Pringlen

I eldre tider delte vel faktisk folk og husdyr hus. Det sier seg selv at det ville være dårlig fôringslønnsomhet å la dyra stå ute (= kreve mer fôr for å overleve) samt at husdyr avgir masse varme i seg selv = pluss for menneskene.

In the good old days sto husdyra på bås hele vinteren. Og har man vært innom et riktig gammelt fjøs, blir man ikke i tvil om at dyrevelferden har gått i riktig retning......

Den vanligste varianten er at barna mater fiskene..... Med hele boksen. Dog bedre enn x-antall liter vann utover :D

Jeg synes hunder generelt burde få greit med fysisk mosjon. Først og fremst av helsemessige årsaker. Å gå tur i bånd en halvtime eller time er vel egentlig mer mosjon for eieren. Bytter man ut beina med sykkel, eller lar hunden løpe løs, jakte etc, så blir det noe ganske annet. Heldigvis er hunder tilpassningsdyktige skapninger. Akkurat nå har ikke bikkjene fått en eneste tur på nesten to månder. Dvs, de kan jo være ute så mye de vil, og gubben jakter med ulike dachser 3-4 ganger i uka. Men ingen har fått en eneste løpetur, og støverene har knapt fått noen slipp. De er tilsynelatende akkurat like fornøyde som normalt..

Noe sier meg at propaganda fra noah og dva fungerer som fakta for enkelte...

Pinnekjøttet går det helt fint med. Kålrotstappen bør du lukte på, evt lag ny.

Ha ha Minner meg om en kunde jeg hadde i dyrebutikken jeg jobbet før. De hadde stort akvarie, og barnet hadde funnet en hammer.......

https://m.youtube.com/watch?v=1qdcMY8F8oc

Nei, det var det jeg ville fram til. De som er oppegående har kontroll, selv da ;)

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

Det er som et par andre svarer deg her: hvordan hunden din blir mentalt beror på den genetiske pakka den er født med, og ikke hva den opplever eller ikke hos oppdretter. Her er det høyest varierende hva kullene opplever. Alt ut i fra årstid og min form. Det som er helt sikkert er at det har null påvirkning på det ferdige resultatet. De to innkjøpte hundene våre var "hundegårdsvalper", og hadde ikke vært innendørs før de kom hit. Heller ikke noe problem.

Og det var ikke fordommer engang, men ren fakta Med unntak av at det finnes jaktlinjer av korthår, som faller i samme kategori som strihår...

Jupp, men det er ikke egentlig smulteringer. Gullringer, tror jeg det heter.

Man kan lage en type smulteringer med flytende røre, hvis man har en sånn beholder til å tyte ringer ut av og rett opp i frityrgryta. Men ekte smulteringer har ganske fast deig, som kjevles og stenses ut.

Off så kjedelig Og så lurer jeg på; skjer det noen gang at dyr skader seg utenom kveld og helg?

Jeg har ingen dårlige erfaringer med henne (eller de andre på Jessheim) Synes i grunn hun er en riktig hyggelig og flink dame. Utover vanlig øyenlysning har jeg dog kun brukt henne når canarioen ble halt. Har forresten også hatt henne til foredrag og øyenlysning på klubbmøte.

Kristin Lange på Jessheim, er ikke hun øyespesialist av noe slag? Hun øyelyser i hvertfall.

@Raksha : Verdt å sjekke ut, andre nevrologiske diagnoser gir gratis fysio ;)

Det er jo ikke så rart. Skilles de med en gang, vil det jo bli som ved en dødfødsel hos et hvilket som helst dyr = moren blir fort ferdig med det hele. Men om den får beholde kalven en stund, rekker de å begynne på å knytte bånd, registrere at det ikke er noe galt med avkommet osv.

Med "nybakt" diagnose har du kanskje krav på gratis fysio?

Ja. Jeg gjorde hvertfall det på haldenen til gubben (som han ikke gidder å røntge alikevel, fordi det uansett aldri blir noe avlsmateriale)

Ok, jeg bare oppfattet deg (med fler) negative til denne hunden, men at minien i den andre tråden var det litt mer greit med. (selv om den bet til blods flere ganger, og ut i fra diller) Men tar absolutt høyde for at jeg feiltolker både her og der :)

Selvsagt er det enklere med 3 kg bitedyr, enn 30. Men når 3 kg biter til blods, så mangler den like fullt bitehemning, og da spiller vekt - etter min mening - null rolle. Den jeg avskjediget pga dårlig bitehemning, veide 8 kg, og hadde vel strengt tatt ikke bitt skikkelig heller. Enten tyr en hund til tenner, eller så gjør den det ikke...

Jo da, en hund, som alle andre, må få vise at den har vondt. Den kan skrike, vri seg unna etc. Biting er i min verden IKKE en akseptabel løsning! Jeg har selv avlivet en hund pga akkurat dette. Javel, du har vondt, du velger å bite, da får du slippe, da.... De hundene jeg ønsker å ha, må ha bitehemning. Det betyr at tenner ikke er en del av reaksjonsmulighetene, uansett om noe måtte gjøre vondt. For det er fort gjort at ting gjør vondt her i livet... Med det sagt, så synes jeg det er passe dobbeltmoralsk å synes det er "greit" at en drittal miniatyrhund biter bare fordi den er usikker og uoppdragen (ref annen tråd), men ikke at en hund biter i smerte. Bitehemning er bitehemning, liksom...

Labrador: hund og eier har nærmest en konkurranse om hvem som er mest matglad, og er mest trillrund. Begge får åndenød og nær hjerteinfarkt av å gå langsomt rundt kvartalet