Du må forvente deg noen blåmerker med dalmis i hus. De er noe voldsomme når de bestemmer seg for å kose De er gode sporhunder, så om du har tid til å legge blodspor en gang i mellom får du en veldig lykkelig hund. Ellers vil det holde med godbitsøk på plenen f eks.
Min frøken er strålende fornøyd med en halvtimes tur om dagen, men er som regel med på lengre turer da gronnisen min krever lengre turer for å være fornøyd. Ellers gjør eg ikke så mye med henne.
Innkallingen på min virker bare når hun vet eg har godis i lommene, og kan finne på å løpe til fremmede mennesker/hunder. Dermed får hun ikke gå så mye løs. Det gjelder også førerorientering, er det ikke godis i umiddelbar nærhet gjør hun akkurat som hun selv vil. Men, dette er en omplasseringshund som kom til meg som femåring. Dermed er det hverdagslydigheten som har blitt prioritert, og ellers lite utover det.
Min hund er veldig mat-orientert, og vil holde seg til den som forer henne. Enkeltpersoner betyr ikke så mye for henne i hverdagen, men dersom hun har vert passet av andre vil hun være noe mer opptatt av meg den første halvtimen eller så.
Min frøken bor sammen med en katt, og hadde aldri gjort det før hun kom til meg. Ingen problemer å ta henne inn her. Katten er da vokst opp med hunder hele livet, og vet hvordan man setter seg i respekt.
Røytingen er ille. Eg foretrekker røytingen til langhårshunder, de hårene dotter seg sammen og legger seg pent i hjørnene. Dalmishårene legger seg overalt. Chili er kastrert, så det kan nok ha påvirket pelskvaliteten i negativ retning.
Første og siste dalmis i hus her, hovedsaklig pga røytingen. Utover det er det morsomme hunder