Aussieglis

Ja, syntes også det var litt rart. Damen spurte om hun trodde hun trengte å bedøves før hun tok stingene, og da så jeg og sambo på hverandre 2sek. og utbrøt samtidig: "Ja!" til veterinærdama.. Men hun bare hentet en munnkurv, og tvang henne igjennom det. Jeg klarte ikke være der inne mens de begynte, så jeg gikk ut, og hørte hylene langt ut i butikken.. Samboeren min måtte sitte å holde Emma på fanget før veterinæren begynte å ta på stingene, og da klikket hun så hardt på munnkurven at hun kanskje klorte opp et par sting selv i "panikkens hete" .. Dette var jo første gangen vi var for å ta stingene, så det var da det åpnet seg et sår i nakken som var ganske dypt hvor ikke det hadde grodd nok, eventuelt at Emma skrapte det opp selv når hun prøvde å få av seg munnkurven. Når Emma først blir skikkelig vrang og får panikk, er hun ekstremt vanskelig å håndtere pga størrelsen. Hun "sloss for livet" virker det nesten som... Man får liksom ikke tak noen steder, og når hun var skadet i ryggen og nakken gjorde det jo alt ekstremt mye vanskeligere igjen. Houff. Mannen var helt svett og blank i øynene når han kom ut Og jeg sto over neste tur til veterinæren.... Da var det iallefall den andre veterinæren som tok stingene, hun som trakk tennene til Emma faktisk. Hun er mye flinkere syns jeg, er hyggelig og rolig og trygg på seg selv. Den andre veterinæren virket usikker, og "skeptisk" til Emma på en måte. Som om hun ikke likte små hunder eller noe. Også var hun litt gammel

Har bare slike Y-seler til henne, halv-nomer eller hva de kalles. Kanskje hvis jeg graver lenge nok at jeg finner en slik brystsele (sykkelsele?) som går over brystet, men også der går den bakre delen over området bak nakken/på ryggen hvor huden var løs. Halsbåndet hennes er litt for stort og veldig bredt (halvstrup), så tror nok det er en grei løsning til når hun må være i bånd. Lar henne stort sett løpe løs, men når jeg ikke gidder å løpe rundt etter henne for å plukke henne opp når det kommer folk, biler, barn eller hunder så er det greit å bare tre et halsbånd over hodet på henne så er hun "safe"

Samme her, har det rett nedenfor hoftebeina, og strammer til så hardt jeg klarer *ler* Da sitter det sånn høvelig, med litt hjelp av mine 3g med magefett og utstikkende hoftebein

Renate kom og spurte om Emma under et bilde jeg la ut på facebook, så da husket jeg på denne tråden igjen *ler* Emma går det kjempefint med, hun er blitt 100% seg selv igjen. Eneste som tilsier at det har skjedd henne noe for 1mnd siden, er at hun har noen få arr som er litt tykke og harde hvor det ikke har vokst pels enda. Men stort sett vart det bare slike "miniarr" som ikke vises, så nå som pelsen har vokst en del tilbake må man "lete" litt for å se arrene. Hun har også hilst på flere store SNILLE hunder, og det har gått kjempefint. Emma er nok noe mer forsiktig/rolig og passer på å gjøre seg litt ekstra "liten og søt" når hun hilser, legger seg gjerne ned og demper mye. Men det har hun alltid gjort litt av, så er ikke mye forskjell man ser! Mistenker henne for å ville gått rett bort og lagt seg ned på rygg foran samme hunden som prøvde å drepe henne om hun hadde fått "hilst" på han igjen... Ikke sååå smart, men veldigveldig søt og tøff Tror jeg kommer til å vente enda en stund med å bruke sele på henne siden hun virker noe støl i nakken. Hun har alltid dratt i båndet, men nå går hun som en prest i halsbåndet sitt, så er nok litt sår i halsen når det strammer til siden hun går så pent for å unngå at det strammer.

Lurer på det samme.. Hva kostet beltet i norske kroner? Kanskje det hadde gått ann å bruke stroppene fra det beltet til baggenbeltet? *studere bilder* Ellers har jeg vurdert å lage mine egne stropper.. Burde jo være fort gjort med 4 små slike kobbel-henker, og noe slags tråd som ikke gnager så fælt, eventuelt noe med polstring. *spekulere* Har aldri tenkt tanken på å bestille stropper fra baggen, de ser så vonde ut!

Tror det er en kopi jeg har, og den har jeg hatt i snart 5år. Den er hakket for liten til My (aussien), men hun bruker den uansett, bare presser seg nedi og alikevel holder den enda. Er ikke fra felleskjøpet da, og er i lys grått "skinn"

Hva er det du prøver å si? At en bruker en PC feil om man får virus? Ccleaner er genialt, når man installerer og avinstallerer programmer, blir det ofte liggende igjen smårusk etter dem, f.eks i registeret. Etter en stund kan registeret bli fullt opp av gammel dritt som ikke har noe der å gjøre siden programmene ikke finnes på pc'en mer, og da går ting treigere. Spesielt på litt eldre maskiner. (merket det fort på min forrige laptop fra 2005) Om man f.eks laster ned en del, blir trojaner og spyware plutselig mer påtrengende, og da er malwareprogrammer nesten et must med mindre man er en av de overnaturlige heldige som har funnet seg lukkede torrentsider som er fri for slikt. Piratebay flyter over av malware og trojaner. AVG er forresten veldig flink til å rapportere cracks og keygens som trojaner... Ikke alltid like lett å vite hva som er ditt og datt når virusprogrammene skriker ut om alt, så da er det fint å kunne scanne og se nærmere.

Satt med samme inntrykk etter å ha vært i Oslo for første gang. Hundene der virket MYE roligere, mindre stressa og engstelige sosialt enn det de gjør her oppe i nord-norge. Spesielt hundene som var eid av uteliggere og narkomane... 90% av de gikk jo løse i Oslos gater, og fulgte eieren sin hele tiden, rolig og trygt. De virket mye mer avbalanserte enn alle menneskene som stresset rundt langs gatene. Jeg tror det har med hvordan eierne er, en narkoman i Oslo uten bosted MÅ jo møte på mye folk - og dermed vil hundene dems også møte mye folk. De blir kanskje også påvirket av eierne som er ruset på heroin og er veldig "treige", det er jo kjent at hunder blir beroliget og føler seg trygge blant folk med rolige og "trygge" bevegelser. Heroin er jo opiater, som også "fjerner" all form for angst når man inntar stoffet. Angst "lukter" jo hundene hos eierne sine. Også er det jo all mengdetreningen en hund får av å bo i en slik by. Hver eneste luftetur vil jo bli til "en ny erfaring" hvor de lærer at mennesker og andre hunder ikke er noe spesielt, for de er jo overalt? Jeg har også en følelse av at mennesker i byer, store byer, har en slags innstilling som vi fra mindre steder ikke har. Kanskje vi får den etterhvert om vi flytter til en stor by, men.. Iallefall, folk virker mer "åpne" i forhold til hverandre, folk bryr seg mindre om hva folk trur og tenker, og folk lever på en måte sitt liv på sitt eget vis. På mindre steder blir det ofte et slags "jag" etter å være "riktig" i forhold til alles forventninger, tanker og baksnakk...

Poter er nordlending som meg, og har tidligere eid flere aussier og blant annet en halvbror av My. Nå har hun en labrador fra riktige linjer med spensig kropp og lekne øyne Poter studerer/har studert psykologi(?), og virker som hun kan en hel del om det meste. Spesielt hundetrening. Poter virker som hun har et veldig likt hundeliv som meg; hvor trivsel og kos er i fokus, men også hundenes behov, noe som kan gi litt dårlig samvittighet i dårlige perioder mtp på helse osv... Men de gode stundene er så mange fler enn de dårlige, og en hund er ikke vanskelig å glede. Iallefall ikke labradorer og aussier

Knekk i ryggen? :mellow: Fin gutt, også med de fineste fargene! Hilsen ei som også har en black bi aussie

Tror vi betalte noe i den duren for trekking av 4 eller 5 tenner. På pittelille Emma. Skulle tro det var litt av en jobb