Sagaa

Liten utblåsning på meg også gitt! Er så sliten. Sønnen min er i en skikkelig periode der alt jeg gjør er galt, og han skal ingenting. Han skal ikke være hjemme, ikke ute, ikke inne, ikke på besøk, han skal ha ditt, han skal ha datt, han skal ikke ha det likevel. Jeg har skikkelig hodepine på fjerde uka uten pause, og klarer ikke bøye meg ned uten å få skikkelig intense smerter, men guttungen vil ikke kle på seg engang. Kanskje stygt å si det, men den lettelsen etter jeg har levert han i barnehagen er stor. Det å bare være hjemme, og det å kunne gå tur med Mira i fred og ro er bare helt fantastisk. Gleder meg veldig til samboeren kommer hjem i morgen! Under 2 timer til henting, og jeg får litt panikk bare av tanken.

Bikkja sitter i vinduet og ser på et helikopter som har fløyet rundt huset i et par timer nå. Svært fascinert virker det som.

Digert er bra, syns jeg.

Jeg syns egentlig den meldingen var litt stygg jeg. Jeg ville blitt skikkelig lei meg om det var en av mine hunder, og en sånn melding er jo å sparke noen som kanskje allerede ligger nede. Mange har forbedringspotensiale ja, det har nok jeg også, men i mange tilfeller er det jo rent uhell. Noen hunder finner jo plutselig ut kunsten av å åpne dører.

Tja.. Nå vet ikke jeg om det er en hund for deg, men det er jo en rase jeg kjenner godt til, så jeg kan jo fortelle litt om leonbergeren. Hvor mye de trenger av aktivitet kommer an på individet, men mange er godt fornøyd med en langtur, småturer og hjernetrim. God pels til vinteren har den også. Jeg kjenner leonbergeren som en kjærlig, selvsikker, tålmodig og behagelig hund. Intelligent, lydig, leken men rolig. Min erfaring er også at de fungerer veldig godt til kløv, men de vokser veldig raskt så det gjelder å starte opptrening forsiktig. Veldig god nese, så sportrening kjempegøy. De fleste er badenymfer, og er vel en av få raser som kan bli godkjent som vannredningshund tror jeg, veldig god trening for hunden uten at du trenger å gå på en topp etter den andre. Noen kan ha litt vokt i seg, men dette varierer en del. Ulemper er røyting, og med tanke på hvor stor rasen er, så kan det følge med helseproblemer som fører til tidligere død. For noen vil den jo være for stor, men er det ikke fint å ha en stor kosebamse å fylle tomrommet i boligen med? Jeg har veldig lyst på en til om noen år. Jeg selv syk, og det ble Finsk Lapphund jeg gikk for nå, men jeg er en aktiv sjel selv når hodet henger på halv 8. Har ikke fått opparbeidet meg noen erfaringer enda, men etter noen år med research, og erfaringer fra andre så føltes det riktig ut for meg. Andre alternativer du kan se på er kanskje toller, svensk lapphund, retriever, og whippet for å nevne noen.

Måtte jo selvfølgelig lese kommentarene på siste innlegg, og der kommer det frem ting som "Må vise hunden hvem som er sjefen", "Må jo være fysisk i blant", og noen vet tydeligvis ikke forskjell på ressursforsvar og dominans. Virker til at mange ikke forstår hva det vil si å teste grenser mot å prøve seg på "sjefsrollen". *Oppgitt, må slutte å lese nå.*

Så trist. Stor klem,

Jeg, rampen (sønnen min) og Mira er alene denne uken, så vi får ikke kommet oss på lengre turer og slikt, men i dag gikk vi alle 3 en liten tur, og etter rampen var lagt så har jeg og Mira lekt en del for å få ut litt energi. Stort sett lek for å få opp selvtilliten, og nå bare oser hun av stolthet.

Nei, det tror ikke jeg heller egentlig, det som irriterer meg mest er at hun ikke gidder å lese om noe "**** hundepsykologi", måten hun beskriver rasen, og nekter å ta til seg at det er mer effektive metoder, og som du sier; blottet for kunnskap. Jeg tror som sagt ikke at hundene lider, men de kan bli mer usikker på hennes lederrolle, og hvordan vil hun håndtere det? Det irriterer meg at hun som offentlig person skriver dette for alle og enhver når hun ikke har kunnskap nok. Vi lærer alle så lenge vi lever, men jeg mener vi som hunde-eiere har et ansvar til å ta til oss oppdatert og god informasjon, og behandle hundene våre med den respekten de fortjener. Noe hun åpenbart ikke gjør.

Åh, tankene svirrer igjen. Skal vi flytte hjem til Bodø igjen eller bli her vi her. Samboeren jobber der, jeg elsker hjembyen, og jeg trives godt der, men her har jeg mektige fjell i alle retninger, fotball-laget og enorme turmuligheter for våre firbeinte. For å ikke snakke om at boutgiftene her er langt mer tolererbare. Jeg liker det å ha egen hage, og naboer jeg faktisk prater med, og hunden stortrives. 7 minutt kjøretur og jeg har et enormt fjellområde der jeg kan velge om jeg vil gå rett frem, på toppturer eller på brevandring. Elsker byen min, men det friluftsmennesket i meg som vokser for hver dag forteller meg at dette er stedet, selv om jeg egentlig ikke har sansen for selve kommunen.

Havanais Shiloh eller Welsh Corgi?

Rottweiler St.Bernhard eller Toller?

Glad turen hjem her bare tar 2 timer skjønner jeg.

"Det er først et nei, og dermed en advarsel på andre forsøk, og tredje gang så smeller det! Det er effektivt og jeg orker ikke å begynne å lese meg opp på noe ***** hundepsykologi heller. Dette er halvt en ulv til sinns og jeg behandler han deretter. Han skal være underettet meg til alle tider med respekt, og det krever at en står på sitt " Jeg tenker at respekt går begge veier, selv om det er snakk om dyr og menneske. Blir oppgitt over det det hun skriver. Nå vet ikke jeg hvordan man oppdrar en Malamute på mest mulig måte, men jeg har en 50% malamuteblanding i hus, og jeg har hatt hunder på godt over 50 kg, de ble da svært gode, trygge og stabile hunder som respekterte min rolle (som matmor?), og det til tross for at jeg ikke behandlet dem som undersotter. Kan også tilføye at jeg har sett andre som har prøvd å være streng med Mira (50% Malamuten). Da setter hun seg bokstavelig talt på bakbeina og nekter plent å høre etter. Ja, etter hvert vil de kanskje lykkes etter svært mye om og men, men jeg derimot kommer rett igjennom med mine blide metoder, og hun hører etter med en gang. Det har vist seg veldig tydelig at det er meg hun respekter mest, og at hun godtar meg som "leder", ingen andre. Eier sier det er for at jeg skjemmer henne bort, og er så snill med henne, men jeg mener det viser hvor mye bedre en kan lykkes med å bruke positive virkningsmidler. For jeg er den som har vunnet hennes respekt og det uten å bruke herskemetoder.

Så lenge hun ikke har "skikkelige" symptomer så er det kanskje greit å gi det et par uker. Mira var også sliten etter løpetiden, og lekelysten var ikke mye å skryte av. Hadde løpetid et par uker før dere, først nå er hun kommet i skikkelig humør igjen.

Om jeg er sengeliggende, så skal Mira ligge sammen med meg. Ikke et klynk. Om jeg er oppegående men dårlig, så kan hun virke mer rastløs. Går litt mer rundt, spretter fort opp, men merker ikke stort til det før vi drar på tur. Da er hun hyper, trekker mye og generelt happycrazy i et par kilometer før hun roer seg.

Blir passe smågal når jeg møter på en leonberger eller finsk lapphund, og er muligens litt for frempå, men jeg prøver å unngå stalking. Husker moren min stoppet bilen for å snakke litt med ei som hadde pomeranian, og da ble jeg passelig småflau (joda, moren min gjør meg flau selv i voksen alder..), ikke en sjelden rase akkurat, og området det skjedde i er passelig folksomt.

Det er sjelden jeg ikke får kjemien til å klaffe med andre hunder, men vi hadde en på prøve for noen år siden, og for meg var det helt krasj. Den hunden kom uforventet, det var ikke en rase jeg kunne tenkt meg, og det hele føltes ganske påtvunget, så jeg distanserte meg nok litt, men også de gangene jeg la inn en innsats så følte jeg ingen kjemi, så hunden ble levert tilbake, og nå lever han lykkelig i et hundespann. Kjemien med dyrene jeg har hatt og vokst opp med er jo forskjellig. Ei hadde jeg et ubeskrivelig bånd med, mens andre har vært "der bare".

Dette er Saga. ❤ 5 uker + 1 dag. Veldig stabil, tillitsfull og snill valp.

Nei, vet du.. det lurer jeg også på. Tror jeg skulle ta en finte av noe slag. Jeg klarte ikke å slutte å le, så jeg kjente stort til det egentlig. Litt støl kanskje.

Snakker om å være ei kløne altså. På fotballtreningen i dag klarte jeg å sette fast foten min i ribbeveggen(!!) av alle ting mens jeg sprang, datt selvfølgelig rett på trynet.

Det beste er vel å ikke lage noe sak av det, oppføre deg som normalt og ev. avlede hunden. Nylig hatt en kort periode selv, gikk raskt over.

Det spørs litt om du trenger å få lettet på trykket. Om du ikke har noe til overs ville jeg bare sagt "Nei, ellers takk." *sarkastisk tone* Synd å høre om opplevelsen din.

Nå har jeg henne alene i et par uker, så det blir nok ikke mangel på godbiter. ______________________________________ Den hunden altså. Smerteskala i dag er 9 av 10, våknet med en ekstrem hodepine som ikke er migrene eller cluster, men likevel ille som fy. Mira ligger som en borrelås inntil meg, og når tårene faller så legger hun hodet sitt inntil mitt. Mitt lys i hverdagen.

Ønsker dere masse lykke til. Har tenkt mye på dere.