Hampus

Har endelig fått meg ny mobil som man kan bruke Fitbit på. Og så vil dustemobilen ikke åpne Play butikken så jeg får henta appene jeg vil ha! Så da får jeg ikke lagt inn Endomondoen min, og heller ikke komet i gang med Fitbit på mobilen. Har sittet og trykka og bannet om hverandre, og ikke engang kommet meg ut med hundene! Nå som jeg endelig var kommet i gang igjen etter påskeferien. Det viste seg å være vanskelig å få særlig mange skritt i overfylte gater i Venezia... Om noen vil være venner med meg på Fitbit, så er mailadressen min ane-kris@online.no

Var ingen som ville hviske til mine hunder i dag. Går daglig i området som russen årlig bruker til russedåpen, og det var noen få trøtte russ som var og rydda opp etter gårdagen. Så det er faktisk noen av de som er flinke og greie ungdommer! Men de hadde visst ikke så lyst på fløyte i lua, for vi fikk gå i fred.

Mulig jeg er rar, men jeg foretrekker drita full russ foran drita fulle mennesker på min egen alder... Damer som har runda 40 og desperat skal framheve hvor unge de er, samt gubber rundt 45 som har rundet panikkalderen og prøver å bøte på dette med å vinne enhver fest er langt verre enn russ i min verden. Kan ikke tenke meg at mine hunder hadde hatt mer problemer med å møte en gjeng russ, en de har når vi daglig går turer der de møter massevis av barnehageunger. Og jeg tror virkelig ikke meningen med denne knuten er å sette på helstrup og dominere fremmede hunder liksom. Har et veldig avslappa forhold til russen. De er unge, noen er dumme, men jevnt over er de vel helt normale ungdom.

Vi valgte låsbar burløsning nettopp med tanke på at vi skulle kunne ha bagasjerommet åpent om vi forlot bilen med hundene i på varme dager. Parkerer alltid i skyggen, men det kan jo fort uansett bli varmt med bilen helt lukket på varme dager. Og vi har en lapp godt synlig på burdøren der det står navn og mobilnr til oss begge.

Jeg kjøpte min i januar SiriEveline, og er fortsatt like motivert. Minst! Akkurat nå er vi på påskeferie i det store utland, så vi får gått litt mindre. Men hjemme går jeg en mil midt på dagen og 3-9 km til på ettermiddag / kveld. I all slags vær. Det gjorde jeg aldri før for å si det sånn. Snittet mitt før vi reiste nedover til Kroatia var 26 000 skritt i døgnet, den første tiden lå jeg på rundt 12 000 skritt. Gubben mener jeg er gal som går og går, han har også Fitbit, men har ikke så høye mål som meg. Så for meg øker bare motivasjonen, og målet når jeg kommer hjem fra påskeferien er neste "badge" som er 35 000 skritt!

Shibaen min Linus, hadde på en av spesialene før WDS 2008 en kjedelig opplevelse der han ble sprøytet i ansiktet med antibac på bordet i en veterinærsjekk på tur inn på utstillingsområdet. Dette ble starten på en lang periode med usikkerhet når det gjaldt håndtering på bord i utstillingsringen. Samme dag knurret han på dommern mens han stod på bordet. Det samme skjedde dagen etter, så jeg gadd ikke engang ta han med på selve WDS, men valgte å droppe utstillingene som var planlagt resten av ferien. Trente en del ringtrening, og hadde han med på utstillinger uten å stille han. Prøvde på nytt igjen senere på høsten, fikk da i tillegg en veldig utrygg dommer. Han hadde da gått fra å knurre til å ikke lengre knurre, men være unnvikende og ikke la seg berøre. Ved sesongslutt var han akkurat lik, så jeg gikk en del kurs i løpet av vinteren. Men Linus skilte tydelig på inni ringen på utstilling og utenfor. Hvem som helst kunne berøre han på bord utenfor ringen, meeen så snart vi kom innen for, og kun på utstilling, ikke trening, så var han unnvikende igjen. Merket på meg selv at jeg ble usikker, og ventet nesten at han skulle knurre igjen. Det kan jo helt klart ha påvirket Linus negativt. Etter 8 mnd bestemte jeg meg for at enten slutta jeg å stille Linus, eller så måtte alt av nerver og negative følelser legges igjen utenfor ringen, og så fikk det gå som det gikk. Og sakte men sikkert så ble det lettere og lettere for Linus å la seg håndtere på bordet. Nå har det jo gått noen år, og Linus har vært stilt en hel del. Jeg er opptatt av å tulle og leke med Linus i ringen, han har egen utstillingsbamse, og ikke minst å gå inn i ringen med senkede skuldre og kun forvente det beste. Så nå hender det ikke lengre at Linus vrir seg bort, er unnvikende og ikke lar seg håndtere. Tror nok det at jeg ble usikker og motløs gjorde greia mye større og mer langvarig.

Nei. Har 4 hunder uten diller og problemer. De kunne nok sikkert vært lydigere, men de fungerer godt i hverdagen med positiv forsterkning. Personlig liker jeg ikke alle metodene til CM, for hardhendt etter min smak. Men samtidig, så har mannen en egen evne til å lese hunder.

Jeg har Flex. Hatt den siden slutten av januar, og har blitt helt hekta. Har koblet den sammen med Endomondo.

Mine har en 10 cm tykk madrass i buret. Og så avhenger det litt av når på året vi reiser om de har noe mer. Gjerne et lite pledd i den kalde årstiden, og kjøletepper om det er varmt.

Boston terrier er jo litt staff i mindre kropp på en del måter. Har en venninne som har 2 staff, og hun er veldig begeistra for min bostongutt. Vi gikk tur sammen for en tid siden, og da så hun at Gåttfred helt klart har mange likheter med staffene hennes, og staffer generelt. Nå er jo det jo forskjeller på individer på alle raser. Men vi møter jo en del bostons når vi er på utstilling, og jeg ser ikke noe voldsom aggresjon rundt ringen egentlig. Min Gåttfred er laaaangt fra samkjønnsaggressiv. Han lever i flokk med to hanner og ei tispe som er her på hverdagene. Gåttfred er nok litt mammadalt, og har liten radius med mamsen på tur. Han er veldig lærevillig, og oppmerksom. Krever ikke all verden av mosjon, men trives godt med å være veldig aktiv også. HATER regn og dårlig vær! da er det bare mamsen som får han til å synes det er greit å gå på tur...

Jeg har hatt blandingen golden / grønnlandshund. En fantastisk hund på alle måter. Jonas var den mildeste, og mest spesielle av de 6 hundene jeg har hatt. Har ikke hatt noen annen hund som har fått så mye positiv oppmerksomhet uansett hvor vi kom. Jeg fikk Jonas etter å ha hatt arbeidsuke på en kennel da jeg var 15 år. Det var denne hunden eller ingen. Mamma og pappa gav meg ikke tusenvis av kroner å bruke på en renraset hund. Og jeg hadde stor glede av Jonas i ungdommen og som ung voksen. Helt til en dagen han kom seg ut av et vindu, jaget sau og ble begjært avlivet. Vi lærte på den harde måten at det å eie en polarhund og en del andre raser er et ekstra ansvar... Denne erfaringa har jeg tatt med meg videre, og all lærdom er bra å ha. Jonas var etter renrasede foreldre, ble en ganske stor hund på 28 kg. I dag hadde jeg ikke kjøpt en slik hund. Dels fordi mine nåværende interesser ikke går over ens med å ha ei blandingshund. Og dels fordi jeg ikke synes man skal blande raser, og i alle fal ikke raser med så ulike egenskaper. Vi ante jo ingenting om hva han egentlig ville utvikle seg til å bli. Hverken psykisk eller helsemessig. Ingen av hans foreldre var helsetestet, men alt sånt ble uvesentlig, jeg skulle jo få min egen hund! Nå, mange år etter, kan jeg egentlig ikke helt se hvorfor det ikke finnes renrasede individer som oppfyller de fleste krav med tanke på utseende og egenskaper. Jeg ønsker forutsigbarhet, i den grad det er mulig, i avelen, og det får man ikke med å blande raser i hytt og pine dessverre.

Jeg er også veldig glad i krim., og vi bruker å høre mye lydbøker når i er på langkjøring. Karin Fossum har skrevet flere gode krimbøker med politimannen Konrad Sejer som hovedperson. Har også hørt alle bøkene om advokat Svend Foyn, skrevet av Jan Mehlum. Jorun Thørring skriver også god krim. En av bøkene hennes, "Glassdukkene" , er akkurat spilt inn her i Tromsø, og er kinoklar i starten av denne mnd.

Jeg har klosliperen fra Clas Ohlson som det ble linket til lengre opp her. Har jo ikke de største hundene i verden, men den fungerer supert på mine 4 hunder. Brukt den i et år nå.

Om Hampus hadde fått lov, så hadde han bestemt at vi skulle stått tidlig opp også i helgene. Han er en av de 2 hundene som sover på rommet vårt, delvis i helga. Og han pleier å være oppe på hodeputa å sjekke om mamsen eller papsen er våkne om han synes vi sover lenge. Men han er bare å ignorere, så sover han en time eller to til. Jeg er ganske sikker på at han kommer til å bli utidig og masete om vi begynner å står opp fordi han er oppom senga og sjekker om vi sover. Samtidig, så gidder han faktisk ikke å stå opp før meg i helgene, for han vet jo at det er jeg som styrer maten. Ingen frokost = ingen grunn til å stå tidlig opp.

Førte året vi var på aversjonskurs med våre var det en ung polarhundblanding også med. Den gav seg etter 2 støt, da var det ikke så gøy lengre. De skulle tilbake etter en tid for restrømming, men vet ikke hvordan det gikk. Instruktørene gir ingen garanti uansett rase, og man må jo selv vurdere om man vil prøve. Var flere forskjellige raser med, var mange som fikk 2 støt før de gav seg faktisk. Selv har jeg en shiba,og det er jo en rase som man ikke skal strømme har jeg fått vite. Ikke ville det virke og ikke var det rett mot hunden fordi det er en urhundrase. Hos meg er hund hund. Jeg er helt sikker på at Linus hadde jaget og kanskje drept sau om han hadde fått sjansen før strømminga. For å si det sånn, så var interessen hans for sau stor første gangen, og han løp etter flokken 2 ganger og fikk støt før han ga seg. De andre 3 hundene mine( DSG og boston terrier ) ga seg etter 1 "angrep" med påfølgende støt. Restrømming i fjor for hele gjengen, og da var det ingen av de som var noe interessert i sau, og alle fikk bufebevis. Linus snur om vi møter sau nå. For meg er ikke dette bufebeviset et go for å slippe hundene ukritisk i saueland i beitetia Men et forsøk til å få hundene til å tenke seg om visst uhellet e ute og de skulle komme seg løs i nærheten av sau. For kanskje er det bare det som skal til for at man får avverget at sau kommer til skade eller blir drept. Jeg har tidligere hatt en polarhundblandning, og den fikk vi ikke strømme for en del år siden. Men nå er det tydeligvis endret hos hundeklubben her. Jeg kommer nok til å ha alle mine framtidige hunder også med på aversjonskurs, for uhell kan dessverre skje..

Vi fløy Oslo -Budapest i fjor sommer. Hundene kommer ut på bagasjebåndet noe vi syntes var helt ok. Alle 3 kom på rekke og rad, var bare å løfte de av.

Nok en hund angrepet av løs hund, med betydelige skader som resultat... Denne saken viser jo også hvor viktig det er å velge en forsikring med skikkelig veterinærdekning. Man får dessverre ikke mye gjort med en hardt skadd hund hos veterinæren. http://www.nordlys.no/nyheter/article7231327.ece Ser at det falt ut litt i overskriften, men får ikke rettet på dette...

Mine 3 hanner er alltid løse sammen. På hverdagene er også Dina her, så da er alle 4 sammen om jeg skal ut en tur. Bortsett fra at de ikke får ha leker liggende framme, så tar jeg ingen forhåndsregler da det stort sett aldri er noe bråk mellom hundene.

Jeg traff min samboer mens han var sammen med naboen min. En tid etter at det ble slutt mellom dem, ble vi sammen, og det har vi vært siden i 1988...

Fikk til slutt en mail fra ei hyggelig dame i Italia. Så da blir det 1 utstilling der og 2 i Slovenia på vårturen i år. Forutsatt at det ikke går helt galt på Krim da. Men takk for tilbudet Anilex.

Nå har vi en helt annen type bil. Men vi reiser mye med hund, og har da hatt en hel del leiebiler hvor vi trykker inn flykassene, bagasje osv. Så vi har gjort oss en del erfaringer på den måten. Har dere sett på Skoda Oktavia? Ok bil med romslig bagasjerom, og for i underkant av 40 000 kroner finner man på Finn.no 2004 modeller, og eldre enda billigere. Denne klarte "burtesten" vår, altså to Atlas 50 i bredden. Det klarte derimot for eksempel ikke WW Passat. En annen som er veldig romslig er Citroen C5. Er selv litt skeptisk til eldre Franske biler, men alle er jo ikke det. Vi hadde en slik som leiebil i fjor, og den var utrolig romslig. Denne finner man også en hel del av til i underkant av 40 000, nyeste jeg så i et kjapt søk var 2005 modell.

Nå skal Aramis nordover til Alta og lete etter en tibetansk spaniel som har forsvunnet der: http://www.nordlys.no/nyheter/article7203709.ece

Klarer ikke å sitere deg Yurij, men vår løsning som du har spurt om kommer fra www.kulkukoira.com Den har en ramme i bunnen som festes i bilens festepunkter. Og så står den i tillegg i spenn mellom gulv og tak. Personlig hadde jeg ikke kjøpt den om den IKKE hadde fester i bunnen som man fester i bilens festepunkt. Det holder ikke å bare sette den i spenn synes jeg. Har sett at Svenske Artfex har begynt å produsere noen lunde samme løsninger. www.artfex.se Disse er også kollisjonstestet. Norsk forhandler er www.hundepoter.no Denne har også en ramme i bunnen som fetes i bilens festepunkter.

Lastegrind og grind til bil er grusomt dyrt om man skal ha bedre kvalitet en Biltema for eksempel. Vi så det som en investering, og er kjempefornøyd med vår øsning fra kulkukoira.com. Har sett at www.artfex.se har begynt å produsere både lastegrind og grind, til en del lavere priser enn for eksempel Variogate. Disse er som burene til Artfex kræsjtestet, og om kvaliteten er som burene de selger, så er den etter min erfaring god. www.hundepoter.no er forhandler av Artfex sine produkter.

Noen som vet om det går an og i såfall hvor man får kjøpt reservedeler til Atlas 50? Låsen på den ene flykassen vår er straks ødelagt, så den trenger ny dør. Kjedelig om man faktisk må bruke 2000 kroner på nytt bur når det er bare en liten del som er ødelagt... Har sett på siden til Ferplast, og finner ikke ekstra dør til salgs, så jeg har sendt de en mail. Noen andre som har hatt samme problem? Dessverre er butikken vi kjøpte buret på lagt ned, og jeg tror ikke det er forhandlere for Atlas her lengre.