Bananen

Moro! Hun ser ut som ei innmari kul frøken - og dere passer hverandre innmari bra! Det er liksom Mari og bullehundene.

Oooh, fin dag!

Har ikke hatt noen av mine i bur, de har som regel alltid ligget ved føttene (eller den som passer i størrelse på fanget).

Wiiih! Kjekke Kamar, i dag fikk han langt navn! N S Fin NORD U Ch Kingwanas Into The Wind - han og Yodel er quite a team sammen (repeat - for det er de!)!

Veterinæren anbefalte ikke operasjon på en så ung hund som enda var i vekst (stor rase). Og det var ikke store sjanser for at hun ville blitt helt bra heller. Så det beste var å avlive henne. Jeg tror ikke hun hadde noen smerter - viste i alle fall ikke tegn til det. Eneste var at hun tisset på seg med engang hun fikk i seg væske, all væske hun fikk i seg gikk jo bare gjennom som om man fyller på en trakt (i alle fall ikke langt unna). Håper det ordner seg for valpen din!

Samme her.

Noen som har prøvd denne? http://www.amazon.com/Shoo-Tag-Dogs-Mosquito-Single/dp/B003Q3SRWG

Finnes det et myggmiddel til hund som ikke lukter, og som ikke har masse kjemikalier i seg? Kamar reagerer veldig mye på snodige lukter. Jeg hadde et myggarmbånd til meg selv engang, og da holdt han seg flere meter unna. Ser ikke at det funker å evt. spraye noe sånt på han med lukt på ... Tips, anyone? Myggen elsker ham. Og meg (kanskje pluss om det fungerer på meg også?).

Oi, jeg hadde faktisk ikke sett for meg deg jobbe med grafisk design. Jeg har alltid sett for meg deg som en slags helsefagarbeider/miljøarbeider av noe slag. Uten at jeg vet helt hvorfor (men tror aldri jeg har spurt deg om hva du jobber med heller når vi har vandret i skogen!). Da er det vel der jeg plasserer deg. Du er flink til å prate, du er flink til å skrive (og lage spanske kjøttboller!) og er generelt en veldig god og omgjengelig person å være rundt. ... hva med industriell design?

Stilige bilder! Og Mana har virkelig intense øyne, altså. Her "wow!"-et jeg.

Kamar sier at det er nok av ham til alle! Men det er så kult å se på de tre, altså. Han kunne gjerne hoppet i høyet med Pim (selv om Pim sier de bare kan leke, for det er mye morsommere!), og Jippi er liksom bestevenninna hans (en sånn som man blir gammel og grå med!).

I helgen var jeg og Kamar (og bestevenninna Jippi) på basenjispesialen og NKK Drammen. På spesialen fikk Kamar excellent 1, ck, plassert som 5. beste hannhund og fikk reservecert, rett bak pappaen sin. Dommer var Arne Foss. Ja, også vant han spesialklassen for beste ører! På søndag skulle vi til Drammen. Og i Drammen var det jommen ikke lett å finne frem. Google maps sa at det var 1.6 kilometer å gå dit jeg skulle om jeg parkerte hos onkelen min. Jeg hadde med meg en venninne, og var veldig glad for det. Hun ruslet med Kamar, jeg ruslet med Jippi med sekk på ryggen og bærepose i hånda (med vann. Ville noen drikke? Næææh!). Vi gikk og vi gikk, i godt over en time på varm asfalt. Stoppet og spurte folk på gata om de visste hvor det var hundeutstilling, og vi ble dirigert i alle retninger. Puh! Kamaren var veldig varm og peste en god del, og da vi endelig kom frem, hadde han bare aller mest lyst til å legge seg i skyggen for å sove. Resultatet ble excellent 2. Også stjeler jeg et bilde! Dette er tatt av Silje England Garshol. Kamaren i farta på spesialen (smil!).

Synes Pim er fin, jeg! Og Kamar er selvsagt helt enig. Jeg vet ikke om det kan ha noe med varmen å gjøre, at de "trekker seg litt sammen" (det var jo veldig varmt på lørdag!)?

Oooi, gratulerer med overstått! Hyggelig å hilse på deg i går.

Pøbel var og badet her om dagen, og var storfornøyd med det. Kamar badet også, men det var høyst ufrivillig, skal jeg si dere. Han måtte gjøre sitt fornødne i en liten busk. Og den lille busken var ved vannkanten. Men så har han spist litt gress i det siste, så det satt igjen et gresstrå i baken hans, og han fikk panikk. Han skriker når det er noe som henger igjen baki der, og prøver alt i verden for å få det vekk. Det inkluderer rulling på ryggen og ikke se hvor man lander. PLASK, sa det. Og hele Kamar gikk under vann. For et uttrykk den hunden hadde da han kom opp av vannet igjen og kravlet seg opp på land igjen. Ikke at det hadde noe å si for ham, for han hadde veldig gjerne lyst til å undersøke vannet (Pøbel er jo uti hele tida, hva er det som er så spennende med vann?!, ser det ut til at Kamar tenker). Verdens beste gutter, tenk! Pøbel hadde litt ro til å sitte, før han måtte ut og svømme litt igjen.

Søta! Har hun blitt kastet/ramlet ut i vannet? Hun ser veeeldig misfornøyd ut på de siste bildene, litt sånn som da Kamar ramlet uti isvannet på Gullfjellet ved parkeringsplassen. Han så ikke at det var vann under der han hoppet fra.

Uten at basenjien går som mynde (kanskje halvmynde?) spiser lille Kamar på litt over 10 kilo ca. 400-500 gram V&H om dagen (det har han fått siden han var unghund, muligens litt før). Men han forbrenner ting superfort, føler jeg. For han kan være litt småfeit ene dagen, og neste dag så er han like sprek og fin igjen. Og med V&H er det ikke akkurat kuruker som kommer ut andre enden, men litt sånn kaninbæsj.

Sånn? Vanlig tennisball vs. stor tennisball. Jeg lurer på om merket var Karlie.

Spennende! Mennesker har en utrolig måte å forsvare seg på. For oss som ikke lever i volden, virker det veldig rart at enkelte vil gå tilbake til overgriper, enda de kom seg vekk derfra for en grunn. De VET at det ikke er et normalt parforhold (mange), men det er også en viss trygghet. Hvor enn sært det høres ut. Andre grunner er gjerne at voldsutøver er "verdens hyggeligste" ovenfor alle andre enn de/den som blir utsatt. Derfor forstår de ikke at hun eller han gjorde slik som hun eller han gjorde (flyktet). Jeg tror det ligger mye aksept bak. Mange er redd ingen vil tro på det som blir sagt, og man er redd for å bli vendt ryggen til. Mange velger å la være å anmelde volden, i frykt for å ikke bli trodd. De føler det vil føre til en slags retraumatisering (prate om det vil ofte gi flashbacks). Tårene som kommer i en samtale er en god blanding av kjærlighetssorg og anger/smerte. Bare tanken på et liv i ensomhet er vondere enn et liv i vold. Det er ofte slik de voldsutsatte som vender tilbake til overgriper ser på det. Men de blir også av hensyn til evt. barn (som også er den største grunnen av de alle for å bli). Så kommer de, da. Meldingene. Telefonene. "Jeg elsker deg - kom tilbake, jeg trenger deg". Det er det man trenger å høre i en sår situasjon. En slags anerkjennelse av at man betyr noe. For oss som ikke er i situasjonen, høres det utrolig snodig ut at noen vil vende tilbake til volden, det vonde. Men det er liksom en god side ved voldsutøver, og det er den de voldsutsatte gjerne ser når det vonde er borte/på avstand. Vi ser på personen som en voldsutøver, men voldsutsatt ser personen som en far/mor, søster/bror, sønn/datter. Voldsutøver angrer ofte dypt etter at h*n har utøvd volden, og det gir gjerne en tid der de er lykkelige. Men så blir det hele bare en ond sirkel. For etterhvert bygger det seg opp dårlig stemning, og volden blir gjerne "provosert frem", for du vet den kommer igjen. Den latente volden er vond, så de fleste vil bare få det overstått.

Good morning, people! Opp og hopp! Trøtt.

Gosj. Jeg hører morgenfuglene er oppe. Toneleiet på fuglen høres ut som en nordlending. Jeg er trøtt. Men må komme meg opp. Nevnte jeg at jeg var trøtt?

Vi bruker ikke apostrof ved genitiv i norsk. Men vi bruker det ved genitiv i ord som ender på s, z eller x (Markus' bok). Det korrekte blir å skrive "Bamses Hund" om det skal være et kennelnavn. Kjenner jeg ofte får litt fnatt av apostrofer som kastes hit og dit. Engelsk går bra, men ikke i norsk.

Basenjien synes jeg er liten, men jeg tror den er klassifisert som mellomstor. Flatten synes jeg er stor, og tror den også blir klassifisert som stor. Ikke lett denne klassifiseringen.

Det pleier jeg å gjøre også, når jeg ikke får andre til å klippe meg. Og det går som regel bra. Tror jeg.

Grorudpalme?