Pringlen

Har aldri klippet en klo hos vet. Men på gamla her har det hendt at jeg har nauet ned klørne (blodklippet) Rett og slett fordi de gror som ugrass, og nervene er veldig lange. Men det har ingen effekt på at nervene trekker seg tilbake. Det blir bare en svært kortvarig effekt på at klørne ser "normale" ut.

Nei, nei. Jeg sikter selvsagt ikke til utstillingsresultater som mangler pga. feks skade. Premieringer, det være seg på utstilling eller jakt er IKKE arvelige. Men medfødte egenskaper ER. Stand er en slik egenskap. Her kan jeg trekke sammenligning til min egen rase, som er losdrivende. Jeg ville ALDRI kompromisse med å avle på en hund som jaget stumt, eller med svært dårlig målbruk. Fordi jeg vet at dette vil føres videre i en eller annen grad. Uansett hvor fantastisk bikkja måtte være ellers. Og selv om den kanskje med aldren vil bruke målet bedre - det vil jo være ren lotto for valpekjøperene. Her sitter jeg forresten med to kullsøstere. Begge med utmerket eksteriør. Begge flotte å høre på i skogen, mål og nyansering på den bedre siden. Men den ene har ikke bra nok lostider (hun gir seg for fort, egenskapene ellers er bra), mens den andre har. Den med dårlige lostider har best eksteriør og pels. Hun var også best av de to som unghund, men tilfeldigheter har gjort at hun har "stoppet opp" i utviklingen. Hva hun kunne ha blitt "dersom og hvisom", blir bare spekulasjoner. Og hvem vet, kanskje hun ville gitt riktig gode avkom? Men den sjansen tar jeg ikke, så hun får bli "gammel jomfru". Sånn er det bare, det er ikke om å gjøre å bruke bikkjer i avl - bare for å prøve og se, liksom...

Klart man aldri har noen garantier, dette er levende vesner - ikke maskiner. Men når man vet om åpenbare og vesentlige feil, bør man unngå å føre dem videre. Særlig når det gjelder egenskaper som er alfa og omega for rasens bruk. Personlig ville jeg unngått søsken av en slik hund også - men om det var om å gjøre å få inn nytt blod fra akkurat dette kullet, velger man selvsagt de i kullet som faktisk har ønskede egenskaper. Det er jo faktisk slik man har avlet fram egenskaper gjennom århundrene - valgt de beste individene, og "skrotet" resten. Slik vil man også kunne bryte ned egenskaper, ved å avle på dårlige individer over tid.

Signerer i grunn dette innlegget. Det er enkelte egenskaper som er sterkt nedarvbare, som lar seg påvirke lite/ingenting av trening. Det er gjerne disse egenskapene som gjør de enkelte jakthundene særegene til sitt bruk. Stand hos fuglehunder er et eksempel, los/losterskel hos drivende hunder et annet. Andre egenskaper som søk, sammarbeide osv. kan man påvirke i stor grad, og er ikke like ufravikelig i avlen. Men mangler den/de særegne egenskapene for typen jakthund, så mener jeg at hunden ikke har noe i avl å gjøre. Noen avkom kan sikkert bli gode, og ha de rette egenskapene. Men du må regne med at også feilen vil føres videre, og vil kunne dukke opp i generasjoner etterpå. Hvordan selger man slike valper med god samvittighet? - "jo du, det er ikke sikkert bikkja di vil ta stand, men vi får håpe den gjør det".

Men husk på, at det er NÅ, når valpen deres er liten og ikke så selvstendig, at det er lett å ha den løs. Og å trene kontakt, innkalling osv. Å ha den i bånd nå er bare å utsette utfordingene til de blir værre;-)

Er vel ingen Norske oppdrettere som har noen "kremfargede" for tiden. "krem" er vel bare en lys utgave av rød, men alikevel. Har vært enkelte slike importerte hunder opp i gjennom åra, men tror ikke de har gitt fargen videre. Du får høre med oppdrettere som har holdt på en stund, for å høre om de har tips å gi. (send pm om du vil ha tips til hvem du kan kontakte)

Men det stemmer jo:) Disse selskapsavlede tingene de kaller "Dachs" i USA, og mange andre land - er ikke akkurat noe man vil stikke fingrene borti..

De har bra fart og grei utholdenhet, og gjerne bra med stå-på vilje. Og er vel den bruksrasen som er nærmest KV i bygning. Kort og kladdefri pels er også en stor fordel. Ulempen er at de kan ha dårlig potekvalitet, og utholdenheten er selvsagt ikke like bra som på fuglehunder... TS: sykdommer og levealder kan jeg ikke svare på. Er ikke sååå godt inne i rasen lenger. Men det er i hvertfall viktig å legge vekt på mentalitet - litt både og der. Men det gjelder jo de fleste raser:)

Siden du har med trekk/kløv i tillegg til LP/bruks, så må da Doberman være midt i blinken? I hvertfall den "bruks" rasen som egner seg best til trekk, kanskje ved siden av riesen, men der blir vel pelsstell helt feil...

Nei, jeg kommer aldri til å la mer enn to og to være sammen - i tilfelle det ryker. For gjør det først det, så blir det ikke noe pent syn, for å si det sånn... Nå har jeg 9 hunder som går supert sammen hele døgnet, når jeg er hjemme. Men ut i fra tidligere episode, vil jeg aldri stole på mange hunder alene sammen igjen. Så er jeg ikke hjemme, deles de opp. Ferdig med det:) Det er sikkert 3-4-5 av dem (kanskje alle, faktisk) som fint kunne vært sammen alene, men med dårlig erfaring friskt i minne, tar jeg ikke den sjansen igjen... red: Som sagt; jeg har hatt flere sammen alene i slengen i mange, mange år. Men den dagen jeg hadde vært borte i 4-5 timer og kom hjem til en halvdød hund (som døde hos vet samme kveld) så tar jeg litt mindre sjanser. Jeg VET at det var den skadde hunden som hadde startet, hun var en dust, og de to andre hadde nok bare forsvart seg. Men det hjelper liksom ikke. Been there, done that:)

To er greit. Men aldri, aldri mer fler sammen... For all del, har hatt flere hunder sammen i mange år, aldri noe problem. Men den dagen man kommer hjem til to som har gått på en - så slutter man å ta sjanser med slikt...

Men da må du jo gå for IU, hjortehund eller Borzoi da? Vise gubben jarlsberg-reklamen. DET er hund;-)

Ehh... Ja, hvorfor i alle dager skulle jeg gidde det da To, kanskje tre av tilfellene jeg nevnte her har vært såvidt innom media, om man skulle ønske å sjekke. (laikaene og valpen, dachsen og schäfer - muligens dachsen og chowchowen -den ble i hvertfall anmeldt, og kom muligens i lokalavisa) Resten er hos folk jeg kjenner (pluss her faktisk; laika og dachs) Og regner ikke med at disse tilfellene er fryktelig enestående og unike... Ellers er vel poenget at slikt skjer, og det helt uten hjelp av bullehunder, faktisk...

Kan jeg vel:) - Laika hoppet inn i hundegård og rev opp buken (og spiste innholdet...) på Dachs av motsatt kjønn. - To Laikaer kom seg inn i fremmed hus og rev i hjel middels stor valp. - Dachs dreper annen dachs (her har jeg vel så mange eksempler fra ulike oppdrettere rundt om, at lista vil bli kjedsommelig lang...) - Dachs drept av Schäfer - Dachs (løs i skogen) drept av Chowchow - Chihuahua drept av Aussie - drept av grønlender (husker ikke rase på "offeret") (som det framgår, er det jo mest man hører om innen egene raser, men litt utenom også)

Er det? Sånn i farta kommer jeg på ganske mange tilfeller av "hund drept av hund". Bullehunder er vel ikke akkurat overrepresentert.

Mja. Fungerer nok ikke helt slik. Om en hund dør av forgiftning vil dødsårsaken somregel være akutt nyresvikt/sjokk. Det kreves deretter obduksjon for å påvise evt. forgiftning. Dette må hundeeier bestille, levere hund til og påkoste selv. Den vanlige obduksjonen hos vet. høyskolen sjekker heller ikke for ulike giftstoffer. Men angir funn i kroppen, og trolig dødsårsak (så da blir konklusjonen evt. akutt nyresvikt - som man antok fra før... Dette VET jeg, for jeg har selv mistet to hunder som følge av trolig forgiftning. En ukjent årsak, og en muligens soppforgifting. Nr.1 hadde vært på tur i skogen (løs, og endel minutter utenfor syne) i samme tidsrom som det verserte rykter om utlagte giftåter for ulv. Samme området, og vi fikk høre om disse ryktene i ettertid. Han begynte å kaste opp, drikke/tisse mye, og døde hos dyrlegen samme ettermiddag av akutt nyresvikt. Alle symtomer på forgiftning var tilstede. Men obduksjon måtte jeg i såfall sørge for selv. Da dette var en hund som var på utlån hos ei, og jeg bodde langt unna - ble dette ikke gjort. Nr.2. Er jeg ganske sikker på at hadde spist råtten sopp av noe slag, men kunne også ha fått i seg noe annet - for alt jeg vet. Den aktuelle dagen var han ute og jaget i ca 2 timer (etter at jeg så han spiste "soppguff"). Påfølgende døgn fikk han nøyaktig samme symptomer som nr. 1, og gikk i sjokk på vei til vet. Og døde der etter få minutter. Denne hunden kjørte jeg til obduksjon hos vet høyskolen. De konkluderte, ganske riktig med akutt nyresvikt, og svikt i de indre organer. Videre kunne de fortelle at det var funnet "brunaktig mageinnhold" (noe som kan stemme med soppgørra han spiste) Men ikke et kvekk om hva slags stoffer som evt kunne ha ført til kolapsen. Så om han hadde fått i seg andre giftige ting, ville ikke det kommet fram i obduksjonen. Da måtte jeg trolig ha bestillt spesifikke blodprøver? SÅ - om en hund dør av trolig forgiftning, er det ikke akkurat som om csi popper fram for å avduke alle mysterier.... Ganske langt unna, faktisk;-)

En fordel med fløyte er at det ikke vil være like lett å "misbruke" signalet, og dermed vanne ut kommandoen. Stemmen har vi jo lett for å bruke litt i hytt og pine. Men et fløytesignal sparer du til du VET at hunden vil lykkes. Dermed kan man få en mer effektiv innlæring.

nææ. Du får da en rev mye billigere enn det:) Bare si fra... Men de lukter helt usannsynlig vondt. Så ikke noe å anbefale å ha i hus;-)

Når jeg går inn på slike oppfordringer til å stemme, bruker jeg alltid å stemme på det jeg liker best - ikke nødvendigvis bildet til den som ber om stemme. Og jeg endte faktisk opp med å stemme på Kiwi- lykke til:)

Jeg tror de hadde lidd langt mer om denne tullefyren hadde beholdt dem...

Hallo? Poenget mitt var ganske enkelt at det neppe kan kalles mishandling å drepe et dyr momentant. Som du siterer var vel disse valpehodene rimelig knuste. Tror du de levde lenge med disse skadene, og led i lengre tid? For det er nå i hvertfall def. på mishandling, at man piner og plager, ikke dreper raskt...

Etter å ha mistet to hunder som følge av forgiftning (en av soppforgiftning, og en ukjent årsak) og akutt nyresvikt, kan man si jeg er ganske kjapp med å dra til vet. om bikkja viser slike symptomer som din. Altså vedvarende oppkast og dårlig almentilstand. Det reddet livet til eldste tispa her for et par år siden. Da hun begynte å spy og ble slapp var det rett til dyrlegen, og innen jeg var framme hadde bikkja begynt å gå i sjokk. Så det var på håret, men gikk bra den gangen. Hva hun hadde fått i seg er det ingen som vet. Hun skulle ikke ha kunne spist noe unormalt, men noe var det tydeligvis...

Ehh nei... Ulovlig - ja. Helt på trynet hele greia, ja! Men mishandling kan det vel neppe kalles når dyret dør momentant? Noe det bør gjøre med et slag fra en hammer... Jeg har avlivet kaniner med hammer, og kan garantere at det ikke er mye mishandling over en så rask død...

Skrullete folk... Men å avlive med en hammer i hodet er vel neppe mishandling... (tvert i mot en ganske momentan død)

Powerboots !!