tillien

Prøver egentlig bare å forstå hva du mente med "mentale brister" i forrige innlegg. Og hvor utbredt det evt er i rasen sammenlignet med andre raser. For jeg får ikke en hund med mentale brister som er usikre på folk til å gå opp med familiehund eller turhund. Det er vel strengt tatt noe som ikke bør avles på til noe som helst. Hvis du også tenker på "mentale brister" som manglende kamplyst og at den "ikke er den tøffeste i gaten" så har vi nok en forskjellig definisjon på begrepet "mentale brister". I mitt hode er det noe man rett og slett ikke ønsker i avl. Enten hunden skal brukes i IPO, spor eller som sofahund. Huff, det høres ikke bra ut. Vet du om de alle var fra samme oppdretter/linjer - altså om det er et generelt problem i rasen eller om det er begrenset til enkelte oppdrettere eller linjer?

Langt på vei enig. Det jeg hørte om negative ting da jeg undersøkte for min egen del var relatert til bruksegenskaper (trege) og at noen satte spørsmål ved helse (fysisk) grunnet liten genpool. Har ikke hørt før at de generelt er plaget med "mentale brister". De tre jeg har møtt har vært fine. Det er vel litt av problemet med all infoen man har tilgjengelig med internet. Jeg kan nesten ikke huske at jeg har lest om en trygg rase lenger. Nærmest alle får så hatten passer. Blir nok skilpadde neste gang

Greit valg som tur- og familiehund selv med mentale brister, hvor du nevner blant annet usikkerhet mot folk? Er litt nysgjerrig på rasen selv, men droppet den ved forrige korsvei. Tenker imidlertid fremdeles på den, så kanskje en gang. Har jo hørt litt forskjellig, men aldri så negativt som her...

Hørtes helt vilt ut. Sjekket litt på nettet. Flere opplever det samme. For mange typer varer. På facebooksiden deres slettes alle kritiske kommentarer, men mange sintfjes står igjen. Disse MÅ anmeldes. Sørg for å oppheve kjøpet og få pengene igjen så snart som mulig, for disse er ikke oppe og går lenge...

Jeg synes Curly er litt sånn retriever for de som egentlig ikke liker retrievere Har truffet noen, og de har vært reserverte og tamme i mine øyne, med fine hunder som helt sikkert passer mange kjempeflott. Noen forteller om en del dårlig mentalitet på rasen. Så vidt meg bekjent så har ikke Curlyens pels noe som helst å gjøre med puddelpels. Når det er sagt, så må jeg (som vanlig når slikt dukker opp - til noens irritasjon og/eller fortvilelse ) bare si at det at i det hele tatt finnes allergivennlige hunder er høyst omdiskutert. For å si det diplomatisk. Det er ingen forskning som støtter det. Man finner ikke systematiske forskjeller i allergenproduksjon mellom raser (og i alle fall ikke med lavere produksjon hos de såkalte allergivennlige rasene). Man finner ikke systematiske forskjeller i allergennivåer i hjemmene til eier med forskjellige raser. Og nylig leste jeg en artikkel hvor det ble gjort prikketest med "ekstrakt" fra forskjellige hunderaser, uten klare forskjeller. Man finner imidlertid store forskjeller mellom individer. Og man vet at hudproblemer øker allergenproblemet. Størrelse teller inn - en stor hund produserer i snitt mer enn en mindre hund. Minst en studie som jeg leste nylig fant også at tisper produserte noe mindre enn hanner, men igjen er de individuelle forskjellene store. Uansett, kunne skrevet mye om det der for jeg synes det er interessant, men poenget er at man må bare prøve ut og det er ikke så åpenbart at man må begrense seg til såkalte allergivennlige raser. Den eneste plausible forklaringen jeg har funnet på at såkalte allergivennlige hunder kan oppleves som akkurat det, er at de ofte vaskes og stelles oftere enn andre hunder. Noe som skyller bort allergener. I forlengelsen av det så kan man tenke seg, muligens, at enkelte raser tåler hyppig vask bedre enn andre raser slik at sjansen for å utvikle hudproblemer (som kan gi seg utslag i feks flass som folk reagerer på) er mindre. Men det blir bare spekulasjoner. Skulle jeg sett etter en hund og var engstelig for mild allergi (ved alvorligere allergi så er det ikke å anbefale uansett), så hadde jeg sett etter en så liten hund som jeg kunne leve med (for noen er jo ikke toy-størrelser aktuelt uansett), med en relativt kort, lettstelt pels (evt pels som kan klippes slik), som enkelt kan vaskes og som tørker raskt (mindre sjanse for å utvikle hudproblemer), fra en rase uten store hudproblemer og kanskje en tispe. Det høres vel kanskje ut som en mellompuddel? Eller pinscher? Og helt sikkert en rekke andre...

Har det stått på lenge? Nå har jeg bare hatt en valp, men det er i alle fall nylig og friskt i minnet Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt, analysert, overanalysert og konkludert på basis av en eller annen utvikling med hunden. Er hun ikke rolig? For rolig? Det der er da ikke likt henne? Hun må da være syk? Dyrlegen neste? Og når det snur: Hmmm... er hun stresset? Hvorfor slapper hun ikke av? Har hun det bra? Dyrlegen neste? Og når det roer seg igjen så er det på han igjen ... Hvis hunden sover, spiser, leker, kan være alene og gir kontakt som før så ville ikke jeg overanalysert det. Valper utvikler seg i rasende tempo og ting endrer seg. Nå er vel din klar for tannfelling feks. Absolutt alt jeg har bekymret meg over har gått seg til og nå i en alder på 18mnd så har ting begynt å sette seg. Om man skulle analysere noe likevel, så er det jo ofte for mye eller for lite aktivitet man snakker om. Jeg synes det dere beskriver av aktiviteter høres normalt ut. Og det valpen gjør høres også normalt ut. 4 timer alene for en valp på 4 måneder kan kanskje produsere litt overskuddsenergi? Det hadde det gjort hos min i alle fall. Det får dere evt bare leve med, så lenge dere er sikre på at valpen har det greit disse timene så går det seg nok til.

Ser jo i utgangspunktet greit ut, med foretaksnummer og alt. Selvsagt greit å høre hva de sier først, kan jo hende de selv har blitt lurt. Men da er det jo uansett ganske amatørmessig av butikken. Jeg ble faktisk usikker på hvor man skal anmelde om slikt. Mye forbrukerrelatert går jo gjennom forbrukerrådet, men der gjelder det jo som regel uenigheter og ikke åpenbare ulovligheter. Men hør med dem først. Presiser evt at det er en NORSK nettbutikk, for all info forbrukermyndighetene har om det temaet er om at man ikke skal bli lurt av utenlandske butikker.

Skjønner godt du er sur! Er du sikker på at nettbutikken var norsk? Eller bare så den norsk ut? Altså, inneholdt den informasjon om firmaet, inkludert norsk organisasjonsnummer? (Pålagt ved lov). Om siden sluttet på .no så skal den være norsk, .com eller noe annet kan være mye rart. Norsk språk er i alle fall ikke nok for å si den er norsk. Mange som spekulerer i det der... For hvis den var norsk så ville jeg ikke nølt med å anmelde dem!

Jeg koblet feil når jeg leste overskriften og fortsatte med det til jeg hadde lest alle de negative kommentarene, så ble jeg litt i stuss, for det stemte jo ikke overhodet ikke med de jeg har møtt. Feilkoblingen besto at jeg leste spansk, men tenkte portugisisk. De er vel beslektet, men kanskje det er forskjeller i gemytt der? Forhåpentligvis til det bedre ... Kanskje noen med bredere erfaringsgrunnlag enn mitt kan si noe om evt forskjeller og om det er et tryggere valg? For i og med at de er såpass beslektet så ville jeg tenkt at om spansk var aktuell, så kanskje like gjerne portugisisk. Eller så er vel puddel, som flere har nevnt, et tryggere valg. Det er vel en såpass utbredt rase at det er litt å velge i både av linjer og oppdrettere. Og så morsomme hunder da.

Det får du gjøre. Jeg skal ikke advare deg mot å gå den vegen, og det er mye av det du sier som passer bra. Men sånn umiddelbart så tenker jeg at en svært energisk jaktgolden ville stresset meg mye om jeg skulle forsøke å holde kontroll på den fra en hesterygg. Spesielt de første par åra. Men så er jo mange valper og unghunder ganske så høye, så kanskje man ikke kommer unna det uansett. Dessuten så synes jeg hunder som er så glade i å røre på seg fortjener å få komme seg ut på tur uansett vær. Det trenger selvsagt ikke være langtur, og det blir det ikke her eller når været er som aller verst (nedbør kombinert med lav temperatur, storm og mørketid feks), men i alle fall trekvart time for å løpe fra seg og evt litt trening i skogen eller på et jorde. Behøver ikke være så avansert. Men så tenker jeg at det fortjener egentlig alle hunder, så da er vi vel like langt Golden, inkludert jaklinjer, tåler imidlertid noen dager hvor det er rolig i ny og ne, men hvis ny og ne betyr flere dager hver uke så blir i alle fall jeg litt skeptisk.

Hehe, ja ... PostNord er noe for seg selv. Kom hjem en dag og fant en pakke som akkurat fikk plass stappet ned i postkassa mi. All vanlig post ble maltraktert. Forsendelsen besto av flere esker i en en større plastpose. Resten av pakkene hang da på utsia av postkassa. Budet hadde funnet ut at om han bare rev av navneskiltet, så ble det et hull i postkassa slik at han kunne surre noe av plasten gjennom der for å feste alt. Navneskiltet tok han med seg. Forsendelsen var forøvrig ikke til meg eller noen andre på hele øya her hvor jeg bor! Det var ingenting hverken med bokstaver eller tall som kunne forklare misforståelsen. Men det går nok stort sett bra. Som i godt over 99% av tilfellene. Internet har en tendens til å sette lupe på slike problemer og man får et litt skjevt bilde. Når det er sagt så hadde jeg sikkert tenkt meg om to ganger om det gjaldt noe uerstattelig eller noe tidssensitivt.

Skjønner at det føles urettferdig når du faktisk ikke hadde baktanker. Men kan du forstå hvorfor noen kanskje kunne tro det? Det er vel ingen hemmelighet at du er relativt innvandrings- og muslimkritisk? (Noe som er helt legitimt, bare så det er sagt). Så poster du en historie fra en av Norges mest krakilske bloggere, en blogger som får selv Listhaug til å framstå omtrent som Per Fuggeli hva raushet gjelder. Bloggerens andre poster, både før og etter denne dyrehistorien, var en eneste lang tirade med unyansert grums om muslimer og sosialister. Tilfeldigvis (?) sniker ordet moské seg inn i den grusomme historien om valpen. Er det virkelig så rart at noen trakk de konklusjonene de gjorde? Kildekritikk er ekstremt viktig. Greit nok Men igjen, det er ikke uten betydning hvor en ytring kommer fra. Ved å ha et bevisst forhold til hvilke kilder man bruker så unngår man kanskje en del av misforståelsene.

Om du leser hva jeg skriver, så er det hennes virkeligetsforståelse jeg anser som helt på jordet. Når denne er helt på jordet, så er det klart jeg stiller meg spørsmål ved alt hun forteller. Og alt hun forteller er enten fullstendig udokumentert, fullstendig unyansert og relativt ofte fullstendig galt. Det er fullt mulig å peke på problemer ved muslimsk innvandring, ja til og med mene at vi ikke skal ha dem i landet, og samtidig fremstå som troverdig. En troverdighet hun trenger om man skal ta henne på ordet i andre saker. Tror jeg hun Farmendama har rent mel i posen her? Neppe. Det betyr ikke at jeg automatisk kjøper alle aspekter ved denne krakilske damas versjon av virkeligheten.

Jeees ... tydelig at idioter finner hverandre. Hun farmendama har ikke bare en dom fra Finnmark, men også dømt for det som ser ut som svindelforsøk ved hundesalg tidligere (Forbrukertvistutvalget, de brukte, for ordens skyld, ikke ordet svindel - bare mangel). Ikke riktig nagla hun bloggdama heller. Når det er sagt så kan hun jo ha 100% rett i denne saken, men med den virkelighetsforståelsen hun demonstrerer i resten av bloggen sin så, begynner man jo å lure. Tillegg: Jeg ser at jeg har ingen dokumentasjon på at dommen fra Finnmark nevnt av TV2 gjelder denne farmendeltakeren. Den andre saken er imidlertid offentlig tilgjengelig.

Det husker jeg rett og slett ikke! Har du sjekket dyrekassen.no? Kjapp levering (2 dager til Nord-Norge). Gratis levering over 500,-. Rett på døra. Bestillte der nå for er par uker siden. Er det rart lokale sjapper kan begynne å slite! Ja, minner meg litt om voksesmertene til Vom og hundemat, egentlig. Får se om det går seg til. Det var ikke så greit når de var små heller, med tidvise leveringsproblemer. Personlig har jeg tro på firmaet og at maten de lager er av veldig høy kvalitet sammenlignet med nær sagt alt annet tørrfor. Selv «kvalitetsfor» som Eukanuba og Royal Canine har jo knapt kjøtt i forene sine (ok da, rundt 30%) Til en hovedsaklig kjøtteter. Når det er sagt, så funker jo ikke Orijen til alle, så de fleste fôr har vel sin plass. og så lenge hundene er friske så... Hun spiste etterhvert godt av den sekken! Men da blandet jeg i noe annet for hun likte 50/50 og reduserte gradvis over en uke. Etter det, ingen problem. Men, selv om jeg tror at Orijen ernæringsmessig er det beste tørrforet for en hund, så byttet jeg da sekken var tom sist. Grunnen var at hun over tid, spesielt etter den nye oppskriften kom, hadde tegn til at det kunne være litt tungt for magen hennes. Hun hadde i all hovedsak fin avføring på Orijen (natt og dag sammenlignet med Eukanuba, som både luktet og var skikkelig slapp), men relativt ofte kom det først en ladning med fin avføring før hun avsluttet (evt noen minutter senere) med en liten dose ganske bløtt. Jeg byttet til Acana Classics, som inneholder «bare» 50% kjøtt og generelt billigere råvarer (mer kjøttmel), og avføringen er 100% fint nå. En god del billigere blir det, selv om jeg må dosere noe mer (220g/dag for Orijen 250g/dag med Acana).

En Golden skal ikke være lat. Enten er det grunnet dårlig avl (de har blitt avlet mer og mer for utstilling og for å oppfylle ønsket om rolig familiehund) eller så er det hva eiere gjør med hunden. Forer man en Golden god og rund og lufter den 3x10 minutter daglig så er det klart de blir late. Og siden de er ekstremt tilpassningsdyktige så finner de seg gjerne i det også uten altfor mye drama. Personlig tror jeg mange late Goldener er skapt av eiere og ikke av gener. Når det er sagt, så ER det forskjell i aktivitetsnivå i forskjellige linjer. Rene jaktlinjer (aka jaktgolden) er det ingen som vil kalle hverken lat eller treg. For de fleste blir det vel hakket for mye av både fart og entusiasme. Men mellom sofapotetene og jaktlinjene så finner man mellomting. Bare sørg for å finne en oppdretter som passer ditt behov. Se etter en oppdretter som driver med noe mer med hundene sine enn bare utstilling, så blir det nok en aktiv og glad hund. Å gå oppdretter etter i sømmene når det gjelder helse er også løsningen på dine ledd/helsebekymringer. HD og AD er ikke et stort problem fra seriøse oppdrettere i dag, men sikker kan man ikke være. Det er du ikke med noen andre raser heller. Dessuten, en passe bygd (ikke for stor), passe trent, normalvektig Golden har mindre sjanse til å bli plaget av HD om den skulle utvikle det. Når det gjelder dette med å ha hunden løs, så er retrieverne absolutt hunder hvor det skal være mulig. De er førerorienterte og har som regel ikke altfor sterk viltinteresse. Mulig du trente med Labradoren, men trente du rett og nok? Jada, en del av dem er ekstremt sosiale og glade i alt og alle og vil gjerne hilse, men med god og systematisk trening fra dag 1, så skal det være fullt mulig. En ting å han i bakhodet er at retrievervalper er usannsynlig søte og når de står og spinner av begeistring når hvem som helst kommer forbi, så har hvem som helst en tendens til å smelte helt og komme stormende bort med ett stort «ååååå hælledussen!», kos, klapp og klem. Det hjelper IKKE på å dempe den sosiale biten for å si det mildt. Jeg snakker av erfaring her Nei, hold slik hilsing med tilfeldig forbipasserende til et minimum fra dag en, så har man et mye bedre utgangspunkt. Så er det helt sikkert også mange andre raser som kan passe

Jeg ville i alle fall holdt meg unna (som i å gå omvei om man ser noen, ikke som i å sitte inne) til jeg hadde fått kontroll på redselen. Om valpen plukker opp at du er dritredd hver gang du møter slike hunder, så er ikke det noe godt utgangspunkt for sosialisering. Dessuten tenker jeg redselen kan gjøre noe med hvordan du håndterer en evt tilspisset situasjon, og da ikke på en positiv måte (om du er så engstelig som du beskriver i alle fall). Om du har grunn til å få panikk? Nei! Uten at det hjelper. Du er jo redd og da må man gjøre det beste ut av situasjonen. Og det er jo forståelig at man blir ekstra redd nå når man har en liten en å være redd for i tillegg. De aller fleste hunder er greie. Og om en hund ikke er grei så er det et stykke fra å være ugrei til å være koko. Og som regel må det en koko eier til også om situasjonen skal bli farlig. Og du må i tillegg havne i en situasjon du ikke kan unngå med å feks å gå på andre siden av gata om du blir usikker. Om du skal få panikk hver gang det står en «skummel» hund der du kanskje, muligens tilfeldigvis kunne ha funnet på å gå så blir det et veldig tungt hundeeierliv! Kanskje du skulle oppsøke noen, feks raseklubb, på egen hånd (uten din hund) med det du anser som skumle hunder og bli litt bedre kjent med dem? Ellers, gå valpekurs, bli kjent med et par trygge hunder og hundeeiere som dere kan leke med. Til og med kanskje en stor og skummel en etter at du har fått din egen redsel under kontroll. Det er ellers ingen lov som sier at dere må hilse på alt av hunder rundt omkring. Og det er lov å si et pent «nei takk» eller «vi øver på å ikke hilse på alt og alle» når man møter andre ivirge hunder og hundeeiere.

Høres ut som en valp! Sikkert noen som mener det er galt også, men jeg sa bare nei, gikk ut av rommet (feks på badet og lukket døren) og ble der et lite minutt. Det tok ikke mange gangene før hun skjønte tegninga. Nå var nok ikke min like tullete som din, det gikk mest i bjeffing for å få oppmerskomhet, men noe klesbiting var det da. Jeg var litt engstelig for at hun skulle tro at det var noe galt hver gang jeg gikk på do, men det ser ut til at det har gått veldig bra (å si noe, feks nei, og å bevege seg raskt og bestemt, ikke som man gjør til vanlig, hjelper kanksje på det). Skal man ta i nakkeskinnet, hvilket man ikke skal, så må man vel gjøre det på en såpass røff måte at valpen skjønner tegninga. Det er ikke noe godt utgangspunkt for å bygge en god relasjon til valpen man skal ha i mange år, synes jeg.

Ja, i dagslys og når det begynner å skumre så er det absolutt slik. Så kan man sikkert diskutere hvor mye lys som skal til for å kalle noe «opplyst miljø» - tenker på gatelys og lys fra bebyggelse feks.

Hehe, ja jeg har bannet litt enkelte dager og lurt på om når jeg skal falle om i kramper Har tenkt mye på hvordan hunden takler det, men det ser ikke ut som hun enser det i det hele tatt. Ikke i noen settinger. Nå «skyter» det virkelig plagsomme lyset opp rett fra midten av domen, og det treffer henne jo ikke i øynene. Siden jeg har Orbilocen hengende på halsbåndet, så er vel faktisk ikke noe av det synlig i sidesynet hennes en gang. Da gjenstår det bare reflektert lys, noe som jeg har lurt litt på nå når det er snø og lyset faktisk blir reflektert. Men jeg merker ikke noe på henne, altså. Bruker uansett blinkefunksjonen kun i trafikken, et kvarters tid daglig kanskje. Hvitt lyser nok best, men er definitivt ikke det som gjør at hunden ses best om man er i et sånn halvveis bymiljø med litt trafikk.

På godt og vondt når det gjelder Golden i alle fall, så avles disse gjerne til bruk i LP, agility og retrieverjakt, og ikke praktisk jakt. Har inntrykk av at flere av oppdretterne har ambisjoner om championat, noe som gjør at de er nødt til å holde et øye med rasestandarden. Og ikke minst, de ER opptatt av helse, minst like mye som oppdrettere av andre linjer, og et eksteriør som skaper helseproblemer ønsker de selvsagt ikke. Selv om enkelte her ser ut til å mene at jaktlinjene er vandrende skranglekasser hvor det grunnet abnorm anatomi bare er et spørsmål før det går galt

Stemmer dette da? Nå er det noen år siden jeg satt på skolebenken eller jobbet klinisk, men hos mennesker er det da virkelig i det minste noe forskning som støtter at belastende arbeid er en risikofaktor for spondylose. Nå har jeg ikke gjort noe grundig søk, men den første som kom opp var denne: http://oem.bmj.com/content/58/11/735.short Nå står det riktignok «symtomatisk» der, men det er vel også et av poengene. At man kan ha spondylose uten særlige symptomer, men ved hardt arbeid så manifisterer plagene seg. Som når en sofahund ikke merker noe, mens en jardt brukt brukshund gjør det. Ellers så er det selvsagt en god dose genetikk i det hele, men snakker man da om en svakhet i selve benmassen i ryggraden, kroppens evne til å reparere små skader? Eller kan man snakke om anatomiske forhold (kurvaturer, proposjoner) som gir uheldige belastninger, evt kombinert med feks overvekt eller uproposjonert muskelmasse?

Hvis tanken er trafikksikkerhet så tenkte jeg i alle fall at blinkende blå måtte være best. Det er en relativt sjelden lysfarge i trafikkbildet, som er dominert av rødt, hvitt og orange. Blinkende er dessuten alltid mer iøyenfallende enn kontinuerlig lys. Fant ut at jeg måtte grave litt i temaet, men gikk fort lei da jeg ikke fant noen vitenskapelige artikler ved hjelp av de søkeordene som keg kom på. Fant imidlertid en mer populærvitenskapelig artikkel som så sånn halvveis lovende ut. Der påstås det at rød ikke er den beste fargen, da tapper sensitive for rødt er mest konsentrert i midten av øynene våre. Ergo vanskeligere å oppfatte med sidesynet. Blå og grønn er gode valg i så måte. Så jeg holder en knapp på blå. Hvis målet ikke er trafikksikkerhet, men at du skal kunne følge med hvor hunden er i mørket på tur, så ville jeg tenkt hvitt. Det slipper gjennom mest av energien og reflekteres best i forskjellige omgivelser.

Jeg er ikke spesifikt skeptisk til deg, bare generelt skeptisk til alt som har med hund og kunnskap å gjøre Spesielt når man kommer i nærheten av emner som nærmer seg bedømming relatert til utstilling. For vi ser jo hvordan det har gått. Dessuten har man et visst forklaringsproblem dersom man bedømmer noe som «lite effektivt» eller at noe kan gi skader, dersom man ikke kan bevise, ikke har noe som helst statistikk på, at det faktisk gjør det. Jeg stoler altså ikke på at de rettningslinjer som er satt for slike vurderinger i hundemiljøet ikke er sterkt influert av andre faktorer enn kun hundens helse. Jeg har overhodet ikke noen stor erfaring med å vurdere hund på denne måten. Jeg har imidlertid, som fysioterapeut, bred erfaring i å vurdere bevegelsesmønster og anatomi hos mennesker. Nå er det selvsagt ikke direkte overførbart, selv om aspekter ved det er det, så som å se bevegelsesflyt og rytme. Det som i alle fall er overførbart er at jeg har lært mye om hvor vanskelig det er å bedømme bevegelseskvaliteter og anatomi og om det er effektivt eller ikke. Og hvor store variasjoner det er i begge deler og hvor mye som ser litt annerledes ut som faktisk er effektivt. De enkleste eksemplene finner man hos idrettsutøvere. Der er det personer med både ekstremt annerledes proposjoner og det noen vil kalle avvikende bevegelsesmønster som ofte når helt til topps. Northug går tilsynelatende som ei krøkke på ski sammenlignet med Johan Olsson. Usain Bolt var altfor lang til å kunne bli en god sprinter. Michael Phelbs har ekstremt korte ben. Alberto Contador «danset» på sykkelen på en måte som ser ekstremt ineffektivt ut opp fjellsidene. Afrikanske langdistanseløpere har ekstremt tynne legger sammenlignet med utøvere av annet opphav. Og en del av menneskelig bevegelse blir man aldri enig i hvordan best bør løses. Selv i en såvidt basal øvelse som løping så klarer man ikke å bli enige om det er best med en fotavvikling som begynner med hæl eller forfot. Så, ja, jeg blir skeptisk når folk kaster et blikk på en hund og åpenbart følger et eller annet skjema for hvordan det «skal» se ut og med det mener anatomi eller bevegelsesmønsterer er så avvikende at det vil føre til belastningsskader. Jeg vet hvor vanskelig slikt er og de som jobber med slikt fulltid bruker tiår på å bli gode på det. Skepsisen øker når man etterspør om det er vist en sammenheng mellom det de mener de ser og skadefrekvens og ikke får svar. Skepsisen øker ytterligere når man peker på åpenbare avvik fra det man tradisjonelt tenker på som sunn bygning, eller i alle fall en utvikling i den retning, blant hunder som faktisk gjør det bra i utstillinger og slike innsigelser bare overses.

Nøyaktig slike forklaringsmodeller jeg hadde i bakhodet når jeg ikke automatisk kjøper konklusjoner basert på vagt beskrevne, kontekstløse observasjoner. Min var i lek med en malle/husky-blanding en gang. De løp like raskt. Underlaget var gress og noen tuster. Jeg ble så imponert når jeg så hvor majestetisk elegant og tilsynelatende effektivt mallen løp. Begge i full fart og like raske. Det var urkomisk å se på den lille knerten min som løp etter. Plutselige, litt merkelige små utslag med bena, ett og annet spanielhopp, ikke nødvendigvis i en 100% rett linje - som om hvert sprang var en enorm nytelse og en lek. Helt motsatt av det maskinmessige, hypereffektive bevegelsesmønsteret til mallen. Sett så en jaktgolden i marka. Småkuppert. Med lyng, tuer, buskas, myrflekker, grener, små bekker ... da skjønner man plutselig hva hunden er skapt for. Funksjonelt bevegelsesmønster er ikke entydig. Det er kontekstavhengig.