Mardina

Jeg er også hjemmeværende p.g.a at jeg sliter psykisk. Det er også en av grunnene til at jeg skaffet meg hund, for å ha selskap i hverdagen, når dagene blir lange. I tillegg må jeg jo ut med han hver dag og på den måten "tvinger" jeg meg til å være sosial. Jeg har lett for å isolere meg hvis jeg er inne i en ekstra vanskelig periode. Derfor er det greit med en hund som drar meg ut på tur. Det blir en slags terapi for meg... Skal snart begynne hos psykolog også, men det spørs hvor mye jeg klarer å åpne meg for han.... Men får gi det en sjanse i hvert fall. Jeg har i det minste verdens beste pelsterapi snorkende ved siden av meg nå...

LEKER: 8 baller 2 kong'er UTSTYR: 3 halsbånd 3 seler 4 leiebånd 1 Flexibånd 1 varmedress 1 regndress 2 dekken 1 kløv 1 seng 1 mat/vannbar 1 langline ..så jeg er nok ikke en av de som har mest...

Chicka blir i hvert fall ikke jeg lei av å se bilder av.... Hun er nydelig!

Eneste treningen jeg bedriver er tur med hunden... Jeg trives overhodet ikke på treningssenter, verken alene eller sammen med andre. Føler meg veldig malplassert på sånne steder. Derfor trener jeg ikke der. Så det eneste treningen er turene med hundene. På langturen prøver jeg å gå i en og halv time til to timer... Er også i skogen et par ganger i uken.

Så fine gutter! Spesielt Ulf....

Jeg kan nok ikke svare på alle spørsmålene dine. Men jeg spilte i korps for mange herrens år siden.... Familien min var aktiv i korpset og styringen rundt det. Jeg mener jeg begynnte med å spille althorn. Etterhvert gikk jeg over i trombone, noe som synes var mye mer morsomt. Jeg sluttet vel i korpset i 15-16 års alderen, da var det ikke lenger like gøy... Min far og min bror spiller enda. Min far spiller trompet i to band og min bror spiller saksofon i et korps. Har inntrykk av at de synes det er veldig kjekt.... Selv har jeg ikke interessen for det lenger...

Et par dager vil jeg tro.... Jeg har ikke familie i nærheten og de fleste venner bor ca 3 kvarter unna. Venninna mi som døde for et par mnd siden, lå død i nesten 4 dager, før hun ble funnet.... Da hadde naboer reagert på vond lukt fra leiligheten og hadde ringst politiet... Jeg merker at jeg har litt skrekken for dette, etter det som skjedde med venninna mi. Men jeg håper at jeg aldri slipper å oppleve det...

Kondolerer!

Enig med Lotta. Portugal er et flott reisemål. Nå er det riktignok en del år siden jeg var der, men jeg hadde kun positive opplevelser fra turen. Reiser gjerne tilbake dit engang!

Gratulerer! Enig med de andre her, Boerboel er en flott rase Flotte foreldre også...

Ot men: hvor har du kjøpt sånn y reim til k-9 selen? Lurer på å kjøpe det selv, men finner ikke noen nettbutikk som selger.... Mulig jeg er dårlig til å lete da men....

Jeg synes ikke Julius k-9 selen hemmer bevegelsene på min hund i hvert fall.Han løper og herjer som vanlig med den på. Jeg er heller ikke stor fan av sånne brystseler jeg heller, men jeg synes likevel at Julius k-9 selen sitter bra på min hund. Men igjen, det er jo en smakssak hva man liker og hva man vil ha til sin egen hund

Awww!

Jeg er veldig fornøyd med Julius k-9 selen. Den koster dog litt, men den sitter godt på hunden Her er hunden min med sin sele:

Så flink!

OT men: ja, jeg er en av disse lavmælte bergenserne... Ikke noe "brautende" jeg i hvert fall! Fine bilder btw

Han er så søt!

Så nydelig han er!

Haha, jeg turde i hvert fall ikke gå alene i New York! Alt er jo så svææært i forhold til lille Norge... Men ja, byen er fantastisk og jeg vil tilbake dit en dag Nå er det 12 år siden jeg var der da, men før vi dro hadde jeg hatt en drøm i mange år om at jeg ville oppleve USA. Vi var i Houston og New Orleans i tillegg, men New York var absolutt høydepunktet Og til TS: jeg tenker at man i hvert fall bør ha en uke om ikke to, hvis man skal rekke over litt Vi var vel i New York i 1 uke og jeg ville egentlig ikke dra derfra... Gled dere!

Åhhh New York er noe for seg selv... :heart: Nå er det riktignok et par år siden jeg var der selv. Men jeg er enig i mye av det hun over meg skriver. I tillegg har du jo frihetsgudinnen, som er en båttur unna selve bykjernen... Shopping er nesten et must og det finnes masse butikker å velge mellom. Central Park er herlig å vandre gjennom på sommeren, når det er fint vær.... ...og jeg kan også bare fortsette og fortsette... Men dere kan glede dere, jeg synes New York er fantastisk, en by som aldri står stille og masse hyggelige folk... En dag skal jeg tilbake til New York igjen...

:wub:

Telefonselgere ja...sorry, men sånne har jeg ikke noe til overs for... Jeg har reservert meg mot tlfsalg, men det hender de ringer likevel... :angry: Men jeg er litt som Bananen, jeg er skeptisk til nummer jeg ikke kjenner og kjenner jeg ikke nummeret, tar jeg det ikke. I hvert fall ikke før jeg har fått sjekket opp nr. Finner jeg ut at det er tlf salg, kan de bare glemme å få snakke med meg... Min far kan bli skikkelig rasende på tlf selgere... Tar de ikke hintet, så blir han sur og kjefter på dem. Men stort sett har han null tålmodighet med dem og i steden for å prate han rundt, sier han bare: sorry, er ikke interessert og slenger på røret

Nja, jeg var vel rundt 14-15 tror jeg. Da begynnte jeg først å passe naboen's Golden. Etter hvert ble jeg kjent med en dame litt lenger borti veien som hadde storpuddel og da begynnte jeg å passe han etterhvert også. På dette tidspunktet hadde jeg "mast" på foreldrene mine om at jeg ville at vi skulle få hund også. Etter noen diskusjoner frem og tilbake, bestemte vi oss for at vi ville ha hund. Valget av rase var egentlig ikke så vanskelig, for min far har alltid hatt en forkjærlighet for terriere. Men vi ville ikke ha en av de små terrierene, ville ha en med litt størrelse. Så da stod det mellom Irsk terrier og Airedale terrier. Den irske var det vanskelig å få tak i på den tiden. Så da falt valget på Airedalen... Den 17.09.96 ble valpene født og en stund etterpå kunne vi dra til Os for å hente hjem en herlig tispe, som fikk navnet Dina Hun hadde vi i 12 år, før hun ble avlivet i november 2008, p.g.a sykdom og alderdom. Dina har satt dype spor i hjertet mitt og jeg savner henne mye, den dag i dag... Jeg var så inderlig glad i henne og det var fryktelig tungt å miste henne... Noen hunder får en veldig spesiell plass i hjertet ens.... og Dina var en sånn hund for meg Så gikk det ca 3 år uten hund, før jeg i mars i fjor overtok en hund til omplassering, Teo. Han er nå nettopp blitt 2 år og en rar, men herlig gutt Om et par år, når Teo ikke er mer, så er det nok ikke så usannsynlig at det blir Airedale terrier på meg igjen... Det er virkelig rasen i mitt hjerte...