Miloficent

Nei tar det absolutt ikke for gitt! Derfor jeg nevnte dette med feks en barnegrind, noe som vi brukte for å skille når vi hadde to hunder hjemme pga litt mye herjing når vi var borte? Men håper jo etterhvert når valpen blir stor, at det går fint. Hovedpoenget er egentlig bare at ønsket om to hunder går mye på selskap for hverandre, og vil tro det er samme selskapet om de bare ser hverandre gjennom en grind? Det med leking er jo noe som jeg har nevnt en del ganger i tråden og i min rasevalg tråd. Det er nemlig at jeg er bekymret for selve leke delen, og kan i «verste fall» ende opp med to hunder som ikke leker sammen. Milo er ikke så glad i viltre unghunder, så om det blir en så stor hund som Dalmatiner i str forskjell så blir det nok noen restriksjoner der? Må også bare legge til at valget er ikke satt på dalmatiner, men at jeg også overveier en dansk-svensk gårdshund for den på mange områder er lik nåværende hund!

Jeg baserer egentlig de meste av utsagn i forhold til å ha hunden løs, vekt og personlighet/gemytt i forhold til de dalmatinerne jeg har vært borti selv, og av spørsmål som jeg har stilt andre eiere av Dalmatinere. Jeg er jo klar over at noen har en tendens til å rose rasen sin opp i skyene, men av de som har fortalt meg negativt så går det meste på helse (som selvfølgelig også tas i betraktning!). Båndtvangen er jeg selvfølgelig klar over, og når det er snakk om "løs hund" så er dette hovedsaklig utenom båndtvangen. Jeg bor også i et område der det ikke er utvidet båndtvang. Må bare si at jeg har (av de jeg har møtt) ikke truffet en dalmatinerhann på den størrelsen, foruten en som var avlet ut i fra veldig store linjer og at det var en kennel som hovedsaklig bare hadde store hanner. Men igjen, så er jo det jeg tar utgangspunkt i selvfølgelig ut i fra det lille jeg har hørt og jeg vet at det er mye arbeid å legge ned for å blant annet få en hund som er kjapp i refleksene og god på innkalling. Er selvfølgelig forberedt på alle scenarioer oppi hodet, men er også veldig positivt innstillt. Så jeg setter faktisk enorm stor pris på at noen belyser det som kan bli eventuelle problemer, for akkurat nå er jeg i "jeg-gleder-meg-veldig-til-hund-nr2-fasen" og en blir fort blind på kjærlighet I utgangspunktet når jeg skulle ha hund så ville jeg ha en dalmatinerstørrelse av en hund, helst en dalmatiner. Men det var ingen kull og det var på den tiden jeg hadde planlagt å få meg hund, så det ble av en eller annen merkelig grunn Milo. Jeg føler at min hund gir meg det jeg trenger, men skulle bare ønske jeg kunne gitt han noen voksepiller da jeg liker litt størrelse. Samtidig så er jeg veldig fornøyd med størrelsen mtp besøk, hyttetur, plass i bil, leie av leilighet. Så jeg føler at noen dager vipper jeg på Dalmatiner, og noen dager en DSG. Heldigvis en stund til jeg må ta en avgjørelse, så jeg får nøye overveid alternativene. Det blir ikke "impulskjøp" av noen som helst og det er også en av grunnene til jeg spør om erfaringer her, primært om å gå fra 1 til 2 hunder. Milo er dog bare 2,5, så jeg føler det blir en dum tankegang å vente 10 år og kun ha en hund fordi jeg må vente til min nåværende hund blir gammel før jeg anskaffer meg en stor hund (uavhengig av om det er dalmis/ridgeback eller whatever). Tre hunder er for meg veldig uaktuelt Edit: Om jeg så skulle fått en hannhund bankende monster av en Dalmatiner så er jo ikke dette helt utrenbart heller, så lenge du har en god trener og god hjelp tenker nå jeg. Med min første hund så gjorde jeg ganske mye feil og er ganske mye jeg kunne gjort bedre, men har alt i alt en super hund som har taklet "meg" enormt bra. Jeg ønsker også en hund som IKKE trenger like mye mental stimuli som min første, for da kommer alt jeg gjør hele dagene til å bare vær hundetrening. Jeg elsker hund altså, men vil gjerne ha et liv på siden. Så heller en hund som krever mye fysisk enn mentalt.

Nei, hadde han vært 2-3 kilo så hadde jeg nok revurdert litt mer! Men han er flink å gi beskjed og har lekt med flere større hunder, bare de ikke blir for voldsomme og i kroppen på han så går det veldig fint

Svarer bare uthevet!

Hvis det blir valp blir de nok alene sammen, så fremt at det går fint i oppveksten. Milo klarer fint å gi beskjed tross størrelse, og de blir jo rimelig godt kjent med hverandres grenser etterhvert. Når puberteten for valpen kommer vil Milo vær rundt 3 - 4 år gammel, så aldersforskjellen er vertfall stor nok. Ved en omplasseringshund blir det kanskje annerledes alt ettersom hvordan de er sammen, f.eks. med en barnegrind imellom. Men ved valp eller omplasseringshund hadde jeg tatt det gradvis, har live kamera å følge med på. Størrelsesforskjellen går helt fint så lenge de leker på samme premisser. Jeg har en vennine som har en rottweiler tispe som leker altfor voldsomt og går mye i kroppen, mens min liker best å bare løpe. De to kan ikke vær løs sammen, fordi sammenstøtene blir for store og voldsomme, og jeg kan se at Milo ikke liker det. Men det er dog ei tispe på 40 kg. Ønsker meg helst en liten hannhund, om jeg er så heldig Vilter unghund, gjerne pubertetshannhund syns Milo er en pain in the ass. Så i den perioden får vi heller bare veksle litt tenker jeg. Nå kan jeg jo ikke på forhånd vite hvilken hund jeg får, men får jeg valp så er det jo mulig å kunne regulere selv.

Ja det er slik jeg også tenker, at så lenge de er løs får de regulere tempo selv. Når Milo var valp så kunne du aldri se når han var sliten, så har "god" trening i tvungen avslapning Jeg tror også bare at det blir de første månedene med ekstra pes, og tanken på at det ikke varer evig gjør jo at det går rimelig greit! Hvilken oppdretter kjøpte du av?

Akkurat det med valpetiden så er jo det midlertidig med tilrettelegging. Sosialisering, miljøtrening og «annen» valpetrening er jo bare for noen måneder tenker jeg. Det bør vær overkommelig (men slitsomt) i en periode. Jeg slipper nok to turer og to treninger, men min nåværende hund krever nok mer mentalt enn hva en dalmatiner gjør utifra erfaringer fra andre.

Lever allerede med mye dårlig samvittighet og tror den vil bli mye bedre med to hunder pga selskapet og gleden i hverandre. Har tenkt mye på dette i forhold til leilighet, så blir viktig for meg å finne en leilighet med folk som vet at det muligens blir en til og at det er greit. Hvis de sier ja til hundehold så opplever de fleste at to stk går fint, så lenge de er omgjengelige og rolige. Men igjen, så er det også noen som bare ønsker små hunder. Jeg har allerede kjøpt stasjonsvogn vertfall, så den er i boks? Men mener du virkelig at det er viktig å ha to hunder av samme størrelse? Jeg tenker jo på at det vil bli en vesentlig forskjell i str på min på 14 kg og en dalmis, men har ikke tenkt over at det er noe særlig viktig foruten at de har «like forutsetninger» størrelsesmessig. Jeg er ikke så sterk nei, men tilrettelegging i noen måneder midlertidig må la seg gjøre. Er jo flere før meg som har gjort?

Kom tilfeldigvis over denne tråden, og siden det ikke er sååå lenge siden det var aktivitet i den tenkte jeg å fortelle litt (med mindre du allerede sitter med en firbent på fanget)! Jeg er på 4. semester, 2. år og er per nå i praksis i Danmark. Hunden er såklart med! Som de andre sier så kan det vær du må ofre noe sosialt, som f.eks. hvis hunden har vært hjemme alene hele dagen så kan du ikke gå i fra den igjen, med mindre du tar den med eller ordner hundepass. For meg har dette fungert helt fint hjemme i Norge, da de fleste vennene mine liker hund. Eller så tar vi forsh hjemme hos meg, så han slipper å være så lenge alene. Her i Danmark har det sosiale dog vært mer utfordrende. Jeg jobber 4 dager i uken og hunden blir da 9t alene disse dagene (inkl kjøring fra/til) og det betyr at jeg ikke kan finne på noe etter jobb med mindre han er med. I og med at jeg er i et nytt land med kun en bekjent, så har det vært vanskelig å få seg noen "hundevenner" da de ofte er mer forståelsesfulle i forhold til hunden. Angående det økonomiske så har jeg absolutt ingenting budsjett eller noe, men har hatt deltidsjobb ved siden av støtten fra lånekassen. Hadde ikke greid meg på bare summen fra lånekassen, men nå er jeg over gjennomsnittlig glad i å kjøpe ting og tang til Milo også? Det eneste som ble veldig stress for min del den perioden jeg bodde helt alene, var at hvis jeg var på skolen på dagtid og skulle jobbe på kveldstid måtte jeg ordne pass enten dag/kveld. Heldigvis har jeg familie som stiller opp og venner i krisesituasjoner, men alikevel kreves det litt planlegging. Det er lettere hvis du bor sammen med noen, og spesielt hvis de/den du bor med også har hund, for da kan dere samkjøres! Jeg har også kjøpt stasjonsvogn for å få plass til godt hundebur, så det tok jo også litt penger, hehe.

Ah, ja ser det kan bli utfordrende med to så forskjellige hunder! Nå er mine to rasevalg noenlunde lik min vertfall i aktivitetsnivå, så håper jeg slipper det. Kjipt å la den ene være alene hjemme fordi jeg skal på skitur og omvendt! Bekymrer meg nok mest for den delen med hundene i bånd altså. Min nåværende hund er grei i passering av mennesker, men barn og andre hunder er jo suuuuperduperkule så blir nok litt trening i det før hund nr 2 kommer. Opphausing kan jeg se for meg det blir mye av! Vi har tidligere bodd med en roomie som hadde en husky, og de kunne virkelig jage hverandre opp både inne og ute. Hun var dog veldig rolig og avbalansert inne, noe som definitivt hjalp på Milo sin "selektive" av-knapp. Det er absolutt en egenskap jeg ønsker i neste hund. Hadde jeg ikke levd med mye dårlig samvittighet i forhold til jobb og studier så tror jeg nok at jeg også ville trivdes med bare en hund. Men samtidig så er det som du sier, at dette med selskap og samvittighet spiller faktisk en stor rolle. Jeg tror absolutt jeg får en gladere hund (han er happy nå og altså, men 8t alene er nok ikke alltid så spennende) og en hund som er lett å aktivisere på tur, så fremt hundene går overens. Ved en voksen omplasseringshund finner jeg fort utav om kjemien stemmer, men med en valp kan det jo vær verre å vite hvordan de klaffer i atferd!

Jeg er alene om hunden(e) så det vil for det meste bli løsninger ved hjelp av sekk eller hundepass. Vi har flotte store strender der jeg bor, så det er mulig å bare ta med Milo og valpen sånn at Milo får løpe bajas og valpen får mulighet til å betrakte området. Selvfølgelig vil Milo også trenge noen skikkelige gåturer innimellom og tenker da at jeg som nevnt bruker sekk eller får noen til å hjelpe litt til. Har både venner og familie som kan hjelpe hvis det blir krise! Men tar utgangspunkt i at jeg er helt alene om dette, slik som når jeg fikk Milo. Da er det mye greiere å få hjelp, hvis man ikke forventer det Det er sant det med flokkfølelsen, det har jeg ikke tenkt så mye på. Men vet at f.eks. en dalmatiner ikke har den største radiusen og det har forsåvidt ikke Milo heller (foruten vilt). Jeg håper at Milo kan hjelpe meg litt i oppdragelsen hvis det blir valp og føler selv at jeg vet mye mer som hundeeier nå enn da jeg fikk Milo som 8 uker gammel, hehe! Har passet ei dalmistispe og forhørt meg med dalmatinereiere i forhold til aktivitetsnivå, og det høres veldig likt ut som min. Det er selvfølgelig individuelt, men jeg tror de vil tilpasse seg greit nok. Nå blir det jo litt størrelsesforskjell med 13-14 kg vs. en dalmatiner hann, men aktivitetsnivå-messig så virker de like. Fornøyd med en halvtimes tur hørtes ikke ut som de dalmatinerne jeg har fått forklart, og hørtes jo ut som en ganske bedagelig dalmis!

To hunder som trekker i bånd er grusomt! Passet ei ganske svær dalmatiner tispe for en stund tilbake som også trakk + min egen som trakk, og bestemte meg ganske kjapt for å trene skikkelig. Per nå er han "rimelig god", men absolutt ikke stabil. Er heldigvis en stund til før hund nummer 2 i hus uansett, da jeg må komme meg hjem igjen fra Danmark til sommeren først. Milo har trekksele fra Minipina, så vi bruker det en del i forbindelse med jogging, sykling og snart kjetting også. Han begynner å bli greit rutinert der, men jeg ser absolutt en utfordring med å sykle med to hunder i fremtiden Det blir nok trekksele på hund nummer to og! Ja det har jeg hørt at flere sier er en utfordring, altså dette med alenetid med hundene. For min del blir jeg nok å ta med meg begge hundene der jeg kan, men i og med at det muligens blir en størrelsesforskjell på hundene hvis jeg får Dalmatiner, så merker jeg jo at det er lettere å ta med seg han. Men da vil jeg igjen få dårlig samvittighet ovenfor hund nummer 2. Jeg tar dog med meg Milo på alt av besøk ol. fordi jeg vil heller ha han med enn at han er hjemme alene. Når det er to hunder har jeg ikke den samvittigheten som konstant sitter i bakhodet tenker jeg da

Akkurat energinivå vil nok ikke bli et problem! Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel så er mye driv i denne karen? Han jeg har fra før av dro forferdelig i båndet, så dette har vi trent masse på slik at ved en ny hund/valp så blir dette lettere. Men kan se for meg som du sier at det blir mye mas og unødvendig irritasjon dersom ting ikke er helt på plass og ikke har noen klare rammer? Det blir nok å ha hundene mye løs, men mtp på min nåværende hund sitt jaktinstinkt så må jeg være påpasselig pga spor etter vilt og andre spennende dufter. Han er dog bedre sammen med andre hunder, fordi da er det ikke så mye annet som er interessant! Ja prøvetid er nok lurt, spesielt siden det blir hannhund som nummer to. Kan fort bli litt «testo» hos disse gutta?

Hei! Har i mine tidligere innlegg pratet litt rundt det at jeg ønsker gjerne en hund til i familien. Er litt splittet mellom samme størrelse som nåværende hund eller større (som i utgangspunktet var planen for første hunden), og har landet på valget mellom dansk-svensk gårdshund og dalmatiner. Uavhengig av rase, så lurer jeg litt på hvilken erfaring dere sitter med når dere har gått fra en hund til to hunder? Merket dere økonomisk at det ble veldig mye dyrere (såklart, litt dyrere blir det jo)? To hunder i båndtur, hvordan funker det? Eventuelt hvilke løsninger har dere? Kom hundene overens? Eller har dere andre nyttige ting å tilføye? Jeg er en ung student på 22 år med egen hannhund på 2,5 år fra før av. Jeg er litt splittet mellom å ønske meg en omplasseringshund av disse to rasene (hvis det passer med tidspunkt, alder osv.) eller en valp. Blir det valp, så blir det rundt tiden jeg skal starte å skrive bachelor da jeg er mye hjemmeværende i den perioden. Har jo hatt valp før, så vet hva det går i I og med at jeg er ung, er det flere som har sagt jeg bør vente fordi det er mye ansvar. Men da fortelle jeg de at jeg har en fra før av, og at jeg tror at jeg faktisk vil få det lettere med en til. Vertfall med tanke på aktivisering ute på tur og samvittighetsmessig. Skal også sies at jeg har hatt lyst på en hund til siden jeg fikk Milo, så det er nøye overveid!

Ja jeg går fort rett i krise ved slike ting, hønemor nummer 1! Vil også bare tipse om at å råfore på vom og hundemat også er veldig bra for hunden, spesielt med tanke på hud og ører. Hvis det skulle vise seg at det kom tilbake altså (og med mindre du allerede forer på det!)

Noen ganger så tenker jeg at samvittigheten min hadde vært litt "lettere" på dager med dårlig tid eller sykdom hvis jeg hadde hatt to hunder! Hvis jeg slipper han løs så er han superhappy i sånn 5 minutter og løper som en gal hund, ellers så er det nesa i bakken etter godlukter. Er heldigvis ikke langt frem i tid at det blir en til i hus, men frem til nå så driver vi også litt mental trening innimellom når det blir travelt. Er nesten frisk nå da heldigvis, så den lille fisen er stort sett glad og fornøyd! Han elsker dog å trene triks å få brukt hodet sitt, så er ikke alltid han skjønner at "åja, er vi ferdig nå? Skal jeg liksom bare sove? Hva med å lære nye ting da mor?". Artig sak

Åh, hun er bare nydelig! Hjelper ikke noe mot dalmis-valpesyken min å se på disse vakre bildene Har veldig lyst på dalmis som hund nummer to, men allergien skremmer meg litt altså.. Godt å høre at ørebetennelsen ikke var kommet tilbake, så får du satse på at det ikke er noe mer enn bare det. Min blanding med hengeører hadde også en ørebetennelse når han var rundt 5-6 mndr og har ikke fått ørebetennelse igjen før nå og nå er han 2,5 år!

Anbefaler å laste ned appen "pinterest", der er det masse inspo!

Søk syns jeg er helt supert! Vi har ikke den største leiligheten, så her gjelder det virkelig å være kreativ med å gjemme godbiter. Er heldigvis ikke helt sengeliggende, så den en-times turen går egentlig greit! Lurer fælt på hvordan han hadde tatt det om det hadde blitt null tur, eller bare flere 10 minutters turer i løpet av en dag. Hadde sikkert gått fint altså, og han må vel oppleve det en gang jeg får skikkelig influensa

Jeg regner med at flere av dere har opplevd å blitt syke eller hatt en periode der du ikke har så mye tid og energi til hunden som vanlig. Jeg har nå selvfølgelig blitt syk for andre gang på en måned, og kjenner at samvittigheten ovenfor hunden er nesten ikke til å holde ut! Vi kommer oss ut på den vanlige en-times turen, men vi har vanligvis litt stimuli under tur i form av søk og lydighet. Nå er det såvidt jeg klarer å ta med meg beina når vi er ute å går. Inne så driver vi en del mentalt (har en hund som vanligvis krever en del mental trening, men rundt 20 min pleier å være fint ved normale turer), men når en skal "godgjøre" turgåingen med mental stimuli så kjenner jeg det stopper litt opp. Energinivået mitt er ikke på topp, så merker at hans energi følger min og treningen kan bli litt så-som-så. Andre som også sliter med dårlig samvittighet for tiden? Trøster meg selv med at det bare er for en liten periode?

Jeg fikk meg valp i mitt friår der jeg bare jobbet, og jeg kunne ikke fått valp på et bedre tidspunkt! Jobbet deltid så hadde masse tid med han, og fikk hjelp av familie og venner til å passe han. Han trengte dog ganske lang tid på hjemme alene trening, og var vel ikke før 5-6 måneder at han var alene 3 timer. Han er dog en følsom type og selv om han nå er alene en hel arbeidsdag, må han tilvennes gradvis å være alene hvis vi f.eks. flytter i en ny leilighet. Nå er jeg student og er halvveis i bacheloren. Det har vært noen ting jeg har vært nødt til å ofre hvis jeg f.eks. har vært på skolen hele dagen på formiddagen, så kan jeg ikke dra ut på kvelden igjen med mindre han kan bli med eller jeg ordner hundepass. Men med planlegging så går ting som regel seg til! Per nå så bor vi i Danmark siden jeg er utvekslingsstudent, og det har vært supert å hatt med hunden min. Siden jeg er helt ny i en fremmed by og ikke har fått meg noen venner enda, føler jeg absolutt på tryggheten hunden gir meg. Angående det med kjæresten din, så ser jeg at du nå skriver at han er mer opptatt av kosedelen og at hunden blir din på papiret. Det er nok det lureste, hvis han ikke er superinteressert i selve hundeholdet. Skal og sies at jeg ble enda mer interessert i hund når jeg hadde fått meg en, hehe. Jeg vil ikke se på det å være student som en dårlig tid å få hund på (eller friår for den saksskyld), men absolutt den beste tiden såfremt du er klar over at noe må nok ofres. Noen dager er det kjipt å ha hund, som f.eks. når du er syk, har en dårlig periode med lite motivasjon eller været er skikkelig dritt å gå tur i. Men det varer aldri lenge! Vi har allerede planlagt en bror til Milo, så så fælt å ha hund syns jeg ikke det er

Mja, vil ikke akkurat si jeg verken rosemaler det eller svartmaler det. Jeg er student, og får i den forbindelse en del spørsmål om hund som student. Jeg fikk Milo for 2,5 år siden og var da 19 år og hadde friår, så syns det var en super tid med tanke på at jeg jobbet lite og hadde mye fri. Når jeg startet å studere undervurderte jeg nok hvor mye arbeid det kunne være til tider, innimellom lesing, fester og jobb. Jeg har sagt til noen som spør angående hunden hjemme alene mtp jobb og «ut på livet» ting, at hadde jeg visst jeg skulle ha så mye dårlig samvittighet vet jeg ikke om jeg hadde hatt hund. Sier også at det dog dreier seg mye om tilrettelegging, og at som student med 2-3 timer forelesning til dagen kan en være ganske fleksibel? Per nå så er jeg utvekslingsstudent i Danmark i 6 mndr, så alt går an selv med hund! Men personer som vurderer hund må være klar over at noen fester må droppes, hunden må bli med til venner, mye tid går til tur/trening osv.

Det går seg til etterhvert som hunden blir vandt med det. Milo (som nå er 2,5 år) reagerer ikke på noen lyder fra tvn utenom hundebjeffing. Dette gjelder om jeg ser en video på mobil eller pc, men sånn er det bare. Noen reagerer på det, andre ikke. Jeg ville bare ignorert hunden som om det er en helt vanlig ting, fordi det er det jo. I løpet av hundens liv så blir det mye tv lyder, så like så greit å bare ta den treningen/tilvenningen nå. Ville kanskje ikke hørt på tv på så høyt nivå at naboene hører det, men på et normalt lydnivå.

Så kommentaren til simira nå angående klær, vet ikke om jeg bare totalt gikk glipp av den eller hva som skjedde. Jeg må jo kle på min også med kort pels nå som det er kaldt altså, så vet godt hva det går i mtp klær - men føler at noen whippeteiere kler på hundene sine 3 lag med klær, potesokker, hansker og lue? Men det går vel sikkert også litt på individ. Jeg skal ta å sjekke ut whippeten, lese litt og høre litt rundt!

Aha! Ja jeg søker en hund som er så aktiv som den jeg har nå, men en som ikke har skyhøyt stressnivå og som har evnen til å ta livet litt med ro. Milo (som jeg har fra før) kan også ta livet med ro altså, men har litt høyere stressnivå enn hva jeg ønsker.