jma

Ok, skjønner Takk for supre tips!

Takk for det

Nei, absolutt ikke. Kan bli mye flinkere til å trene litt varierte steder, men han er som regel ikke så påvirka av hvor vi trener egentlig. Jeg har blitt flinkere til å gå fort nå enn jeg var før Skal fortsette med det, og legge inn springmarsj med vendinger i tillegg, så får vi se om han henger med da, hehe.. Ja, som sagt så går han stort sett bra, og han har nok bedre intensitet enn de fleste lignende hunder på hans størrelse. Men jeg skulle gjerne hatt den litt mer opp ja Når jeg vet at han kan gå veldig bra, hvis han vil og er gira, så skulle jeg så gjerne hatt frem det på konkurranse også. Vi begynte med enkel lydighetstrening når han var 3 mnd, så dette er noe han absolutt kan. Jeg bare lurer på hvordan jeg kan forhindre at han går slapt på konkurranse igjen, og hva jeg gjør på trening hvis han gjør det samme der. Og ja, ball funker absolutt best på han. Takk for tips alle

Noen nye bilder av bebisen. Er så fornøyd med hvor godt han har tilpassa seg livet i byen kontra å vokse opp og å bo på landet. Her er det unger som skriker på andre siden av gjerdet, folk går forbi støtt, bikkjer leker i parken ved siden av, han er like rolig, og bjeffer ikke før noen står på utsiden av porten her.

Tusen takk for masse tips og innspill! Jeg tror jeg må forklare meg litt bedre,. Greia er at når vi trener (og da har jeg nesten alltid ballen i handa på ryggen, noen ganger godbiter i lomma, og noen ganger bare heiser jeg han opp med herjing, og trener superkort og belønner med herjing igjen) da går han bra 90% av tiden. Når han går dårlig så virker det mot sin hensikt å korrigere/bli streng, fordi han er litt førermyk ovenfor meg i treningssituasjoner. Men hvis jeg derimot bruker stemmen positivt, mellom de fysiske belønningene, så går han enda bedre med en gang. Men, det er et eget lydighetsprogram for presaen i Spania, som vi gikk for et par år siden. Og da var han på søndagstur.. (han lukta ikke i grasset, men gikk laangt bak og ut til siden) Da fikk jeg jo ikke gjort noen ting med det, og måtte bare gå på og håpe på at han henta seg inn av seg selv (noe han forsåvidt gjorde etter hvert). Nå skal vi mest sannsynlig gjøre det igjen i mai, og da vil jeg jo veldig gjerne at han skal gå så bra fri ved fot som jeg vet at han kan, og som han nesten alltid gjør på trening. Jeg tror Snusmumrikk er inne på noe med at jeg må få han til å forvente ballen, selv om han ikke ser den/vet at den er der. Da vil han kanskje ha god intensitet (nesten?) hele økta, når jeg kun har mulighet til å belønne på slutten. Men ja, jeg skulle gjerne uansett hatt opp intensiteten og farta generelt under lydighetstreninga, for han er jo ikke like rask og gira som mange andre raser ofte er, selv om han egentlig er ganske flink. Jeg har vært litt inne på avstandsbelønning noen få ganger, og føler ikke helt at det fungerte like bra som det ande vi gjør. Men det kan jo hende at det er fordi han ikke er vant med det. Jeg vil heller bruke ball enn mat, for mat er vel driftsdempende i forhold til ball som øker drifta?

Noen som har noen gode tips til hvordan jeg kan få opp intensiteten i lydighetsøktene? Når bikkja skal gå fri ved fot, og jeg ikke har ball på meg, så hender det at han er skikkelig på søndagstur Så jeg må finne ut en måte å holde itensiteten oppe på, som gjør at han går bra selv når han ikke kan se/ikke vet at jeg har en ball i handa eller på meg. For når vi trener med klikker og ball, så går han som regel helt supert. Jeg har begynt å klikke og gi belønning når han har god itensitet, og ellers gjør alt riktig, og å ofte drøye klikket og belønninga litt, så han vet at det kommer på forskjellige tidspunkt, og at han noen ganger må gå en liten stund før det kommer. Men finnes det noen bedre måte å gjøre det på? Føler det var litt klønete formulert, men men

Ja, ca åtte timer med bil Larvik er halvannen time sør for Oslo

Synne; Vet ikke hvor du bor, men om du vil hilse på og lære mer om presaen, så er det bare å komme på besøk her i Larvik. Jeg har bare en nå, men oppdretter bor også her i Larvik Han har fire tisper og et kull på 5 uker nå. hannen min er skeptisk til fremmede og har en del vokt i seg, men om man går frem på rette måten med litt godbiter så er han ganske lett å bli kamerat med Jeg har møtt mye fordommer :/ mest på hundeklubber på kurs og treninger faktisk.. Sist gang spurte en åssen rase jeg hadde, og når jeg sa presa svarte ham " hva ska du med det da??" Akkurat som om det er ubrukelige, aggressive drittbikkjer... Ganske provoserende egentlig..

Det er virkelig synd for rasen at så mange oppdrettere ikke tar mentaliteten og helsa mer seriøst

Jeg var veldig aktiv i dogo-miljøet for 5-6 år siden, men etter det har jeg igrunn ikke så mye peil på hvordan rasen har utviklet seg videre i Norge (har gått over til presa, som er "originalen", selv om mange ikke er helt enig i det). Men jeg hadde selv en dogo som førstegangshund. Det gikk ikke akkurat kjempebra det første året, men skal sies at hun var veldig veldig aktiv, sta som et esel, og en smule hundeaggressiv når hun var i bånd, og jeg var helt grønn. (hun var mer aktiv enn hva som er vanlig for dogo). Rasen er jo ikke så homogen som andre raser, fordi den ble først godkjent som egen rase i 2001. Så derfor er det ganske store variasjoner både i utseende og gemytt. Men de har som regel greit vaktinstinkt, og hannhunder går sjeldent med andre hannhunder. Tisper kan gå med andre tisper, men ikke alltid. Det er en dominant rase, jeg tror de tilpasser seg mye den mosjonen de får, men det er forskjell på linjene på hvor aktive dem er. De skal være gode familiehunder. Er man interessert i valp bør man sjekke at foreldrene er HD og AA røngta, og at foreldrene er bra mentalt, og ikke usikre o.l. Kombinasjonen vakthund/usikker/dårlige nerver er ikke en god kombinasjon, så det hadde jeg ansett som veldig veldig viktig. Vet om alt for mange dogoer som er blitt avlivd pga dårlig mentalitet

Så utrolig søte og fine

Har blitt litt forelska i han goingen her...

Da har vovva blitt grandonkel igjen Moren til disse valpene er da søster til faren til de forrige valpene jeg la ut bilder av. Annen oppdretter og. Snart 5 uker på bildene. Ganske forskjellige fra de forrige valpene, men her er det helt andre linjer på fars siden, og 14 i kullet kontra seks, så det er nok derfor. Her er de iallefall En sovna med hodet i vannskåla --dele opp--

TS har presisert at hun ønsker DOTB med lengere snute, som denne

Hvis du går for Dorset så sørg for at oppdretter helsesjekker avelsdyra sine, og at du får med stamtavle

Jøsses, spesiell annonse..

Det er jo typsik for alderen at dem prøver seg. Høres ut som om du kanskje burde bli flinkere med grensesetting og det å være konsekvent ol. generelt sett i dagliglivet. Men kurs er nok lurt ja Lykke til

Jeg tror de aller fleste uansett har noen fjoner her og der som bør fjernes før utstilling o.l.

De driver ikke med oppdrett av chinese lengere. :/

6-7 timer holder for meg

Jeg og eksen min hadde to presahanner samtidig da vi bodde sammen. Vi var forberedt på at vi måtte holde de adskilt når de var voksene. Da vi fikk nr. to så var han andre litt over ett år. De gikk veldig bra sammen (overraskende bra), helt frem til han minste ble kjønnsmoden. Da så vi på han eldste at han fikk en helt annen holdning når den yngste var i nærheten. Så da valgte vi å skille dem, og alltid ha dem separat. (vi gikk turer sammen da, men hold en viss avstand så de ikke fikk komme bort til den andre.) Litt senere, noen mnd., pga missforståelse så slapp jeg yngstemann ut når eldstemann allerede var ute, og da barka de sammen med en gang. Noen mnd etter det igjen, så hadde esken den yngste på gårdsplassen mens eldste var inngjerda i hagen. Da brøyt eldtemann seg ut av hagen for å fly på den andre Så... her gikk det som forventa igrunn. Men jeg tror det er lettere å få tisper til å gå sammen enn hannhunder.

Takk for det

Provit tror jeg det het. (bedre seint enn aldri ) Jeg bestemte meg for å prøve å skifte fôr for å se om det hjalp. Så litt etter at jeg skreiv her så skifta jeg over til Royal Canine, og fortsatte med å gi vom ved siden av, og idag så jeg at det begynner å komme tilbake hår på tre av fire av flekkene. Yeeeey!! Litt letta over at det ikke var noe mer alvorlig...

Ja, våre presahanner var det ett år imellom. De gikk kjempebra sammen helt frem til han minste blei kjønnsmoden isch (7-8 mnd ca.). Da ble kroppsspråket på han eldste helt annderledes når de var sammen. Så, jeg ville ikke regna med at de kommer til å gå like godt sammen nå etter hvert som den yngste blir mer voksen. Men jeg vet jo om en som har to dogo hanner sammen da, så det går jo ann. Men jeg hadde iallefall ikke tatt sjansen på å ha de løse sammen hvis jeg var aleine med de. Spørs jo helt på temperamentet dems. Litt ot men...

Hvor gamle er de? Tispet jeg har fått er å hente et kobbel, feste den ene hunden til noe sikkert, og ta tak i den andre hunden og prøve å dra den vekk. Men vet ikke heeelt hvor bra det funker i praksis