Aussieglis

Aussien er jo ikke akkurat kjent som en rase med så mye "slikt" jaktinnstinkt. Deres jaktinnstinkt gjør utslag i nabbing i ankler i værste fall, de biter ikke og "kaster" seg iallefall ikke over det de jakter på. De er jo gjeterhunder. Når det er sagt, så tror jeg slike ting handler om at hunden som angriper rett og slett kanskje har "dårlig selvtillit" og vil få seg et boost ved å knøvle andre. Jeg har sett det på My noen ganger da hun var yngre, nå derimot som hun er voksen og blitt en meget stabil dame, så har hun liksom ikke behov for slikt mer.

Tuller du? Er litt forskjell på hunder som kommer løpende for at de vil hilse på din hund, enn hunder som kommer løpende for å TA din hund. Sistnevnte kan ende ved døden ganske fort faktisk om det er litt størrelsesforskjell.

Oppskrift for å få en mer Painter lignende smudge-tool eller til bruk for brushes i photoshop: Bruk en rund brush, sett spacing til et ganske høyt tall, f.eks 40-80%. Så går man inn og stiller Size-jitter til omtrent 50% men uten at pennen kontrollerer det (control: off. under) Minimum diameter: 0% Angle Jitter: 100% (control: off) Scatter: rundt 50% (control: off) Også stiller man bare opiacity/flow slik man liker det best. (jeg har som regel alltid 100% opiacity og stiller heller ned flow'en)

Photoshop CS6 og Painter 12.

Så du mener at aussien ikke skjønte bæra og ikke tok det negativt når hun sto stiv som en stokk og så på "storesøsteren" hennes som hun har vokst opp med hele livet bli angrepet av en hund som hun går godt overens med? At hun er svak mentalt som tok dette "til seg" ? Det tror jeg ingenting på, hun er en ganske sterk hund mentalt og har veldig god avreagering. Hadde du hørt hylene til Emma, sett skrekken og panikken i øynene hennes etterpå, og sett hvordan My reagerte mot hunden som bet Emma i over 12timer etter angrepet (vi måtte bare overnatte der og få oss noe søvn før vi kunne dra hjem) så hadde du ikke tvilt du heller. My nektet å SE på hunden som bet Emma i 12t etter angrepet, hun nektet å snuse på han, og ville ikke ha noe med han å gjøre før det var gått over 12 timer. Det var ingen redsel, det var bare ren nekting - hun ville ikke ha noe med "monsteret" å gjøre i det hele tatt. Nå, 4mnd etterpå, leker de igjen.

Jeg tror absolutt hunder kan få "traumer" av å overvære en ulykke. Det ser man jo med hunder i bilulykker etc, og jeg ser det selv på aussien min som var vitne til terrier-rotta mi på 2,5kg ble forsøkt drept av en elghund-blanding. Terrier'n virker ikke noe særlig forandret ovenfor andre hunder etter å nesten ha blitt drept, men aussien var TYDELIG skeptisk til alle fremmede hunder flere mnd i ettertid. Først nå i det siste virker det som om hun har klart å slippe episoden mer, og hilser på hunder som hun alltid har gjort. Mine er forresten slik at hvis en annen hund hyler til, så blir de sånn "ÅNEI hva gjorde jeg nå??? UNNSKYLD vennen, var ikke meningen, loverloverlover!" og smiskete/forsiktige i atferden.

Har hatt min HTC Desire HD i over ett år, og den er fremdeles like rask som den var når jeg fikk den. Men jeg har rootet den og lagt inn ren android og bruker ikke HTC sense som HTC telefoner kommer med.

I Painter digger jeg å smudge (iallefall hud og klær f.eks) med en smudge greie som heter et eller annet-as water. Den er skikkelig enkel å bruke syns jeg. Just as Water elns kanskje var det den heter?

Om du var i Bodø hos dyrlegene, kan iallefall noen veterinærer der virke veldig negative mens utfallet kan bli veldig positivt. Når Emma ble angrepet så veterinæren veldig bekymret og virket ikke akkurat kjempe optimistisk, men Emma kom seg jo i rekordfart uten komplikasjoner av noe slag.

Ja, og jeg prøver å forklare deg, at selv om jeg klyper henne, lugger henne, pirker på henne, drar henne i øret, roper, kjefter... UANSETT hva korreksjonen er, så gjør det det ikke bedre.

Det var jeg som skrev det, og det var for å få deg til å forstå at uansett hvor mye man korrigerer noen hunder i noen situasjoner, så stopper ikke atferden man korrigerer fordiom. UANSETT hvor myk/hard/overdreven korreksen er. Skjønte du det nå?

Nei såklart, men det er blitt min form for "brannslukking" ... Å gi henne korreks er bortkastet, jeg kunne løftet henne opp etter nakkeskinnet og rompepelsen og slengt henne inn i veggen med hodet først og hun hadde enda bjeffet. Jeg kan kakke henne i siden med noen fingre, jeg kan gi henne en smekk på nesa, uansett hjelper det ikke. Derfor har jeg endt opp med å klipe sammen kjeftesmella, så kommer det iallefall så lite lyd som mulig, og jeg slipper å "gå løs" på bikkja Egentlig ikke, for så lenge folk er rolige, så er hun stille så fort hun har fått hilst på besøket. Men jeg liker ikke at hun skal få buse frem og bjeffe, og det skremmer jo noen, så jeg kaster henne heller inn på rommet eller kniper henne rundt nesa. Emma er så vanskelig å korrigere... Og om vi bruker timeout-rommet (soverommet) på henne, blir hun stående å hyl-bjeffe på andre siden av døra og det stresser My enda mer opp. Og av samme grunn settes de ikke i timeout samtidig, vi lar bare Emma hilse seg ferdig for hun er bare oppriktig overgiret over at det kommer besøk "til henne" - mens My er mer "ånei, det KAN være noen vi IKKE vil ha på besøk!" før hun får hilst. Det er vel vaktinnstinktet til My som gjør det. Emma har ikke vaktinnstinkt, det er bare ren skjær glede og stress i null harmoni

Helt enig, folk får det til å virke SÅ enkelt i denne tråden. Jeg sitter som regel med to hender over snuten på My når det kommer folk på døra mens Emma er hjemme, fordi Emma stresser seg opp og løper bort til døra mens hun bjeffer og My henger seg på. Selv om jeg kniper rundt snuten til My, så sitter hun og boffer "igjennom" hendene mine så godt det lar seg gjøre med lukket munn. Kjefting har ingenting for seg. Timeout på et annet rom funker forsåvidt på en måte, men hun sitter å bjeffer en liten stund i timeout-rommet før hun gir seg.. Konklusjonen min er at det er greit med en bjeffer, men får man to, så er det bare å... Klamre seg til livet.

Kanskje en aussie? Men de fleste aussier har noe vokt i seg, så de er ikke lydløse. Men jeg ser på min aussie, at sålenge hun er alene hjemme og ikke har lillehunden til å stresse henne opp når det kommer folk, så er det nok å si til henne etter to bjeff at "det holder" så er hun ferdig med bråket. Aussien er jo også en gjeterhund og noen kan lett stresses opp, men jeg har inntrykk av at en aussie stresser mindre enn en BC. Og de gjeter ikke like intenst på "alt" som man ofte ser hos BC. Og siden de er gjeterhunder så får man mye av det samme man får i en BC, de gjør hva som helst for å være med deg, jobbe med deg og er med på enhver utfordring. Er omplasseringshund et alternativ? Om man får seg en hund på 1-2år vil man jo vite hva man tar i hus, og det er titt og stadig unge aussier som omplasseres fordi de blir for aktive for eierne. Men en aussie ville nok hatt kjempe flott hos dere

Ja, eller ikke hovedsakelig var de kveghunder, men på den tiden trengte de hunder som kunne gjøre alt, for å slippe å ha så mange hunder å fore og huse. Og gjerne på stoooore flokker med maaaaange dyr. (flere aussier ble brukt samtidig) Aussien ble aussien brukt på alt fra ender, sau, kveg, gris og som vakthund på gården (derfor de tyr lett til streng bjeffing og kan blokkere/vokte eiendom og eiendeler). Nå om dagen vet jeg at flere reineiere har hatt god hjelp i å ha en del aussier med seg når de skal flytte reinflokkene sine. Reineieren på scooter, og 2-3 aussier sammen med seg som hjelper til å styre flokken dit den skal, og hente inn eventuelle dyr som vimer ut av flokken. Scootere bråker, og aussien må jobbe selvstendig, noe de ofte er veldig flinke til. Mange aussier er for harde i bittet, og disse er jo såklart ingen god gjeter, iallefall ikke for sauer. Men denne "bitingen" aussien driver med under gjetingen er mer napping og dulting enn den er BITING som oftest. Det ser værre ut enn det er. De skal ikke bruke mer kraft enn de trenger. Aussien kan også bruke labbene istedenfor munnen, ser morsomt ut når man ser det på film I en über-rask bevegelse løfter de lappen og dasker kua på nesa Det ser jeg ofte på My under lek.