Luma

Som jeg sa så finnes det enorme britiske også, aldri en regel uten unntak og alt det der, det finnes selvfølgelig også en hel del amerikanske som er innenfor standard, men det er ikke til å stikke under en stol at de amerikanske generelt sett ER større og at de fleste enorme individene er amerikanere, de har da vært kjent for det i alle år. Så om man ønsker å unngå de største individene vil britisk være et betydelig sikrere kort enn amerikansk. Gemyttmessig skal jeg ikke uttale meg så mye, har møtt for få amerikanske individer til det, men det er ingen mangel på stødige individer av britiske linjer heller. Sobel, tricolor og blue merle er de vanligste fargene på britisk type. Ja, jeg skal innrømme at en pent tegnet bi-blue er utrolig lekkert, men personlig unngår jeg amerikanske linjer nettopp pga størrelse(og grovhet), samt at jeg er skeptisk til endel av avlen på disse fargene som har foregått her til lands. Også blir fargen ganske ubetydelig iforhold til gemytt og helse, syns jeg da. «En god hund har ingen farge» som de sier?

Ja, amerikanerne liker jo å gjøre ting som de sjøl vil, istedenfor å følge rasestandardene laget i rasenes opprinnelsesland som FCI bruker, har de laget sine egne. Amerikansk type er ofte mye grovere, med et grovere hode og de er større blant annet.(Supersize everything, som amerikanerne gjør med alt annet sant) Enkelte oppdrettere vil oppgi på siden sin hvilke linjer de har, f.eks at de avler «true british type», og om de har fargene bi-blue/bi-black har de nok amerikanske linjer da fargene er sjeldne på britiske linjer. Utover det må man nesten studere hundene og/eller stamtavlene eller spørre oppdretter.

Åhh, den typen hundeeier er noe for seg selv, jeg blir så forbanna på sånne folk Deres «snille» hund er sjeldent så snill, sånn helt egentlig. Joda, mange av de er ikke direkte aggressive, men 99% av dem gir blanke F i hva den møtende hunden gir av signaler, min lille hund blir somregel totalt overkjørt av store hunder «som jo bare vil leke» som hopper på han, løper han ned eller spinner villmann rundt han mens han bruker alle signalene som finnes om at dette vil han ikke være med på, og gud forby om han prøver å komme seg unna dem, det tas som en invitasjon til å bruke han som jaktleke? Han har blitt skadet flere ganger av sånne «snille» hunder og all denne påtvungne sosialiseringen har dermed ført til en hund som er MINDRE sosial enn han i utgangspunktet var. Og selv uten å bli påført skader tviler jeg på at det er så fryktelig mange hunder der ute som syns det er særlig stas å hilse på en flokk med tre store, svarte hunder sånn vilkårlig på tur. Men det jeg virkelig ikke forstår er hvorfor folk som denne venninna føler at de har noen som helst rett til å fortelle meg hvordan jeg skal oppdra MIN hund, og atpåtil påtvinge meg og min hund «sosialisering» som jeg ikke ønsker. Er det da greit at jeg går bort og «trener» hennes hunder som det passer meg sånn helt tilfeldig på tur stikk i strid med hennes ønsker kanskje? Hva om en fremmed gikk bort og utøvde litt Milan teknikker på hundene hennes uten hennes samtykke, fordi de mente det var korrekt måte å gjøre ting på f.eks? Hadde det vært ok? Eller er det bare hun selv som er superekspert og har enerett på å tvinge egne metoder på andre? Hvor ble det av folkeskikken, det å respektere at andre kan ha andre meninger enn en selv og at folk bestemmer over seg og sitt sjøl, det har man ingen rett til å blande seg opp i? Enkelte er altså så frekk og høy på seg selv at det er helt utrolig. Sånne folk burde også huske på at det de gjør faktisk er ulovlig, det står klart og tydelig i hundeloven at man ikke har lov til å la hunden løpe bort til de som ikke ønsker dette, så de bryter loven hver gang de gjør det. Også hundeinstruktør på toppen av det hele, jaja, hadde dette vært min venninne så hadde jeg rådet henne til å be om pengene igjen for det kurset?‍♀️??

Om du velger britisk type og ikke amerikansk er det mye enklere å unngå de enorme hundene hvertfall, de som ender opp sinnsykt store er nesten utelukkende amerikansk type. Jeg er på min tredje sheltie og har hatt rasen i rundt 16år og ville blitt ekstremt sjokkert om jeg endte opp med en hannhund på 18kg, tror aldri jeg har møtt en britisk type som var så stor, selvom det garantert skjer altså, men unormalt, iforhold til amerikansk type hvor normalen er hunder større enn hva standarden tillater.

Endel samkjønnsaggressjon på Shibaen er mitt inntrykk, så det er ikke den rette rasen om man vil ha en hund som går overens med andre. Og det er ikke en rase jeg ville beskrevet som lettlært, de er vel heller en av rasene som holder til i andre enden av spekteret, de er sta og selvstendige med en hel del egne meninger om ting slik jeg oppfatter dem.

Tja, kan være lurt å tenke litt over HVORFOR folk blir så sinte da? Mange av disse er garantert redd for sine nære og kjære. Det er kanskje ikke så rart med en slik reaksjon om man risikerer å miste et(eller flere) familiemedlem over noe så trivielt som at folk ikke gidder holde avstand eller bruke munnbind liksom?

Har ingen erfaring med dette selv, men har sett at mange skryter veldig av Sires On Ice.

Nano spiser Specific tørrfor og Natures Menu rabbit råfor(dog lite av dette pga sinnsyk pris, dessverre) siden han har allergi. Hadde jeg kunne velge fritt så hadde han vært fullforet på v&h, fordi det er et norskt råfor, enkelt og greit. Velger alltid norskt der jeg kan pga dyrevelferd og lav antibiotikabruk.

Vet ikke hva som er vanligst, men jeg valgte å ta blodprøve med en gang. Jeg ser ingen grunn til å vente med det, hunden kan reagere på helt andre ting enn for og den kan reagere på ingredienser i spesialforet, og da får man gjerne få svar av en eliminasjonsdiett. Jeg tørr ikke tenke på hvor vanskelig det ville vært med min kar, han reagerer på masse mat, men han reagerer også på andre ting som midd etc, OG han er verre til enkelte årstider enn andre, så han går både på spesialdiett og blir medisinert(får Apoquel, som han fungerer supert på, hvor vi regulerer doseringen utifra årstid/hvor plaget han er) Når det er sagt så får man ikke alltid korrekt svar av en allergitest heller, for min hund virker det til at alt stemmer, for andre kan allergitesten gi feil utslag. Personlig mener jeg at det likevel er verdt å prøve det ut, men klart, har man en hund som ikke er så fryktelig plaget så kan man jo alltids prøve seg frem. Min var såpass plaget at det var ikke aktuelt å holde på med masse måneders testing for å finne ut hva som fungerte. Ang å se endring på eliminasjonsdiett må dere nok smøre dere med tålmodighet, dere vil ikke finne ut noenting så lenge han behandles ved sidenav, det som vil gi dere svar er jo om han etter å ha vært behandlet forblir symptomfri på nytt for i ettertid eller om problemene kommer tilbake på samme måte som tidligere. EDIT: og ang behandling så har man idag stortsett valget mellom Apoquel(tabletter), Cytopoint(sprøyter) eller immunterapi(allergivaksine), finner endel god info her om vaksine blant annet: https://drbaddaky.no/allergi/

Tja, min tredje sheltie ligger akkurat nå på sofaryggen rett bak hodet mitt og nibjeffer som bare en sheltie kan på et eller annet han hører utenfor mens jeg leser denne tråden, og likevel er det kun sheltien som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på hund nummer 4, så jeg tenker at jeg skøyt gullfuglen på første forsøk jeg Har vurdert et par andre raser tidligere, men ender alltid tilbake på sheltien, den passer rett og slett bare perfekt til mitt liv.(selvom jeg gjerne skulle vært foruten den fordømte gneldringa)

Mens min erfaring er stikk motsatt, det er mye bedre å være sammen med valpen så lenge som mulig, når de blir eldre blir de som oftest mer selvstendige helt naturlig og det er betydelig lettere å trene på å være hjemme alene enn med en skikkelig ung valp som overhodet ikke vil finne det naturlig å være alene. De to første hundene mine var vel ikke alene hjemme før de var rundt året gammel, rett og slett fordi det ikke var behov for det, de hadde null problemer med å være hjemme alene. Han jeg nå har tror jeg begynte å være alene rundt 5-6mnd alderen, med han også var dette totalt uproblematisk. Nå sier jeg ikke at folk flest må vente så lenge som jeg gjorde, så det er sagt, jeg har bare ikke hatt behov for å la de være alene tidligere og har derfor kunnet gjøre det på den måten, men når man starter treningen med veldig ung valp tror jeg det beste er å bruke så lang tid som mulig på denne treningen, kan ikke se at det skal finnes en eneste fordel ved å rushe denne treningen overhodet, det virker totalt bakvendt for meg. 30minutter er også ALT for lang tid å starte med, skikkelig ung valp og en hel halvtime første gangen høres for meg ut som oppskriften på sep angst.

Enten er det noe hundene er i kontakt med/inntar, kan være så mangt det, men ville ikke latt hunden spise gress etter gressklipper, ei heller drikke/bade i forurenset vann eller oppholde seg i områder med mye skit fra fugl. Eller det kan være noe smittsomt, akkurat som hos mennesker kan hunder også smitte hverandre med magevirus.

Bortsett fra at de kan være løsmunnet så beskriver du jo i bunn og grunn en sheltie, men spørs om de frister mtp at de er ganske langt ifra terrier på alle mulige måter.? Raser som puddelen kunne jo også passet, men på alle disse røytefrie rasene må man være obs på at det blir mye påkledning og mye pelsstell, pelsen på flere av disse gir ingen beskyttelse, men drar med seg alt, ikke noe problem om man syns det er greit å kle på og bruke tid på pelsstell, men om ikke så kan det nok fort bli masete om man trives med friluftsliv.

Dette Jeg har allergihund, og ville aldri funnet på å avle på en hund behandlet for allergi uansett hvor mild. Førsteprioritet bør alltid være helse, og staffen er jo ikke en fåtallig rase så man bør ikke trenge å bruke syke hunder i avl.

Siktet ikke til deg spesifikt, men snakket generelt, burde spesifisert det