Sagaa

Nei, jeg ville aldri ha løyet. Trodde kanskje det kom frem i HI at jeg ville være ærlig, men kanskje ikke tydelig nok. Det er reaksjonen jeg frykter, ikke det å være ærlig i grunnen. Har forsåvidt allerede solgt meg selv og familien, så valp blir det sannsynligvis.. ble bare plutselig redd for at oppdretter skulle ombestemme seg når hun fikk vite at jeg ikke var helt frisk. Veldig fint å høre om dine meninger som oppdretter.

Ja, det er jeg helt enig med deg i, og ville ikke vært noe annet en ærlig med oppdretter. Det er helt sikkert, men jeg var mest redd for en ev. reaksjon, der oppdretter kanskje er redd for at jeg ikke vil være en god/optimal eier med tanke på situasjonen min. Jeg har tenkt at det er helt naturlig at oppdretter får denne type informasjon. De fleste ønsker jo å gi valpene sine et godt hjem, og da er det naturlig å spørre om livssituasjon, bostedforhold o.l, og det er helt greit det. Jeg er nok godt over gjennomsnittet glad og interessert i hund, og huset føles så tomt uten. Vi har brukt mange år på å finne ut hva vi kan tilby en rase, og føler virkelig tiden er inne for familieforøkelse nå. Ble plutselig redd for at det ikke ble valp på oss likevel. Vil bare at alt skal gå bra, men nå tror jeg at jeg endelig kan senke skuldrene mine litt. Nervøs og spent fortsatt, men på en god måte.

Stor favoritt her. Nordfjord sin er uten rosiner.

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?) Blir stadig vekk spurt hva jeg holder på med, og kjenner det gjør litt vondt. Ekstra vondt med tanke på at jeg begynte tidlig i arbeid og hadde høye ambisjoner. Men det blir veldig fint å få være der med valpen gjennom hele oppveksten. Føler meg absolutt tryggere nå etter alle svarene deres.

Jeg har samboer ja. Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, Ja, helt enig med deg! Jeg vet vi kan gi hunden en godt hjem, så jeg får fokusere på det.

Vi er ikke ute etter Husky. Vi passer Husky. Skal ha Finsk Lapphund.

Så fint å høre om deres erfaringer og meninger. Føler meg absolutt litt tryggere nå. Veldig fint som dere sier at hunden ikke blir alene den første tiden. Jeg er bare så spent nå! Ser ut til vi kan hente hjem en liten venn i april,

Vi får kanskje hjem en liten prinsesse i april. <3 Krysser alt jeg har for at alt skal gå bra, og at venter ei lita ei på oss.

Takk for svar! Ble litt lettet nå, tror det er mest skammen over det som gjør meg så nervøs. Syns det er så ubehagelig å fortelle at jeg er ikke er arbeidsfør på nåværende tidspunkt. Føler det er en god del fordommer mot "unge" som ikke er i arbeid.

Har hatt litt kontakt med en oppdretter vi planlegger å kjøpe valp fra. I første mailen skrev jeg jo en del om oss, hva vi liker å gjøre og hva vi ønsker valpen til, men så kom jeg på at jeg ikke har fortalt oppdretter at jeg er syk, og derfor ikke i jobb. (skadet er vel kanskje mer riktig) Vi planlegger å dra på besøk snart, så jeg regner med dette kommer opp, og jeg vil selvfølgelig være ærlig. Jeg har en ganske alvorlig skade som gjorde at jeg svimte av mye da jeg var i praksis, men er absolutt oppegående, og fungerer bedre i hverdagen nå som jeg ikke er i full jobb og utdanning. Jeg er til behandling hver uke, og gjør en stor egeninnsats for å bli bedre også. Dette kombinert med at jeg er ung gjør meg litt nervøs. Jeg har personlig tro på at vi kan tilby hunden masse likevel, skaden hindrer meg ikke å være aktiv med hunden eller å stimulere dens behov, og hunden vil få være med overalt, og på mange flotte fjellturer. Vi har forøvrig en Husky som bor midlertidig til oss, og vi har ikke noe problemer med å følge hennes behov opp. Hva tenker dere om "arbeidsløse", syke kjøpere? Samboeren min er riktignok i full jobb med gode arbeidstider, og er deltidsstudent.