Pixie

Som eier av en tibetansk terrier vil jeg jo gjerne anbefale den, men det kommer litt an på de som skal ha den. Hva menes med "for krevende"? Hva skal den brukes til, hvordan tilbringer de tiden sin? Jeg vil anbefale å ta en titt på oppdretterlisten her og se om det er en oppdretter i nærheten. Min erfaringer at oppdretterne er ærlige og hjelpsomme, de vil kunne gi gode tilbakemeldinger på hva som kan ventes av oppførsel og vil helt sikkert kunne stille med hunder dere kan treffe.

Fy flate så ekkelt... Uno drev og klatret på meg og herjet i sofaen, så jeg skulle bare dytte ham litt unna fordi han rev sånn i håret mitt. Så hoppa han selv bakover i det jeg dytta, og endte opp med å fly ned av sofaen og lande på ryggen på gulvet Er helt på grinern og har kjempedårlig samvittighet, jeg kunne jo skada ham! Har kjent over og det virker ikke som han har vondt noe sted, reagerer ikke på at jeg klemmer og stryker iallefall. Nå vil han sove på gulvet istedenfor inntil meg i sofaen, og jeg er så redd jeg har ødelagt noe av tilliten mellom oss. Vil ikke valpen vår skal være redd for meg

Bare følg med på valpen litt ekstra, så du ser at den kommer ut igjen. Vær obs på magesmerter, om valpen ikke vil leke eller legge seg, eller om den sliter med å få gått på do. Valpen vår spiser småstein, finner alltid noe selv om vi virkelig prøver å være obs og unngå det. Han har gjort det i alle de tre ukene vi har hatt ham, det kommer ut igjen...

Jeg bruker en slik men jeg har naturell type de ser ut til å være utsolgt for: http://www.ilovedogs.no/products/potevoks-til-hund-med-kamille Trekker fort inn, gir myke og fine poter. Varmes opp av fingrene dine og er lett å smøre på.

Du veit du er blakk når du varmer opp igjen havregrøt som har størkna i kjelen...

Det jeg prøver å få til med valpen er at han kan ligge og slappe av inne, finne seg et tyggebein eller en leke selv, legge seg i gangen selv om vi sitter i stua og ikke måtte løpe i beina våre hele tiden eller sprette opp hver gang vi reiser oss.

En del pelsstell med mindre man klipper dem og en del lyd i om man er uheldig, men tibetansk terrier er også en hund som kan passe om du trives med de litt mindre. Sverige har et eget agilitylandslag med tibetanske terriere, de elsker å springe, hoppe og klatre så det passer veldig godt. Samtidig som de er rolige innendørs og gjerne vil være med familien der de er. Ikke terriergemytt, milde og behagelige hunder som er veldig fleksible. Edit: kan være litt uavhengige og sta, innkalling kan ta litt tid om de holder på med noe spennende men de kommer til slutt

Da jeg bodde i samskipnadshybel hadde vi en vaktmester som drev sånn...

Det der har aldri funka på min far iallefall. Vi har prøvd den innfallsvinkelen, vi har prøvd den gode gamle "man skal ikke kommentere en kvinnes vekt", vi har prøvd kjeft, Ingenting går inn. Nå får ikke jeg høre like mye lenger siden jeg bare er litt stor nå, men min søster har blitt en del større siste årene så nå er det hun som får det. Husker fortsatt han skulle hente meg og hesten da folkehøyskoleåret mitt var over og møtte meg med "Fy **** som du har lagt på deg". Da hadde han ikke sett meg på to år.

Vi har gitt fra hånda ja, holdt godbiten gjennom halsdelen av selen slik at vi kan tre den på når han tar godbiten. Og ellers gitt godbit og rost når han er rolig og når halsbånd/sele/bånd er på, samme når vi kommer inn med godbit når han er rolig og når alt er av. Skal prøve med godbit på gulvet og flere godbiter.

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter. http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

Inspirasjon!! Og respekt... https://www.vektklubb.no/artikkel/motivasjon/kun-en-metode-som-tok-knekken-paa-siljes-soetsug-23580513

Høres kjent ut, godt å høre at du blir bedre Min erfaring er at trening hjelper MYE!! Delvis derfor jeg vet jeg må igang med trening igjen selv, trenger endorfinene Vil anbefale slyngetrening om du har mulighet til det, det er tungt men utrolig moro! Bruker mye kjernemuskulatur og hele kroppen jobber, men du merker forskjellen fort og det er enkelt å justere belasting siden du bruker egen kroppsvekt. Det gir så resultater! Men tøy godt ut etterpå

Nei klart du ikke kan vite det, det var bare hvordan du ordla deg. Hadde du skrevet "slutt med herjeleking" hadde det vært helt greit, men du skrev bare "slutt med leking". Så da måtte jeg nesten spørre...

Mener du virkelig at vi ikke skal leke med valpen? Eller var du bare utydelig? Han er 13 uker, liksom. Han leker. Han plukker frem lekene selv og koser seg med dem, biter på pipelekene og løper etter det som triller. Vi leker ikke drakamp eller herjeleker, vi jobber med ro inne. Men han er fortsatt en liten valp som enkelt skrur opp seg selv. Så forslaget ditt er å ikke ha leker?

Drar frem denne igjen jeg, heller enn å starte egen tråd. Vår biter en del under lek og drar i klær, det prøver vi å ignorere. Jeg hyler til om han biter hardt og vender meg bort/avslutter leken. Likevel bruker han tenna en del, og kan finne på å hoppe opp mot klær/knær og nappe. Det blir skummelt om vi sitter på kne eller det er barn rundt, har følt tenna hans mot nesa og leppene. Han har aldri bitt skikkelig men jeg vil ha bort smånappingen. Ute er han fæl til å hoppe rundt og nappe etter hender og hoppe opp på meg, han loger og storkoser seg så det er bare lek men jeg vil ha bort det også før han blir stor. Men det som virkelig blir vanskelig er at han biter en del når vi skal ha på halsbånd, ha på sele, feste båndet i halsbånd, ha på ullgenser nå når det er skikkelig kaldt, alt som skjer i nærheten av munnen hans blir en anledning til å bite. Vi har brukt en del godbiter for å få ham til å sitte rolig og få gode assosiasjoner til sele og bånd, og han elsker å være ute, men han tar godbiten og biter etterpå. Dessverre blir jeg frustrert og utålmodig når han er sånn, det hjelper helt sikkert ikke. Må vi bare pøse på med godbiter hver gang? Han går med halsbåndet på, men vi må jo feste båndet selv på tisseturer. Hva kan funke? Gjerne før jeg mister all tiltro til meg selv som valpeeier?

Uno er 13 uker om to dager, rene beibien

Sorry! Kan virkelig ikke kaffe, bare vet det smaker digg!

Kan vel bruke presskannekaffe? Jeg kjøper ofte det på Coop, de har en blå pose jeg syns er veldig god. Har bare vanlig presskanne da...

Det er visst mer forpliktende å skrive det ned enn å si det høyt, so here goes: jeg må skjerpe meg. Jeg trenger å gå ned minst 5, helst 10 kg. Dette blir langt, så det er bare å hoppe til neste. Jeg har vært overvektig så godt som hele livet mitt, store deler av det direkte feit. Aner ikke hva jeg veide da jeg var tyngst, for jeg turte aldri gå på vekta. Jeg har trøstespist/overspist siden jeg var liten pga mobbing/utfrysing, og de mekanismene sitter j***a godt fast i hodet. Jeg har lett for å spise når jeg kjeder meg, når jeg er lei meg eller når jeg føler meg ensom. Det eskalerte fra videregående og ble vedlikeholdt gjennom studieårene, godt hjulpet av at studiene gikk på trynet, en god venn døde, andre venner forsvant siden de var ferdige med studiene og jeg slet med å holde økonomien gående. Når jeg ser tilbake på det har jeg nok hatt spiseforstyrrelser siden tenårene, verst siden ca 2000. I 2006 var jeg på mitt største, og møtte den berømte veggen da resten av vennene mine forsvant og jeg mistet jobben, og trøstespisingen gikk over til bulimi. Etter 6 mnd flytta jeg hjem til mor pga økonomi. På to år gikk jeg ned mellom 25 og 35 kg (vet jo ikke hva jeg startet på). Jeg følte meg helt fantastisk som tynn, elsket å kjøpe klær i str 34/36 og elsket komplimentene jeg fikk. At jeg ikke var frisk betydde ingenting. Så møtte jeg gubben i 2009. Jeg kunne ikke forstå at det var mulig, at noen kunne bli så glad i meg. Han lot meg flytte inn til ham etter at vi hadde kjent hverandre to mnd og møttes en gang (ble kjent på nett). Han fikk i hus ei spiseforstyrra mus på 52 kg som levde på iskaffe, bananer og salat. Sakte men sikkert ble jeg bedre. Nå har jeg gått til behandling i over et år og lever sunt. Men med tilfriskningen kom jo også vekta. I fjor trente vi mye begge to, og jeg elsket det. Jeg klarte å trene med styrke som fokus, og spise riktig underveis. Kroppen endret seg helt, jeg bygde muskler og ble stram, jeg syns til og med det var gøy å løpe Slyngetrening var favoritten, jeg elsket å få bruke hele kroppen og ta meg helt ut. Så mistet han motivasjonen, og da mistet jeg litt motivasjonen også. Det var ikke like moro når vi ikke trente sammen lenger, noe av poenget var jo å få være sammen med ham når han faktisk hadde fri. Så da ble det mer og mer sofasitting da, siden det var der han var å finne. Til slutt måtte jeg melde meg ut av treningssenteret, jeg har ikke råd å betale over 500 kr mnd til det. Så dermed sitter jeg her nå, med en mage som stikker ut og armer som blafrer i bevegelse. Rumpa siger mot gulvet og puppene henger, det hjelper jo ikke at jeg nærmer meg 40 år. Fikk helt sjokk da jeg veide meg for et par uker siden og vekta stoppa på 67 kg. Hvor kom de fra liksom? Jeg er knapt 1.60 høy, så de vises. Gubben har også gått opp en del, han merker det fysisk fordi han har dårlig rygg. Så nå har vi meldt oss inn på badeland der de har treningsrom, det er billigere. Og om vi våger kan vi svømme, det er bra trening. Selv om det blir et stooort steg for meg å vise flesket i badedrakt... Ellers håper jeg etterhvert å få råd til å kjøpe Redcord slynger å ha hjemme, det er beste styrketreninga jeg har funnet. Matmessig har jeg ikke så mye jeg kan forandre. Jeg spiser fortsatt litt sært og unngår utskeielser. Jeg baker grove rundstykker selv med mye havremel, havregryn, kli og speltmel, uten bruk av sukker. Jeg spiser lettost, hamburgerrygg, salat og rene kjøttprodukter, jeg drikker kun sukkerfri brus og spiser aldri sjokolade eller kaker/kjeks. Jeg spiser altså ikke mat med sukker i, selv melken er laktoseredusert. Men jeg har lett for å bare ta meg et ekstra rundstykke selv om jeg egentlig er mett, og jeg er ram på å drikke kakao. Selv om den er sukkerfri blir det ganske mange kalorier om jeg drikker 4 kopper på en dag! Så for å gå ned i vekt må jeg kutte ut kjede seg-maten og kutte kraftig ned på kakao. Jeg kutter den ikke helt ut, det er det eneste "søte" jeg tillater meg. Og jeg må begynne å trene igjen, og bevege meg mye mer. Valpen er liten ennå og går ikke langt, men etterhvert vil jo han dra meg med ut. Det hjelper ikke at jeg og gubben har hatt et tøft år der tillit har blitt litt tynnslitt og jeg vel egentlig har valgt å bruke mer tid nær ham, så jeg vet hva han driver med og vi kan ha litt kvalitetstid sammen mellom jobb og soving. Nå må jeg jo velge bort den tiden for å få trene, valpen kan ikke være hjemme alene ennå lenge nok til trening så jeg må dra mens gubben kan passe valpen. Sist gubben hadde valpen alene i flere timer hadde valpen tre uhell inne, de eneste uhellene han har hatt etter de første par dagene. Det gjør også dørstokken litt ekstra høy. Men jeg må bare. Jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg må få inn rutiner og etablere vaner, jeg må få til noe varig. Og jeg vet jo at jeg egentlig elsker å bruke kroppen og at jeg føler meg helt super etterpå. Så jeg må bare. Oi, rene avhandlingen jo!! Sorry

Ullsokker og tregulv er ingen god kombi om man må runde hjørnet i fart fordi valpen er i ferd med å velte et glass. Fikk meg et skikkelig film-fall, beina rett ut og rett på ræv. Godt ræva er diger! Unngikk å smelle huet i gulvet heldigvis, men albuen fikk seg en solid trøkk. Og valpen ble så forskrekka av smellet at han har unngått å prøve seg på sofabordet siden AN ligger han bak meg i sofaen og tygger oksemuskel med dyp konsentrasjon etter en fin gåtur i nabolaget

Jeg hater å bli tatt bilde av. Enda mer klokka alt for tidlig en morgen når valpen har vært oppe flere ganger gjennom natta og funnet ut at klokka sju var dagen i gang, og bare har lyst å leke og tulle på fanget mitt. Men når jeg starter med et skikkelig sovetrynebilde kan det jo bare bli bedre Uno, her ca 11 uker, og meg.

Tom for våtservietter til hund, tomt på konto. Kan jeg bruke Neutral babywipes (parfymefrie) til å tørke over inni øret til Uno til jeg får penger igjen?

Noen som er gode på å lage kokosboller? Bruker dere å legge marengsmassen på kjeks, i så fall hva slags kjeks? Er det noen som har funnet sukkerfrie kjeks man kan bruke?