yoloomg

Nei han mangler ikke respekt, hunder vet ikke hva respekt er. De ser stort sett bare på konsekvensene av det de gjør og personene forbundet med det. Belønningen for å stjele er så mye større og gøyere og bedre enn at du sier "NEI", derfor bryr hunden seg ikke. Så det som kan virke er også det som jeg ikke vil anbefale, la straffen være "verre" enn belønningen. Altså, du kan ta hunden din skikkelig hardt i det den stjeler og se om den vil stjele igjen. Problemet med dette er 1) du ødelegger forholdet dere i mellom, du blir enda kjipere for iblant straffer du 2) det kan virke når du ser på og følger med men meg en gang du snur deg så stjeler den. Ja, han kan jo ha funnet ut selv at det lukter mat og mat er godt så da spiser vi det. Og HVER gang han får stjelt så forsterkes det.

Kjekt det funka! Her ville jeg nok feilet han helt, du la deg ned - altså gjorde du feil - så nå må du jobbe mer for å faktisk gjøre rett. For han skal jo ikke sitt - ligg - sitt opp, han skal sitt. Punktum. Tror det vil være lurt å dele opp disse momentene, terp på at sitt betyr sitt og bli sittende, dra ut klikket. Og sett det senere sammen med i fvf, så blir det enklere. Noen hunder lager også sine egne kjeder, og da kan det være at det blir en kjede å gå fvf, sitt, ligg, sitt opp, fordi de får belønning for siste delen, altså er hele delen rett. Dustehunder de må jo forstå hva vi mener! Men ja, poenget mitt er, 1) dra ut sitten 2) feil ligg, ikke belønn sitt opp etterpå. https://mortenegtvedt.wordpress.com/2013/02/08/laer-hunden-a-holde-posisjonen-uten-omvendtlokking/ Greit å lese

Ruta hadde jeg gått tilbake til der han alltid springer ut, og så økt avstanden bare bittelitt og vært sikker på at han bare springer ut(uten å apportere). Tenk på å klikke FØR han er i matta, så kan det bli presist når du faktisk klikker Her ville jeg ha prøvd to ting; klikket med en gang han satt seg og gradvis utvide tiden før klikket. Altså sitt - klikk, sitt - 1 sek - klikk, etc. Men veldig gradvis. Og hvis han legger seg, så feile han "skikkelig", altså det skal koste å gjøre feil. Legger han seg, ja da må han sitte lengre før han får klikket.

Altså, jeg ville først pakket vekk "respekt" og "leder" og sett på dette med nye øyne. Ja, han bryr seg ikke om du sier nei, fordi vinningen er større enn "straffen". Dessverre kan det være veldig vanskelig å få hunder til å slutte å stjele, fordi det har vist seg at det funker. Så enten må du fjerne det som stjeles kan, eller fjerne hunden. Og angående arbeidslysten med deg, ja, det er ofte nytt og gøy og spennende med nye mennesker, til og med det kjedelige tørrforet blir gøy å jobbe for. Derfor ville jeg tatt og bygget opp samarbeidet igjen, med å trene på enkle ting, med nye godbiter og variere mye. Korte gøye økter. Slik at du blir gøy!

Ja jo, de aller fleste har det slik. Men så har du hunder som synes det er helt pyton. Og så klipper man feil og ting blir tusen ganger verre med tvang. Nå er jo de fear free greiene og husbandry feks brukt i dyrehager, nettopp for å slippe å dope ned for å undersøke/sette sprøyte, men også fordi man ikke bare kan holde fast en tiger eller neshorn. Vi har nok vært heldige med disse hundene våre, med at hvis det er noe de ikke takler så "gir de opp" før de sloss for livet. Og da kan vi tvinge de til ubehagelige ting. (Sier ikke at alle som holder en labb fast ved kloklipp har hunder som har gitt opp).

Jeg trener på håndtering/har lært inn håndtering på det viset at alt er frivillig og hunden må takle det. Jeg holder aldri fast, som i at jeg holder igjen feks labben som hunden vil dra til seg, men klart jeg holder fast labben når jeg klipper negler. Men med en gang hunden vil ha labben, så slipper jeg, for da har jeg krysset en grense. Dette skjer typisk når jeg holder for lenge (strever med å klippe rett). Det er ikke å tape, men å respektere hundens ønske. Det enkleste er jo å venne til valpen med å bli håndert tidlig, altså kloklipp og sprøyter og undersøkelser, som blir belønnet, for hvis man en gang klipper feil klo, så er det kanskje 1 av 100 som gjorde vondt men som man fikk godbit for, mens de 99 andre fikk man godbitfor og det gikk greit.

Såvidt jeg vet har hun ikke snakket med oppdretter på flere år, da rådet hun fikk for stresset hund var å sette den på plass og vise hvem som er sjefen. I tillegg til et grineinnlegg fra oppdretter etter at vedkommende fikk nyss om at hunden var kastrert. Så oppdretter her er ikke et alternativ tenker jeg.

Jeg har en nær venninne med et hundeproblem. Jeg har et synspunkt på saken som hun har fått, men det er jo bare min tanke. Lurer litt på hva andre hundefolk tenker. Det er snakk om en stor schæfer hann på 4 år. Han har alltid vært en håndfull, helt siden han var valp, men da bare mye stress og overkoking. Dette problemet gikk seg veldig til etterhvert som hunden ble eldre og både kjemisk og nå kirurgisk kastrert. Etterhvert som hunden ble eldre kom aggresjonsproblemer mot andre hunder i bånd, og senere også løs. Dette har hun fått god hjelp med, gått på passeringskurs og hatt privattimer med atferdsterapeut. På passeringskurs går hunden i en slags "treningsmodus" der den takler passeringssituasjoner bra, helt til han detter ut. Samme er på fellestreninger i lydighet og sånn. Ellers må hun ha god avstand hvis hun skal trene uten å gå i denne treningsmodusen. Da gjerne 100 meter. Hun sier selv det går fint på oppsatte treninger, men på tur må hun inn med "brannslokking" 9 av 10 ganger. Denne fryktaggresjonen har forverret seg i sommer, da det har kommet løse hunder ut av det blå og overrasket både hund og eier og hunden har fått en støkk. Dette har resultert i en hund som støkker av lyder, blir ikke skremt, men er klar til utagering. Nylig hev den seg etter en syklist som kom forbi, fordi han skvatt av sykkelbjellen, noe som aldri hadde skjedd før. Den kan også varsle/bjeffe/ule på mennesker på tur om man ikke er føre var. Hunden kan heller ikke gå løs med hundevennne sine lengre, da den koker over ved løping og "angriper". Den kan heller ikke lengre gå løs på grunn av et sterkt jaktinnstinkt, på alt fra sau, til vilt og katt. Hunden ser svart, og ingen innkalling virker. Det skal legges til at det er forsøkt medisinering der hunden ikke viste tegn til forbedring. Det er altså gått så langt at venninnen min ikke føler hun kan være sosial med andre hundeeiere på felles slipp, verken kjente eller ukjente. Hun kvier seg for å gå tur på vanlige tidspunkt og foreldrene hennes som hun før har latt passe hunden tør ikke dette lengre. Hun har lyst å ha et vanlig hundeliv, men det er ikke kjekt lengre og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått henne gråtende på telefonen i løpet av hundens leveår. Mitt spørsmål er, omplasserer man dette? Hvem vil ha en slik hund? Og kan man garantere at hunden har det bra hos noen andre med disse utfordringene? Jeg personlig er skeptisk til omplassering, nettopp av den årsak at jeg vet ikke om folk behandler hunder med utfordringer greit, at det er så enkelt å "ta de" med en gang det utageres eller lignende.

Føler egentlig hundesonen er litt sånn øde øy jeg. Ingen kommer inn, ingen kommer ut(ref. slette seg tråden) , og vi er overlatt til oss selv her inne. Lenge siden jeg har lest gøye opphetede diskusjoner og lenge siden en tråd har blitt mange sider lang (utenom i dag-tårdene). Kanskje Facebook har tatt litt for mye over?

Gammel tråd, men har oppfølgingsspørsmål til det med korrigering. Har gått et kurs som observatør og pratet med andre om blodspor, og der strides de lærde om korrigering. Han ene mente man skulle la hunden finne ut av det selv, og ikke korrigere. Man vet jo ikke om hunden gjør riktig eller feil når man et på prøve eller ettersøk. Mens den andre som du, korrigerer. Hva er riktig?

Nydelig pøbel! Hvis du skriver litt mer konkret om utfordringene så får du nok mange gode tips her

"Hæ. en til?! Innen tre år? Skal du ha TO?!" Kom det fra min far, de har deres første hund nå. Litt mangel på forståelse for at man ønsker å trene og oppnå noe med hunder, slik at det av og til er nødvendig å få en hund som fungerer når den andre ikke gjør.

Takk for svar! Den der løpe rundt på tur er helt greit, men hvordan fungerer dette med løse hunder på tur og trening til jakt og prøver? Altså, kan man ødelegge mye for treningen å ved å "tillate" de å jakte uten at man styrer de? Er egentlig Breton og pointer jeg har kikket mest på av rasene, så kjekt med gode innspill her

Høres perfekt ut!

Takk for svar! Tenker vel kanskje mest på om de som trener til prøver og jakt kan ha de løse, eller om hundene er på jakt hele tiden(tar stand, reiser etc)? Hva bruker du dine fuglehunder til?

Tar opp tråden litt, ettersom det ble nevnt hvordan det er å ha fuglehundene løs... Har dere de løs utenom jakt og trening? Hvordan oppfører de seg da? Kan de skille på jakt og bare "vas" i skogen/fjellet?

Ingen erfaring selv, men slike hundekasser er nokså vanlig på pickup. https://www.villmarksutstyr.no/produkt/hund/tilbehor/wt-metall-hundekasse-til-pick-up https://www.finn.no/bap/webstore/ad.html?finnkode=62851372 Har forstått at de kan isoleres og varmeelement, men hunden mp nok selvsagt ha på godt dekken på vinteren. Disse kassene har jeg sett på flere biler i jakthundmiljøet. Kanskje høre med noen der om erfaringer?

Nei det spørs vel hvor ofte... Ingen valp her enda, men forbereder meg. Den voksne hunden er ganske ok hjemme, men det er ute på tur det svikter... Og ellers egentlig. Derfor passer den ikke til de hundesporter jeg gjerne vil drive og konkurrere i. Derav tanken på ny hund. Men om det ender opp med at alt må gjøres to ganger, hvis ikke blir valpen likedans, så må det vel settes på vent..

Hvordan fikse valpetiden(og resten generelt) når man får en valp samtidig som man har en "dårlig" hund. Med dårlig mener jeg en hund som utagerer på alle andre hunder og iblant mennesker og som varsler og vokter. Hvordan gjøre at den nye valpen ikke tar etter? Jeg vet at man også bør gjøre ting med valpen alene, den er grei. Men når det iblant må gås en tur med to hunder, hva skal jeg gjøre for at valpen ikke tar etter den voksne hunden?

Ja, det er nettopp dette jeg reagerer på. Folk har lov, men hund i bånd har ikke. Ser noen nevner hest, men det føler jeg er litt på siden. Hest har enda flere "restriksjoner" på ferdsel.

Jeg forstår forbudet med hund i kjøpesentre, matbutikker, restauranter og dyreparker. Det er helt OK. Men her jeg ferdes er det forbud mot hund en park og flere av turene jeg har lyst å gå på er det satt opp skilt med forbud. Turområdene inneholder beitende dyr, og båndtvang er en selvfølge, men forbud? Hvem kan stoppe meg? Hvem har hjemmel til å sette opp slik? Nå prøver jeg å unngå å gå der det er beitende dyr fordi jeg selv er skeptisk, men jeg har jo lyst å komme meg på tur dit også. Parken er dessuten folketom med fin plen, hvor jeg har tatt frihet til en lydighetsøkt når jeg passerer. Overholder dere slike forbud?

Ser ut som det er håp

Takk for svar!

Er det noe folk gjør? Jeg har fått smaken på fuglejakt, og med (den lille)mengden fugl det er i fjellet her, så hadde en fuglehund gjort mye nytte for seg. Men OM jeg er så interessert i jakt er jeg enda litt usikker på, at jeg tørr å få meg en fuglehund. Leier/låner folk ut jakthunder? Slik at man kan prøve det en gang eller to før man eventuelt bestemmer seg? Eller må man hive seg på med noen som har en fuglehund?

Jo men hun har jo prestasjonene, minnene og opplevelsen i boks da