Koriander

Gratulerer så mye. For en skjønn liten valp!

I dag er stakkars Ronja dårlig i magen, så jeg flyr inn og ut dørene med henne hele tiden. Skikkelig diaré og jeg aner ikke hvorfor Ellers er det utrolig fint vær, men veldig kaldt! Så jeg sitter klar i superundertøy og ulltøy inne mens jeg venter på neste bæsjerunde. #Theglamlife Så gøy! Hva tatoverte du?

Da samboeren og jeg begynte å se oss om etter en rase var vi begge enige om at det måtte bli en relativt langhåret spisshund av god størrelse, middels aktiv, allsidig, rolig (men samtidig våken og nysgjerrig) og med så lite bjeffing som mulig. Ellers ønsket vi at den skulle kunne fungere godt som tur og familiehund. Da vi fant ut om eurasieren virket det nesten litt for godt til å være sant, men etter å ha møtt et par individer og senere oppdretters hunder, inkludert Ronjas mor, så var vi fullstendig solgt. Det er noe med rasen jeg ikke klarer å sette ord på som jeg føler meg så hjemme i. Kanskje er jeg litt lik selv? Nå er Ronja fortsatt bare valpen, men jeg kjenner meg godt fornøyd med valget av rase og føler jeg får alt jeg ønsker meg i henne. Hun er intelligent og tar ting fort, men kan være vanskelig å motivere. Det vil jeg si er det eneste jeg har å påpeke som negativt. Det er en utfordring vi gjerne tar når alt annet er sånn etter våre ønsker! Nå kan det jo hende ønsker forandrer seg over tid, men sånn som det er nå kan jeg ikke se for meg en rase som passer bedre og ville ikke hatt noen betenkninger ved å gå til anskaffelse av enda en eurasier

Så utrolig fin Ivrig er Også så gode bilder du får til!

Det er hun Det er et godt spørsmål. Uten at jeg kan så mye om slikt, så vil jeg si at jeg tror nok det. Faren hennes er den hun har farge og tegninger fra, og Ronja er veldig lik ham nå og er kanskje hakket mørkere enn han var som valp. Hvordan fargene fordeler seg etterhvert blir spennende å se. Hun hadde jo lyse poter foran da vi fikk henne, men nå er de helt svarte. Samtidig har hun blitt noe lysere oppå ryggen. Takk Takk for det! Jeg liker godt fargen hennes og syns hun kler navnet sitt

Nå syns jeg det var på tide å lage en tråd til lille røverdattera vår. Fint å ha et sted å oppdatere om stort og smått som omgangskretsen vår allerede er ganske lei av å høre om Jeg er ikke så aktiv her inne, men følger med hver eneste dag - så nå får jeg i det minste gi litt lyd fra meg her! Ronja ble født 18. september 2017 inn i et kull på 7, og vi fikk endelig hente henne hjem 10. november. Fra da samboeren og jeg fikk vite at det ble valp på oss føltes det som om det eneste vi gjorde var å vente og telle ned. Vi var så utrolig spente og jeg husker at det kjentes helt uvirkelig å ha den lille ulldotten på fanget da vi kjørte hjemover. Vi hadde møtt valpene to ganger tidligere, men nå skulle hun faktisk være med oss tilbake! Vi var så nervøse og lykkelige. Bilde tatt av oppdretter. Her er hun knappe tre uker, om jeg ikke tar feil. 5,5 uker gammel og aldeles nydelig! En av de første dagene hos oss. Så rart at hun har vært så liten! 9 uker. Den første tiden var helt fantastisk, men også veldig slitsom - på den beste måten. Det første hun gjorde da vi kom hjem var å undersøke, leke og så tisse og bæsje på gulvet. Vi fant raskt en rutine og en rytme slik at vi for det meste slapp flere uhell. Vi koste oss så masse med henne. Hun var så glad hele tiden og ble raskt trygg sammen med oss. En herlig valp! Når jeg ser tilbake på den første tiden er jeg overbevist om at vi har vært utrolig heldige. Selv om hun har hatt og fortsatt har mange raptuser, så var hun ikke så ille med biting og klarte å roe seg selv ganske raskt. Hvor enn vi gikk med henne hørte vi kollektive sukk. En liten hjerteknuser! Vi ble forelsket fra dag 1. Hun vokste fort! Vi kunne se utvikling hver eneste dag. Ronja ble raskt trygg på mennesker og andre hunder, selv om de store hundene tok litt tid å varmes opp til. Vi begynte på valpekurs da hun var 11 uker og fikk stor glede ut av det. Hun syns det var superkjedelig å ikke få hilse på de andre valpene, men lærte likevel raskt. Hun var (og er) en liten ramp, men hun hadde nå valpelisens. Vi begynte å gå lengre turer etterhvert, ble kjent med mange fine hundevenner og mennesketanter og onkler. Vi tok buss og tog, dro på bondegård og oppsøkte folksomme steder. Ronja skjønte nok raskt at hun var pen, for hun trodde til slutt at det var en selvfølge at alle ville hilse på henne. Nå har Ronja rukket å bli snart 4,5 mnd og hun utvikler seg flott, syns vi. Hun veier rundt 14 kg. Jeg kan ikke se for meg livet uten henne (føles som om hun alltid har vært her) og gleder meg over alt vi gjør og alt vi skal gjøre sammen. Vi har begynt på grunnkurs og koser oss veldig med det to ganger i uka. Så har vi forsøkt oss på utstilling to ganger og kommer til å fortsette litt med det. Hun kan være alene hjemme i 4 timer uten problem (og sikkert mer, men jeg ser ingen grunn til å være lenger borte ennå). Hun er en sosial hund som blir overlykkelig om noen kosesnakker til henne, men beholder sånn nogenlunde roen ellers. Jeg opplever henne som arbeidsom og lærevillig, selv om det helst skal være god motivering. Det er lite lyd i henne og hun bjeffer heldigvis ikke når hun er alene. Ellers føler jeg at både samboeren og jeg har fått et veldig nært bånd til henne. Tilværelsen med egen hund er over all forventning hittil! Hun er rett og slett en kul hund som har gjort jobben vår om ikke helt enkel, så ganske enkel! Ronja kommer til å hovedsakelig til å være en tur og familiehund, men jeg ønsker etterhvert å bruke henne til kløv og trekking på ski, lydighet, litt utstilling og kanskje spor eller agility for gøy. Vi får se hva vi liker!

I dag var vi på første utstilling med Ronja! Vi var litt nervøse siden vi aldri har gjort dette før, men det var jo bare gøy. Hun vant over en annen tispe i klassen 4-6 mnd og fikk god kritikk. Dommeren syns blant annet at hun hadde nydelig pels, noe jeg ble veldig glad for å høre. I går gikk jeg nemlig gjennom et lite *der hvor djevelen bor* for å få badet, fønet og børstet henne. Ronja syns nok det var verst, men nå tror jeg vi har kommet over en liten kneik og at det går bedre neste gang. I tillegg stod det at hun ble vel fremvist, noe jeg tror samboeren min ble litt stolt over. Ronja gikk overraskende bra i ringen - og vi som ikke hadde rukket å øve så mye! Ellers stod det at hun var en utmerket type og de likte både vinkler og proporsjoner. Kanskje skriver de det eller lignende hos mange, men jeg syns det var skikkelig stas. Veldig stolt over henne. Så er det jo så bra trening også. Vi drar tilbake igjen i morgen og gleder oss mer denne gangen.

Jeg likte veldig godt både Pan og Nansen! Hadde ventet til valpen kom i hus før jeg bestemte meg. Da ser man bedre om det passer eller ikke.

Og jeg kan ikke annet enn å si takk for det, her var det ikke så trivelig. Du har selvfølgelig helt rett. Fra tid til annen slår det meg ekstra hardt i fleisen (som da jeg oppdaget boken "Rik på lavpris" om oligopolet i norsk dagligvarehandel, eller da jeg innså at hele verden er styrt av gjeld vi aldri klarer å betale ned) og da blir jeg frustrert, engasjert og forferdet på en og samme gang. Det er lett å lukke øynene, akseptere det fordi uansett hvor mye det suger, så er det hardt arbeid å i det hele tatt få til en liten forskjell. Hadde det ikke vært for tråder som denne, så ville langt flere blindt trodd på hva de ble fortalt av aktører med utelukkende penger på agendaen eller fra andre som ikke vet bedre. Håper i alle fall at flere som meg ser den og får øynene opp.

Nå er det ingen overraskelse at mye her i verden styres av økonomiske insentiver først og fremst. Jeg blir likevel forferdet over hvor kynisk bransjen virker å være. Det er vi som tar valg på vegne av våre dyr som ikke kan snakke for seg selv. Det er et stort ansvar. Det er direkte uetisk å mislede forbrukere i den grad mange av produsentene gjør. Veldig mange ville ikke tenkt på å gå innholdsfortegnelsen i sømmene, og mangler dessuten kunnskapen nødvendig for å tyde den og dernest vurdere om det virkelig er et godt alternativ eller ikke (inklusive meg selv). Man stoler på at de holder det de lover, for vi har aldri hatt noen grunn til å tvile. Det loves at det skal være sunt, smakfullt, balansert, av høy kvalitet, tannrensende og hjelpe mot ditten og datten - men så er hovedingrediensen eller en betydelig del kanskje korn og mais. Mange av ingrediense er uforståelige for i hvert fall meg og sikkert mange andre, og det er vel neppe tilfeldig. Jeg mener at det ikke er rom for å være så kalkulerende i en bransje med et så stort ansvar for levende veseners helse, ve og vel. I dokumentaren blir en forbruker intervjuet. Hun forteller om sin hund som ble syk og at veterinæren mente det mest sannsynlig var på grunn av maten den spiste (det ledende merket i USA på den tiden blir vi fortalt), rettere sagt det som blir tilsatt for å forlenge hyllelevetiden ("shelf life"). Hun ringer merket det gjaldt og forhører seg om dette med hyllelevetid. Der blir hun fortalt at tørrforet det gjaldt kunne være "ferskt" i 25 år. TJUEFEM. Snakk om ferskt! En annen ting fra dokumentaren som sitter sterkt igjen hos meg er dette med at så mange veterinærer tilsynelatende blir påvirket av forhandlere som tar kontakt, lærer dem opp og gir gode deals. Skulle vært interessant å høre fra veterinærer om deres erfaringer med slike tilnærminger og hvorvidt de på eget initativ forsøker å lære om ernæring så objektivt som mulig. Jeg har selv reagert på at det hos min veterinær kun er ett merke som blir tilbudt. Så vil jeg bare legge ved et poeng som blir tatt opp på slutten: "Det handler ikke om å gjøre det perfekt. Det handler om å vite. Det viktigste er ikke hvilket valg du til slutt tar, men at det valget er bevisst". Jeg er i alle fall glad for at dette kom meg for øret i det hele tatt, for ellers kan det hende jeg hadde fortsatt å ta det jeg nå mener er dårlige valg i den tro at det var det beste for min hund.

Noen som har sett denne på netflix og har noen synspunkter? Jeg forsøkte å søke, men kunne ikke finne noen tråd om denne dokumentaren fra før av. Jeg er langt i fra noen ekspert, men har nylig begynt å fore 50/50 V&H og tørrfor. Jeg byttet også tørrfor til et jeg tror er bedre enn det vi brukte i starten. Hittil merker jeg stor forskjell i avføringen til valpen vår (den er fastere og hun bæsjer ikke like hyppig). I tillegg er appetitten en helt annen nå. Tidligere var hun veldig lite interessert i maten (vi forsøkte forskjellige smaker), mens nå kaster hun seg over den og slikker skåla ren. Jeg tror det er både på grunn av det nye tørrforet og V&H. Nå er ikke intensjonen å starte en diskusjon om tørrfor versus råfor, men heller kanskje å snakke om hvor kynisk dyremat-industrien later til å være, og hvor stor forskjell det kan være mellom de ulike merkene i form av næringsinnhold og rett og slett hvor bra det er for kjæledyrene våre. Jeg var inntil nylig en av de som aldri hadde tenkt på å lese bakpå hva hundematen faktisk inneholdt, og mitt inntrykk er at majoriteten (men langt fra alle) av dyreeiere tilhører denne kategorien. Dette virker det som at mange av merkene utnytter grovt. Jeg ble ganske sjokkert av flere ting som blir tatt opp i dokumentaren. Dokumentaren kan kanskje virke noe ensidig, men de forsøkte å få flere av de store merkene til å uttale seg på film - noe samtlige avslo. Hvorfor? Er det fordi spørsmålene ville vært for vanskelige å svare på, som en av veterinærene i dokumentaren trodde? Jeg vil presisere at dette ikke er ment som kritikk mot noen. Jeg kan svært lite om ernæring, og enda mindre om dyrs ernæring. Selvfølgelig fungerer heller ikke alle hunder like godt på samme type for, og opplevelsene vil være mange og svært forskjellige. Hva syns dere om dokumentaren? Var det noe du spesielt bet deg merke i?

For et flott initiativ fra deg og så gode bilder du tar! Dette hjelper sikkert en hel del. Jeg syns den helsvarte kattungen var spesielt nydelig. Gleder meg til vi i fremtiden kjøper oss hus med hage, for da blir det nok en kattebestevenn til Ronja

Huffda! Det var trist. De vil ikke ha en valp de da?

Gratulerer så mye! Blir spennende å se bilder og følge utviklingen hos de små.

Tusen takk for svar @SFX og @Malamuten . Det hjalp veldig! Det er greit å vite ca hvor jeg burde begynne.

Vi gikk nylig over fra Eukanuba til å gi 50/50 Orijen og V&H til Eurasiervalpen vår på snart 4 mnd. Hun veier snart 12 kg. På Eukanubas for blir det anbefalt en dagsrasjon på over 400 g, mens Orijen anbefaler 200 g. Vi ble anbefalt i dyrebutikken å gi 150 g dagen med V&H. Nå er jeg litt forvirret i forhold til hvor mye jeg skal gi av det ene og det andre her. Burde jeg gi 100 g Orijen og 100 g V&H dagen? Syns det høres litt lite ut. Vil bare nevne også at vi har slitt litt med matlysten til valpen fra dag 1 på Eukanuba, og når vi gikk over til en annen smak nekta hun omtrent å spise. Nå går maten ned på høykant og jeg er så lettet. Har ikke siden vi fikk henne sett henne kose seg sånn med maten. Hun slikker skåla ren. Så er jo spørsmålet om det da passer seg å ta det litt på øyemål, eller om jeg må passe på mengden.

Det har du nok rett i. Det hadde vært tusen ganger enklere om folk bare holdt seg til nyttårsaften, og helst ikke hele kvelden. Har hørt om flere som har sett og hørt raketter før julaften til og med. Da er det ikke så veldig lett å forebygge og tilrettelegge for oss hundeeiere.

Valpen fikk oppleve de første rakettene ute i stad, 29 desember altså. Mange på rad. Hun ble livredd. Først prøvde jeg å late som ingenting for å ikke bekrefte at det var skummelt, men hun ble helt manisk. Så forsøkte jeg å gi godbiter og sitte ved siden av henne, til ingen nytte. Hun hylte altså så ille at jeg nesten begynte å gråte. Til slutt lot jeg henne lede vei hjem igjen (hun spurta som bare det mens hun klynka). Inne la hun seg under bordet der hun aldri pleier å ligge og tok ikke godbiter. Nå har hun endelig falt til ro oppå meg i sofaen, men hun er ikke seg selv i det hele tatt. Får så vondt av henne. Planen er å unngå raketter så godt vi kan ved å reise bort litt på nyttårsaften, men det er så kjipt at bare et par raketter skulle gjøre henne så redd. Håper ikke det er flere idioter som sender opp i morgen..

Tusen takk for utfyllende svar! Jeg har ingen kunnskap innenfor feltet, men måtte spørre. Det er fort gjort for oss som ikke kan så mye om avl å anta at lavest innavlsgrad = åpenbart best. Som med så mye annet, så var det vel på sin plass med litt nyansering

Min har 0,293 % over 6 generasjoner. Etter det mangler det en hel del individer, ser jeg. Usikker på hvor høyt jeg hadde akseptert prosenten. Jeg syns det høres mye ut med over 1% allerede. Burde ikke det unngås så langt det lar seg gjøre?

Ronja - Fullføre grunnkurs, videre hverdagskurs og kanskje lydighetskurs - Stille ut på valpeshow og så i junior. Blir første gang noensinne, så det kan bli spennende. Jeg skjønner foreløpig svært lite av hva som er forventet og sjargongen. - Gå fjellturer og sove i telt. - Fokusere på å utvikle et godt og nært forhold med oss. Vi skal ha det gøy! Matmor - Kjøpe leilighet med samboer - Begynne på master - Trene jevnlig - Ta lappen!!!

Når burde man gå ned til to måltider om dagen egentlig? Det skjønner jeg godt! De skal jo vokse så mye og trenger å få i seg litt. Jeg har lest litt og sett på youtube hvor det sies at hver gang man forer fra skål, så går man glipp av en mulighet til å trene og aktivisere hunden. Skjønner at det ikke alltid er tid til det, men det ligger kanskje noe i det.

Jeg opplever at tørrforet egentlig er godt nok for vår valp, det er bare veldig kjedelig å spise rett fra skåla. Vi strør det rundt over alt, gir i kong og håndforer (dersom hun har spist veldig dårlig).

Klem til deg

Tusen takk for svar, dere! Nå får jeg litt ny giv. Jeg merker jo at hun kunne gått lenger enn hva hun gjør nå, så da skal jeg ikke begrense henne lenger