yoloomg

Takk for utfyllende svar @Zappa! Springeren har jeg lite erfaring med selv, men en kollega har en engelsk springer spaniel, en hann som nå er kastrert, kjempestressa og utagerende. Nå er ikke kollegaen min den mest engasjerte hundeeieren, men fikk litt dårlig inntrykk av rasen

Takk for forslag Jeg spør gjerne mer! Jaktinstinktet... de er jo jakthunder og virker som de kan bli brukt til ganske mye forskjellig jakt. Hvordan fungerer det i hverdagen? Du nevner diltere, det kan jeg leve med, men separasjonsangst og sånn? Stressnivået? Er det mange gode oppdrettere av springer? Har de veldig ulikt fokus på hva de avler på?

Jeg tenkte å drømme meg vekk litt/planlegge for fremtiden og trenger litt innspill på en eventuell rase. Akkurat nå har jeg en stor blandingshund av bruksraser som er stressa og utagerende mot det meste - jeg ønsker meg noe motsatt. - Liten - mellomstor hund. Hvis liten så likevel robust. Mellomstor(her er jo definisjonsspørsmål) som ikke overskrider 25kg ca - Sosial med alt og alle. Ikke kjente aggresjonsproblemer mot noen - Pelsstell er uviktig, men hvis hunden krever mye pelsstell så gjerne en rase som kan holdes med "bruksklipp" - Allsidig: skal "brukes" til turgåing, være med på alt mulig i hverdagen, og alle hundesporter på hobbynivå. - Gjerne noe førerorientert og lettlært - Ikke jaktinstinkt på alt mulig, men tror jeg kunne hatt retriever eller spaniel sitt jakt - Lite stress og lyd Har jeg glemt noen kriterier? Foreløpig varierer hva jeg ønsker meg med dagshumør: fra mellompuddel og italiensk mynde, til jaktgolden og springer spaniel. Tror jeg kunne hatt begge deler, men har likevel ingen ambisjoner om å komme langt i noen sporter. Setter pris på tilbakemeldinger og spørsmål!

Vel, her hadde jeg ikke turt å slippe hunden pga vei med trafikk og sau på beite rett ved. Jeg vet faktisk ikke om hunden hadde angrepet eller ikke. Jeg vet at den utagerer av frykt/sinne/aggresjon og ikke forventning, så om den hadde spist den andre hunden ja nei det vet jeg ikke. Her virker jo ingen godbiter eller kommando pga høyt stress og/eller frykt.

Hunden min utagerer på andre hunder i bånd. Vi øver på passeringer hver tur, men i det siste så har treningen blitt ødelagt av løse hunder. Dette har skjedd flere ganger de siste månedene. Jeg prøver da som regel å ta en neve godbiter og stappe den i hunden mens jeg fører den vekk, men det funker ikke så godt. Hunden blir høy og tar ikke godbitene. Siste hendelse er som følger: Jeg går langs veien, aner fred og ingen fare. Jeg ser en hund ved et hus, og begynner å fore hunden min med godbiter. Så kommer plutselig en annen hund springende ut av huset og bjeffer og springer bort og etter min hund som da glefser og bjeffer på denne hunden og som jeg må holde igjen. Så kommer eier og kjefter på hundene sine og går. Det tar 50 meter før hunden min lander og kan ta godbiter igjen. Hva skal man gjøre i slike situasjoner? Føler de ødelegger så fryktelig mye for treningen

Men om hunden drepte en flokk med høns. Eller kaniner. Eller lemen... Ville dere ha avlivet den da? Hadde nok tatt hunden min om den drepte en annen hund, men de har jo instinkt...

Et småbruk har dukket opp til salgs i kommunen. Som regel selges alle husene i denne bygda privat og kommer aldri for salg. Småbruk er Drømmen, med stor D. Det må søkes om konsesjon, men står ingenting om driveplikt. Det er i underkant av 30 da dyrket mark og «fjøs» til underkant av 50 vinterfora sauer. Jeg har ikke tenkt å drive med sau, men kanskje noen dyr på hobby bruk i tillegg til hundeskole/kennel. Den dyrka marken leier jeg bare ut til naboer. Huset er gammelt og tenkte bare å rive og bygge nytt etterhvert. Totalt er eiendommen på over 200 da. Hvor stor sannsynlighet er det å få konsesjon tro? Vet at mindre gårder blir solgt til de større gårdene, og siden man sjelden får skilt ut noe tomt med hus, blir slike gamle hus stående og forfalle. Vil jo tro kommunen vil ha folk boende der. Likevel er det ofte kjøperen som får ekstrakostnadene om konsesjon ikke blir gitt og man må selge videre. Noen som har erfaring med dette?

Takk for svar! Naboen har ikke plen. Var bare usikker på om platting ble for hardt, men på en annen side er det nok mer sklisikkert.

Jeg har lenge hatt lyst til å begynne å trene agility, men har ikke noen agilitybaner i umiddelbar nærhet. Har heller ikke hage. Er avhengig av å ha inngjerdet område så lekeplass i gata er ikke aktuelt. MEN! Naboen har en stor terasse/platting som er innelukket som jeg kan bruke. Hvis jeg legger kunstgresstepper for eksempel fra Jula der, er det underlaget greit å trene agility grunntrening? Tenker slalåm, running contacts, rundt pinner, og muligens kavaletter ? Hadde vært veldig greit å ikke måtte dra langt for 10 min trening.

Jeg prøver å trene litt lydighet med det hormonelle ungdyret mitt i hundeklubben. Han koker fryktelig lett over og jeg må "planlegge" øktene mine godt for at gode arbeidssekunder ikke skal gå vekk til unødvendig arbeid. Han slapper ikke av på treningsplassen og er alltid på jobb. På treninger pleier instruktørene å prate fryktelig mye (fordi det er nybegynnere og viderekomne i samme treningsgruppe) og mens alle andre hunder sitter rolig på plass og kan fortsette jobben etterpå, bruker min opp energi på å sitte på plass i 5 minutter. Og når jeg da starter treningen er han sliten og idiot. Forståelig nok. Kommanderer jeg hunden til "gå og legg deg", legger den seg ned, men følger med på meg - altså på jobb. Dessverre må man parkere 250 m fra kursplassen, så det er liksom ikke bare å ta hunden i bilen for en liten pause... Litt usikker på hva jeg skal gjøre og hvordan jeg skal gripe det an. Hvordan trener man utholdenhet? Skal jeg bare gå på treninger og la hunden ligge og se på og lære seg å slappe av? Hvordan belønner man avslapping?

Jeg kikker stadig på annonser om hund på Finn.no og kommer over en del rare ting. Her er dagens bidrag: Noen vil avle på sin Hovawart: "Mitt ønske om hvilken tispe han trolig ville fått fantastiske valper med er ,: golden retriver , Rottweiler eller Dobbermann . ( Hovawart har tre coulorfargen i genene som en av dem tre rasen er av farger ) , så det hadde nok blitt flotte hunder . Ellers Newfoundlandshund? , Schæfer , Kuvaz , Siberian Husky , ELLER ANDRE RASER . " Noen vil avle på sin blandingshund: "7 år, amerikansk bulldog/rottweiler. Har over 20 valper fra tidligere parringer. " Noen vil ha valper på sin blandigstispe: "Aria er en god gatemix som jeg ønsker å få valper på nå. Aria er rett over 3 år å veldig glad å leken. Hvilken rase hun blandes med er ikke så viktig, siden hun har det meste i seg fra før"

Tar opp denne litt. Er det generelt mye forsinkelser på så store utstillinger ? Ser raseparaden begynner klokken 1, mens siste rade i ringen går 12, rekker de (over 20 stk) å bli ferdig før raseparaden?

Hunden er rett over året og nei, ikke polarhund.

Du er ikke slem, ønsker så gjerne andres innspill Grunnen til at jeg bruker sele er at han tilter senere og sjeldnere med sele enn med halsbånd. Går vi med halsbånd, så er det halvstrup. Jeg har mer kontroll på draingen med grime, men klikkingen er nødvendigvis ikke så mye bedre med grime, da han blir enda mer frustrert når det er grima som stopper hann, enn halsbåndet. Jeg må stå på kobbelet og få han til å roe seg ned. Muligens han ikke er tilvendt til grima skikkelig... Jeg kan ikke trene-trene etter klikk på treningsplassen. Han slår seg av. Så selv om klikkingen er over så er han uinteressert... Men jeg skal prøve å konsekvent bruke grima Hadde aldri i verden turt å ha han med på sykkel, jeg er glad i livet mitt. Hunden får nok mosjon. Vi har minst et gobitsøk hver dag, trener litt inne, går tur alt fra 1-3 timer utenom lufteturer. Hvis det er i bånd i sentrum og sånn, så er det gjerne en kortere tur på en time halvannen fordi der er det mer inntrykk. I skog og hei er det lengre. Den fjellturen jeg nevnte var fordi jeg satt igjen med revnet klær og skrubbsår etter at han dro meg ned. Jeg var ute etter en brukshund. Dette er en brukshund. Problemet er bare alle tingene rundt... Kan god være jeg valgte feil. Inne er hunden nesten ikke merkbar. Sover og hviler. Er løs i huset når jeg er alene hjemme og sover og er rolig. Jeg føler at om hunden fikk for lite mosjon så hadde han merkes inne også... Jeg har fått litt hjelp. Vi konkluderte med at det er unghundting og jeg fikk tips til hvordan unngå og takle det. Det ble litt bedre, men fortsatt en del av det. Har vært på språkkurs tidligere. Takk for tips Det er en bruksrase som også er en allright familiehund. Han er ok å jobbe med, men koker over etter hvert. Så da blir det ikke mye jobbing. Koker mer over om han er sliten... :/ Tips til gode instruktører?

Setter pris på tilbakemelding! Jeg har sikkert forklart meg veldig vagt i et øyeblikk av frustrasjon. Det å møte opp på hundeklubben er ikke noe problem sånn sett, vi begynner å trene på enkle ting som kontakt, og så koker hunden over. Å gi han pause i bilen kan hjelpe, men begynner man igjen så trener man halve tiden før han koker over. Jeg er redd strømming mot sau ikke vil hjelpe, han er så høy at det sikkert ikke vil ha effekt. Har hørt veldig varierende resultater på akkurat det der. Han girer seg egentlig ikke så mye opp før vi møter på ting å gire seg opp over... Hvis du forstår.

Hunden er nå rett over året, en stor kar på 45 kg. Lærevillig og arbeidsvillig, eier ikke impulskontroll men en hel dose jaktlyst. Siste måneden har det vært så mye negativt i hundeholdet at jeg begynner å lure på om jeg har tatt vann over hodet. Samtidig så vet jeg at han er unghund og jeg må holde ut. - Har siste halvåret gått tur med grime i tillegg til sele. Han kan klikke og bite i ben og armer og hoppe opp. Har lest meg litt opp og snakket med flinke folk og fått noen verktøy til å håndtere det og egentlig innse at det er en unghundting. Jeg grimen på slik at hvis han klikker kan jeg feste båndet der og få kontroll. Likevel føles det forferdelig kjipt å stadig ha blåmerker og skrammer på armer og ben. Det er frustrerende å stå midt i sentrum og måtte stå på båndet til et beist som bjeffer og hyler fordi han ikke får bite meg i benet. (Det ser forferdelig ut, men jeg er nødt til å gjøre slik...). - Han er så forferdelig sterk. Gikk en fjelltur i sommer og endte med å ha en ukontrollert tur ned en skråning fordi jeg hadde hunden i bånd og den ville lukte på en busk. Selv en sele med ring i front gir meg lite kontroll. Har grimen "just in case", men han synes det er forstyrrende å ha båndet i den og jeg merker han mistrives. - Å møte hunder på tur er et mareritt. Hvis vi ikke rekker å få 50 m avstand setter han i gang med et ulekor og bjeffing og høres ut som hunden fra *******. Dette trenes selvsagt på hver gang vi er på tur, men har ikke blitt bedre. Sliter med å vite om det er frykt, forventning eller glede. - Jeg skrev lærevillig, for det er han. Men jeg kan ikke trene så mye blant folk. Fordi litt for mye trening får han til å vippe over og klikke. Det er ikke høyintensitetstrening liksom, bare kontakttrening på en bane med andre mennesker eller hunder tar knekken på han. Og så på meg. Så om jeg kjører 30 min til en hundeklubb så kan jeg typisk være der 10 min før jeg må gå igjen. Så den lærevilligheten er liksom til ingen nytte om det ikke går an å trene. Jeg hadde ambisjoner om lydighet og bruks, men det nytter jo ikke. - Folk og barn skal hoppes på og bites på. Jeg har prøvd å trene på hilse pent, men jeg får det rett og slett ikke til. Han kan være rolig og ha kontakt med meg og alt er fint, før han plutselig hopper og biter i jakken til personen jeg trener med. Og barn tør jeg ikke å la han hilse på en gang. Prøver å trene ved en skole eller barnehage på kontakt, så har han ikke fokus på meg eller så klikker han etter to repetisjoner... - Og så var det den jaktlysten. Katter, kaniner, sauer, geiter, fugler, kyr... ALT. En katt kom seg inn på vår inngjerdede tomt, kom seg like fort ut igjen over grinda med hunden bak seg. Altså, hunden hoppet over den 1,5 m høye grinda og fløy etter katten. To ganger. Nå er jeg ikke sikker på om jeg kan ha hunden løs i hagen lengre... Hva i all verden skal jeg gjøre? I det siste har det blitt tungt å komme seg på tur, fordi jeg vet hvordan det ender. Alt med hunden har blitt et ork og jeg tror omgangskretsen min snart er lei av å høre på klagingen og frustrasjonen min. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt på omplassering, hvor stort nederlag det vil være å faktisk gjøre det og at jeg aldri kan få meg en hund igjen... At hvis jeg gir opp nå så vil alle snakke om det. Fordi jeg ikke "taklet" hunden. Fordi den ble for stor for meg. Og for vill.

Takk for svar! Hvordan var det å komme forbi seilet og sånn i baugen? Og få henne over rekka? Har egentlig inntrykk av at det meste går, man må bare prøve, men litt skummelt også, blir ikke gøy med båt uten hunden!

Samboer har lyst å oppfylle seilbåtdrømmen og jeg er også veldig gira. Men vi har hund. En stor en. 45 kg. Ikke den mest atletiske klumpen. Båten kan ikke være større enn 30fot og jeg sliter litt med å bestemme meg for at dette gjør vi. En ting at hunden skal trives på båten, det tror jeg skal gå fint, men jeg er skeptisk til ilandgang og komme om bord på båten. Har sett litt landgangløsninger på nettet, men de er forbeholdt litt større båter. Noen som har erfaring med dette?

Interessant å høre synspunkter

Vel, det var bare et eksempel, men si at hunden ble halt og fikk tydelige smerter ved mer aktivitet.

Jeg har tenkt litt i det siste, på forskjellige scenarioer. Hva skjer om livet og hundeholdet ikke går sammen likevel? Dette er lite erfaringsbasert spørsmål, men har sett og hørt om lignende tilfeller. For eksempel: 1) Man får seg en grei familiehund som er med på det meste. Og etter hvert som tiden går interesserer man seg for mer og mer friluftsliv og lengre og lengre turer. Denne hunden klarer fint noen timer på fjellet, men etter hvert ser man at dette ikke er hunden som passer livsstilen. Hva gjør man ? 2) Man hadde masse planer om hundesporter og lange turer med hunden. Hunden får dårlig resultat på HD eller AD og sliter allerede som ettåring. Hunden har det fysisk greit med små gåturer i bånd og litt hjernetrim hjemme, men hverken eier eller hund har det så greit psykisk. Hva gjør man? 3) Man driver aktivt med bruks og får en hund deretter. Hunden har masse forskjellige nykker som en hverdagshund, men en ok brukshund. Bruksinteressen og tiden man kan bruke på dette daler på grunn av endringer i livssituasjon og man sitter igjen med en utagerende(+++) hund som heller ikke blir brukt nok. Hva gjør man? Og hvis svaret på noe av dette er omplassering/avliving, er det "lov" å få seg en ny hund som da passer livet?

De kan for min del trene hvordan de vil, jeg blander meg opp i det. Men da kan jeg påstå at det å rope bra er forstyrrende for meg? Eller belønne med pipeleke? Også skal de ta hensyn? Det er mye jeg ikke får bruke i konkurranse, betyr ikke at dette skal legges helt vekk på treningene også...

Jo jeg har ikke noe imot å kunne bidra, har vært med på dugnad i klubben. Føler meg bare diskriminert litt... Det forstyrrer de andre. Jeg er klar over at det er frivillig, men jeg forstår ikke hvordan en klikker kan forstyrre så mye. Klikker er mye mer nøyaktig enn "bra" og jeg sparer meg for en del arbeid på "terpingen".

Hei igjen! Da har jeg kommet til enda en problemstilling med hundeklubben min. Som medlem kan jeg trene på banen deres når det ikke er kurs og kan delta på fellestreningene. Fellestreningene er lagt opp slik at man kan trene på det man vil, men det vil for eksempel bli satt opp bane i agility og Rally Lydighet (på agiliity og RL treningene) som man kan gå hvis man vil. Klubbens instruktører er ofte på disse fellestreningene og hjelper til. Jeg har gått på et par slike fellestreninger og trent sånne basic ting men utnyttet forstyrrelsene. Nå har jeg også måttet kutte ut klikkeren her. Jeg synes klikker er en flott betinget forsterker som er veldig grei i innlæring og trening, men hunden kan også "bra". Det er spesielt insturktøren fra valpekurset som ikke liker denne klikkeren, den forstyrrer andre. Dessverre er dette eneste klubb i nærheten jeg kan trene med, kan jeg klage til NKK (de er inn under NKK)?

Jeg var kommet så langt på innkallingen at dette var en overkommelig forstyrrelse, kursleder var jo ikke akkuratt interessert i å fortelle for eksempel dette, eller spørre om hvor langt jeg var kommet i treningen.