Bananen

Maskoten har jeg. Nemlig basenji.

Hverken Kamar eller Pøbel blir skikkelig _slitne_ av å trene eller gå tur (gjerne frislipp), altså så slitne at de ikke ooorker å se på en godbit 5 minutter etter at vi har kommet inn. Men de blir jo såklart roligere etter tur/trening enn ikke. Begge kan fint løpe flere timer løs i skogen, og da løper de, Pøbel kan fint trene lydighet eller søk (da han var 5-6 måneder kunne han fint trene en halvtime med NRH-gjengen, trene litt lydighet med meg, og sitte i bilen lenge), og han blir ikke videre _sliten_, og kan fint være med på mer moro. Kamar trener jeg jo ikke så mye med, så han er bare med på turer og slikt, men den lille kroppen tåler innmari mye og er utrettelig den også, altså. Nyt det, du!

Jeg har 30D og er ganske fornøyd med XXD-serien. Bare synd jeg ikke bruker det så ofte, så det hadde nok holdt med et kamera fra XXXD-serien hos meg, gitt!

Send en mail til V&H og hør om de skal kjøre i distriktet ditt en eller annen gang i fremtiden, og spør om de kan ta med en 10-kilossekk (eller mer, alt ettersom hva du har plass til) med kalkunhalser til deg?

Lånekassen gir deg full støtte så lenge skolen du søker på er en godkjent skole via lånekassen. Det er eeegentlig helt greit med nettstudier, problemet er det at man MÅ være strukturert, og gjerne sette opp en timeplan for seg selv, og utføre deretter. Minuset er jo at du ikke få samme følelsen som å sitte på skolebenken og lytte. Jeg liker det å høre på noen prate bedre enn det å prøve å lese sånne ting selv. Noen fag vil jeg helst lese til selv, mens andre er litt tyngre, og da er det faktisk greit å ha en stemme i hodet som har fortalt noe om tingene før.

Pekemetoden. "legg deg" eller "ligg" har han eldste forstått fra valpebein av. Siden jeg bor med to bergensere, har det liksom bare blitt med det. Pekte på senga, og sa "legg deg", så enkelt.

Den ble spilt i begravelsen til verdens beste mormor også.

Vi bor to stykker ekstra her, så det er egentlig nesten alltid noen hjemme med hundene hvis jeg jobber, eller noen av de andre er på skolen.

Koteletter er koteletter, jeg gir begge deler, regner jeg med. Fårikålkjøtt har de også fått, det var perfekt for små valpemunner, det. Jeg gir i prinsippet "alt", de spiser hel rå fisk, hva nå enn jeg finner av kjøtt på tilbud (for en stund siden fant jeg usaltet svineknoker til 15 kroner kiloen - da ble det ett par knoker!). "alt" er greit, så lenge det ikke er kokt eller stekt. Men følg gjerne med dersom du gir biter og har en "sluker".

Jeg hadde min verste muntligeksamen for et år siden. Vanligvis synes jeg muntlig er easy-peasy, men der fikk jeg en eksaminator og en sensor som var kollegaer på skolen, og underveis begynte de å diskutere det jeg sa seg i mellom, mens jeg fortsatt holdt på med eksamen, og begynte å diskutere med meg videre ... faktisk, en ganske så kjip opplevelse, selv om det aldri hadde vært et problem før, OG at jeg egentlig takler sånne situasjoner ganske bra, men der? Unødvendig ...

Jeg bruker massevis av godbiter jeg, selv om valpene mine klarer å finne ut av øvelsene på egenhånd. Det er liksom en forsterkning på at de får lønn for "strevet", selv om det faktisk er kult å trene. Pøbel f. eks trengte innmari lite motivering som liten, og eeelsket å trene lydighet, f. eks. Men de blir jo liksom eldre, disse valpene, og får en del egne meninger på hvordan de vil gjøre ting etterhvert, og da er faktisk den lille forsterkeren av en godbit innmari greit å ha tilgjengelig. Det er jo ikke snakk om å gjøre han avhengig av godbit, men rett og slett en forsterker, noe som du kan lokke med senere, ikke sant?

Ikke stekte eller kokte bein til hunder. Jeg pleier å kjøpe de billigkotelettene fra Xtra eller First Price og gi til hundene frosne, så har de litt mer å jobbe med.

http://www.fvn.no/lokalt/kristiansand/Ventet-tre---fikk-13-valper-2169302.html Nesten, jaffal. Bare ikke heeelt røntgen.

Via iTunes, og jeg regner du må koble den til PC-en din da.

Daenerys og Arya mååå være med! Og Khal/Drogo.

Mer av hverdagen her hos oss. Gutta er innmari glade i biteyface, og Kamar blir mer glad i det når han smisker seg til å få tak i tyggebeinet fra Pøbel. Også ble Pøbel bittelitt frustrert da Kamar beit han i foten ut av det blå - er'ke lett å være en flattelatte mot en mygg av og til. Hører nå at bjeffet til Pøbel hørtes mye mer hjerteskjærende ut på videoen enn den var i virkeligheten.

Dere er så flinke! Skal se om jeg får kjøpt noen nisseluer til gutta, finne på noe lurt som får de til å sitte på hodet deres, og se om jeg får tatt bilde i samme slengen.

Mine to siste valper også. De har fått V&H fra dag en fra de kom hit ca..

Kamar har også vært en innmari rolig valp, faktisk den roligste og mest ukompliserte valpen jeg noensinne har hatt. Til han var rundt 5 måneder sov han heeele tiden, men nå som han er 6 måneder har han begynt å våkne litt alle veier og sover mye mindre, gjerne i korte sekvenser som "normale" hunder gjør.

Forhåpentligvis jukser røntgen! Jepp. Også blir det noen suvereeene valper.

Også liker jeg at tantegningene på baksiden av lårene til Kamar ser ut som hofteholdere! Yey, julekort!

Mååå bare trekke frem bildene Yodel tok av Kamar og Sindre, jeg! Håper det er greit!

Jeg klarer å lese tråden som "ville du imponert en gatenhund?". Akk! Men det vet jeg ikke, tror ikke det. Kanskje om jeg falt for en mens jeg var på et sted der det var en?

Enig, han er innmari søt! Mamma gikk tur med han da vi var i Oslo, og en dame ble så dratt til ham og måtte fortelle hvor fantastisk pen og fine tegninger han hadde. Etter å ha beundret han en stund, måtte hun løpe, men så løp hun tilbake og måtte bare fortelle hvilken vakker hund det var igjen, før hun stakk videre. Pøbel er heldigvis innmari grei, han forstår hvor grensene går, at man ikke tar ting fra bordet eller går inn på kjøkkenet (han kan legge seg ned på listen og slappe av, det går greit), siden vi kildesorterer og matavfallet står fremme i en bøtte. Basenjien min er utrooolig matglad, og stjeler det han får tak i hvis han får muligheten. Da Pøbel er alene uten Kamar kan kjøkkendøren stå oppe 24/7, mens om Kamar er hjemme, må vi passe på den, for han lister seg stille og rolig inn mens du snur ryggen til, og snur du deg tilbake, stormer han avgårde, og prøver gjerne å ta med seg _noe_ på veien, gjerne Pøbelpels som har lagt seg innenfor døra. Så med han må jeg passe innmari på, han stjeler om han får muligheten, som sagt. Pøbel har stjålet stekte kyllingvinger fra bordet engang, og et kokt pinnekjøttbein fra matavfallet da han var liten, han skjønner at sånt er fyfy nå, heldigvis. Kamar hadde ikke brydd seg døyten, tror jeg. Finders keepers. Jeg har forstått det sånn at de kan ha matforsvar, gjerne mot andre hunder. Mine har selvsagt matforsvar mot hverandre hvis det er noe de virkelig vil ha og tygger på det (kalkunhalser, koteletter, oksehudbein om de har tygget en stund på det osv). Men begge har respekt nok for hverandre at man ikke stjeler fra hverandre, og når man spiser frokost og kvelds, skal det ikke stjeles av den andre om de får muligheten. Pøbel får selvsagt større matmengde enn Kamar, men Kamar er flink nok til å sette seg et stykke unna til Pøbel blir ferdig og vente. Når Pøbel har slikket skåla ferdig, flytter han seg så Kamar kan sjekke om det er noen rester igjen (det er det jo aldri, selvsagt! Man er ikke flat for ingenting!). Jeg kan fint ha mange margbein liggende på gulvet uten tull og tøys og forsvar, og jeg kan også kaste godbiter over hele gulvet uten kaos. De har så innmari god harmoni seg imellom, og går sammen som erteris. Alt er fryd og gammen, med andre ord. Minuset med han (og det er vel det eneste også, og det kan selvsagt jeg gjøre noe med!), er at han ikke er så flink til å gå i bånd, og er ganske svimete av seg på den måten. Han vil gjerne gjøre hundre ting på engang, og i det neste sekundet er det kun én ting han har lyst til å gjøre. Men alt kan fikses - det er bare giddet som må til. Heldigvis er han en liten hund, men utrolig sterk til å være så liten. You'll be surprised!