Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussieglis

Medlemmer
  • Innholdsteller

    4,775
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av Aussieglis

  1. Gurimalla, må være noe av det søteste jeg har sett hittil i år..! Jeg er SÅ misunnelig! Disse bildene var spesielt fine syns jeg, man ser fargene i pelsen på dem så mye bedre. Du som tok med ditt kamera? Hva syns du om de andre valpene? (nysgjerrig..) Var det et gjevnt kull? Eller var det veldig forskjellige valper, egenskaper og personligheter liksom?
  2. Skal hun hete Ylva da? Gleder meg til bildespam fra deg altså!
  3. Åh hælledussan for er herlig uttrykk på henne!
  4. Er det ikke moren din sin hund? Hørte noen som nevnte noe sånt. Iallefall, gratulerer så masse! Skal bli veldig gøy å følge Y-kullet videre.
  5. Empati, evnen til å sette seg inn i andres sitasjoner og følelser... Er ikke det empati da? Jeg får overhodet ingen følelse av å trenge mer empati sånn at jeg kan sette meg godt inn i følelsene og tankene til disse "stakkars" dyrene som antagelig er noen flotte dyr som sjeldent får noe annet enn ros og godbiter. At de har blitt trent opp til å holde ut så lenge, spesielt tenker jeg på den første filmen av den sorte hunden for han så rett og slett mest "med" ut. Siklet rant og forventingene om når han skulle få lov til å kooose seg med all godisen steg og steg. Å bruke forventninger og gi en hund forventninger til noe godt kan fort bli til slike kunster som det vi så på den filmen der. Jeg KLAERER ikke forstå hva dere roper over. Det er doggie zen og de som har lest litt om klikkertrening og læringspsykologi vil nok ha vanskelig for å synes synd i bikkja.. For meg så blir det hele morsomt fordi dyrene faktisk gjør noe veldig "stort" som krever mye av dem og som antagelig har krevd mye jobb uansett treningsmetode som ble brukt. Hundene er flinke rett og slett.
  6. Skriver under på den altså. Snakk om selvkontroll på disse dyrene! Jeg syns det er morsomt å se at hunder kan trenes opp til å ha så stor selvkontroll. Den labradoren der i førsten spør nok eieren sin pent før den buser bort til fremmede hunder iallefall! EDIT: Jeg tror ikke disse tester tålmodigheten på hundene sine, den er nok trent opp saaaakte men sikkert og dyrene er nok blitt belønnet med noe kjempe kult for å takle så store forstyrrelser som det der.
  7. Ooo, bikkja mi skulle kunne sett bildene Den dachsen ligna på en prikk på en hun har møtt en gang, og det var "kjærlighet med første blikk" Aldri sett Emma komme så godt overens med en hund før. Ja iallefall. Flotte bilder, flotte hunder!
  8. Våffen min Emma ble født 3 september i 2006. Hun var den minste i kullet sitt, og den eneste jenta såvidt jeg forsto det riktig. Hun kom til meg 9 uker gammel, og da var det på god tur å bli vinter allerede. Men vi fikk noen koselige høstdager sammen når hun var baby også. Men vinteren kom så alt for fort, og lille Emma som såvidt hadde et tynt lag pels på kroppen frøs og hutret. Så det ble ikke lange oppholdene ute, og vi slet med tissetrening i tillegg. Emma vokste fort, og vi hadde det nå morsomt i snøen også. Over ny-året var Emma blitt såppass stor og fått såppass med pels at hun fant snøen riktig morsom. I disse dager ruller hun seg i de siste snøflekkene hun finner. Det ble sjelden noe trening ute for Emma, men vi prøvde og vi fikk til iblant. Nå er våren her, og det klør i fingrene etter å komme oss ut mer å få trent mer ute. Det meste av "treninga" som skjer utendørs foregår på tur, bruker å stoppe å be henne ligge/sitte og belønne med fri-signal, lek med andre hunder eller godbiter.. Ellers fokuserer jeg veldig på å få opp gjenstandsinteressen ute, for den er så å si ikke-eksisterende så lenge vi ikke er i hagen. Før var den ikke der i det hele tatt, men jeg fikk vekt den noe til live når våren begynte å komme. Siden hun nå gjerne kan leke og herje etter en tur i hagen, så antar jeg at det går på generalisering av leken.. Jeg vil veldig gjerne kunne bruke leke som belønning på tur og i skauen, men der er det sjeldent vi har noen gjennombrudd. Men noen er det, og det er like morsomt hver gang! Blir for det meste med "sisten" (les: bikkja har leken i kjeften og jeg løper som en tulling etter, roser litt og ler) .. Når jeg derimot legger leken i slutten av et kort spor overser hun den totalt... :glare: Men det gjelder ikke bare leking heller. Jeg tenker på generalisering av alt igrunnen. Har merket at etter vi kom hit i den nye leiligheta (hvor vi har mindre matter på gulvene ;-) så er alle atferdene hennes blitt bedre og mer forsterket. For det første så har hun ingenting imot å tilby atferder på bart gulv, hun MÅÅÅ ikke sitte på en matte nå lengre. Og vi har mange forskjellige underlag i rommene, og flere rom - så det er flere plasser å trene. Har også brukt å prøve å trene litt på verandaen, men der er det litt for mange forstyrrelser i form av unger som leker rett ved sidenav og sånne ting av og til. Men hun har hatt sine gjennombrudd der også Men der sier det litt stopp da, og jeg er litt blank på hva mine neste skritt burde være. Alle mine fremtidige valper skal være sommervalper. Iallefall ikke vintervalper. Never again. Men det jeg har gjort feil med Emma blir iallefall aldri gjort feil igjen, og neste hund skal trenes på en noe annerledes måte helt fra begynnelsen av.
  9. Har lest veldig mye for en stund siden, og har så lyst til å komme skikkelig igang og få ting til igjen! Men føles ut som alt står i ro, og jeg klarer ikke lære terrier-rotta en eneste ting... Har meldt oss på agilitykurs som starter i Mai, håper vi får opp humør og motivasjon når vi begynner å lære litt nytt, og noe vi aldri har lest noe særlig om så å si. Agility passer nok fint til Emma også, hopp, sprett og fart er henne i et nøtteskall. Kjempe morsomt å løpe så foooort man klarer, for så å brå snu ved å kjøre forlabbene ned i underlaget og spurte tilbake igjen. Lukter og tur er blitt det supreste i verden, og med vår i bakkene så går vi begge rundt og smiler. Har lydighetstrening i teori og praksis, har lest og lest og lest - har "gått over" (lest) om de fleste grunnferdighetene, og prøvd ut litt, men mister all motivasjon hvis jeg ikke ser fremgang på en stund... Suuuukk Har så lyst å gå et skikkelig kurs! Grunnferdighetskurs eller noe! Men når man bor på en så gudsforlatt plass som Bodø, så kan man bare se langt etter klikkerkurs... <_< For å si det sånn: jeg skal vekk herifra så fort det går ann! Men tror nok vi må bo her minst 2 år til.. Har så lyst til å flytte sørover, være med i en aktiv hundeklubb og ha muligheten til å gå alle kursene jeg vil! :closedeyes: Forresten så virka hun så mye mer mottagelig for læring for noen måneder siden. Når hun var 3-4mnd var hun jo klar som et egg, noen få repetisjoner og hun tok doggypushups som om hun skulle hatt betaling... Hun er 7mnd, kan hun være inni en sånn mer krevende og døv-fase? Kan jo være greit å skylde litt på hunden også, haha, ikke bare på seg selv.. Hun er også myyye mer rolig innendørs, ligger for det meste og sover/slapper av en eller annen plass. Før måtte jeg aktivisere henne godt før hun kunne slappe av. Nå tar hun det som det kommer, sier ikke nei takk til et godbitsøk, men maser ikke etter noe heller.. Lurer på når løpetiden er her?! Huff, skjønner ikke no jeg.. Kanskje hun har hatt sin første for alt jeg veit.. Det er iallefall stoooohoooor forskjell på oppførselen/aktivitetsnivået nå og for noen måneder siden. Små hunder blir jo voksne fort og kommer i puberteten fort, men jeg veit ikke? Føles ut som jeg fomler i mørket.
  10. Mi blandingsfrøken, blanding av Papillon og Yorkshire Terrier:
×
×
  • Opprett ny...