Miloficent

Ja er nettopp dette med selvbelønning som gjør at det kan være vanskelig. Nå har jeg vært veldig obs på hvor jeg slipper han, men avogtil så er man bare virkelig uheldig? Men vi kan avogtil gå på tur i bånd og møte på rådyr som står i ro og beiter, de bryr han seg ikke så mye om annet enn å bare kikke på de, for å så snuse en annen plass. Virker ikke som om sporet er spes interessant da. Jeg kan også avbryte veldig tidlig hvis han finner spor, men da må det time godt og sporet må være svakt. Igår så var rådyrene like ved, så sporet og lukten var såpass sterk at min innkalling med både stemme og ball m/pipelyd ikke funket. Han ELSKER ball med pipelyd, og funker veldig fint hvis han akkurat har plukket opp et spor og ikke løpt. Er sånn med min og, at hvis han allerede har start å løpe kan jeg bare glemme det. Han snur dog etter en stund når han innser at han ikke klarer å ta de.

@tillien «hit» kan jeg absolutt prøve, selvom det blir litt uvandt for en rogalending som aldri bruker ordet hit omtrent? Men likte at det er kort og konsist. Får se om ikke jeg skal grave litt i ordforrådet mitt også. Altså, i starten når han var valp så var det 17. Mai, bursdag og nyttårsaften på en gang + masse godbiter som bla pølse og ost som han digger. Nå når han er eldre og jeg vet at han kan komme på innkalling, så har jeg nok vært litt på latsiden. Blir fort «vanlige» myke godbiter, og avogtil ballkast. Han elsker dog ballkast, er ikke så mye på drakamp utenom på trening. Ikke så interessert i det på innkalling. Eneste er at hvis jeg kaller han inn og da kaster ballen bak meg, så blir han veldig fokusert på ball, selvom det er en fin belønning for han + evt. pølsebiter. Liker også hvis jeg kaller på han og løper litt med han. @Sprettballen Ja jeg syns altså at fløyte virker som et godt redskap. Eneste minuset er hvis en glemmer det. Men har jo trossalt husket å ha med tennisball med lyd stortsett hver gang. Bruker du da fløyta hver gang du kaller inn hunden? Eller bare i «nødssituasjoner» ved feks jakt? Tenker ikke på innlæringsfasen nå, men når fløyta er lært inn og en skal bruke det i hverdags på tur. Milo er heldigvis en mammadalt som liker å holde seg i nærheten. Stopper alltid opp å ser om jeg kommer, dersom han havner for langt frem. Problemet mitt har vært litt sånn «årh, men han kan jo innkalling». Han kommer jo alltid ellers, utenom i jaktsituasjoner med rådyr. Jeg fikk jo bla kalt han inn på hare, og etter en stund på rådyr. Men vil liksom kvitte meg med «etter en stund på rådyr». Er jo dog som du sier, at han har jo allerede jaktet og han vet selv hvor utrolig belønnende det er for han selv?

Takk for gode tips! Har du et innspill på en ordlyd/ord som virkelig får oppmerksomheten? Til nå har jeg hatt en standard «kom» og evt. «på plass» - på plass innlæres dog stadig så blir bare brukt i trening. Tenkte litt på fløyte i forbindelse med en høyere lyd og frekvens, men glemmer litt at han egt har god hørsel? Føler bare at «kom» ikke er nok hvis han skulle begynt å spore/jage, at den kommandoen ikke er så viktig når han heller har mulighet for å jage. I løpet av en tur kan jeg godt rope «kom» 2 ganger, gi godbit så gi fri kommando. Må avogtil bare sjekke at ørene fortsatt henger på? Absolutt sterke instinkter i sving ja! Min syns ikke at rådyr/sau/hare etc. er interessante hvis de står i ro, men med en gang de beveger litt på seg er de mye mer interessante. Syns bare at radiusen hans er litt stor i forhold til hva han er blandet med, mulig jeg må se om det er noe drivende jakthund i han også?

Hei! Milo på 2,5 år er supergod på innkalling, og snur som oftest på flekken. Vi trener lydighet, kontakt, søk, trekk m.m. Som regel er han løs på tur med mindre han trekker, eller vi har båndtrening. Løs på tur har det desverre blitt mindre av og det blir mer selektiv slipp av han løs fordi han har en ekte kjærlighet til rådyr, til min store fortvilelse. Hans første møte med rådyr løs var når han var 1 år, og var borte i en halvtime. Siden det har han ikke løpt etter rådyr fordi jeg har vært veldig påpasselig med hvor han er løs og brukt langline ellers. Han har hatt gjerne 1-2 ganger hvor han har havnet utenfor radius men kommet tilbake innen noen minutter, så usikker hva han har fått øye på/luktet de gangene. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, cocker spaniel og toller. Idag skjedde det derimot igjen. Jeg kunne merke at han luktet et spor men fikk ikke kalt han inn før han var over alle hauger. Som nevnt, så er han ganske god på innkalling men merket at «pokker, nå er det sikkert rådyr» da rådyr virker som det eneste som vipper han av pinnen. . Langt fremme i horisonten ser jeg to rådyr løpende med en liten sort flekk etter dem. Jeg roper og roper, plutselig så snur han og kommer tilbake nesten uten at jeg får det med meg. Jeg har tidligere kalt han inn når han løp etter hare, og da avbrøt han. Spørsmålene mine er da: er det mulig å få en hund som du kan avbryte i det den oppdager spor? Hvordan avbryte jagingen på en mer sikker måte? Kan redskaper som hundefløyte virke sterkere? Bruker per nå også en tennisball med lyd som «kriseinnkalling». Trenger nødvendigvis ikke bare dreie seg om meg om min hunds situasjon, men sånn generelt om avbryting av jakt/spor/los. Hørte litt bjeffing idag, usikker på om det var Milo eller annen hund (selv om jeg ikke så en annen hund før en stund etterpå i en annen retning).

Stoppingen syns jeg var superfrustrerende og endte bare opp med at vi stod der å kranglet begge to, så har lagt inn litt "hopp og sprett, tjo og hei, baklengs" inni mellom for å vise at jeg fortsatt er en cool mom? Men Milo kan også variere voldsomt når det kommer til båndtrening. Det positive med å ha hannhund er noenlunde stabilt humør og han er jevnt over med på alt, men båndtrening suger i følge sjefen selv fordi man må jo selvfølgelig tisse på alle lyktestolpene. Nå er vel Milo sitt bånd rundt 1,5-2m og han kan finne på å gjøre noe annet, men da korter jeg rett og slett bare opp på den måten at jeg flytter ikke trykket på båndet, men flytter meg selv slik båndet blir kortere. Om du forstod? For da viker han ikke av flekken, siden jeg står nærmere han og båndet er kortere.

Må være lov å le litt når dette høres ut som tvillingen til Milo Det som desidert har hjulpet meg best er som @simira sier ovenfor, med at en veksler mellom halsbånd og sele. I sele kan han gjør hva han vil, mens i halsbånd går vi pent. Også når du er ute på tur, så kan du veksle mellom de slik at han ikke trenger å fokusere hele tiden, men får feks. halvparten av turen svinse rundt i sele eller være løs. Vi har brukt stopp-gå metoden, men jeg kan vente leeenge dersom jeg ser han ikke slapper av. Dette er og en del av ro-treningen vårs. Med en gang jeg stopper, så søker han kontakt, men straks vi har øyekontakt så vil han videre. Derfor så står jeg til han kommer enda nærmere meg og virker litt oppgitt, og jeg har en type som gjerne kan stå å pipe fordi han kjeder seg. Hvis han virkelig bare virrer og ignorerer meg, så kan jeg rygge gjerne 10 skritt bakover flere ganger til jeg har hans oppmerksomhet. Jeg opplever at i starten av turen så stopper vi hyppig, men så jevner det seg litt mer ut. Ellers så er jo variasjon i godbiter gull! I starten av treningen brukte jeg pølse- og ostebiter, karbonader, myk snacks and you name it. Nå bruker vi vanlige myke godbiter som funker greit (men som ikke hadde funket i starten). Jeg har også en som er dødsglad i tennisball, men hvis vi bruker den så girer han seg bare og ender opp med hopp & sprett. Han går dog superfint hvis jeg legger ballen i lommen, men det er bare fordi han vil ha ballen og ikke nødvendigvis fordi han vet han skal gå pent Må også legge til at vi investerte i en trekksele som brukes til tur, jogging og sykling da han tydeligvis liker godt å trekke, men han fikk noen låsninger og div. som gjorde at det var strengt tatt nødvendig for han å lære seg å gå pent i bånd. Han fikk dog disse låsningene av vanlig y-sele, ikke trekkselen.

Hvis du får deg en unghest så kan både shaping og klikketrening brukes, men å klikkertrene en hest er litt annerledes enn en hund mtp at hunden er «avlet» for å være menneskets beste venn, mens en hest ikke er avlet på samme måte og ikke har de samme egenskapene som en hund har. Hester er jo også trent etter å vike for press/sjenkel/sete/hånd, der hesten får belønning for å vike fordi da opphører presset. Med en voksen hest tror jeg det kan vær vanskelig å avlære dette, for å så lære den helt nye metoder. Men ikke umulig altså, det kreves bare mye arbeid. Og i forbindelse med konkurranser, så kan du feks ikke ri bittløs/bomløs i dressurkonkurranser. I sprang kan du dog ri bittløs med feks. en form for hackamore.

Har sånn semi-dårlig samvittighet fordi vi ikke har vært på fellestrening på 1 1/2 uke fordi jeg har vært liiitt lat og heller tatt en bytur med venner på lørdagen, som gjør at det er vanskelig å komme seg opp av sengen 09:15 for å så dra på trening søndag Men har et ønske om å prøve meg på en rallylydighetskonkurranse til sommeren så bør vel egentlig bare få fingen ut. Vi syns det er supergøy på trening, men vi trener ikke i hall så når det regner så blir meg og fisen litt beskjedne. Som den prinsen han (tror) han er, så vil han helst ikke ligge på vått underlag (men bade i sjøen i Januar, det går fint!). Ikke alltid så lett å kombinere studieliv og målrettet trening si

Jeg tror nok at dette med hannhunder som murrer (spes ukastrerte) er svært vanskelig å unngå, og siden du har en hund som er grei å kalle inn så gjør det ikke noe om de har murret litt, uten at de har gått på hverandre, for å så ta han bort. Det skjer titt og ofte med Milo, da det er en del idioter her i Danmark også som lar all slags hunder løpe løs. Jeg har ikke merket noe særlig på Milo annet enn at han kan lettere finne på å reise bust enn hva han gjorde før. Nå kan han dog også reise bust i møte med tisper, men sjeldnere. Det er nok ingen enkel sak med tanke på at du bor der du bor som både heldigvis (og uheldigvis på noen områder) er så hundevennlig. Men som nevnt, akk dette med litt murring og reising av bust tror jeg ikke hunden vil ta noe skade av. Det spørs jo også selvfølgelig på personlighet, hvordan hunden er og hvilke erfaringer han har med seg i ryggsekken fra før av. Kjenner absolutt til den følelsen, og jeg var selv livredd etter det møtet med staffen. Vi hadde dog en hannhund-nabo hjemme i Norge som hele tiden skulle ta Milo (men han var ofte i bånd), og etter det så hatet Milo akkurat den hunden. Ingen andre, bare den hunden. Så mulig de skiller på det også, selv om de har hatt en dårlig opplevelse.

Vel, ut i fra min erfaring med min hannhund så har jeg rett og slett fjernet han fra sånne situasjoner. Han er dog ukastrert, men en vennlig type som ikke vil ha bråk. Klart, møter vi en hannhund som er på han og ca. samme alder så kan det bli litt murring, men min (som din) svarer på tiltale, men starter aldri noe. Vi gikk i hundeparker før, men gjør det ikke nå lenger hvis jeg ikke er 100% sikker på at det er tisper eller kastrerte hannhunder, rett og slett fordi jeg har hatt flere dårlige erfaringer med ukastrerte hanner og eiere som ikke ser sin hunds egne begrensninger. Har du han med deg i hundeparker selv? For isåfall ville jeg unngått det, og heller være med faste hundevenner. Spes hvis han har hatt en dårlig episode med en pitbull fra før. Jeg har vært i en situasjon der jeg har fryktet så fælt for livet til hunden min i møte med en svær staffe som bare var ute etter å bølle, at jeg faktisk løftet han opp og holdt foten ut fordi staffen hoppet opp å skulle ta Milo. Ikke den beste løsningen, men jeg fryktet fort at dyrlege var neste. Hvis vi møter noen bøller-hunder nå, så holder jeg god avstand og fjerner oss fra situasjonen. Han får heller ikke hilse på alle.

Ja er den jeg bruker på min nå! Får prøve det samme her. Vasket du hele hunden hver gang eller bare det utsatte området? Har nå bare vasket på undersiden av hunden samt ben + poter, siden er kun der jeg har sett de små flekkene. Håper jeg også

Ah okay! Off, syns det er vanskelig med hudproblematikk da det kan komme av så mangt og har ikke noe bestemt fasitsvar med en gang. Hunden plages ikke av dette, men jeg gjør derimot det? Irriterende at det dukker opp, spesielt når det egentlig var borte. Så ingenting til det vår/sommeren ifjor etter behandling med shampoo, antiobiotika og bravecto. Problemet er jo at jeg ikke vet hva som funket. Jeg behandler han så smått med shampooen nå (Duoxo, som inneholder klorhexidin) for å se om den har noe virkning alene, ellers tar jeg kontakt med noen her i DK. Ja tror også det er best å ta kontakt med noen som kan dette! Sist gang var det som du sier «la oss teste dette» og det blir utrolig dyrt i lengden og ikke minst frustrerende for både meg og hunden. Edit: nå har han altså bare de 3-4 små prikkene som er tørket ut og ser foreløpig ingen nye sår/blemmer. Jeg er faktisk usikker på om han har hatt noe særlig med blemmer, men tar utgangspunkt i det. Der som såret har vært, er det akk som flass som du kan pelle av. Men de dukker jo fort opp, så jeg sjekker han nå hver kveld fremover sånn jeg kan ha litt oversikt. Ringer nok veterinæren min hjemme i Norge på mandag å forhører meg?

Ser din hadde sånne kuler? Milo sine er bare små, flate og har aldri vært store, som de kulene som vises på det ene bildet. Vi har jo vurdert om det kan vær noe allergirelatert, men da burde sårene være der hele tiden hvis det er fôr/hjem allergier mener jeg??‍♀️ Så syns jeg det også er merkelig at han ikke klør noe særlig, foruten det som er normalt at en hund gjør (tror jeg?). Nå har jeg jo bare han, så har ikke noe sammenligningsgrunnlag. Vi bor per nå i DK og ønsker helst å vente til jeg er hjemme i Juni for å gå til veterinæren min hjemme i Norge. Men samtidig er jeg bekymret hvis det blusser seg opp eller det er noe som burde tas med en gang.

Hei! Ifjor høst (som da blir 2017 sin høst egentlig), så fant jeg plutselig det som så ut som bittesmå kviser på magen til Milo. Jeg ventet noen dager på å se om det gikk bort, men forverret seg voldsomt til å bli små «kviser» (var altså en blemmelignende sak med grønn gugge inni) som gikk nedover bein, testikler og nedre bryst samt han var rød i huden. Vi gikk så til vet som ga oss Bravecto mot evt. midd/parasitter og fikk antibiotika + kløstillende. Det gikk så over, men vi gikk til en annen vet. for en second opinion siden den første ikke hadde svar på hva det var. Fikk så desinfiserende shampoo, og hele utslettet eller hva man skal kalle det forsvant helt. Veterinær ante ikke hva det var eller hva det kom av, foruten at han fikk en mild hudbetennelse av det, men det forsvant så jeg tenkte ikke mer på det. Nå i høst/vinter oppdaget jeg det igjen, men langt i fra som sist. Det kategoriseres ved at det virker som det har vært et sår tidligere, så flasser dette av og etterlatter en bitteliten hårløs flekk, akk som ved et flåttbitt. Jeg finner ikke gugge, hunden klør ikke og det går bort av seg selv. Det dukker dog opp noen nye små, men ikke hyppig. Sist gang vi hadde dette var det på mage/bakben/testikler mens nå finner jeg på bryst og øvre del av fremfoten. Noen peil på hva det kan vær? Demodex så jeg litt på først sammen med veterinær, men dette etterlater jo relativt store hårløse flekker på typisk hode, rygg osv. Dette med Milo er bare på «undersiden» av hunden. Kontaktallergi har vi også vært inne på, men det er jo igjen super vanskelig å finne utav. Legger ved noen bilder av hvordan de små prikkene ser ut nå, selv om det gjerne ikke vises så godt. Ser som sagt bare ut som tidligere flåttbitt, uten noe kilde til sår/væskedannelse. Bare et helt tørt område. Hunden klør ikke og virker ikke nevneverdig brydd.

Med tanke på dette med pels så ville jeg ikke tatt det i betraktning med det første. Jeg har selv en korthåret blanding uten noe underull eller annet "pelsstæsj", men guri han drar inn mye skit om jeg ikke tørker og skyller av ben etter en gjørmete dag. Ja, klart om hunden har langhåret pels så kan ting som greiner, pinner og diverse annet sette seg fast men føler uansett at en korthåret og en langhåret blir like skitne. Og som nevnt, så har de ofte en velfungerende pels som ordner opp litt selv samtidig som du kan stusse og ordne, og på de verste dagene bruke regndekken/kondomdress til snøballer. Jeg var mye att og frem på hvilken hund som skulle bli nummer to, akkurat som deg. Jeg hadde utelukket en del raser pga pelsstell fordi jeg ville ha hund nummer 2 med også kortpels som min nåværende hund. Little did I know... Jeg har blitt helt forelsket i Engelsk Springer Spaniel og den passer "perfekt" med nesten alle mine kriterier. Tenkte først "nei, ikke noe langhårs/klippe/bare-stress-pels", men ble så opptatt av dette at jeg så rett forbi rasen sine fantastiske egenskaper. Jeg vil heller ha en hund som passer meget bra med mine kriterier i hverdagen og trening, så får jeg bare lære meg litt klipp og fiks + det blir fine kvalitetsstunder sammen der vi begge er dekket av hår der vi ikke kunne tro det kunne komme hår

Milo har vært med på nok et flyttelass, som blir hans tredje innenfor 5 måneder og guri for en kul hund jeg har. Takler nye omgivelser bra, men trenger dog litt tilvenning i alene-hjemme-situasjonen før jeg forlater han en hel arbeidsdag. Nye lukter, lyder og ting å se på + en litt følsom hund som er glad i rutinene sine spiller nok inn. Men slapper overraskende godt av, og har sånn halvveis greid å blitt venn med pus i hus (roomie sin katt) Virker ikke som det spiller noen særlig rolle hvor vi bor, så lenge jeg er der og vi har tingene våre på plass. Vi flyttet først fra gamle leilighet midlertidig til et familiemedlem siden vi skulle flytte til DK. Har deretter bodd midlertidig hos et annet familiemedlem i DK, men nå har vi altså landet permanent!

Ja håper og tror det går greit med de sammen altså. Får bare prøve oss frem! Det blir nok to kompostgjerder sånn at det dekker hele dørkarmen (er litt sånn knotete, for er en dørkarm uten dør). Vi prøver å skille av slik katten har et sted å være og hunden et sted?

For en flott gutt Så utrolig heldig som kan ta han med deg nesten overalt! Bor for øyeblikket i Danmark med min hund, der jeg vil si at de er "hakket" mer hundevennlig enn Norge, men ellers ikke store forskjeller. De kommer med vannskål hvis vi sitter utenfor på cafeer, veldig hyggelig! Min trenger dog en del trening i "caféhund" opplæringen sin, da han egentlig er skikkelig bondegutt og ikke vandt med slikt. Virker som om desto lenger ut og ned du kommer i Europa, desto mer hundevennlig er de. I Tyskland var hundene med inn på kjøpesenter ol. Når du flyr, er det sånn at du henter han en spesifikk plass? Eller blir han bare plassert mutters alene ved bagasjebåndet? Er det noen som passer på han, sånn at ikke alle og enhvermann kan plukke han opp? Har nemlig hørt det ser du

Hei! Jeg og Milo skal flytte inn til en kompis som har en katt på 1 år. Katten har null erfaring med hund, Milo har delvis erfaring med katt. Han syns de er interessante og vil gjerne hilse på, men hvis katten skyter rygg eller stopper opp så blir han usikker og trekker seg unna. Så ingen «cat-destroyer» med andre ord? Vi har vært borte en tur å snuset rundt i nye leiligheten samt hilst på pus. Pus er nysgjerrig, men hvis Milo beveger seg så løper han avgårde (naturlig nok). Milo er helt rolig i denne settingen og jeg får han til å ligge. Lurer bare på hvordan vi gjør det når jeg faktisk har flytta inn. Hvordan venne de til hverandre? Når de er alene, så tenker vi Milo på den ene siden og katten på den andre, skilt av ved kompostgjerder sånn de kan se hverandre men ikke røre. Men tenker mer når alle 4 skal være sammen. Noen som har tips og råd? Det er altså en utekatt, men han er jo også inne. Vil helst ikke at pus plutselig klorer til Milo?

Ah okay! Nei ikke så mye av verken flått eller hoggorm der nei? Vi bor her frem til Juni, så blir vel tidlig start på flåttmiddel her ja.

Veeeldig nysgjerrig på denne rasen her nå

Nei var helt sjokkert selv, allerede i Februar! Hvor i Danmark bor du? Litt usikker på hvordan det er med hoggormpopulasjonen her i Odense (Fyn). Nå kommer jeg egentlig fra Stavanger og der kryr det av hoggiser. Nesten så mye at jeg ikke beveger meg ut til skogs og heller holder meg til stranden

Første flått i år funnet på Milo! Bare flaks jeg så den, helt nede på brystet som ofte er dekket av selen på tur. Setter seg fast overalt de der Dette er forøvrig i Danmark, Odense men det våres jo hjemme (på Vestlandet) også.

De to rasene jeg har sett mest på er Dalmatiner og Dansk-svensk gårdshund (som forøvrig blir mindre enn den jeg har nå). Litt rådvill på raser imellom Milo sin størrelse og evt en Dalmatiner størrelse, og føler ikke jeg finner noen som jeg tenker «åh, perfekt!». Har dog kikket litt på spanieltypene, spesielt springer spaniel. Men pelsstell trekker litt ned?

Hvis jeg så for meg det verst tenkelige scenarioet når jeg skulle få første hunden, hadde jeg nok ikke fått meg en? Jeg kan se på noen områder at det kan by på problemer med str forskjell, men samtidig tror jeg ikke at det er noe som kommer til å påvirke meg voldsomt i det hverdagslige. Om jeg får to hunder som ikke leker godt sammen ute, så har de nå vertfall selskapet sammen inne (eller gjennom feks kompostgjerder) og det er jo hovedsaklig det jeg ønsker☺️ Og som du sier, så tror jeg at problemene vil være færre i voksen alder. Valpe- og unghundsperioden er jo spesiell, og blir jo tilrettelegging der selvsagt!