Hampus

Jeg har, grunnet sykdom, måttet kastrert 3 hanner, og valgt kjemisk grunnet høy alder. Alle 3 er ganske jevne i str, 11-13 kg, men av forskjellige raser. 2 av de ble chippet pga komplikasjoner i forbindelse med forstørret prostata. Noe som dessverre er vanlig på eldre hannhunder. Begge disse virker å ha god virkning av kjemisk kastrering. Og ingenting tyder på at virkningen er over etter 12 mnd. Sistemann derimot, han ble kastrert grunnet brokk ved endetarmen. Dette kan komme tilbake om han har høyt testosteron. Etter ca 11 1/2 mnd var ballen like store. Og det var nesten som om han ble pubertal igjen. Kunne finne på å jokke, og å markere inne, noe som aldri har vært et problem siden han var valp. Nå satser vi på at den nye chipen skal kicke inn snart. En 11 år gammel pubertal hund er ikke festlig. Kommer definitivt til å overlappe neste gang, sette den etter 11 mnd senest. Så min erfaring er altså at dette varierer fra hund til hund.

Bruker Bravecto de ukene i året vi er i huset i Spania. Funker jo ikke med dråper på hunder som bader flere ganger om dagen. Og har før fått med husflått hjem fra Portugal som overvintret i huset vårt, pga at vi hadde gitt dråper som tydeligvis ikke gjorde jobben etter bading. Hjemme slipper vi heldigvis sånt.

Hos meg er det ikke om jeg skal ha ny hund, men når. Føler ikke hund som en begrensning, men som en berikelse. Våre hunder er med på alt av reiser som ikke er jobbrelaterte. Og når de må bli hjemme, har jeg folk som flytter inn her. På sikt er planen å ha 2 hunder, ikke 4. Med litt overlapping underveis vil jeg tro. Mine er nå 14,13,10 og 9 år gamle, så vi får jo en naturlig avgang på sikt. Har DSG, Shiba og Boston terrier nå. Neste hund blir nok en boston, eventuelt en DSG. Tipper det kan bli boston og DSG den dagen vi sitter med 2. Shiba er utelukket pga pelsen. Men også rasens selvstendighet. Min er ikke så opptatt av å henge med oss, han er mye ute og koser seg med friheten hundeluke gir. Veldig glad i oss, men også glad i alenetid. Det blir veldig tydelig når man har boston og DSG som er supersosiale og veldig opptatt av oss. Jeg vil gjerne ha hunder som er litt til stede.

Jeg har 4 hunder, 3 forskjellige raser. 2 Dansk / Svensk gårdshunder ( far 14 år, og datter 9 år ), 1 shiba på 13 år og en boston terrier på 10 år. Tispa bor hos mamma, så hun er ikke alltid med på tur, men vi har da 3 raser representert når vi er på tur alle sammen. Kommer jo til å få et voldsomt generasjonsskifte innen kort tid, dessverre. Skal bare ha 2 hjemmeboende hunder når vi kommer så langt. Ikke helt sikker på hva det ender opp med av rase, men tror nok at det blir minst en boston i familien. Tror ikke det blir noen ny rase hos meg.

Begge mine har hatt tilbakevendende forhudskatarr, Linus ganske hyppig. Etter kastrasjonen er de helt fri for dette. Hampus har vært kastrert i 3 år, Linus i snart 1 år. Så nå har vi langt færre "gutteflekker", som de kalles her i huset, å vaske bort

Har 2 som er kjemisk kastrerte pga forstørret prostata. De er 13 og 14 år gamle. Begge to er konstant sultne, og det å holde vekta nede har blitt en kamp selv på slankefor. Shibaen har blitt inkontinent, og må medisineres 2 ganger daglig. Dette er en vanlig bivirkning i følge veterinæren, og det er ikke alle som responderer på medisinering. Kan trygt skrive under på at dette var utrivelig å leve med til vi fikk det under kontroll. Han har også fått en voldsom pels. Langt tykkere enn normal pels på shiba. Ellers merker jeg ingen forskjell på de. Begge har beholdt lysten til å være med på tur, og de er fortsatt helt ukompliserte rundt andre hunder, som de var før.

Bruker ikke hundeparken vi har. Mest fordi jeg har en liten flokk hjemme, så jeg ser ikke behovet. Det er likevel et fint tilbud for de som bruker den til sosialisering og lek. Men at det skal gå ut over velferden for dyrene om folk må slutte å bruke parken? Da er det noen som bør se på hvordan de aktiviserer hundene sine, om de ikke får til det uten hundeparken.

Kulkukoira i Finnland tilpasser sine grinder til de fleste bilmodeller. Vi har hatt vår siden i 2008, bare gjort noen mindre tilpasninger da vi bytta til ny modell. Kjempefornøyd! De koster litt, men det er en investering vi ikke har angra på. Låsbart, og skranglefritt. https://www.kulkukoira.se/epages/kulkukoirase.sf/sv_SE/?ObjectPath=/Shops/2016101902/Categories/Hundgrindar

Har brukt Virbac i flere år på mine 3 hunder. Ikke den varianten, men seniorforet med mindre fett. Veldig fornøyd med det, og hundene liker det.

Bortsett fra på idrettsområder og i barnehager har jeg ikke støtt på sånne forbud her hjemme. Men vi reiser en god del med hund, og rundt omkring i det store utland er det ganske mange steder man ikke er velkommen med hund i parkene. Blir litt som på stranda. Jeg kan på et vis skjønne det, for det er jo mange sløve hunde-eiere. Personlig, så går jeg ikke med hundene på steder der det er forbud mot hund.

Nettopp det med at hunder kan koste alt fra 10 000 og langt over 20 000 er grunnen til at jeg ikke synes det er så rart at folk spør om pris på de forskjellige rasene ? Tenker folk neppe spør for å snoke liksom...

Har opplevd det med alle mine 4 hunder av 3 forskjellige raser. Må ærlig innrømme at jeg ikke reagerer noe negativt på at folk lurer på hva hunder av mine raser koster. Selv om det er info man kan finne med google, så er det i mine øyne ikke rart at folk spør om akkurat det.

Har handlet der, og opplevde de som seriøse.

Stemmer at vi er i Spania 1-2 ganger i året med hundene våre som Simira sier. Akkurat vært to uker der nede nå, og det blir 3-4 nye uker sensommer / høst. I fjor var vi der i 7 uker, fordelt på to turer. De siste årene har vi flydd direkte til Alicante med Norwegian, leid bil, og stor inngjerdet villa med privat basseng. Vi har reist med hundene til varmere strøk i mange år nå, men Spania er favoritten. Der har vi funnet vår "egen" by, Calpe. I og med at vi ikke går på stranda, eller har det helt store behovet for sene, fuktige kvelder på restaurant, så er det ikke noe vanskeligere å reise med hund enn med barn. Tvert imot, i og med at hunder klarer seg selv om vi er borte fra huset noen timer på dagen. Turer går vi tidlig morra, og utpå kvelden. På dagtid er Hampus og Gåttfred ofte å finne på "badeland", de bader 2-4 økter daglig. Mens Linus finnes seg fine steder å speide og sove på tomta som er et mål og fullstendig lukket. Jeg hadde helt klart ikke dratt med hund på charter, til et kompleks eller hotell. Men det er heller ikke en måte vi ønsker å feriere på lengre. Vi har bodd en og annen gang på hotell i varmere strøk i forbindelse med utstilling, men nå er det ren ferie vi er der på. Forut for første turen ut av Norden, for ganske mange år siden nå, spurte jeg veterinæren min om hva man måtte tenke på, og om det er galskap å ta de med. Følger reiserådene hans, ikke bade i stillestående vann, ikke gå på stranda etter solnedgang, ikke hilse på lokale hunder, drikker av "offentlige" vannskåler osv. Vi vaksinerer mot leptospirose , bruker Bravecto og gir selvfølgelig ormekur som man skal. Samt å passe på at hundene ikke blir overopphetet. I følge han kan hundene drikke vannet der, om de lokale gjør det. Men vi kjøper vann til de for sikkerhets skyld. Og har alltid med Canicur når vi er der. I og med at hundene våre er reisevante, så har de stor glede av å være med. Hampus er 13 år nå, men blir 13 mnd der nede. Så vårturen er på en måte oppvåkninga hans i og med at han de siste par vintrene har virket eldre enn før, og ikke er med på like mye aktiviteter som før de kaldeste månedene i året. Etter de ukene med heftig bassengtrening, og varme, er han nå myk og fin i kroppen igjen, og aktivitetsnivået er steget enormt. Vi er ganske like der, Hampus og jeg... ? Man må jo selvsagt se an hunden sin, mange hunder har det nok bedre hjemme. I tillegg til at man må se om hunden blir en glede der nede, eller en begrensning... Glemte en ting. Når vi er i varme strøk på den varmeste delen av året, har vi med kjøledekken og kjølematter. Egentlig mest for bruk i burene ved hjemreise, da det kan være varmt i forhold til venting på flyplassen. Eller de gangene vi har vært på utstilling.

Virker rett og slett som om mattilsynet tar dette mer seriøst enn tolletaten. Som " naturlig nok?" er mer opptatt av annen smugling. Her er forresten svaret jeg fikk i dag fra mattilsynet: Hei Anette Det stemmer at det er toll som, på vegne av Mattilsynet, foretar kontroll av dyr og papirer når dere kommer fra EU/EØS-land. Og det stemmer at det er Mattilsynet sitt regelverk de fører kontroll med. Mattilsynet har en avtale sentralt med tollvesenet, som sier at toll skal kontrollere dyr og papirer inkl sjekke identitet opp mot pass (for å sikre rett papirer til rett dyr.) Derfor skal dyreeier alltid gå på rødt når dere har med dyr. Vi får dessverre av og til tilbakemelding fra kjæledyreiere om at kontrollen kan være litt «ymse». Dette tas opp i årlige møter med toll. Så lenge dere har alt i orden (oppfyller alle innførselsvilkår som chip, pass, gyldig rabiesvaksine og bendelormbehandling) og dere i tillegg går på rødt når dere ankommer Norge, så har dere gjort deres plikt som dyreeier. Det er ingen forventing om at dere skal ta kontakt med Mattilsynet, når toll ikke er til stede eller evt. vinker dere videre uten kontroll. Når det gjelder innførsel fra tredjeland, så er det derimot veldig strengt. Da er det krav om at man må kontrolleres inn via ett EU godkjent veterinær grensekontrollsted (såkalt EU Approved Border Inspection Posts (BIP)). Norge har to slike godkjente grensekontrollsteder hvor vi alltid har veterinær tilstede når vi vet at det kommer dyr eller andre produkter som krever offentlig veterinær kontroll. Det er Grensekontrollstasjon Oslo Lufthavn (Gardermoen) og Grensekontrollstasjon Storskog Vei (på grensen til Russland). Hvis dyr ikke er kontrollert inn ved ett slikt grensekontrollsted, så oppholder dyret seg ulovlig i EU/EØS-området. Håper dette var avklarende.

Jeg tenker at flyplassen er den eneste "grenseovergangen" de faktisk har mulighet til å ha full kontroll på hva slags hunder som kommer inn i landet. De andre stedene krever det jo enorme resurser for å "stenge". @Malamuten er en stund siden jeg reiste inn via Gardermoen, må ha vært i 2017. Men første gang vi gjorde det, så tok vi ut hundene i ankomsthallen, som vi pleier ved innlandsflyvninger, og fikk veldig klar beskjed av tolla at det ikke måtte forekomme. Det står vel faktisk skilt om det der man henter hundene i utenlandsterminalen, om de ikke har endret alt der. Der har de alltid sjekket pass og chip.

Har vært 3 ganger i Budapest med hundene, og heller ikke sett snurten av en tollkontroll der. Samme som i de aller, aller fleste andre land vi har vært i. Virker som om vi er ekstra påpasselig her til lands. Går dog konsekvent på rødt, sånn for sikkerhets skyld.

De siste gangene vi har kommet til Tromsø med direkte fly fra Spania, har vi ikke funnet noen tollere som kan sjekke papirer og chip på hundene. I går stod de der, og vi spurte hva man egentlig skal gjøre når det ikke er tollere der. Til svar får vi at det er mattilsynets regler, så det er egentlig ikke deres ansvar. Dama vi snakka med tok med andre ord veldig lett på dette, bladde såvidt i passene, sjekket ikke chip. Hun foreslo videre at vi skulle kontakte mattilsynet før innreise, slik at de har en representant der. Merkelig svar, all den tid det er deres ansvar å sørge for at man ikke smugler inn hunder til landet. Skal liksom mattilsynet ha en representant på flyplassen til enhver tid? På mattilsynets side står det følgende: Du må uoppfordret selv gå på rødt i tollen, og forevise dyr og dokumentasjon for tolletaten. Kun om man kommer fra ikke listeførte 3.land og sånne litt mer kompliserte greier, at man skal melde fra til mattilsynet, og møtes av deres veterinær. Som det er nå, her i Tromsø, så skal man være uheldig om man blir stoppet. 2 av 6 ganger har det stått tollere der. Og med Norske pass, så blir man vinket forbi, chip har de aldri sjekket. Så hunden i buret kan jo være en hvilken som helst hund, her er det fritt fram for import av ulovlige gatehunder... Noe som jo ikke er ok i det hele tatt. Til sammenligning, så får man ikke engang ta hundene ut av burene på Gardermoen, før papirer og chip er sjekket.

Hampus var sånn i helgene før. Kom opp og dyttet snuten sin i ansiktene våre. Kunne sitte og stirre på oss, eller poke oss med labben. Ignorering hjalp til en viss grad. Men det som løste det for oss, var å gjøre om på foringsrutinene. Altså, når vi før ga 2 måltider om dagen, og kvelds ble gitt rundt 19-20 på kvelden, så forer vi tre ganger nå, siste måltidet rundt 23. Kommer litt an på når vi legger oss. Fungerer supert, nå kan han sove hur lenge som helst.

Sist vi prøvde oss på å skulle reise med SAS, endte vi med å måtte bestille billetter 3 ganger, på forskjellige flyvninger, fordi det ikke var ledig med hund. Med 3 hunder, så blir det jo ekstra ille siden det er begrenset kapasitet for hund i lasterom. Vi måtte selv finne nye flyvninger og prøve på nytt. Til slutt hadde vi nesten 30 000 kroner utestående på kredittkortet, på flybilletter som faktisk ikke eksisterte. Tok ganske lang tid før dette var ordnet opp i. Vi ga opp etter de 3 forsøkene, og reiste med Norwegian via Budapest, i stede for å fly direkte til Split og slippe å kjøre masse ekstra. Lurer på om vi ikke ender opp med samme løsninga i år, i og med at SAS tydeligvis har samme system.

Hampus elsker å bade. Og de ukene i Spania med eget basseng er fantastisk for han. Bading trumfer mat, og denne karen er matglad...

Noen som har reist med SAS og hatt med hund i lasterom i det siste? I så fall, må man fortsatt bestille billett til seg selv, og så kontakte SAS, eller har de fått samme system som Norwegian, der man bestiller og får bekreftet hund umiddelbart? Vurderer å fly med SAS til sommeren, men synes det er så utrolig mye styr med de billettene kontra Norwegian

Hampus fylte 13 år i går. ? Litt hvitere i bartene, men fortsatt en veldig aktiv hund. Fryser litt lettere enn før, hører litt dårligere, og sover litt mer. Ellers ikke de helt store forskjellene fra før. Fortsatt er han notorisk tyv, og gir de beste klemmene. Om ikke mange ukene er han klar for 2 uker med sol, varme og eget basseng i Spania igjen. Da blir det bading, bading og bading.

Drar opp en litt gammel tråd jeg. Jeg har lenge vært skeptisk til å støtte organisasjoner i utlandet. Kanskje spesielt i Spania, fordi løshundproblematikken faktisk ikke er særlig synlig der. Sier ikke at den ikke finnes, men jeg er skeptisk til de som redder løshunder fra gata, siden vi knapt har sett en løshund alle de gangene vi har vært der de siste årene. De som redder tidligere løpshunder, blir liksom litt i en annen gate, de gjør en kjempejobb. Trist at det i det hele tatt er sånn at det er bruk for de, er jo helt horribelt at de ikke bare kan avlive disse hundene når de ikke duger, men velger å misshandle de til døde... Jeg har i 1 1/2 år fulgt og støttet organisasjonen "Støtt gatehunder i Bosnia". Begynte å støtte de etter en ferietur i Bosnia og i Montenegro, og etter å ha sett hvor enormt mange løshunder det er der nede. Dette er en Norsk organisasjon, og jeg tror hver eneste krone kommer godt med. De har blant annet fått leid et gårdsbruk som de har satt i stand, før hadde de bare en hundegård. Det er mye korrupsjon, og dessverre et dårlig syn på hunder der. Ingen tvil om at de har slitt en del pga det, men er nå offentlig godkjent som mottak for løshunder. Godkjent av det lokale mattilsynet. Har fått en del positiv mediedekning i byen de driver den siste tiden etter godkjenninga, og en del av lokalbefolkningen har nå begynt å besøke de for å hilse på hundene og se på jobben de gjør. Så jeg prøver å gi så mye som mulig hver mnd. For en stund siden sponsa vi et hundehus, og det gikk ikke lang tid før bilder av huset dukket opp på siden jevnlig. Koster 800 kroner. Synes et er koselig å se huset "vårt" i bruk, jevnt og trutt, da ser man jo med selvsyn at pengene faktisk kommer fram. Har flere bekjente som har sponsa hus etter at jeg la ut bilde av "mitt" hus. Ingen tvil om at vi skal innom der og hilse på så snart sjansen byr seg.

Søk hund med epilepsi på youtube, så får du opp fullt av videoer. Har selv hatt hund med epilepsi, og det var ikke akkurat skjelvinger han hadde ved anfall, mer kramper.