Pixie

Om hun spiste noe rart kan det nok fint ha en sammenheng ja. AN nyter vi at det endelig er levelig temperatur. Alle vinduer og dører har stått oppe hele dagen, men det er først nå det hjelper.

Nabolaget vårt har maaange katter. Vi passerer et par hver eneste gang vi er ute, på morgenturen gjerne 3-4 stk siden de er ute på morgenvift samtidig med oss. Uno viser en salig blanding av nysgjerrighet, lekelyst og usikkerhet for de kattene. Ser han dem på avstand gjør han som med hunder: noen ganger bare ignorerer han dem og vi går forbi, andre ganger leker han kenguru og står på to ben mens han drar i båndet fordi han vil bort til dem. Andre ganger igjen, og dette er det jeg vil trene bort, får han for seg at han skal ta dem. I dag tidlig satt det en ungkatt midt i veien. Da vi nærma oss reiste den bust langs ryggen men gjorde ingen tegn til å gå si vei, så jeg styrte Uno i en sving bort fra den ut på en gressplen. Den kom mot oss, og først her så Uno den. Han reiser seg på to, henger i båndet og snerrer. Katta skyter rygg men går fortsatt ikke bort. Jeg går videre og halvveis bærer, halvveis drar en brølende Uno med meg mens jeg blokkerer synsfeltet hans med kroppen min. Fire-fem skritt senere har han roa seg nok til å være stille og gå selv, men hopper avgårde med masse adrenalin i kroppen. Jeg har prøvd mange varianter når det kommer til passering av både hund og katt. Vi har trent på passering både på unghundkurs og miljøtrening, der går det kjempefint og det er bare unntaksvis at det kommer noe lyd fra ham. Men når vi går tur hjemme er det annerledes. Jeg trener på kontakt også når vi går tur hjemme. Skal vi passere andre hunder eller katter krever jeg alltid kontakt i forkant og belønner med ros og godbit underveis og om vi passerer noenlunde greit. Mange hunder kan vi passere uten problem. Andre ganger igjen hjelper det ikke hva jeg gjør. Kan ha kjempefin kontakt på forhånd, som forsvinner i det han ser den andre. Jeg kan ha ham i sitt og bli i veikanten, som forsvinner i det han ser den andre. Godbitsøk i gresset, superspennende kongle eller pinne, eller bare gå fort forbi, uansett skjer det samme: hver gang han ser den andre hunden hiver han seg fremover og brøler. Jeg blokkerer, snur ham med ryggen til eller bare går videre mens jeg blokkerer, han brøler og vil bort til den andre hunden. Det varer som sagt ikke lenge, tre-fem skritt bort fra hunden og han går normalt igjen. Det ser ut til å handle om andre hannhunder og jeg regner med det er en pubertetsgreie, at han "svarer på" utfordrende kroppsspråk eller noe, men jeg syns ikke det er greit. Gubben unngår å møte andre hunder, han snur og går en annen vei om han ser noen. Så hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare fortsette som nå og tro at det går over når hormonene roer seg litt? Fortsette med kontakt, hindre blikkontakt mellom hundene, snu ham bort og blokkere? Bare gå videre og ignorere? Korrigere kraftigere? Dette er jo nabohunder vi må passere med jevne mellomrom, så vi må kunne møte dem uten brøling

Uno her er bare søt, han. Noen få ganger er han koselig også. Han er aldri rask, utholdende eller aktiv, han er bare søt. Ulempen med å ha myk, fluffy pels og luggen i strikk... han er liksom bare kosehund han. At han er en langbent og atletisk hund som som regel har myrvann oppover beina og gress i pelsen og står der i sølete sele i joggekobbel når vi møter folk ute, det overser de. Det er jo ikke negativt å være søt, men det blir ganske ensidig. Det kan være irriterende det også.

Jeg har meldt fra til Podengo-klubben og bedt dem sjekke opp i forholdene, men mattilsynet ville sikkert være mer nyttig ja. De folka har tidligere vært ganske aggresive mot naboer som har uttrykt bekymring eller sagt noe om støyen...

Argh. Det er en kennel av Podengo her jeg bor som nå venter valper, igjen. De skriver så fint at valpene blir godt sosialiserte og bor inne med familien, men sannheten er at alle hundene bor i et uthus/ombygd garasje. Svigers bor i nabolaget så vi vet godt hvor mye lyd det er i dem, det er bjeffing nesten hele døgnet. De er aldri ute og går med dem, vi ser dem aldri med hund. Både bolighuset og uthuset ser skikkelig slitt ut, det ligger søppel og en gammel bil i hagen hundene gjør sitt fornødne i. De har kull to-tre ganger i året, så tispene der må ha minst ett om ikke to kull hvert år. Jeg blir så irritert når folk ikke gidder å ta skikkelig vare på hundene sine, og jeg tenker på valpekjøperne som ikke får det de forventer... Og ikke minst hundene som bare står der i uthuset, det er jo ikke noe rart de bråker mye

Det er også et fint ynglested for bakterier nedi bobledysene...

Haha, Uno stopper også når det blir balledypt De er noen pingler innimellom de gutta

Vi holder oss til sånne sokker til gubben, da har i det minste han orden på dem

Tannbørste og tannkrem, det er en del av håndteringstreningen det også. Langline, kompostgrinder til å dele av rom eller gjerde inn ting eller områder du vil ha i fred

Mens vi landa på Gardermoen etter Englandsferie og lurte på om vi skulle ta flytoget inn til Oslo og tog hjem eller bare vente på flybussen til Gjøvik. Vi valgte bussen og dro fra Gardermoen rett før den ble fylt med politifolk, så vi satt på bussen og hørte på radio og kjente på at galskapen plutselig var kommet veldig nært. Hadde vi valgt toget ville vi vært midt oppi det. Husker bussjåføren dro noen morsomheter underveis som virkelig ikke var morsomme.

Vi har sodastream vi kjøpte nettopp for å kutte ned på brus. Nå har vi skeia ut en del med brus igjen da, men den funker knall så lenge vi tar oss sammen litt Smakene man kan få kjøpt funker greit, men vi har brukt mest sukkerfri saft å blande med. Zeroh med sitron er kjekk nå i varmen!

Skjønner at det ble mye på en gang @malinb98. Det de mener er at det viktigste for tispa fremover og i de første ukene etter valping, er at hun har et trygt og rolig sted å være der hun får være i fred. Det er derfor de foreslår at din datter låner bort rommet sitt to-tre uker, fordi mor og valper kan være helt i fred der og rommet er stort nok til at du kan sove der sammen med henne frem til valping. Det er en dårlig ide å ha henne i senga di fordi det er aktivitet i senga som vil forstyrre både henne og valpene, matskapet er et dårligere alternativ enn rommet fordi det ikke er plass til deg der. Hun må få være den som alt handler om nå, all aktivitet må tilrettelegges rundt hennes behov. Nå rett før valping er hennes behov mat, hvile og trygghet. Å være med deg der du er kan bli slitsomt for henne, hun trenger å få bruke tid på å re opp valpekassa og finne seg til rette på rommet. Det er du som må tilpasse deg henne, ikke omvendt. Så hadde det vært mi tispe ville jeg ryddet barnerommet og satt opp valpekassa der, og lagt opp dagene mine slik at jeg er hjemme med henne og hun får fred på rommet mens jeg kan se til henne ofte.

@Raksha, Kari Terjesen svarer gjerne på facebook om du vil høre med flere :-) Hun har også mange bilder av sine mastiffer, som kanskje ser ut til å være av en litt lettere type

De jeg har møtt/sett har vært fantastiske hunder. Jeg har jo tibetansk terrier og oppdretter av første valpen vår driver også oppdrett av mastiff. Hennes er iallefall supre, harmoniske hunder og alle jeg ser via henne på face er familiehunder som går bra overens med barn og fint kan leve et vanlig hundeliv. Så de kan jo ikke være så ustabile mentalt... Så jeg kan anbefale å ta kontakt med Kennel Kyi-M-Byang med spørsmål om rasen

Ja, ring legen. Du kan fint gå til andre enn fastlegen din. Har legekontoret ditt ferieavvikling skal de ha avtale med et annet kontor. Du har vært dårlig såpass lenge nå at det er på tide med en tur, få noen til å kjøre deg.

Jeg vil gjerne ha den om ikke Sprettballen vil ha den :-)

Jeg har så lyst å sitte ute eller i det minste åpne alle dører på vidt gap. Men da får vi bare masse mygg inn, og de elsker meg... Jeg klør fortsatt på tre digre stikk på ene leggen og et på et lår, enda de er tre dager gamle. Jeg prøver å la være, men de kløøør! (jepp, blir ca 3 år gammel når det kommer til myggstikk )

Ah, takk for bilde! Da ser det ut som Uno bør ha den som er hakket mindre, han er ca 13 kg og ikke så dyp i brystet som Casper.

Jepp, men da må du nok ha sykemelding/bekreftelse fra lege Edit: lese andre svar før man svarer selv... Jaja. Det er varmt og sommerlig ute, stor kontrast fra hvordan det var i fem-tida da jeg var ute med Uno. Vi har hatt en sløv feriemorgen og trent litt lydighet inne, nå skal vi rusle en tur. Den blir begrensa av varmen, blir vel joggetur i kveld vil jeg tro

Ta en tur til legen i dag. God bedring

Han er liten, kanskje han rett og slett blir sliten? Om du har tid å bare la ham sitte litt er vel det det beste, har du ikke kan du jo bære ham med deg. Det kan være han bare trenger en liten pause, det er mange inntrykk å ta inn og små valper blir fort slitne.

SÅ mye bedre. Selvsagt vil den ikke falle i smak for alle, jeg syns den er virkelig bra. Vil på en måte ha sesong to NUH, men de kan da umulig lage en sesong til som er like bra...

Fy flate. Dere som har Netflix og liker litt skumle ting eller bare ønsker en ****** god serie eller en nostalgitripp til åttitallet: sjekk ut Stranger Things. Sannsynligvis det beste jeg har sett i år. Åtte episoder i sesong en, vi har gjort dem unna på to kvelder. Skikkelig kjipt å være ferdig med den!

Har drevet rotrening med Uno i Gjøvik sentrum. Det er ikke så ofte vi er der, og når vi er der har vi som regel ting å gjøre så vi bare kjapper oss rundt. Det har preget ham, når vi er i byen/i sentrum stresser han litt og trekker i båndet og skal bare bli ferdig han også. Så i dag har vi brukt noen timer på å bare rusla rundt i gatene, vært innom en dyrebutikk, surra rundt i parken og sittet og sett på skaterne. De var mer spennende enn skumle heldigvis Så tok vi bussen hjem, der Uno måtte dele plass med to barnevogner. Skvatt litt da den ene barnevogna tippa over i en sving (uten barnet i), men avreagerte raskt. Fikk hilse på ei eldre dame som strakk hånda ut for å klappe, som hadde bare godord om hvor rolig og snill han virker. Ellers er Uno litt teit på bæsjefronten for tida. Han har blitt så innmari kresen på hvor han gjør fra seg. Det må være riktig sted, riktig vegetasjon, ingen forstyrrende elementer. Ofte stresser han avgårde tydelig nøden for å finne riktig plass, prøverigger buskaset og forkaster det før han omsider finner et godkjent sted. Om det da kommer lyder eller et vindkast, han tråkker på en snegl eller noe i feil øyeblikk snurper han igjen og må begynne på nytt. Det gjør at en liten tisserunde kan ta 45 minutter, og det er sure minutter klokka seks om morgenen... Jeg har prøvd å bare gå den korteste runden med en tanke om at han må lære seg å bare bæsje der han er. Da lar han være, og vekker meg igjen en time senere for ny runde. Er dette bare en unghundgreie som vil gå over etterhvert, eller rett og slett personligheten hans? Må jeg bare regne med at han rett og slett er sær sånn? Litt slitsomt når vi er i byen da, han finner jo ikke den riktige vegetasjonen der. I dag nærmest sprang han av bussen og trakk som en tulling til han fant riktig kratt, man kan jo ikke gjøre fra seg på asfalt

Hva er galt med å fore litt med vom&hundemat da? Vi begynte med det nettopp fordi vi hadde en valp som ikke ville spise tørrfor. Dere kan jo fore ca 25% v&h og 75% tørt om dere absolutt vil bruke tørrfor, da er det vel nok til at dere kan ha på litt vom på begge måltidene? Jeg ville ihvertfall foretrukket det fremfor leverpostei, det blir mye salt med leverpostei hver dag... Vi forer nå med ca 85% v&h og resten tørrfor, det funker utmerket. Heller det enn å ha en hund som ikke vil ha mat. Enig med Mardina, ta bort maten etter maks ti minutter og vent til neste måltid.