Woola

Jeg synes ikke Boston og Fransk bulldog ligner så veldig, Boston er mye smalere og mere høybent. For noen år siden møtte jeg en dame i Sverige som gikk tur med en japansk spisshund og en Volpino Italiano (jeg trodde det var to japanske spisser). Hun forklarte i det vide og bredde hva som var forskjellen, og jeg sto der sikkert i tjue minutter og stirret og så absolutt null forskjell... ?

Samme her. Min Labrador kunne jeg selvsagt løfte og bære noen FÅ METER over f.eks en ferist. Men det er ikke det jeg legger i ordet «bære». Jeg kunne aldri bært han mer enn noen få meter av gangen. Når der er sagt så er ikke det avgjørende for meg når jeg kjøper hund akkurat. Men det å kunne bære i nødstilfelle er praktisk!

Staff større enn Whippet? Wow, trodde ikke man kunne tenke så forskjellig!

Dette er en slags spin off fra en rasevalgtråd, hvor det ble diskutert størrelse på hund. Det var så spennende at jeg må starte egen tråd! Hvordan definerer du størrelse på hund? Jeg har en Bedlis (i absolutt øverste sjiktet mtp størrelse, 43cm/12kilo). Han defineres av mange som en liten hund, men staffer defineres som mellomstore av de samme folkene. Staffen er mye mer kompakt, men som regel lavere enn min. Likevel oppfattes de som større. Mange definerer også Schäfere som større enn f.eks Greyhound, og synes en Whippet er mye mindre enn enn collie, selv om de kan være like høye. Noen tanker?

Jeg tenker at hun muligens er nervøs fordi hun plutselig hører. Å gå med store mengder ørevoks har nok gjort at hun oppfattet lyder på én spesiell måte, antakelig veldig dempet. Nå hører hun sikkert alt, og det kan jo være skummelt. Vet om pelshunder som har hatt samme problemet når øregangene plutselig var frie.

Måtte faktisk inn for å sjekke, og ble letta at jeg ikke bor i nærheten av disse...

Det har skjedd flere ganger, med flere hunder. Det er det som er poenget mitt. Det trengs ikke finnes et superhemmelig hundefengsel, man kommer nok langt med forbedret vakthold eller privat plassering dersom sikrere vakthold ikke kan garanteres. Jeg kjenner forskjellige godkjente kenneler, og det er stor forskjell i hvor lett det ville vært å stjele hund fra de forskjellige. Alternativt kunne han blitt avlivet raskt etter dommen.

Nå er jo litt av poenget at han skulle avlives, og nettopp IKKE leve sine eldre dager på et trivelig sted (uansett hva jeg personlig mener om det). Hvis noen har stjålet han er det ganske uproft av politiet, det ville ikke vært noen bombe at noen ønsker å redde han.

Denne dommen er klar. Jeg tror ikke denne dommen betyr at «tusenvis av familiehunder er i fare» av den grunn. Men det blir muligens større fokus på å ha kontroll over hunden sin, spesielt om den er av stor størrelse. Jeg går nok ganske mot strømmen her, men selv om jeg er uenig på individnivå så er jeg generelt enig i at hunden ikke skal hoppe på fremmede og forbipasserende og være så store og sterke at eieren ikke har kontroll. Dette må vi hundeeiere ta innover oss. Før Bedlisen har jeg stort sett hatt store hunder på både 35 og 50 kilo, og man har et ansvar. Og beklager at jeg sier det, men mange er ikke sitt ansvar bevisst fordi «de vet at bikkja ikke er farlig». Det spiller ingen trille det, hunden av slik størrelse kan oppfattes annerledes av menneskene rundt seg. Jeg håper at denne dommen for folk til å være sitt ansvar bevisst. Selv om jeg synes synd på Bob.

Jeg ville mye heller skaffet meg langhåret collie (eller Berner eller noe) i stedet for Eurasier. Mitt inntrykk er i hvert fall at det er mye hummer og kanari, og ikke akkurat en hund som nødvendigvis er så opptatt av eier at den dilter etter. Jeg har møtt noen flotte, men de fleste har vært ganske uinteressert i det meste, egen eier inkludert.

Bedlisvalper er de allerskjønneste, gratulerer! ❤️

Dachs må da ha gått ned voldsomt de siste tiårene? Synes jeg ser dem veldig sjelden, mye oftere for tjue tretti år siden, spesielt korthår.

Jeg er både enig og uenig, fordi det ene drar det andre med seg. Popularitet drar uvettig avl med seg, så å si alltid. Selvsagt er det flott at det er Whippet som har eksplodert i popularitet og ikke Dogoen, og det gjør meg ingenting at uvettige eiere skaffer seg labbiser, chier og Cavalierer- alternativet kunne vært så mye verre. Men det er klart at det gjør noe med rasen når enhver tispeeier kan skaffe seg valper som han vet blir solgt, uansett om de har papirer, er helsesjekka og uansett pris. EDIT: Men jeg tror uansett ikke Whippeten blir den nye Golden eller cavalieren, til det har den ikke utseendet med seg. Det er fortsatt mange som ikke synes mynder er pene, heldigvis.

Jeg har Bedlington terrier, og de må nappes i ørene. Men min tålte det altså ikke, til tross for at jeg fulgte oppskriften fra han var valp. Men jeg hadde nok fortsatt dersom jeg ikke hadde møtt på en veterinær som ba meg la være. Og han har masse hår i ørene som etter hvert danner en svær propp. Denne proppen klipper jeg ut så godt jeg kan når det blir for mye. Ørene hans er helt fine inni, ingen irritasjon eller fuktighet. Men han *er* nok et unntak, de fleste bør absolutt nappes. Jeg bare nevner det fordi jeg fikk beskjed av vet at de ser flere klipperaser, mest pudler, som hadde hatt bedre av å beholde håret fordi de ikke tåler selve nappingen. Så bare napp og se det an, dersom hunden irriteres veldig av nappingen så lar du være og ser an hvordan dét går.

Å ja! Whippeten er sikkert nesten som chihuahuaen!! Og boxeren kunne jeg tenkt meg!

Har du figuren til chihuahuaen?

Jeg går mot strømmen og napper ikke. Jeg nappet til å begynne med, og han fikk to ørebetennelser på rappen. Så møtte vi en vet som mente at man faktisk ikke måtte nappe, og at de opplevde ofte at napping irriterte øret mer enn å ha hår der. Så jeg sluttet, og til tross for masse hår har han aldri mer hatt noen betennelse eller irritasjon. Jeg vil tro det avhenger fra hund til hund , men greit å være obs på det i hvert fall. Nå klipper jeg ut den klumpen som danner seg når det blir for mye. Hørselen er ikke påvirket, så vidt jeg kan skjønne.

Det slo meg forleden dag at noen raser ser ut til å ha gått av moten. Bichon Frisé f.eks. «Alle» kjøper jo havanais. Jeg har en fuglehundklubb nære meg, og der er færre ES der for hvert år, mens IS og Breton blir det flere og flere av. Noen andre som har lagt merke til dette og kanskje har andre eksempler?

Signerer @Emilie. Jeg har mye mye mindre hund, men har ingen skrupler med å dra han med meg og snakke høyt og tydelig når han er i yppehumør. Det hadde blitt moro hvis noen hadde kommentert det. Jeg for min del kunne aldri kommentert noe som ikke kvalifiserte til en melding til politi eller mattilsyn mtp alvorlighetsgraden. Ett unntak er å kommentere båndtvangen, det gjør jeg. Jeg irriterer meg grønn over folk som IKKE korrigerer bikkjene sånn at de skjønner det, for eksempel. Lar hunden stå på to bein og gjøre utfall uten å gjøre annet enn å glo i enden av båndet, for deretter å sette seg ned og snakke snilt til hunden. Argh! Men jeg kommenterer det ikke. Like lite som jeg konfronterer folk som har uvettig flexibåndbruk eller som forer bikkjene sine med ting jeg ikke ville gitt til min egen.

Ja, jeg er godt kjent med JRT og dens opprinnelse altså, men det er helt forbi temaet. Denne selgeren selger ikke jakthunder. Hun selger ikke BC’er heller, for den saks skyld, selv om de finnes i de fleste fargene og med forskjellig type ører.

Høres helt klart ut som disse ja. Hun er skikkelig drøy da, hadde hun bare sagt at det er terrierblandinger fra Irland, hadde det ikke vært noe problem for så vidt. Men det er alltid enten renrasede JRT (eh, nei!) eller blanding med Collie, Sheltie eller som nå Samojed. Uten et gramm av disse Rasene i seg, hundene ser helt identiske ut alle sammen (noen ganger selger hun en annen, Bc lignende type). Dette er så puppy mill at det gjør vondt.

Denne oppdretteren «kjenner» jeg godt til. Valpene importeres fra Irland eller England, og er alltid JRT eller Patterson blandinger. Disse valpene på bildet er ikke blandet med Samojed, det vedder jeg noen tusenlapper på altså! Det er forresten hun jeg siktet til da jeg skrev at folk tilbyr valper og lyver om hva slags blandinger det er. Helsorte JRT, JRT-Sheltie med kropper lenger enn en JRT’s, osv.

Min hunds bakpote. Klipt hos vet helt inntil nerven forrige torsdag. Klørne på frempoten er enda lengre. Når han er barbert ser det som sagt vannskjøtt ut. Jeg synes det er litt greit at deg er oppmerksomhet rundt at dette er forskjellig fra hund til hund, jeg er nemlig ganske lei av at folk ser ut til å dømme hvor god eier man er proporsjonalt til klolengden. Mine tidligere hunder har vært store, og har hatt korte rette klør. Denne her har altså kjempelange bøyde klør.

Jeg skulle ønske hele verden tenkte slik... ? Min kan være totalt idiot i passeringssituasjoner, og det er vanskelig å vite på forhånd hvem eller hva han klikker på. Så jeg snur dersom jeg ser noen komme med en svær Dogo eller lignende. Ikke fordi jeg er redd hunden deres, som de ofte beskylder meg for, men fordi jeg ikke stoler på at de greier å kontrollere den fysisk. Jeg har sett ei dame ligge på asfalten med beina i spenn etter en fransk mastiff og en mann som surra dogoen sin rundt omtrent alle lyktestolpene i lysløypa. At folk gidder sier jeg bare. Det kan godt hende at det er de andre bikkjene som yppet, men hvis du ikke klarer å få med din egen hund så har du tapt i min bok. Jeg bor i et nabolag med ei lita dame som går tur med en svær Schäfer, og hun får bare passere dersom den andre hunden går forbi. Hvis den andre hunden legger seg ned, så har hun ikke sjans å få schäferen av flekken. Da hagler det skjellsord fordi «du gjør det mye vanskeligere for meg». Om jeg så har lyst å stå på skateboard i flagrende rosa kjole med ti JRT på slep forbi deg, skal du fortsatt greie å kontrollere bikkja di, nek!!!!

Topp 5 som man ikke har eid før... Vanskelig! Men jeg prøver. 1. Schäfer. Drømmehunden på så mange måter. Men uaktuelt på grunn av mange flere. Mest fordi det virker som at det er utrolig vanskelig å finne en som er riktig skrudd sammen både når det gjelder helse og gemytt. 2. Airedale. Men jeg orker ikke en napperase. 3. Riesen, se pkt 2. 4. Vorsteh. Alle som jeg har møtt har vært superflotte, men jeg er overhodet ikke egnet til en slik type hund dessverre. 5. Grand Danois. Fantastisk vakre, og alle jeg har møtt har vært supertrivelige. Men jeg skal aldri skaffe meg hund som jeg ikke har forutsetninger til å holde igjen fysisk uten problemer.