Gå til innhold
Hundesonen.no

Miloficent

Medlemmer
  • Innholdsteller

    421
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    38

Alt skrevet av Miloficent

  1. Ja er slik jeg ser for meg, spesielt hvis det blir valp siden da er valpen kanskje litt mindre enn Milo og han får tidlig gitt beskjed. Nå er jeg litt usikker på om jeg ønsker valp eller omplasseringshund, men fortrinnsvis valp hvis det går opp i opp med valpekull og ferie. Jeg skriver bachelor vinteren til våren 2020, så hvis noe hadde klaffet der så blir jeg glad! Hvis det blir omplassering må det være en hund som møter mine "kriterier" isåfall. Spennende å høre om springer, da jeg alltid har trodd at disse var superaktive og var nødt til å brukes til jakt. Har en kollega som har fått seg springer, så mulig jeg kan låne den litt når jeg kommer hjem igjen fra Danmark hvor jeg er nå til sommeren. Satt nettopp å leste om toller og selv om vi er veldig aktive, så føler jeg alikevel at en toller vil bli for mye. Spesielt med tanke på at de lett kan stresse seg opp. Jeg har en slik "stresser" fra før av, så en hund som fort skiller mellom aktivitet/ro er å foretrekke. Jeg syns dsg virker handy i størrelsen og at de virker noenlunde laidback hvis de får den mengden med mosjon som kreves. Har veldig liten erfaring med rasen foruten at gamle naboen har en og at Milo har 1/3 dsg i seg, men det har til tider stått mellom stor hund eller liten hund. Årh... Skal ikke være lett! Må nevnes at jeg er student og vil mest sannsynlig bo i leie-leiligheter i noen år fremover og at jeg føler at sannsynligheten for at folk vil ha deg som leieboer er større dersom en har to små hunder vs. en liten og en stor. Samt at jeg ofte reiser til venner eller på hytteturer og har med hunden, så tenker jeg litt på plass i forhold til dette.
  2. Whippet har jeg faktisk ikke tenkt på! Men syns det virker litt styr med x antall klær som hunden må ha på når det er kaldt, blåser etc. Hmm, vil du si dsg er avskrekkende aktive? Ut i fra hva jeg har lest og hørt så virker det som om de har en fin av-på knapp. Terrier har jeg egentlig prøvd å styre litt unna på grunn av at jeg har hørt de kan være litt sta, veldig egne meninger, "tøff i tryne" mentalitet osv. Men som sagt lenger oppe, så er det jeg ser mest etter er en hund på en okei størrelse og som har en god av-på knapp siden min nåværende har litt "makk i rumpa"?
  3. Ja, er det jeg også har sluttet meg til at de blir litt for store. Er dumt hvis det å få en "lillebror" bare blir en byrde for hunden jeg har fra før av, samt at jeg må ha haukeøyne for å følge med at Milo ikke får seg en tur eller tre i bakken. Blir kanskje litt annerledes når de vokser opp sammen, men jeg ser at når Milo får seg nye venner som er store, så må jeg passe mer på for harde smell og merker at Milo ikke er helt med i leken annet enn løping/jaging etter hverandre. Samtidig så er dalmatiner virkelig min drømmerase? Med min første hund var det viktig at hunden gikk overens med alt og alle. Nå som det blir hund nummer 2 så holder det egentlig med at Milo og "lillebror" er gode venner, men jeg har sett flere utageringsproblemer ved samme kjønn og uønsket atferd hos staffer som jeg ikke syns er så attraktive. Hvis jeg blir kjent med noen eller får venner som også har hunder, så er det greit at mine to er okei i møte med andre. Ja, ser det kan vær litt størrelse på hannene, men ikke noe altfor voldsomt som f.eks. en labrador. Hvordan er springeren med tanke på aktivitetsnivå og jaktlyst? Milo går mye løs, men må være påpasselig med vilt og godlukter. Toller kunne vært noe da de er greie og nette i størrelsen, men har hørt at de kan være litt krevende. Om dette stemmer, det vet jeg ikke! Får undersøke litt Du har vel en dsg selv? Er du fornøyd med rasen?
  4. Nå ser jeg hvordan det går når jeg ikke har varsling på innleggene mine, så her kommer svaret 1 måned for sent gitt? Jeg er veldig fornøyd med Milo per nå, nå som han har vokst seg litt til i hodet, for det tok vel rundt 2 år! Det eneste jeg savner er en mer innebygget av-på knapp, noe som selvfølgelig kan trenes på - men noen raser (og avl) er litt mer laidback. Jeg kunne vært foruten varsling nå som jeg bor i byen, men vil etterhvert flytte meg ut på landet når jeg er ferdig å studere. Det er dog noen år til. Milo har en del futt og behov for å få utløp både mentalt og fysisk, men søker absolutt etter noe med et normalt aktivitetsnivå for rasen. Trenger ikke det futtet mallen eller border collien kan ha. I aktivitetsnivå og væremåte vil jeg si at jeg ser mest dsg hos han, men mye av det aktive ses også av cocker spaniel og toller. Han er en litt pipete type og et "frimerke", som jeg har hørt mange spanieler kan være. Har sett på springer spaniel og jakt cocker, men det er mer pelsstell enn jeg ønsker å hamstre med. Jeg er elendig på å klippe selv, og det blir fort dyrt å dra til en groomer for å ordne. En liten nett jaktlabrador (jaktlabradorene er jo avlet en del annerledes enn de vanlige labradorene, som ofte for meg ser ganske tunge og noen tykke ut) hadde vært aktuelt, men nå ønsker jeg hannhund og da blir de jo en del større. Som du sier så er det også flere som ønsker at de skal bli skikkelig brukt, utover vanlige turer og stimuli ellers.
  5. Ja heldigvis så er det noe ro over han i denne nye situasjonen. Igår når han ulte så la han seg også ned i sofaen og han sov litt, så jeg tenker at om han har ro nok til å legge seg ned så håper jeg virkelig det bare er en forbigående "fase" siden leiligheten fortsatt er ny. Jeg prøver imorgen med en god og lang tur + litt aktivisering, så ser jeg om han da lager lyd eller om han bare sover. Hvis han lager noe lyd da, bør jeg kutte ned på hvor lenge han er alene, for å så øke det gradvis igjen? Syns bare det er vanskelig å vite mtp at den ene dagen var 2 timer ingen problem, mens den neste dagen lagde han lyd etter rundt 40 min? Har ordnet hundepass noen dager nå neste uke slik at hvis han fortsatt syns det er ukult selv med mye tur, så slipper han å være alene i 8 timer.
  6. Jeg merker allerede siden jeg skrev denne posten at det har roet seg og at hvis han hører en høy lyd (ikke bare klirring med nøkler eller stemmer), så er det for det meste boffing. Skal absolutt prøve dette med godis, får bare sette noen skåler rundt om i leiligheten slik at det alltid er lett tilgjengelig. Får prøve på best mulig måte å forklare roomien at det er hundetrening og er nå en del av interiøret, hehe. Apropo det med når jeg ikke er tilstede, så er det noe jeg ikke helt skjønner. Den ene dagen var han hjemme alene i rundt 1-2 timer og han laget ikke en lyd, han bare flyttet plasser for å legge seg til å sove. Da hadde han fått god og lang tur, og var veldig trøtt og sliten. Mens når jeg dagen etterpå skulle ut i 1-2 timer, så ulte han rundt 2-3 ganger (med det lengste intervallet på 15 sek og det korteste på 4 sek). Det skal sies at jeg den dagen han ulte, gikk en kortere tur og han var kanskje ikke så sliten. Tenker at om han hadde syns det å være alene på denne nye plassen var helt grusom, så ville han laget lyd uansett? Eller må jeg rett og slett bare gå en skikkelig god og lang tur uansett? Han er forøvrig veldig vár på nye plasser og krever derfor at jeg tar det step-by-step når det kommer til tilvenning. Hjemme i Norge så kunne han få en 15-20 minutter før jeg reiste på skolen og han la seg ned og sov uansett, selv om han kanskje ikke var så utslitt. Edit: bare legger til at jeg har kamera som fanger både lyd og bilde, så jeg har kontroll.
  7. Ja, skål med godbiter var lurt! Han blir usikker med noen, uten at jeg helt kan se hva som trigger det eller hvorfor han reagerer på den måten. Skal sies at han aldri har opplevd noe vondt skjedd med han av mennesker, så for meg er det litt rart at han reagerer som han gjør. Merker allerede nå (siden jeg skrev denne posten) at han reagerer mindre og mindre på lyder, det er jo som sagt en ny plass og en plass der du kan høre alt i fra nøkler som klirrer til folk som snakker i oppgangen.
  8. Heisann! Jeg og Milo har nylig flyttet til Odense i Danmark og stortrives. Men her har vi støtt på et problem som ikke var så stort hjemme i Norge. I Norge bodde vi landlig til i en leilighet som var godt isolert og du hørte nesten ikke at det bodde folk ovenfor og rundt oss (bodde altså i et ganske tett nabolag, men ute på landet). Når vi fikk besøk kunne han bjeffe en gang for å varsle, men ikke stort mer enn det. Her derimot, er det ganske lytt (vi bor i en blokk) og han reagerer mye på lyder med boffing, noe som forsåvidt ikke er det verste. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel, så DSGen har nok litt av æren for varslingen. Men når f.eks. roomien min kommer hjem, bjeffer han ganske høyt og opp til flere ganger. Han kan fortsette å bjeffe helt til «situasjonen» har roet seg og de får hilse. Hvis roomie tar med seg en venn som er fremmed for Milo, så bjeffer han enda mer og kan til og med få bust på ryggen. Virker som om han blir usikker på enkelte, og dette er ofte menn selv om han ikke har hatt negative opplevelser med menn før. Jeg har konkludert med at det spørs hvordan de kommer inn i leiligheten (trampete, snakker høyt, bråkete eller om de er mer stille og rolige av seg). Hovedspørsmålene mine er egentlig: er det noe jeg kan gjøre for å redusere denne boffingen/bjeffingen på lyder utenfor, og lyder av mennesker som går/snakker i trappene utfor? Hvordan håndterer jeg situasjonen som bjeffing ved besøk (selv bare av roomie)? Til nå har jeg hatt en god blanding mellom å bare si navnet hans rolig og holde litt i han så han får sett besøket, eller å kjefte, noe jeg ikke foretrekker. Godbiter for avledning har jeg ikke prøvd enda, da roomie og eventuelt besøk kommer uventet. Det samme gjelder forsåvidt folk som går i trapper utfor osv. Skal nevnes at han er hjemme alene her og da sover han bare eller går litt rundt og pusler.
  9. Hei! Jeg er 21 år gammel og har en hund fra før av på 2 år. Han er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel. Vi søker en lillebror! Vi har sett oss ut noen raser, men har falt mest på dansk-svensk gårdshund på grunn av størrelse og siden min er 13-14 kg så er det greit med en lekevenn som ikke er altfor stor. Vi har tidligere sett oss ut raser som Dalmatiner, Engelsk spriger spaniel og Labrador (type jaktlabrador). Men lurer på om dere har noen forslag til eventuelle raser som kan passe beskrivelsen nedenfor? Eventuelt om noen har erfaring med dansk-svensk gårdshund, mer enn bare «info» men erfaringer? Vi er aktive og driver med spor, søk, mental stimuli og mye turer. Ønsker en lekekamerat til Milo som ikke er for stor, da vi har opplevd en del harde sammenstøt mellom både Husky og Cane Corso som lekekamerater. Opptil 25 kg kan passe, fortrinnsvis hannhund. Vi går kort morgentur da jeg er student med korte dager, 1-2 timer «hovedtur» og alt i fra 15-45 minutt på kvelden. Nåværende hund (Milo) krever mye mental stimuli i form av søk, triks og trening på balansepute. Agility kan være interessant når den fattige studenten får en høyere «lønn». Ønsker helst ikke raser med lang pels eller underull ala husky-typen. Håper på gode innspill!!
  10. Gode poeng! Og jeg må absolutt jobbes med? De sier hunden er som eier, og stress er en gjenganger i denne familien på to. Livet som student og deltidsjobb på siden gjør at det ikke er nok timer i døgnet, så vi får ta denne ro-perioden som en øvelse for oss begge tror jeg. Han er veldig rolig og fin hjemme da, heldigvis. Lager jeg mat en stund legger han seg på gulvet på kjøkkenet og samme med hvis jeg leser (selv om han av og til vil oppi fanget og kan mase litt på kos).
  11. Han kan få litt overtenning når vi trener, spesielt med godbiter. Da burde jeg altså bare legge bort godbiten i båndtreningen? Bare lurer på hvordan jeg kan holde han motivert uten - vil jo han skal syns det er suuuuper gøy å gå pent i bånd! Når han er løs virker han ikke nevneverdig stresset. Løper rundt som den happy-go-lucky hunden han er, snuser litt, traver litt, kommer for litt godbiter osv. Jeg tror at denne diltingen er noe han gjør ubevisst siden han automatisk reiser seg og blir med. Blir han med inn på do så går han rett og legger seg på teppet på do, selv om han vet at det jeg skal ikke tar lang tid, og at jeg mest sannsynlig bare går i sofaen igjen etterpå. Hender han blir liggende i sofaen av og til, men oftest hvis jeg har besøk. I forhold til teppet som ligger utfor, så prøver jeg på den måten fordi han ikke er vandt med å ikke få være med på dobesøket, om du skjønner. Tiden vil vise om det teppet kan flyttes lenger? Men tenker også at det er lurt at han ikke dilter, vertfall nå i startfasen av rotreningen. Til nå så har jeg bedt han om å sitte/ligge for hver gang jeg går inn på badet, og sagt «fri» når han får komme inn. Fortsatt litt forventningsfull etter godis, men nå er han jo vandt med mengder med godis i forbindelse med lydighetsøvelser osv.
  12. Må og legge til, til dere begge, at han er en hund med mye dempende signaler. Gjesper og slikker seg rundt munnen for å dempe seg selv, meg og omgivelsene om en annen. Kan dette være på grunn av dette stresset? Når jeg nå var ute på litt trening med han og stoppet opp for å vente (jf båndtreningen) så kan han slikke seg rundt munnen gjentatte ganger for å dempe meg (og/eller seg selv) som bare står å venter. Når han har gitt et dempende signal har jeg gått videre og rost. Fikk høre av ei som har god kustus på sine fem jack russels at jeg har utrolig mye å lære av en slik hund - altså en hund som er god på språk og signaler. Vet ikke om dette var relevant tilleggsinfo, men nå har jeg skrevet det alikevel?
  13. Ah okei! Merker at jeg selv har ting jeg ville gjort annerledes, som med f.eks. rotrening. Det var ingen som fortalte meg at hunden skulle lære seg å slappe av, trodde de kunne slikt jeg? Alt man lærer etterhvert altså... han er heldigvis bare 2 år så satser på ny kunnskap plukkes fort opp. Har tenkt tanken på å ta med bur, men han er ikke glad i bur. Hvis døren er åpen går han ikke inn så lenge han har andre alternativ som feks sofaen. Har et tøybur som har stått åpent når han har vært hjemme alene, som han faktisk har sovet i (følger med på live-kamera for nysjerrighetens skyld). Kanskje jeg kan forsøke med dette buret? Han blir ikke stresset i den forstand at han er redd eller prøver å komme seg bort, han elsker oppmerksomheten og blir helt i hundre når vi har parkert foran huset deres. Det er nok fordi det er en forventning om at «åh, her skjer det noe hele tiden som passer for mitt hode fullt av fluer - mens hjemme sover jeg jo bare»? Tok faktisk med pledd og tyggepinne igår til han (mens han var bindt i bordet i halsbåndet) og det funket veldig bra! Han legger seg ned, kanskje ikke helt for å sove, men han ligger med beina til siden å kikker litt bekymret opp. Delvis bekymret for at han er bindt fast i noe og ikke forstår hvorfor, og delvis fordi han ikke får «vær med» på det vi gjør. Funker fint når folk sitter i ro, men med en gang noen løper, reiser seg eller kommer inn så girer han seg. Burde jeg da bare ha han i bånd at all times inne? Har tenkt litt på å ta med kompostgjerder for hver gang jeg skal der - som en slags «valpebinge» med seng inni. Med bånd er han fæl å surre seg fast hvis han er bindt til noe.
  14. Han stresser ikke i den forstand. Ja han løper og koser seg, men snuser for det meste, vasser litt og traver. Det jeg ser på som stress er når han graver - eller hvis jeg har med tennisball og bruker den som belønning for f.eks. innkalling istedenfor godbit. Tennisball har høyere verdi enn godbit, men får kutte ut tennisball en periode fremover tenker jeg. Når han har fått tennisballen en gang vet han at jeg har den og blir masete og «går fot» en stund før han slipper tak (men glemmer ikke at jeg har ballen i lommen). Min trekker så mye at du skulle trodd han var aktivt med på hundekjøring? Derfor trekksele, siden dette er noe han syns er gøy. Men hadde vært nydelig om han noen dager bare kunne gått og «loffet» vedsiden av meg i et bedagelig tempo, men det har han sjeldent tid til. Derfor føler jeg at denne båndtreningen kan ta år og dag, og derfor har jeg slitt med å være konsekvent fordi jeg rett og slett har gitt opp og heller bare tatt på han trekkselen. Interessant, var han også en skygge når han var mindre? Milo følger veldig med på meg og reiser jeg meg er han som regel klar til hvor enn jeg skal gå. Må legge til at jeg bor alene med han og at hvis vi er en plass med flere (type hos tante med mine søskenbarn osv) så er han i helspenn og er stressa fordi han vil bli med de overalt. Må legge til igjen at dette er kids på 10 år som løper og roper på hverandre inne, noe han ikke er vandt med. Gir de ofte beskjed om at det ikke er nødvendig å rope «milo» ti ganger i en setning, men de har ikke hund selv og jeg orker ikke å oppdra andres barn?
  15. Likte veldig godt den delen med båndtrening i sentrum, med fokus på kontakt og «diverse andre» ting som å hoppe opp på gjenstander å sånn - absolutt et tips jeg skal ta med meg! I forhold til lengde på denne økten (og båndtrening generelt), hvor lenge holder du på? Og har du sele + halsbånd slik at du kobler over på sele når hunden er «fri» og kan være litt bajas? Min har vertfall en del energi når vi først er ute, så jeg har latt han gå som han vil i sele og trent «gå pent» i halsbånd. Han har trekksele osv til trekkbruk, så tenker hovedsaklig at halsbånd er til «gå fint». Også i forhold gil dette med når du bare står helt i ro og venter på at hunden skal slappe av - her tror jeg at jeg vil møte mye motstand i form av grining (han er klar i talen når ting ikke skjer fort nok - innser jo her at rotrening absolutt er nødvendig?). Han er en frysepinne og tror ikke han ville satt seg ned eller lagt seg på denne årstiden, skal jeg da «godta» at han bare står å kikker? Det tror jeg nemlig er utfallet hvis jeg venter han ut. Vel, når vi er ute på tur har han fått lov å være bajas (som jeg så fint kaller det) når han er løs eller i langline. Han elsker å løpe og jeg elsker å se han så lykkelig som når han løper, og syns egentlig at det blir trist å ha han i bånd hele turen - hvis det er det du mener i forhold til stress, altså begrense stresset/situasjonen på tur. Er han i trekksele så jobber vi, spesielt når vi sykler eller jogger. På gåturer i trekksele så løper han jo veldig lite og blir da stimulert med triks ute/søk - og ellers muskeljobbing som trøtter han litt ut. Diltingen har på en måte blitt en vanesak for meg og blir mektig imponert når jeg ser andre hundeeiere gå på do alene, fordi hunden bare ligger i sofaen. Må bare legge til at han er veldig på «vakt» og hører han en lyd så setter han seg opp med en gang (da skal det altså være en høy lyd eller et høyt dunk eller et bjeff utfor). Her må vi nok isåfall øve masse på «bli», fordi hvis jeg sier bli og går inn på badet så dilter han etter alikevel når jeg har kommet litt utfor synsvidde. Øver nå med at jeg har lagt et teppe 1,5 meter fra badet der jeg ber han om å ligge (med åpen dør) mens jeg er på do eller skal hente noe. Tenkte å etterhvert flytte teppet mer og mer - når dette er på plass tenkte jeg å lukke døren og se om han fortsatt ligger (viktig å ha store mål!). Eller ville du bare sagt bli i sofaen, så gått - og når han tasser etter så sender jeg han tilbake igjen hver gang? Han blir anspent når jeg sier bli, fordi han forbinder det med trening og godbiter. Føler fordeom han må få en belønning for å bli liggende - selv om godbiter hauser han litt opp. Off vanskelig dette - og guuud for en bibel det ble (pun intended).
  16. Ja, takk! Der svarte du på et spørsmål jeg ikke visste jeg hadde en gang - dette med "intervaller" i forhold til denne treningen. Han kan sitte og stirre litt utover, se på en fugl eller en grein som faller ned. Men med en gang det ikke er noe interessant, så avbryter han sittingen og starter med noe annet. Han kan bli veldig manisk på gravingen, med at han "kobler" litt ut når han holder på. Kaller jeg på han kommer han ganske kjapt altså, men det ser ut som han kunne gravd i 3 timer. Da skal jeg få prøvd å tatt det litt mer intervallmessig og starte med det som er det største problemet som er ro-trening, og heller avbryte/gi annen oppgave når han graver hvis vi sitter i ro. Som du nevner så blir det kaldere ute, så er ikke så ofte vi har pauser på tur nå - annet enn for trening eller hvis vi møter noen på tur. Men hvis jeg har han løs på tur og treffer noen som jeg står å snakker med, og han begynner å grave, skal dette også avbrytes? Da tenker jeg på at han står lenger vekke fra oss og graver etter røtter eller noe. Må jeg være konsekvent på graving at all times? Han får gode turer og mye aktivisering i hverdagen, fant fort ut at det ble ramp i hus hvis ikke Den boken skal jeg absolutt sjekke ut! Han er verdens beste hund ellers med håndtering og alt - utenom denne vimsingen og vamsingen hans som treffer inn til tider.
  17. Gjentar meg selv litt fra svaret ovenfor: Jeg har prøvd å finne den mest optimale belønningen for han som mulig, men ser jo nå hva dere skriver angående tennisball. Tennisball var litt i tankene sånn at jeg ikke fôret han nesten utelukkende på godbiter (for guud med godbiter det går på bare en 15 min treningstur i bånd) - men skjønner at det kan stresse han mer. Hvis han har fått tennisballen en eller to ganger, så er han fiksert på meg og tennisball resten av turen, og det blir vel egentlig bare en "quick fix" på problemet. Skrev også litt ovenfor i forhold til at jeg prøvde meg på litt ro trening idag - men merker at strengestemmen trengs mye jobbing med i forhold til at den er lett å ta frem. Hvis jeg sier rolig ligg eller sitt så kan han altså ignorere meg. Her har jeg faktisk gjort motsatt, at jeg har tatt båndtrening på typ kveldsrunden som vi går hver dag og det ikke er "så" mye spennende som skjer der. Til nå har jeg brukt "stopp-gå" metoden ved at jeg stopper hver gang han trekker. Han er veldig kjapp med å snu seg å se på meg, samt komme inn til meg for godbit. Men er redd han tror at det er trikset nemlig - altså å komme inn til meg å få godbit. Vet ikke om han skjønner at jeg stopper han fordi han drar, skulle hatt en tankeleser med meg der. Uansett er han veldig lærenem og vi driver mye med aktivisering mentalt, noe han elsker. Men her også ser jeg mye stress i han, da han har veeeldig lyst på den godbiten og ville gjort alt for godbiten. Noen ganger kan han bli så overivrig at vi bare må gå over i litt søk inne/snusematte fordi hjernen hans jobber overtid!
  18. Rotrening tror jeg også definitivt er et nøkkelord, da jeg ikke skjønte at dette var en greie før han var tenåring med litt mye fluer inni hodet allerede. Jeg har prøvd å finne den mest optimale belønningen for han som mulig, men ser jo nå hva dere skriver angående tennisball. Tennisball var litt i tankene sånn at jeg ikke fôret han nesten utelukkende på godbiter (for guud med godbiter det går på bare en 15 min treningstur i bånd) - men skjønner at det kan stresse han mer. Hvis han har fått tennisballen en eller to ganger, så er han fiksert på meg og tennisball resten av turen, og det blir vel egentlig bare en "quick fix" på problemet. Prøvde meg litt idag på tur. Jeg satt meg ned og hadde han i kort kobbel, når han startet å grave sa jeg sitt mens han fortsatte å grave. Korrigerte igjen med å bare si sitt og det gikk så inn, og etter 5-10 sekunder med sitting var det på an igjen. Ikke nødvendigvis med graving, men at han prøvde å dra seg bort fra situasjonen. Han lurte nok fælt på hva som gikk av meg siden vi var ute på tur - så plutselig satt vi bare i ro. Han griner/piper når vi sitter i ro slik som det, men kun kort før han prøver å aktivisere seg selv igjen med å finne en pinne eller en kongle. Forstår det er mye jobb med dette (eller mye sitting i ro og tålmodighet). Heldigvis bedre inne og bedring hos andre når vi er på besøk! Men reiser jeg meg for å gå på do, så blir han med. Skal jeg finne noe på kjøkkenet, så er han med.
  19. Tusen takk for gode tips og råd! Rotrening er absolutt noe vi trenger mye fokus på, da det ofte surrer en del oppi hodet på han. Vi har ventet til han var «voksen» før vi startet med det, han hadde makk i rumpen nesten helt frem til sommeren i år (og var veldig ufokusert). Ute så har han det travelt og drar en del i bånd. Dette trenes på ved kontakt, belønning og tennisball som er favoritten. Så det beste er egentlig bare å sette seg ned å slappe av? Føler at stemningen kommer til å bli litt anspent siden han sikkert vil prøve å grave og jeg må motstå å bruke streng stemme. Men den anspentheten hos hunden vil vel gå bort med mengdetrening (som du sier)? Og her er det best å begynne i små mengder??
  20. Muligens litt feil formulert, mener mer at feks dsgen er kjent for sin iver til å grave. Har også vært inne på stress. Han sliter med avknapp men blitt bedre nå som hormoner og pubertet har roet seg ved 2 års alderen. Samt øving, spesielt inne hos folk. Jeg kan be han om å sitte/ligge ute, men det finnes veldig stor grad av intenst blikk og en lite avslappet kropp (noe som ligger i dårlig av-knapp). Han kan også pipe/grine hvis vi står for lenge i ro der jeg ikke ber han om noe. Hvordan ville du gått frem for å trene ro?? Inne hos folk har jeg tatt med et tyggebein (sånn lite «sugerør»), teppe samt at han har fått lang tur. Vi fikk øvd litt ute i hagen i sommer der han ble bedre - men responderer kjapt på lyder rundt seg.
  21. Hei! Har en 2 år gammel hannhund som er blanding av cocker spaniel, dansk-svensk gårdshund og toller. Han eeeelsker å grave, og graver helst hvis jeg stopper opp i to minutter for å ta et bilde/gjøre noe eller hvis jeg snakker med noen jeg møter når vi er på tur. Han graver ikke i hagen, da han gjentatte ganger har fått et strengt «nei». Han graver altså ellers ute på tur, noe som ikke høres veldig problematisk ut, MEN: hvis jeg setter meg ned for å slappe av når vi er på tur graver han og graver han. Han biter tilogmed i jorda og blir nesten «febrilsk» etter å få opp den jorda! Veldig irriterende hvis vi f.eks. har med stormkjøkken og får jord kasta på oss fra alle kanter? Jeg har prøvd samme metode her som i hagen, men er veldig vanskelig å vær konsekvent da jeg vet at han også har et behov for å grave (jf rasene han er blandet med) og det er vanskelig å vær «på» han under hele turen, spes hvis vi er flere på tur. Han får nok fysisk og psykisk stimulans i hverdagen.
  22. Tenker for det meste «bli» øvelser inne ja? Nei, for meg virker det ikke som om han er på noe «angst» stadie siden han for det meste sover og virker ubrydd. Slenger med et bilde fra idag (han ulte vel rundt 2-3 ganger veldig kort idag), der han ligger strak ut å sover. Hadde jeg hatt angst for å være alene hjemme, hadde ikke jeg slappet så mye av?? Uansett tusen takk for gode og betryggende svar! Bekymrer meg nok mer enn de fleste, men greit å høre litt rundt med andre også utifra situasjonen jeg beskriver?
  23. *puster lettet ut*? Nå kommer hun jeg bor sammen med og hennes hund hjem neste uke, så da blir han for det meste alene med henne. I Januar flytter vi til Danmark, så da har jeg en hel måned der han ikke er alene. Men her tenker jeg også på den måten at om han hele tiden er med meg, så vil han kanskje venne seg til det og at det da vil bli et problem for han å være alene? Han er generelt en mammadalt og blir med meg overalt inne, med mindre han er veldig sliten og trøtt. Jeg kan kanskje prøve å avgrense at han blir med meg overalt?☺️ Når han var liten slet vi mye med alenetrening, men da kunne han ule og grine i flere timer. Så tenker om det hadde vært seperasjonsangst, så hadde han nok fortsatt på det viset (altså, når han var rundt 10-12 uker og vi øvde de første gangene på alenetrening). Nå så legger han seg ned å begynner på fryst kong når jeg kler på meg, og spiser hele kongen. Leser at hunder med sep.angst er veldig stressa, spiser gjerne ikke og rastløse.
  24. Nei han virker ikke stresset. Han går litt fra plass til plass angående hvor han vil sove, men igjen så har han flere plasser å ligge. Nå fulgte jeg med på onsdag mens jeg var på jobb i 6t uten en lyd fra han. Han er dog vandt med en annen hund ved sin side når han er alene, men også vandt til å være «alene alene». Jeg tenkte på det med å prøve å trene «alene hjemme» på ny, men blir litt vanskelig når han ikke gir lyd den ene dagen, men litt lyd etter 3 timer andre dagen? Når jeg er på jobb er han alene rundt 7 timer, men hvis jeg en dag har fri og skal ut på noe så varierer det mellom 2-4 timer. Så litt variasjon får han!
  25. Hei! Jeg kunne trengt noen tips og råd angående hunden min på 2 år. Når han er hjemme alene har han fått tur og mental stimuli i forkant + han får fryst kong med noe godt inni. Når jeg går fra han så legger han seg ned og begynner på kongen sin, virker ikke særlig brydd om det faktum at jeg går i fra han. Noen dager gir han ikke lyd fra seg og bare sover, mens her er problemet: noen dager kan han etter 1-2 timer ule i rundt 10 sekund (gjerne mens han ligger) for å så være stille. Han kan også ule en gang til noen timer senere, men dette er også kortvarig. Innimellom «slagene» så sover han strekk ut og som en «ball». Jeg klarer ikke å skjønne hva han uler etter, ettersom han for det meste sover og virker avslappet hjemme..? Jeg har forresten live kamera som jeg følger med på. Vi bor i sokkelleilighet, så kan være lyd fra de oppe. Det jeg reagerer mest på er at noen dager er det ingen lyd, mens andre dager 10 sek med uling. Tenker om han virkelig hadde hatt problemer med å være alene hjemme, så hadde ulingen pågått mye lengre og han hadde vist tegn på uro, og ikke sovet så mye som han gjør? Er dette egentlig noe å bekymre seg over? Hilsen hønemamma #1:)
×
×
  • Opprett ny...