irl
-
Kjære dere som skjønner dere på sånt. Hvorfor vil noen i det hele tatt ta med seg en hund som ikke har noe der å gjøre på D4A? Det var jo mer stappa der enn på Karl Johan på 17 mai. Hva er det meningen at hunden skal få ut av det? Bjerke og andre uteutstillinger skjønner jeg godt at det kan være hyggelig å ta med seg Fido på, men trange, uoversiktlige og kaotiske utstillinger som på Lillestrøm? Nei, det forstår jeg ikke. Smittefaren er èn ting, men en annen ting er at hvis hunder som ikke har noe der å gjøre, ikke var der, ville det kanskje bli litt mer albuerom til de som faktisk skulle stilles eller delta på annet arrangement.
-
Hvorfor går ikke Tinka på do i skogen? Nei, hun venter til hun kommer til en pent frisert plen før hun bæsjer, slik at hun er sikker på at jeg må plukke opp!
-
Jeg tenkte på det samme. Hva andre gjør, er ikke viktig for meg, men jeg håper det er viktig for dem Min nevø giftet seg i kirken i sommer og det var så stemningsfyllt og vakkert og jeg forsto hvor riktig det var for dem. Han er slettes ikke døpt eller kristelig konfirmert, men Kapelrudpresten var så flink og Garmokirka var smekkfull (tror det er plass til 75 mennesker der ) og bruden var vidunderlig vakker. Jeg kunne aldri stått der foran presten i en hvit kjole som jeg mistet retten til da jeg var 16 , og slik må jeg da få lov til å føle det
-
Hvorfor får jeg et stadig sterkere behov for en hund til? Hundelivet er for enkelt for tiden, tror jeg
-
Rekke opp hånda!! Husker en sen kveld på chatten og vi surret rundt med navnebytter både den ene og den andre (ja, ikke vi som het det vi heter fra før, da). Labbis byttet, Emma byttet og flere andre som jeg ikke kommer på nå. Stemmer ikke det? TinkaTequlia ligger her hos meg, hun Du heter forresten SiriE i hodet mitt, så det så PAN??? Det må ha vært en annen Har alltid hett ida, jeg. Kommer sikkert til å hete det for alltid, også :Snowman:
-
Nei, jeg har ingen venn jeg heller. Men siden vi to ikke har noen venn, blir vi jo ikke hemmelige hvis vi får hverandre. Jeg kan godt være din ikke så hemmelige venn, altså EDIT: APRILSNARR! PMen hadde druknet litt i alt T-skjortesnakket, så jeg har en svært hemmelig venn
-
Nei og nei, her må vi få litt balanse: Rotehue, Kaja!
-
Velkommen hit! Håper du vil trives her inne
-
21 september 2005. Jeg har aldri vært medlem på Canis. Ane (eldstedatter) rotet seg inn i noen diskusjoner her og ringte meg på jobb, så jeg måtte forfatte innlegg over telefonen som hun la ut som sine Ikke det at det hjalp stort, det var i de store teoretikernes glansdager, så jeg opprettet egen profil og har kranglet siden Nei, fy søren. De første årene med Fibi var sonen en suveren plass å lufte frustrasjoner og få hjelp Ane har sluttet og gitt nicket sitt videre, men nå er jo Ia her, så vi er fremdeles to generasjoner her. Sonenhund har vi også og sonenvenner. Det er de beste