Pingeling

Jeg er ganske opptatt av at det IKKE skal være skole, for det er veldig mange som sliter med lesing/studering, skriving og skolevegring. Mange av disse har ekstra stort behov for hund. Veldig mange hunder "jobber" i dag som terapihunder, helt uten trening. I en hverdag hvor stillesitting, psykisk sykdom, konsentrasjonsvansker, ADHD og autisme er store problemer med alt for dårlig hjelpetilbud, er hunden en livreddende medisin for mange. Jeg ville dødd som 15 åring dersom ikke foreldrene mine hadde kjøpt hund, og de var ikke engang klar over planene jeg allerede hadde lagt. Jeg tenker noe på linje med et godt valpekurs med 3-4 timer med teori i gruppe, samt øving med kursets hunder. Det er en lav terskel for oss her inne, men det ville ha økt nivået betraktelig hos vanlige folk. Og ikke minst: det ville hindret spontankjøp. Også lovpålagt chipping/registrering av alle hunder OG katter. Når jeg tenker meg om, så burde det være kattesertifikat også.

Jeg skulle veldig gjerne sett servicehund beviset til den hunden, altså! Husky, doberman og rottweiler, ja...også litt border collie, bare for å myke opp blandingen.

Husker det var bittelitt flaut den gangen jeg ikke fikk til å lære valpen "dekk," mens alle nybegynnerne fikk det til uten problemer. Heldigvis fikk ikke instruktøren det til da hun skulle hjelpe med heller, så jeg gikk derifra med litt bedre selvtillitt! Så det endte godt til slutt, også kunne jeg trøste meg med tanken på at vi bidro vi til god stemning hos de andre. ?

Valpekurs er så koselig! Jeg ville dratt på valpekurs med alle valpene jeg har hatt, dersom det hadde vært kurs i området da de var små. Mye latter, skravling og godt humør. Jeg håper jeg får muligheten neste gang jeg får valp. Er dette ditt første valpekurs?

Fy flate, foreldrene er jo breiere over skuldrene enn de er høye! Det er 100% sikkert både fransk og engelsk bulldog i de der, men de har lengre snuteparti. Ser ut som det kan være Staff i dem også, og uten stamtavle er de med en gang rettsløse i Norge siden det KAN være pitbull i dem. Dersom en redd nabo eller hevngjerrig ex tipser politiet om en ulovlig blanding, så er det over. Huff, jeg får helt vondt av å se på de foreldrene. De er jo smellfeite i tillegg.

Jeg tror ikke det er noen som godter seg over dette, heller tvert i mot. Jeg blir sint av at det er utrolig mange som har kjøpt på impuls og ikke giddet å bruke noen timer på å google hva det innebærer før de skaffet seg hund. Dersom du søker på "kjøpe hund" så kommer NKK opp som nr 2. på lista, med en 40 siders brosjyre om ansvar, planlegging og forskjellige livssituasjoner man må tenke over. Selvfølgelig finnes det unntak hvor de har gjort ordentlig research og likevel havnet i en uoverkommelig situasjon, og de har jeg stor sympati for. Men vi vet at det er en sterk bruk-og-kast mentalitet når det gjelder dyr. Oftest ser vi dette hos katter siden de har en lavere status og pris enn hunder, men pandemien endret noe der.

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

Det kommer som en overraskelse på meg. Jeg trodde tallene kom til å være enda høyere! Men dette er nok bare starten. Etterhvert som flere og flere tør å reise på ferieturer til utlandet vil nok tallene øke. Nå høres jeg sikkert veldig negativ ut, men muligheten til å reise er en frihet som mange setter veldig høyt, og det er ikke tilfeldig at katter ender opp hjemløse i hopetall hver sommer. Huff, jeg gruer meg.

Jeg synes det er så trist, og jeg gruer meg til konsekvensene virkelig begynner å vise seg.

Det er nok avhengig av klinikk, men jeg betaler rundt 800 kr bare for å stikke tåa inn på veterinærkontoret for en rask undersøkelse, så verdien av 3 øyelysninger vil vel være minimum 3000 kr, tipper jeg. Men dersom jeg var valpekjøper hos denne oppdretteren, så ville jeg sett på det som et veldig godt tegn på at hun tar helsen på alvor i såpass stor grad. Jeg leste akkurat en artikkel om at 1 av 6 av folk som har kjøpt hund i koronatiden angrer på hundekjøpet, og at omplasseringssentre er fulle. Det må være utrolig vanskelig for oppdrettere å luke ut useriøse kjøpere i disse dager.

Synes også det høres veldig dyrt ut. Jeg mener raseklubbene burde være litt forsiktige i disse dager, og prøve å holde prisen på et normalnivå til tross for corona-etterspørsel. Dersom rasen er rådyr, så øker vanligvis useriøse oppdrett og valpesmugling. Det er kjempetrasig for alle. Men når det er sagt, så tror jeg dessverre at du vil oppleve høyere priser nå, uansett rase. Du kan kanskje kontakte raseklubben og spørre hva prisen burde ligge på dersom du er usikker, men kan også hende det er folk her inne som har peiling! Men du sier oppdretter ønsker å betale for at din hund skal øyelyses etterhvert som den blir voksen? Det synes jeg høres flott ut! Og det må være supert å lære klipping fra oppdretter. Jeg har korthåret hund, og jeg ser for meg at jeg ville ha skamklipt hunden ved uhell dersom jeg skulle lære sånt ved hjelp av Youtube. Litt som i sangen om Lillebror som skulle lage bord, men endte opp med ei fjøl.

Vi fikk hannhund første gang, og da ble vi veldig komfortable og trygge på det. Så skulle jeg få hund på egenhånd når jeg flyttet hjemmefra, og da ville jeg såklart ha hannhund. Det var trygt. Men så ble det 1 hannhund og 8 tisper i kullet... Da ble valget tispe eller ingenting, og jeg tok tispe. Livredd for løpetid og sur/bitchy adferd. Aldri sett noe til. Nå har jeg hatt 4 tisper, og jeg tenker at det står mellom løpetid eller hunder som tisser i høyden. ? Men jeg har følelsen av at hannhunder ofte er litt mer "tenåring" enn tisper når de kommer i puberteten. Ellers tror jeg individ har mye mer å si enn kjønn. Beste tips er å være åpen med oppdretter om hvem dere er og hvordan hverdagen er. En flink oppdretter vil plassere valpene der de mener de passer best, ut i fra de opplysningene valpekjøperne har gitt.

Jeg blir så glad av å høre at folk vil ha NKK registrerte hunder! Jeg synes det er grusomt hvor mange som bare kjøper det de får tak i på Finn, uten å tenke på helsetesting, valpesmugling, innavl, rovdrift på tispe, osv. Det er en trygghet for valpekjøper, og ikke minst hundene. Jeg synes du har fått mange fine tips, men dersom dere vurderer Corgi så synes jeg ikke at du skal la deg skremme bort av hva folk sier om trening, dersom dere føler at alt annet stemmer. Se på rasene du har fått anbefalt, men se videre på Corgien også. Som Simira anbefaler jeg også å se på NRK programmene med Maren, for det gir en veldig fin introduksjon i hundeoppdragelse og problemløsning. Jeg vet ikke så mye om Corgi, men når folk snakker om "ikke nybegynner hund" så er det gjerne på litt generelt grunnlag, og det betyr som regel at hunden har mye egenvilje. Dersom man er konsekvent, tålmodig og klar over at man må bruke tid på trening, så går det bra. Jeg mener at det er oppskriften på en god familiehund uansett, men noen folk kjøper hund uten å være forberedt på at den må oppdras, og da vil egenrådige hunder gå sin egen vei.

Hvordan går det? Har ting bedret seg, eller sliter han fremdeles? Litt sent å svare, men det med å fotfølge trenger ikke å ha noe med separasjonsangsten å gjøre. Noen hunder er bare veldig nysgjerrige og vil være med på alt som skjer. Jeg hadde en hund som var verdens tryggeste alene hjemme, men hun hoppet alltid ut av kurven så snart jeg reiste meg. Jeg begynte å fortelle henne at "neida, dette går fort" når jeg kun skulle hente et glass vann eller gå på badet (hvor hun ikke fikk bli med), samtidig som jeg lot henne bli med når jeg gjorde spennende ting som å lage mat, rydde, vaske, osv. Jeg trodde det kom til å gå over av seg selv, men dette var noe hun holdt på med hele livet. Det var en ønskelig aktivitet for henne, og det var "gratis" kvalitetstid. Joda, jeg måtte følge litt ekstra med så jeg ikke tråkket på henne mens jeg lagde mat, men dersom jeg brukte 1 minutt mer på kjøkkenet, så var det til gjengjeld 30 minutter hvor hun fikk delta i en spennende aktivitet. Etter hun døde så tok jeg meg flere ganger i å småskravle litt mens jeg jobbet på kjøkkenet, til en hund som ikke lenger var der. Vi hadde mange fine stunder med hverdagslige gjøremål, så det handler litt om innstilling. Du nevner ikke bur, men som Bjorn sa: det kan gjøre vondt værre. Når hunder blir engstelige, så vil mange føle seg tryggere dersom de har fluktmuligheter, samt oversikt over situasjonen. Inne i et bur eller innestengt på et kjøkken/soverom vil mange føle seg fanget og sårbare.

Jeg synes det er trist at ikke Norge har kommet lengre på dette området. Det er så mange som ville kunne fungert mye bedre, kanskje til og med blitt arbeidsfør, dersom de hadde muligheten til å ha servicehund for psykiske lidelser. Og kravene til en emosjonell støttehund er jo ikke så heftige som blindehunder, så prislappen ville vært mye lavere.

Ouch, det høres ut som trøbbel for en pollenallergiker! Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Nå er jeg enda mer sikker på at jeg aldri skal ha rase med lang pels.

Boxer dersom det ikke var for helseproblemer og størrelse. Jeg trenger en liten hund, ellers hadde jeg glatt fått boxer i huset igjen. Bullmastiff dersom det ikke var for helse, størrelse og levealder hos giganter. Shiba, men er usikker på det med pelsstell. Også klarer jeg ikke helt å finne ut om de har en tendens til bjeffing eller ikke. Jeg har aldri møtt en bjeffete shiba selv, men jeg leste at de kan ha en tendens til å varsle, og jeg bor veldig nært en vei med mye gangtrafikk. Lundehund for å "hjelpe" rasen, men igjen er jeg usikker på dette med varsling på inntrengere. Det er i allefall en bekymring med tanke på lundehundprosjektet. Staff dersom det ikke var for helse og størrelse. De fleste jeg møter er betraktelig større enn rasestandarden tilsier. Det virker som om de økte i størrelse i takt med populariteten. Fransk bulldog dersom det ikke var for helsa. Irsk ulvehund utelukkende på grunn av utseende.

Her brukes Adaptil i diffuser når frøkna har løpetid, for hun blir helt rabiat ellers. Men det er absolutt ingen mirakelkur. Dersom den fungerer så vil du se en liten endring, forhåpentligvis nok til å gi deg rom til å jobbe med problemet dere plages med. Jeg prøvde det på en fryktaggressiv hund også, men det hadde ingen effekt. Det er nok litt hit and miss, og du vil neppe få et godt nok svar uten å bruke penger på produktet, dessverre.

Er det noe konkret du funderer på? Valp/unghund utvikling og adferd? Adferd som voksen, eller helse og levealder?

Ingen raser SKAL være aggresive, men det er forskjell på hva en rase er genestisk utsatt for. Den mest vanlige form for aggresjon er fryktaggresjon, og noen raser er mer engestelig. Noen på grunn av dårlig avlsarbeid, men størrelsen gjør dem også mer utsatt for farer. Når man er så liten som en Chihuahua, så er det ikke lett å skille mellom irrasjonell frykt (som vi kaller angst på mennesker), og rasjonell frykt som er viktig for overlevelse. Noen raser har en adferd som gjør at de ikke tåler dårlig behandling og gamle metoder så godt. Min rase vil ofte reagere med aggresjon dersom folk prøver seg med alpha-metoder, mens andre raser vil finne seg i det og heller dempe enn å møte aggresjon med aggresjon. Der kan man si at aggresjonen er menneskeskapt ved bruk av dårlige meotder, men det endrer ikke faktum at rasen er mer predisponert for det enn andre. Og noen raser er avlet til oppgaver som krever en viss skarphet, f.eks. vokter-raser som skulle beskytte gård eller dyr. Jeg synes det er farlig å ikke ta hensyn til hunderasenes iboende egenskaper. Dersom folk som kjøper Staff ignorerer at rasen er mer utsatt for hundeaggresjon, så mener jeg det er uansvarlig hundehold som setter andre i fare.

Jeg fikk går tur med naboens 13 år gamle Cairn Terrier som 8 åring, og jeg vil ikke påstå at hun tok en spesielt stor risiko. Jeg bodde i et rolig nabolag med minimal trafikk og 30 i fartsgrense, og det var nøyaktig 7 hunder i området. Jeg hadde større sjangs for å bli angrepet av elg på skoleveien enn å møte en fremmed, løs hund på tur-ruta jeg fikk gå. Jeg sa jeg hadde hatt flaks som ikke hadde opplevd hundeangrep på 20+ år, men hvor mye flaks som skal til for å slippe farlige situasjoner er avhengig av hvor og når du går tur. Dersom du har 100 hunder i området så er du betraktelig mer utsatt en om du har 10.

Helt fantasisk beskrivelse av hundene dine! Fin, humoristisk og kjærlig. Jeg har ikke noe vettugt å bidra med på rasefronten, men jeg tror jeg hadde blitt sjarmert i senk av hundene dine.

Jeg tenkte faktisk på det når jeg leste i tråden, for akkurat DET ville jeg aldri bekymret meg for dersom jeg vurderte å la et barn gå tur med hunden. Jeg har hatt flaks, og i mine 20+ år som hundeeier har jeg ikke opplevd det. Jeg er sikker på at jeg hadde løftet min hund og sannsynligvis blitt bitt selv. Hva som er lurt å gjøre er nok avhengig av situasjonen, men det går raskt og folk handler på instinkt. Dersom jeg skulle lære et barn hva de skulle gjøre, så hadde jeg sagt at de skulle slippe hunden, men som voksen ville jeg ikke fulgt mitt eget råd. Min far har opplevd at hunden ble angrepet av katt, så han løftet hunden. Dessverre var ikke det nok, og han måtte sparke bort katten for å hindre at den hoppet opp på han. Heldigvis ble ingen skadd, men hunden hylte som om hun hadde fanden sjøl i hæla.

Nei, da er det ikke godt å si! Kanskje du/dere går litt mer stille på kvelden, også har han fått det for seg at han også skal gjøre det noen ganger? Han høres ut som er morsom fyr!

Ute eller inne? Utendørs kan det godt hende han er mørkredd, for det er ikke helt uvanlig! Er vanligvis ikke i så stor grad, men nok til at de kan reagere på lyder, lukter og skygger med å vise større forsiktighet enn på dagtid. Jeg bor nord i landet, og her er alltid hundene litt mer forsiktige på høstkveldene etter månedvis med lyse kvelder.