Koriander

Vi har en eurasiervalp på 10 uker som jeg er hjemme med alene på dagen. Hun kunne sikkert gått ganske langt (les: frem og tilbake og i sirkler ), men jeg ønsker selvfølgelig ikke at valpen skal slites ut på feil måte gjennom mosjonering så tidlig. Vi er gjerne ute lenge for å utforske, men da tar vi det rolig og helt i valpens tempo. Jeg er veldig glad i/avhengig av å gå tur og kjenner veldig på at det hadde vært godt å kunne fått gått en time i dagslys slik at JEG får mosjonert. Har vurdert å rett og slett putte valpen i sekken. Hun er ganske bestemt og vil helst gå selv, så vet ikke helt hvordan det blir. Hva er deres erfaringer med lignende? Flere av dere har vel hatt en voksen hund da dere fikk valp. Hvordan løste dere det for å få mosjonert den voksne hunden og/eller deg selv tilstrekkelig? Mange steder står det at valper ikke skal mosjoneres mer enn 5 minutter og at man gradvis øker. Hva syns dere om det? Hva gjorde dere med deres valper? Hvor langt gikk dere med dem i forskjellige aldre?

Jeg er veldig spent, morsom test!

Vi skulle ikke ha valpen på soverommet og sov med den i stua et par dager. Jeg sov ikke så godt da, for jeg var redd det skulle skje en ulykke til tross for at vi har valpesikret så godt vi kan. Innså også at jeg ikke kom til å sove på mitt eget rom på mange, mange uker dersom målet var å ha henne alene i den store stua om natten. Nå sover den på soverommet med oss i stedet på et mye mindre område. Det går kjempefint! Hun trives godt på gulvet på sin egen madrass. Det er vel det som er viktigst; valpens trivsel. Så får vi tilrettelegge så godt vi kan.

Takk! Da skal jeg ikke betale for en DNA-test, nei. Luna ser ut som en blanding av mye ja, men flott er hun! Gamlemor (hun er nå 14 år) ser liksom ikke ut som hun er en typisk blanding av så veldig mye syns jeg selv, så er derfor ganske nysgjerrig. Det spiller selvfølgelig ingen stor rolle, hadde bare vært morsomt å vite litt mer om det Takk for innspill! Det tror jeg absolutt kan ha skjedd. Vi møtte dessverre på mange hunder som av en eller annen grunn jeg ikke kan forstå var blitt forlatt av sine ferierende eller sesongboende eiere. Hun ble funnet som valp glemte jeg å fortelle, så hun ble født der.

Da er det vel på tide at jeg poster et bilde av den flotte jenta vår. Hun kom med den første snøen og er vår lille snøengel Hun er så glad, morsom og trygg.

Det har vi også tenkt. Fant bare disse nå, vet ikke om de hjelper:

For mange år siden bodde vi i utlandet og adopterte denne flotte tispa fra en redningskennel. Det er stor sannsynlighet for at begge foreldrene var gatehunder, men det kan også være at en av dem var en forlatt familiehund (og dermed kanskje renraset). Jeg er på ingen måte ekspert på raser og har ikke tenkt så mye på hva hun kan være før nå nylig (selv om jeg har mine tanker), da jeg fikk min første hund alene. Å få en renraset hund i voksen alder har økt interessen for alle raser. Det hadde vært veldig gøy å se hva dere tror det kan være i henne. Jeg har også vurdert å sende DNAet hennes inn for testing, men vet ikke hvor bra og nøyaktig det egentlig er.

Vi bor i fjerde etasje og får valp om ikke lenge. Jeg er ikke bekymret i det hele tatt. Selvfølgelig kommer det til å bli uhell, og selvfølgelig blir det et herk å løpe ned trapper (opp har jeg faktisk tenkt til å gå rolig, da har vi jo ikke lenger dårlig tid). Jeg ser bare på det som god trening! Kommer til å få den fineste rumpa noensinne

Jeg tenker at det skal være opp til katten å selv velge om den trives ute eller ikke. Syns aldeles ikke at det er greit at katter tvinges til å være inne av eiers egne egoistiske årsaker.

I rasen min syns jeg alle fargene er vakre, og alle er også tillatt med unntak av leverbrun og hvit. Det er klart jeg har preferanser, men i kullet vi får valp fra er det oppdretter som velger hvilken valp som passer best til hvilken familie. Det syns jeg bare er fint! Begge foreldrene er nydelige i hver sin farge. Hadde det ikke vært tilfelle i mine øyne, så hadde jeg likevel aldri valgt en valp bort på grunn av fargen - med ett unntak: dersom den var helt lik min forrige hund. Det er rett og slett fordi det hadde vært så sårt og føltes feil. De er ikke samme rase, men kan se kliss like ut i farge og tegninger (men forekommer sjeldent tror jeg).

Hunden vil være minimalt i bilen, kun i forbindelse med å komme oss fra et sted til et annet. Noen bilturer vil nok være mye lenger enn andre, men da får vi jo stoppe ofte og lufte. Tusen takk for tips i forhold til størrelse! Takk dere andre også for gode innspill!

Får melde meg inn her, helt på tampen! Vi venter en liten eurasiervalp om noen uker. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å vente. Veldig glad for å kunne ønske et nytt familiemedlem velkommen før jul og vinteren Da blir det ekstra koselig i jula og vinteren blir litt mer overlevbar.

Vi skal kjøpe et kollisjonstestet bilbur nå før vi får vår valp. Disse burene er jo ikke så billige, og derfor er det jo greit å slippe å kjøpe nytt etter at valpen raskt har vokst. Burene burde jo ikke være så store i forhold til hunden i tilfelle en ulykke, men hva tror dere? Vil det gå greit å ha valpen i buret som skal passe den når den er voksen også? Kan vi sette opp en midlertidig skillevegg, er det trygt? I tillegg lurer jeg på hvordan jeg best kan velge størrelse på buret. Dette er snakk om en Eurasiertispe, de veier vel mellom 18-26 kg og blir mellom 48-56 cm i skulderhøyde. Vil for eksempel et Hercules bur i str. L være for stort? Jeg er åpen for ideer(men ønsker ikke bruke et mindre sikkert bur i valpeperioden)! Hvordan løste dere det med deres valp?

Takk for svar, @Elita2005 og @simira Godt å høre.

Ja, da skjønner jeg. Det høres litt ekstremt ut! Takk for svar. Jeg ønsker absolutt ikke å bli sånn! Jeg ønsker bare å ha kunnskap tilgjengelig for å kunne legge et godt grunnlag, men det er klart at vi må se an hunden og ikke overanalysere alt mulig som du sier. Jeg har vokst opp med hund, men aldri tenkt noe videre over adferd og trening. Nå som vi starter med blanke ark føler jeg et stort ansvar for å ikke være uvitende. Det gjorde stort inntrykk på meg å lære om positiv trening. Jeg straffet aldri hunden fysisk, men jeg har jo kjeftet endel, gjort mye feil og helt sikkert forvirret den mye. Hun endte opp med å bli en fin hund likevel, da.

Takk for svar hittil! Fint å kunne nyansere litt. Nei, jeg prøver å ikke låse meg selv fast siden jeg leser så mye på forhånd. Det viktigste er vel at valpen blir trygg på oss og at vi tilrettelegger for sosialisering og miljøtrening, også finner vi veien derfra sammen. Kan du kanskje utdype i forhold til Rugaas?

Hei! Jeg er helt ny her på hundesonen. Om rundt 4 uker vil jeg og samboer få en liten valp hjem til oss. Vi gleder oss stort og har i den sammenheng lest flere bøker (i tillegg til å ha snoket her inne), da blant annet "På talefot med hunden" av Turid Rugaas. En veldig flott bok, syns jeg, som åpnet øynene mine for hundenes språk. Disse dempende signalene er jo lette å forstå i teorien, men krever helt sikkert mye tålmodighet og trening for å forstå og identifisere i virkeligheten. Mye av det kjenner jeg jo igjen når jeg tenker over det, men det som blir litt uklart for meg i boken er hvorvidt disse dempende signalene alle er så "negative". Jeg forstår at signalenes oppgave er å roe ned en situasjon, ufarliggjøre og at det kan være et tegn på hundens ubehag. Det står lite i boken om signaler/tegn hunden viser og gir når den har det godt. På nettsiden til Turid Rugaas står det at hunden også viser dempende signaler i forhold til oss når vi for eksempel koser og klapper. Jeg regner jo med at man må se an situasjonen, men er det noen her som kan klargjøre dette for meg? I tillegg er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer med å forstå dempende signaler og å bruke dem selv. Håper dette var noenlunde forståelig!