Pringlen

Ok. Takk for svar. Grunnen til at jeg spør er at hanhunden min (8,5 år dachs) har hatt noe lignende nå nylig. Vel å merke ikke i direkte sammenheng med høy aktivitet, men mer i forbindelse med stress. Første gangen hadde vi vært på kjøretur i varmt vær (1mil løping i ca 20 grader) Etter turen drakk han mye. Bikkja stressdrikker hver gang de får mat, så litt senere drakk han enda mer. Det gikk ned så mye at jeg regnet det som årsaken da han ravet rundt som om han var drita full og spydde opp alt han hadde drukket. Holdt ham i ro, så var han normal etter noen minutter. Andre gangen hadde to av tispene smelt sammen, alle flyr på alle og fullt kaos. Så fort alle er skilt begynner hannen og spy, og får igjen "fyllebevegelser". Heiv han i bur, og var fin rett etterpå. Så langt gir det mening med stress osv. Så har tenkt blodtrykksfall. Men for et par uker siden kom han fra stua i samme skrudde bevegelser. Men ingen spying denne gangen. Gikk enda raskere over den gangen. Hunden er fullt bevisst ved disse "anfallene", men har redusert kroppskontroll. Beveger seg med høye frambeinsløft og ser rett og slett full ut. Bikkja er forøvrig i god form, og har ikke hatt antydning til dette under hverken treningsturer eller jakt. Leste litt om EIC nå, det stemmer jo mye, men da burde det komme hyppigere ved aktivitet? Men det har det ikke gjort hos din hund heller? Dette med årstid stemmer jo forsåvidt også.

Å få slutt på at bikkja bråker og kaver, regner jeg med? Det er da ganske vanlig? At folk har kontroll, som i at bikkja sitter fast i båndet, og ikke gjør noen skade, men bråker og bærer seg gjør den like fullt. Møter da stadig den varianten

Hvor skriver hun at hun ikke greier å holde igjen bikkja? Synes å ha lest det motsatte. Nå har hun vel også skrevet at ny type grime blir bestilt. Synes det er flott at hun gjør noe med problemet, jeg

Jeg skjønner ikke hvorfor dere fortsetter å gnåle om hvor fælt det er med utagerende store hunder. Jeg er ganske sikker på at ts vil gjøre hva hun kan for å få en slutt på unotene. Ellers hadde hun vel ikke startet denne tråden og søkt treningshjelp. Det er vel grenser for hvordan ting skal gnis inn? Nå har jeg aldri hatt noen utagerende stor (eller liten) hund, men om jeg hadde vært i samme situasjon som ts med dogoen, feks, så hadde nok ingenting blitt lettere å håndtere om alle skulle gni inn hvor farlig en slik hund kan være...

Likør... Du trenger jo ikke lage så sinnsykt mye.

Jeg skjønner virkelig ikke hva som kunne vært mer humant for denne hunden, enn å få en kule i panna. Å kave og styre med å få en klikk hund til dyrlegen? DET hadde vært dyremisshandling!

Jøss da, feil bein i dag Personlig bryr jeg meg svært lite om å møte brølebikkjer på tur, for de er uten unntak i bånd, og da er det nok en langt større plage for eieren enn andre. Men det ER et større problem (for eier) når bikkja veier 80 kg enn 10. Derfor jeg nevnte det i tidligere innlegg. Og for å si til ts at dette ikke er noen uvanlig greie, som hun er alene om i hele verden. For sånn høres det nesten ut på noen her inne. Hadde hunden hennes veid 10 kg, hadde hun neppe skrevet her overhodet, da hadde hun bare holdt i båndet og ikke gjort noe mer ut av det. For all del, man møter jo eiere av store hunder som gjør det samme, gjerne menn stom står ute i grøfta med en brølende rottis

Har du funnet ut noe mer om dette? Sent fra min GT-N8010 via Tapatalk

Vet du, ts ber om råd, det er lite konstruktivt å komme med slike sleivspark! Vel er hennes utagerende hund stor, men problematikken i seg selv er over middels vanlig...

Jo, ang. matforsvaret. Har du mulighet til å dele av hundene med en grind når de spiser. Type en binge mastiffen kan være i. Så ser hun de andre, men erfarer at de ikke stuper oppi skåla hennes, samtidig som hun ikke kan nå dem. Til dette bruk kan kompostgrinder være tilstrekkelig, det blir jo uansett under oppsyn.

mja, du får grimer til sau, lama og føll. Sikkert noe som passer en EM

Jo, men du har kontroll på bikkjedyra i utgangspunktet? Ellers; ts problem hadde ikke engang vært en greie, om hunden var 70 kg mindre, da hadde det stort sett vært normalt (ser det ut som rundt om kring i hvertfall) Men løsningen er vel ganske lik uansett størrelse; nulltoleranse for tøys. God lydighet gjør selvsagt alt enklere. Ang. matsituasjoner. Reagerer hun bare ved synet av en annen hund, eller må de nærme seg hennes mat før hun reagerer?

Nei, og en dogo er liten og aktiv i forhold til en mastiff Jeg har liten tro på at justeringer i aktivisering skal gi noe særlig utslag for ts'hund. Den får alt bra med trim i forhold til rasetype, og da forsvinner ikke hilse-stress ved å bære en tom kløv eller raslende kjetting. Her må nok ts bare få kontroll på dyret

Dette er jeg faktisk enig i. Selv om fysisk mosjon for bikkjedyra er min kjepphest, så er ikke mastiffen en rase som hverken trenger eller tåler (leddene går til h..) store mengder. 8 km sykletur bør være bra, og spørs om potene blir fillete (på slike raser blir det ikke akkurat avlet på potekvalitet) om hun får såpass løpetur hver dag. Jeg vil råde dere til å kjøpe en grime som passer, bruke den i kombinasjon med halsbånd (gjerne hanefot som JeanetteH beskriver) Og så kjører dere naziregime med nulltoleranse for absolutt alt tilløp til bråk og tøys! Bare så mye som å se stygt på folk eller fe, er uaktuelt. Er dere konsekvente nok, burde bikkja skjønne tegninga

Nå er jo den indiske elefanten et arbeidsdyr som har vært domestisert og i menneskets arbeidstjeneste i mange tusen år. Det er ikke slik at de slutter å holde elefanter om turistene uteblir. Tvert i mot blir det nok som gråtass sier; mindre kroner i kassa =dårligere velferd.

Hvis hun hadde løpetid for et par mnd siden - ja

Ok, da har de tydelivis laget nye varianter. Sist jeg tittet på det hadde de kun "vom" og "storfekjøtt". Men det nye høres jo bedre ut som fullfôr Uansett bør ikke en hund bli hard i magen av fôrtyper som ikke inneholder den kylling/beinmassen som activeserien til v&h har.

Tørrfôr er neppe særlig lurt til denne hunden. Om du synes den blir for hard i magen av v&h (active serien inneholder kylling, og mye oppmalt bein, det er derfor) kan du enten tilsette noen tørrfôrknotter (ingen grunn til å halvblande) en kokt potet, en brødbit etc. ELLER du kan bruke en fôrtype fra taste serien. Feks taste storfe eller lam. Som er fullfôr med kun kjøtt og innmat, og ikke kyllingbein. Det er også derfor man ikke opplever hard mage med provit, fordi deres varianter inneholder kun enten vom eller kjøttavskjær. Dermed er det heller ikke så egnet som fullfôr (for ensidig) i motsetning til v&h taste, hvor både kjøtt, vom og innmat er blandet i produktet. v&h taste storfe tilsvarer fôret som het eksklusiv i storforpakninger. Vi brukte det til de sluttet å produsere det i 5 kg (#@##) og var superfornøyd med det. Det gir ingen antydning til hard mage.

Regner med bildet til krutsi var moro innenfor den vanlige "rasekrigen" man finner innen alle jakttyper, og da mellom de fremste og mest aktuelle rasene. Ingen gidder å sammenligne de odde valgene med toppen. Som hälleforshund mot NEG, eller finskstøver mot gotlandstøver. Da blir det ikke humor...Bare pinlig. Men jämt mot NEG er smakssak. Finnes masse bra jämt. Og dårlig NEG. Man får velge rett, og trene hunden. så kommer man gjerne i mål

De ække sånn, altså Jeg bruker å si at det går seks strihår på en korthår. Jaggu, det er akkurat det vi har..Fra og med i morgen, når yngste korthår flytter

Jupp, hun gikk på en smell, kan man si... Det er en greie med raseforskjeller, altså. Korthår lever i en litt annen verden enn strihår... Men den der var ekstrem. Hun vihar nå er egentlig supergrei. Men har også greid å gå i "makuleringsmaskinen". Å umotivert fly på en unghund når 7 andre ser hvem som starter bråket er dumt Det gikk bra, for jeg fikk plukket vekk en og en. Men korthåren var hullete, ja... I ettertid går hun egentlig fint med alle andre, men aldri i samlet flokk og uten administrasjon...

Jo, forresten, hadde jo to jevngamle dogotisper en tid. Begge med ganske sterke meninger om maten sin. DET smalt jo jevnt, kan man si.... Men det var liksom ikke et problem, for begge gav seg på tilsnakk, og de var like gode venner etterpå. Sånn er det ikke når dachser ryker, da er det krig liksom Og så haket jeg litt feil på pollen, med vilje. For det er jo ikke vanlig at det blir mer enn småsår. De siste åra knapt nok det. Men jo, vi har også avlivet hund etter kamp. Å fly på to som tar igjen sammen, er ikke lurt når det ikke er folk hjemme (nei, det var et uhell at de kom sammen i det hele tatt)

Og så knallbra pels. Heldig, du!

Har blitt noen krasj opp gjennom åra, ja Opp til tredje hund var det aldri noe tøys, men med flere må man nesten regne med at ikke alle er venner til en hver tid. Jeg tror egentlig få av smellene ville vært så alvorlige, om ikke det var for at alle de andre slenger seg med på moroa. Hvis dere synes det er kjipt å skille to, prøv med åtte-ti.... Derfor har jeg nå en grense på to smell , har samme hunden startet mer enn det, er det adskillelse. Vi har to som bor for seg selv av den grunn. Det går fint siden jentungen bor på 2etg, så har hun et par samboere. Så har vi en unghund som har hatt tre episoder nå, hun flytter ut... Det ER kjipt når det smeller. Jeg tenker hver gang (høres ut som det er helt vanlig greie her, men tipper det har blitt et snitt på en gang i året) at nå er det f.meg nok, skal slutte med hund osv. Men det går fort over da

De sikreste valgene for å få en god løshund er NEG eller jämthund. Det blir jo smak og behag hvilken av de to du velger, men begge rasene har flust med gode hunder. ALLE hunder kan gå blodspor, så den biten ser du bort fra i valg av kull/oppdretter. Ta kontakt med valpeformidlingen i klubben for den rasen du ender på. Evt begge.