Pixie

Vi har en valp på ni uker. Vi er ute i hagen i fem minutter om morgenen når han våkner, så leker vi litt inne til han sovner. Når han våkner går vi en tur ut, enten i skogen, i lysløypa eller i nabolaget så han ser andre hunder. Er da ute i 20-30 minutter. Han går litt, så bærer jeg ham litt, så bruker vi mesteparten av turen på å bare snuse rundt og gjøre ingenting. Så går vi hjem og leker til han sovner igjen. Flere ganger i løpet av dagen har vi korte økter med trening på sitt, innkalling, vent osv, der jeg prøver å variere litt og legge inn noe nytt. I tillegg får han godbitball eller tyggebein han bruker mye tid på, helst mens han ligger i fanget mitt. Vi er selvsagt mye ute i hagen for tisseturer og snuseturer. Det vi gjør for rotrening er bl.a. tyggebeinkosen, men også at vi bruker litt tid på å bare kose eller at jeg står stille i hagen mens han snuser litt rundt meg og sitter ved bena mine. I tillegg er han med ut på butikken eller en biltur, da sitter jeg utenfor butikken med ham og ser på menneskene og hører på trafikken mens vi koser og han får noen godbiter. Han får noen raptuser på kveldstid der han løper tulling og bjeffer litt, samt at han knurrer og bjeffer når vi herjeleker eller han syns jeg bruker for lang tid på maten hans. Men mesteparten av tida er han heldigvis stille...

Har ikke handla noe ennå men har satt opp lista. 3700 kr tilsammen fordelt på 13 personer, hvorav to barn. Noe hjemmelaget/gratis/gjenbruk. Helvetet begynner i morgen.

Vi har vært samboere i seks år og feira jul sammen hvert år unntatt i fjor. Vi bor samme sted som hele hans familie så julaften har vi tilbrakt hos min mor, delvis pga hennes sykdom og delvis fordi mine søsken som bor i helt andre kanten av landet også er der i jula. Det har vært helt greit for ham å bli med dit. I fjor var vi hver for oss julaften og han kom etter 2.juledag, min søsters kjæreste var med på feiringen og gubben går virkelig ikke overens med ham. I år blir det da jul hos hans familie pga valpen, det er ganske rart for meg men litt greit også. Greit fordi det er langt å reise og stress for ham som først får fri lille julaften, rart fordi mamma fortsatt er syk og jeg ikke har sett søskena mine siden forrige jul. Gaver skrev vi fra begge på fra vi flytta sammen. Jeg handler og så deler vi utgiftene.

1 gang i uka som regel, men det hender det går nærmere to uker om jeg må vaske sengetøy først. Jeg prøver innimellom å komme til bunnen av korga for skittent sengetøy, men lykkes sjelden.

Jeg savner grønnsaker jeg! Fikk en allergisk reaksjon på hårfarge da jeg var tidlig i tjueåra med sjukehustur og alt, etter det begynte jeg å reagere på alt mulig rart. Så jeg tåler ikke lenger erter eller bønner, paprika, løk, epler, nøtter og mye annet. Og jeg savner smakene MASSE!

Den eneste "kjøpesåpa" jeg bruker er Ajax Pure&Clear, ellers bruker jeg eddik og dampvasker. Pure&Clear er parfymefri og kommer ut som skum ikke spray, så man slipper å puste inn halve flaska. Finner den bare på Coop Mega her jeg bor. Fargeløs flytende innhold, hvit etikett. Den funker :-)

Poteter og rømme?

Fordi jeg, som mange andre "vanlige folk" ikke hadde kunnskapen. Jeg visste ikke om Dogweb før jeg så det nevnt her i en tråd. Jeg hadde satt meg inn i rasen men ikke gått i dybden på linjer og sykdommer, men hvor mange gjør det? Av oss "vanlige" førstegangskjøpere?

Jaja, kanskje like greit at vi kjøpte ham vi som definitivt ikke skal drive med avl.

Ifølge RAS ligger snittet for rasen under 1%.

Og jeg fortsetter å finne... Valpens farfar har også påvist cortical i 2014, av hans 17 avkom er bare to øyelyst (far og kullsøster). Er forresten innavlskoeffisient på 9,554 ille? Farmor og morfars mor er samme tispe. Det er så innmari mye jeg ikke vet nok om!!! Edit: fant igjen samme tispa i generasjonen før det også.

Den som leter den finner... Valpens farmor (født 2001) har påvist "små senile kataraktforandringer i venstre linse" i 2010. Hun har 16 avkom, hvorav valpens far(født 2008) med venstre Y-sømskatarakt påvist 2015, en hann(født 2004) med påvist Cortival katarakt i begge øyne 2009, en hann(født 2004) med påvist ant.sut.l i venstre øye 2009. Av de resterende avkommene er kun en øyelyst etter 2010 og flere er ikke øyelyst i det hele tatt. Jeg har sendt mail til raseklubbens avlsveiledning for å spørre etter deres anbefalinger ang bruk av avlsdyr med påvist katarakt. Oppdretter har oppgitt at hun følger raseklubbens retningslinjer og at alle tester som kan tas på rasen er godkjente så valpene har friske gener så lang tilbake de kan sjekke. Er vel HD-statistikken hun tenker på, den er glimrende.

Hm. Ifølge dogweb er dette første kullet hans. Skal sjekke søsken osv litt nærmere.

Vet Blue Dragon (eller butikkene) har fjernet noen produkter. Den beste woksausen, den med sterk Sichuan tomato, er borte, sånn siden det er den beste. Håper du finner papiret!

Da er det ikke noe å tenke på. Fremre Y-sømskatarakt(merket ikke medfødt) og frilyst partner.

Hvor vanlig er det egentlig at hunden får katarakt? Lusker runt på Dogweb og lurer på om det er verdt å ha i bakhuet at valpens far (født 2008) har fått påvist to små fortetninger i høyre linse i år. Er det helt normalt i forhold til alder?

Jeg syns det var helt greit da jeg meldte meg ut av statskirken for mange år siden, for jeg fikk svar om at jeg aldri var innmeldt Er døpt i Finland men konfirmert i Norge, litt rart igrunn. Nå sover valpen, trøtt og lykkelig og våt på huet. Han kom på besøk mens jeg dusja, noe jeg syns er helt greit iom at han må bli vant til dusjhjørnet uansett. Men jeg kjenner jeg gleder meg noe innmari til å få gå på do alene!! Det hjelper ikke at han er innmari søt, akkurat der og da vil jeg ha fred

Så... vann med fennikel? Har sett at fennikel kan hjelpe på magetrøbbel hos mennesker, men skulle jeg prøvd det selv hadde jeg definitivt kjøpt en fennikkel fersk i butikken. Sikkert MYE billigere også

Naboen brukte å legge krumkakene over kaffekopper, så fikk hun fine krumkakeskåler hun kunne fylle med bær og krem

Han er flink som bare det med meg, klart han surrer litt og prøver seg innimellom men han gjør alltid det han skal til slutt. Så får han masse ros og vi går inn igjen, blid valp uten uhell inne. Jeg tror gubben og valpen fint kan få like god kommunikasjon om han gidder å løfte blikket fra skjermen litt oftere. Han skal få 100% positiv hverdagslydighet av meg og han skal lese den, såpass forventer jeg når det var han som ville ha hund.

Argh. Ett skritt frem, tre tilbake. Gubben har hatt hovedansvar for valpen i dag. De har herjelekt inne og gira opp valpen skikkelig, ute er det surt og blåsete så gubben går inn igjen med en gang valpen setter seg på trappa og sutrer. Ellers er gubben på nett istedenfor å følge med på valp. Så fra å ikke ha ett eneste uhell inne i går har han i dag tissa inne tre ganger og bæsja en gang, siste mens gubben sa hei til meg da jeg kom hjem. Selv om gubben "var ute med ham for ti minutter siden". Så jeg kom hjem til en valp som hang i buksebenet mitt med tenna, jaga tærne mine, og holdt seg for bare livet når vi var ute og sprang og satte seg på trappa hele tida. Nå har jeg sittet med ham på fanget i en time mens han tygget tyggepinne for harde livet, før han omsider var avslappa nok til å sovne. Jeg er sulten, grisetrøtt fordi valpen holdt meg våken i natt, og litt lei. Vet bare ikke om jeg er mest lei av valpen eller gubben. Blir sikkert bedre når jeg får i meg middag...

Ni uker gammel valp og førstegangseier, det gir mange spørsmål. Valpen får noen ganger om dagen for seg å grave intenst i senga si eller på puta vi har på gulvet. Noen ganger sammenfaller det med at han er trøtt, andre ganger ikke. Han blir skikkelig fokusert og blir nesten irritert om han blir blokkert i gravinga, vi har prøvd å distrahere ham med leker, med lyd, med gnagepinne. Distraksjon virker der og da men han fortsetter gravingen etterpå, like intenst. Gnagepinnen er vel det eneste som funker, da flytter han intensiteten dit istedet. Når han er sånn kan han også bli veldig intens i leken, bite og dra i klær og hoppe opp på oss. Han er veldig vanskelig å roe, vil ikke sitte i ro og protesterer veldig om man prøver å roe ham. Noen ganger har vi tatt ham med ut og han har roet seg etter å ha sprunget tulling ute litt, noen ganger har han funnet roen med gnagepinne og sovnet. Det har vært mye nye inntrykk for ham siden vi henta ham på fredag. Selv om vi tar det pent og prøver å fokusere på ro er det jo stor forskjell på livet i valpebingen og livet hjemme hos oss, med det å være utendørs, ha trafikk rundt seg, se folk rundt seg, forholde seg til alt på en gang. Han sover mye og vi ser fremgang på noen områder, men hvordan skal vi skille på hva som er "vanlig" valperaptus og en overstimulert/stressa valp? Vi ser så mange forskjeller mellom han her og den forrige valpen, men først og fremst på hvordan de forholder seg til folk. Brownie var trygg og leken, ville gjerne hilse på og var avslappet med folk rundt seg. Han her er bare skeptisk. Går det folk forbi på veien stopper han helt opp og blir stående og følge med på dem, går det folk forbi helt nært oss stivner han til. Han viser ingen interesse for folk, heller ikke naboene våre som han jo ser hele tiden. Han viser heller ikke særlig glede når gubben kommer hjem eller jeg har vært ute en stund, mens Brownie logra og sleika oss i ansiktet og var helt fra seg når han så oss igjen. Uno hverken logrer eller kommer løpende, han har i det hele tatt mindre "språk" eller er mindre uttrykksfull. Samtidig vil han gjerne kose og vil gjerne være helt inntil også når han leker, kan ligge på fanget i timevis. Noen tips på hva vi kan gjøre for å få ham ut av "låsinga" når han begynner å grave sånn? Eller for å roe ham ned når han begynner å herjeleke med oss? Så lang har jeg ignorert det, sagt nei eller au om han blir hardhent, og rost når han slipper/trekker seg unna/roer seg. Og hva skal vi gjøre for å gjøre ham mindre reservert overfor andre? Er det sannsynlig at det skyldes valpebingeoppveksten og mangel på tidlig sosialisering eller er det "bare" et personlighetstrekk?

Kitch´n har også noe fra Cacas :-)