Miloficent

Første gang han fikk utbrudd var høsten 2017. Da var det ganske ille. Han hadde små væskefylte kviser nedover buk og lår. Han var helt rød i huden og klødde seg masse. Vi fikk så antibiotika, desinfiserende shampoo, kløstillende samt Bracecto mot evt. midd/lus. Poff, så var det borte! Så kom det igjen nå til høst/vinter 2018-19 men i en betydelig mindre skala. Det kan også være vanskelig å få øye på, så for alt jeg vet kan han ha reagert litt under sommeren 2018 og. Men så ingen voldsomme tegn på det. Nå har han rundt 2-3 sånne byller som er fylt med væske/blod, men han er ikke plaget. Klør seg litt mer enn normalt på mageregion, men ikke en intens kløe. Akk på magen/underarm fant jeg nylig to prikker igjen, så er nok de han klør på. Men ikke rød i hud eller noe sånn. Flasser en del (røyter også litt, men det skal han også gjøre nå). Han er også ganske sensitiv i magen, kan bæsje ganske mye med tørrfôr uansett type. Per nå så byttet jeg akkurat fôr pga tilgang av v&h er elendig her i Danmark og de var tomme, så kjøpte en liten sekk med Acana til de får inn nytt. Får også Bravecto. Vaskes også med desinfiserende shampoo, men kanskje ikke jevnlig nok? Blir litt i hytt og pine ettersom symptomene (kvise/byllene) kommer å går. Har litt lyst å prøve dette med en proteinkilde først også gå videre derfra, men så blir det vanskelig hvis det er noe annet han reagerer på å jeg fortsetter å trikse og mikse med fôr. Disse kvisene er også vanskelige å se, men tenker å lage en «allergi-dagbok» for å se hvordan det endrer seg! Første bilde viser hvordan kvisene ser ut som tørket (altså de små hårløse flekkene). Andre bilde er en kvise jeg fant igår som er væskefyllt. De er ganske små sammenlignet med fingen min på bildet.

Tusen takk for utfyllende svar, det setter jeg utrolig stor pris på! Har fått så varierende svar som at jeg burde prøve selv, gjøre ditt og datt at jeg har følt meg ganske forvirret. Ikke minst er jeg fortvila når jeg ser at hunden min reagerer på noe uten å vite hva. Gikk du bare til en "vanlig" dyrlege eller til hudspesialist? Og hvordan var symptomene på din hund (f.eks. ørebetennelse, små byller/kviser, hudbetennelse osv?). Hvis det absolutt ikke finnes noe råfôr mot det han er allergisk mot så vil jeg også bruke tørrfôr, men jeg har møtt dyrleger som konsekvent bare sier nei til å fôre rått, noe jeg syns er dumt hvis det faktisk er mulig å gi rått. Off, jeg håper på å slippe allergimedisin eller medisiner generelt. Har det hatt noe bivirkninger på din? Er så utrolig redd for nedsatt levetid at jeg blir trist ved tanken på det.

Ah sånn ja, da forstår jeg☺️ Er det som er planen, var bare litt bekymret for å umiddelbart bli satt på diett med tørrfôr (type Hills, J/D) edit: vet du forresten hva en får svar på ved blodprøve hos vet? Eller tar en blodprøver som steg etter eliminasjonsdiett?

Altså å da prøve en slik elimineringsdiett selv? Eller først dra til veterinær å ta eventuelle prøver før man starter? Kan jo aldri vite om årsaken til allergi skyldes fôr eller noe annet, men så vet jeg heller ikke hva som blir avdekket hos veterinær.

Jeg har funnet diverse tegn på allergi/hudproblemer og veterinær her i Danmark mener han ligger mellom "vanlig" hudproblem og allergi. Jeg tror dog det er allergi og vil utrede han for dette når jeg kommer hjem i Juni. Ikke noe vits å starte på allergiutredning i utlandet når jeg alikevel skal hjem snart. Hvis veterinær tar blodprøver og evt. prikketest, hva får en svar på her? MÅ man gå på allergifor med spaltede proteiner i en viss periode uansett? Hvordan funker egentlig en allergiutredning og hva er "trinnene"? Jeg har en hund som funker dårlig på tørrfor og har hørt fra flere at hunder som blir satt på allergifor sjeldent funker uansett. Har også blitt rådet til å prøve selv, med f.eks. å bare gi lam til mat og gi lammegodbiter da de fleste ikke reagerer på lam men mer på typ kylling/kalkun protein. Jeg er litt på den tanken om å ta blodprøve og prikketest hos veterinær for å se hva en får svar på her, for å så høre i samråd med veterinær om jeg selv kan prøve å gi fôr. Vil aller, aller helst fôre han rått da det er det han desidert funker best på!

Vi bodde nå bare sammen i rundt 3 måneder før det ble slutt, men når vi flyttet sammen så var det meg med min blandingshund og hans staffe. Jeg hadde aldri hørt om rasen før og syns han var altfor stor og full i muskler. Jeg syns på den tiden at muskelhunder ikke var så pene Jeg var i tillegg litt bekymret med tanke på at min hund ikke var mer enn sånn 4-5 kg som valp (vi flyttet inn sammen rett etter jeg fikk valp) mens hans var ganske tung og svær. Jeg ble absolutt positivt overrasket! For en kosegris utav en annen verden og super forsiktig med baby Milo. Jeg endte dog opp med mer enn jeg ba om da min samboer overlot nesten hunden til meg av alt med aktivisering og tur. Hans hund var også fryktaggressiv og samkjønnsaggresiv, så som dere kan se for dere så var det ingen enkel sak å gå tur. Spesielt med en liten valp på slep. Endte opp med dobbelt opp med turer. Så ble jeg singel og han tok hunden med! Det er vel den eneste erfaringen jeg har!

Ja helt enig, så deilig å høre om andre som også er unge med hund Jeg tar bachelor i barnevern, så tenker på en master rundt noe psykologi/sosialfaglig/samfunnsmessig. Nå har jeg ikke sjekket sånn altfor godt opp i det, men har av en eller annen merkelig grunn alltid hatt lyst å bo i Budapest. En stor del av det er jo også at det er enormt hundevennlig, billig å bo (ut i fra hva jeg har hørt) og ikke minst en fin by som er sentralt i forhold til å reise litt rundt i Europa! Nå bor jeg jo i Danmark men føler ikke det er "langt nok borte" og vil utfordre meg selv litt og ikke minst motbevise de som sier du har lagt livet på hylla når du får deg hund.

Er som du sier, har nok alltid vært ubevisst min plan oppi hodet også. Men så tok den mer og mer overhånd, så her sitter jeg da med valpeplanerJa fremtiden er jo litt usikker når vi er så unge som vi er, men jeg ser jo på Milo at han takler helt fint en litt uforutsigbar hverdag. Vi flyttet til Danmark i Januar og flytter hjem igjen i Juli til en ny leilighet og det gikk overraskende fint å flytte til DK også. Min mer langsiktige plan er nok å studere i typ Budapest om 2-3 år, så da flyr jeg nok begge hundene ned. Det meste går om man bare er innstilt på det og man er flink økonomisk. Per nå bruker jeg så enormt mye penger på "unødvendige" greier til Milo, så jeg vet jeg kan kutte en del der. Jeg har jo også (til høsten) ventet i 3 år med å få valp på grunn av at Milo skulle få vokse seg ferdig mentalt. Han har brukt litt tid, så derfor valgte jeg å vente enda 1 år. Det passet dessuten også bedre med valp rundt bachelorperioden da jeg har mye tid hjemme

Ja helt enig! Har også hatt snart 3 år å planlegge ny hund på og har vært innom flere raser, før jeg ganske så uventet landet på ESS. Passet kriteriene perfekt, minus pelsstell Med 1 år mellomrom kan jeg se for meg mye morsomt ja, når Milo var 1 år var han absolutt verst å håndtere! 10 år i mellom er også en god del ja, det blir spennende å følge med på dere hvis du lager egen tråd

Så godt å høre! De jeg også har møtt har vært flotte hunder, så får jeg håpe det lille "monsteret" også blir likedan Har virkelig holdt meg i skinnet ved å vente, men både etter anbefalinger og mtp på at Milo bruker sin tid med å bli voksen mentalt så er det verdt det! Oi, ja det er noen år i mellom Da har nok du mye hjelp i den voksne når det kommer til oppdragelse og læring vertfall - ellers så lærer de jo også sammen. Off, ja jeg gruer meg til valpestrekene og ikke minst aaaall den ukontrollerte tissingen og bæsjingen haha! Det blir nok bra!

Heheh, velkommen til min verden! Venner og familie er litt sånn "Ja, men har du tenkt over dette med to hunder skikkelig?" JA! Jeg har tenkt på dette siden Milo mistet pirajatennene og tisset/bæsjet utenfor. Til høsten blir dette altså hele 3 år. Nummer to er mye mer planlagt enn hva nummer 1 var, for å si det sånn

Ja akkurat det med alene hjemme så virker det som de fleste som er mer enn en hund i hus trives med det selskapet. Tror også samvittigheten min vil trives bedre! Ikke at han er fryktelig mye alene (foruten nå når jeg er i praksis og jobber 80%). Er noe sånn jeg også er redd for, at det skal bli kluss og styr på tur. Jeg har tid til dobbelturer mens jeg er student, men når jeg skal ut i arbeid tror jeg tiden vil bli knapp? Men jeg jobber nå mye med nr. 1 for å bli kvitt hans uvaner f.eks. ved å gå i bånd og passeringer, da har jeg vertfall gjort mye av jobben før valpen kommer? Det er så godt å høre om utfordringer ved to stk også fra andre og ikke bare det positive - det setter jo ting litt i perspektiv!

Er helt forelsket jeg? Blir dual på meg! Både gruer og gleder meg, når valpen kommer så er det 3 år siden Milo var valp. Man glemmer jo terroren og husker kun det beste? Milo var også en utrolig snill valp med all håndtering, så å håpe på en gjentagelse tror jeg ikke at jeg tør. Åh så deilig! De er utrolig fine og ikke minst allsidige som jeg har forstått. Har kun kjennskap til to dachser i familien som blir brukt til jakt, men de er deilige hunder☺️

Jeg ønsker jo hovedsaklig nr. 2 på grunn av selskapet det gir til hverandre, men også fordi jeg vil drive litt mer aktivt med valpen. Interessen for hund og hundesport har egentlig bare økt og derfor vil jeg har muligheten til å forme hund nr. 2 mer konkurranserettet enn med hund nr. 1. Jeg trener jo mer og mer konkurranserettet med hund nr. 1 nå, men jobben er litt tyngre (om man kan si det sånn) med en hund på godt over 2 år, spesielt når jeg aldri har fokusert på noe annet enn hjernetrim og hverdagslydighet. I tillegg er han blandingshund som gjør at utstillinger og div. raseklubber utgår - noe jeg veldig gjerne vil ta del i Men akkurat dette med å gå tur med to gruer jeg meg til, hehe. Nå har jeg valgt rase nr. 2 ut i fra at den skal være innenfor en viss radius rundt eier og at den ikke har rykte på seg for å stikke. Nåværende stikker ved rådyr/ferske spor. Selvfølgelig ingen garanti, men viktig for meg at hunden(e) kan gå løs i enkelte områder utenom båndtvang. Meeeen lommebok situasjonen er det verre med. Blir nok mye havregryn og nudler på meg som fattig student. Trøster meg med at jeg bare skal komme meg gjennom bachelorskriving så er det forhåpentligvis ut i jobb og tjene litt penger.

Haha, ja enig der? Har startet litt smått nå ja, men merker jeg fortsatt er liiitt lat. Sikkert fordi valpeplanene fortsatt er så «i fremtiden». Men blandt annet å gå pent i bånd må absolutt sitte tenker jeg? Etter mye frem og tilbake har jeg landet på Engelsk Springer Spaniel? Hva med deg?

Så utrolig skjønn Når dere sover på hotell, hvordan har du da gjort det i forhold til renslighet/tissing? Ser jo for meg at det kan bli litt styr med inn og ut av hotellrom, heis, så utenfor å finne egnet sted å tisse. Spørs jo selvfølgelig litt på hotellet men

Jeg er også i gang med diverse trening til nr 2 kommer, men jeg har foreløpig god tid! Nr 2 er ikke regnet å komme før høst/vinter. Merker at det er noen ting jeg også har vært lat på, men som helst bør være i boks når det blir to hunder i hus - ellers blir det fort galehus?

Har sett de to nye episodene av GoT og er litt skuffet. Første episode følte jeg bare var recap av ting som hadde skjedd. Men i siste halvdel av episode to tok det seg opp og jeg gledeeer meg til ny episode på mandag?

Hahah, det var skikkelig dyrehage og altså! Jeg skal jo finne meg ny leilighet til sommeren da jeg kommer hjem fra DK og tenker at jeg vil bo et sted der jeg ikke må «presse» på å ha hunden der. Planen er jo en til, så vil ikke måtte risikere å få blankt nei fordi de såvidt sa ja til min første hund? Men de jeg har kontaktet på finn.no som ikke har skrevet noe spesifikt om dyrehold har vært utelukkende positiv til det så lenge hunden er snill og grei! Føler også det er et pluss med gode referanser, især når man har hund☺️ Helt enig med deg angående prioriteringer mtp hund og studier! Vennene mine spør meg alltid om det ikke er stress å måtte planlegge så mye angående Milo hvis jeg skal ut på noe, jobb + skole en dag osv. Men jeg syns egentlig ikke det. Nå er jeg så vandt med det, Milo blir trossalt 3 år i August! Såklart, noen dager det litt ork men da blir jeg heller bare hjemme med han om ting skjærer seg☺️ Gjør meg ingenting å gå glipp av en hangover for å si det sånn!

Ja er alltid noen som skal belære deg på hvordan det er å ha hund - når de selv ikke har en? Opplever som regel at de voksne menneskene jeg møter på tur med hund ikke stiller noe særlig spørsmålstegn ved alderen min egentlig! Mest fra de som ikke er sååå glad i hund og som syns det bare ser stress ut. They know nothing? Blir absolutt valpetråd ja, gleder meg så?

Jeg ler, er som det er jeg som skriver det? Har nå vært diagnotisert med kronisk valpesyke i 2,5 år nå (Milo som valp har absolutt ikke skremt meg) og det blir jo som nevnt valp på meg til bacheloren? Men tid, råd og mulighet er viktig å tenke på. Halvparten av vennene mine forstår godt at jeg vil ha en til, mens andre halvparten syns jeg er regelrett dog-crazy lady og dum. Godt det er meg som bestemmer!

Vil først og fremst bare si kondolerer, så trist! Akkurat om dette med pass så er det sjeldent jeg er på ferie uten hunden og isåfall er det bare korte dager sånn jeg har ordnet meg. Men sydenferie 2-3 uker kan jeg nok bare glemme hvis familie/venner skal passe. Dette visste jeg dog veldig godt på forhånd når jeg fikk første hunden! Det med besøk osv er nok det jeg tenker mest på. Men nå har det vært litt sånn at jeg hater å gå i fra Milo 2 ganger til dagen og syns egentlig en avskjed er nok med mindre jeg bare skal en kjapp tur på butikken. Tror nok at med to stk så blir det "enklere" å forlate dem 4 timer på dagen og 1-2 timer på kvelden, det er jo egentlig ikke så mye alene. Foretrekker jo helst at de blir med, men har også på følelsen at det er verre å ta med seg to rundt omkring enn en hund. Edit: jeg har også alltid hatt roomies foruten noen månder, men nå når jeg kommer hjem i fra utveksling så vet jeg ikke helt hvordan det blir. Vet heller ikke hvor lett det er å finne noen som vil bo med to hunder

Så morsomt å lese det du skriver siden vi er ca. jevngamle og jeg også får hund nummer to når jeg er 23 år Da skriver jeg bachelor og har jo enormt med tid hjemme om jeg legger opp studiehverdagen på den måten. Nå med en hund er det ingen problem å ta med Milo til venner og familie, men er litt redd for at dette kan endre seg litt med to hunder. Hytteturer og familiebesøk ol. er jo ikke noe problem, mer sånn i forhold til besøk hos venner. Noen ganger kan man jo faktisk ikke dra ut på grunn av at hunden blir for lenge alene og når jeg da kan ta han med på besøk er samvittigheten mye bedre og en slipper å finne hundepass og sånn. Det blir jo også en større hund nummer to i forhold til Milo på 14 kg.

Jeg får inntrykk av at i den "generelle verden" med folk som har hunder så er vi som er unge i mindretall. Da tenker jeg typisk på studenter, under 25-30 år og folk som ikke er etablerte i form av denne pakken med hus, hage, mann og barn. Ser dog at det er flere her på hundesonen og i de aktive hundemiljøene som er litt yngre, men føler som regel ikke at vi er i flertall. Derfor er jeg interessert i hva dere unge ser på som utfordringen med et hundehold som f.eks. student? Eller hvis en er alene? Men så vil jeg også gjerne spør om hva dere syns fordelen er med å være ung og ha hund? Har dere en eller flere hunder? Hvis flere hunder, hva er utfordringene med 1 vs. 2 hunder? Driver dere aktivt med noe hundesport? Gjelder så klart også de som trer inn i de "eldre" rekkene men som fikk hund i ung alder Jeg er vertfall 22 år, student og med en blandingshund på 2,5 år + et nytt tilskudd høst/vinter 2019/2020. For min del så kan det til tider være krevende med den planleggingen i hverdag og helger når jeg skal ut på ting, som f.eks. en tur ut på byen. Det kan skje at jeg må avlyse planer pga. hunden er for lenge alene som gjør at jeg går glipp av noe som jeg ville på. Prøver å være tidlig ute med pass/planlegging, men ikke alltid det går. Men valget mellom å gå på byen/være med venner og det å være med hunden er egentlig ganske lett Vennene mine har også vært nødt til å tilpasse seg, som f.eks. at vi er oftere hos meg eller er mye utendørs (positiv tilpasning vertfall!). Jeg har også en deltidsjobb ved siden av fulltidsstudie så hender jo at det kræsjer med jobb og skole som gjør at noen da må passe han hvis ikke så blir han alene 12 timer. Fordelene for min del som student er at min hverdag legger jeg stortsett opp selv. Vi har ikke mye timer som gir lite alenetid for Milo og mulighet til å planlegge bedre om jeg skal noe. Vi har ikke noen spesielle rutiner sånnsett og det er egentlig litt deilig! Har akkurat startet å trene mot lydighet/rallylydighet. Nå som jeg er i praksis og jobber 8t hver dag merker jeg hvor sliten jeg er kontra når jeg bare er student for eksempel - har mindre overskudd og hyller dere med hund, mann, barn og hjem!!

Vel vi møter jo titt på utfordringer på trening, like så ofte som vi møter på ting som går superlett. Den største utfordringen for min del med Milo er at han blir så giret at han bare fjaser med å hoppe rundt eller gjøre dekk/sitt i tide og utide frem til han får en kommando. Når kommandoen kommer så gjør han det han skal for en godbit, mens med en ball så koker det litt vel mye i toppen og hvis jeg venter han ut kan han bli frustrert å starte å bjeffe eller vise alle triksene i boken. Dette er dog noe vi jobber med, sånn at jeg bruker ball der jeg vil ha han gira og på, mens godbit brukes for å roe han ned. Prøver også å lære han at han skal holde kommandoen selvom han får en godbit, og at vi kan gjøre sammensatte øvelser uten påfyll med godis hele tiden (øvelser han altså kan godt). Skulle alikevel ønsket at han bevarte roen selvom ballen er tilstede, men han bare eeeeelsker ball? Ellers hvis han kjeder seg litt under trening (feks fellestreninger der vi gjør ting etter tur) så kan han finne på grave febrilskt i bakken eller konstant snuse under kjedelige øvelser hvis han lukter noe spennende på bakken. Dette med at han girer seg enormt er jo også veldig positivt. Han er ALLTID klar for trening, elsker å jobbe og vi har kjempegod kontakt stortsett. Vi har startet med lydighet (rettet mot konkurranse) ganske sent og ser utfordringer med det, med tanke på at enkelte ting som feks utgangsstilling hadde vært mye lettere å trent på fra han var valp kontra 2 år gammel. Jeg er også ganske fersk i gamet, så vi lærer sammen? Milo er blanding av dansk-svensk gårdshund, toller og cocker spaniel.