Aya

Takk for innspill. Synes absolutt du har noen gode poenger jeg! Men så er det jo sånn at jeg HAR en hund som er ganske så perfekt ut i fra mine kriterier, og den synes jeg blir litt for ... lite ... Takk Siri! Jeg trengte en frossen torsk!

Jeg ville sjekket ut korthårscollie. Riktignok bør du være nøye med foreldredyr (og kanskje kikke over grensen til Sverige) i forhold til gemytt - mange har etter min erfaring en tendens til å bli litt myke og skjøre. Men jeg kjenner også noen som er trygge og stabile som labradorer, uten at de har den interessen i fremmede mennesker og hunder som retrieverne ofte har. De to jeg kjenner går løse absolutt over alt (nesten helt uten trening), kan være med over alt (de velter seg over og sover under bordet mens 20 mennesker spiser middag), tåler lange og harde turer, og dager med bare lufting. Hadde det ikke vært for uinteressert-i-mennesker-biten ville jeg definitivt anbefalt labrador, meen ...

De er jo fine de da - menneh - det var dette pelsstellet da ... Du skriver mye fornuftig synes jeg, og jeg er helt enig i at det viktigste for en hund er mosjon, oppmerksomhet og det å være endel av familien. Jeg ER veldig glad i den type hund du snakker om, både Aussie, BC og Belger er raser jeg liker og vet jeg kommer til å trives med. Men så er det dette som Poter også er inne på, det med å faktisk ikke kjøpe seg dårlig samvittighet. Jeg vil at hundene mine skal ha det så bra de bare KAN, og da jeg hadde en BC som ikke ble brukt til mer enn tur, visste jeg at hun kunne ha hatt det enda bedre om jeg hadde trent. Hun var fornøyd hun, lykkelig med å få dele sofa på kvelden og være på gode turer på dagen, men de dagene jeg trente med henne ble hun ti ganger mer fornøyd - det var jo liksom det som var livet. Jeg føler vel litt på det at hvis jeg kjøper belger så blir det kanskje et veldig egoistisk valg, fordi jeg ikke kan love at jeg vil gi hunden det beste livet den kan få. Sånn ellers er jeg helt helt sikker på at jeg vil trives med belger, vil takle belger, jeg elsker humør og humor og oppfinnsomhet og de raske, kloke hodene (elsker til og med det at de noen ganger er litt vel raske ... ), men så mener jeg jo egentlig også at man kjøper ikke jakthund hvis man ikke vil jakte, man kjøper ikke BC om man ikke vil gjete, og man kjøper ikke brukshund om man ikke vil trene ... Jeg er litt i krig med egne prinsipper ... Buhunden er utrolig søt og sjarmerende, men på grunn av fordommer og noen dårlige opplevelser kan jeg bare aldri tenke meg å eie en selv ... Huff, det er en skam - det er virkelig en fin rase altså. Mm, er litt sånn jeg tenker også. Problemet er bare at den typen hund jeg virkelig virkelig elsker - det er den type hund jeg føler jeg burde ligge unna Hoffen er fremdeles en aktuell mulighet, absolutt! Jeg føler ikke de er fullt så brukshund som belgerne er, og de er virkelig superflotte hunder ellers. Jeg tror også jeg kunne blitt lykkelig med en shiba, de er FANTASTISKE synes jeg! Men enn så lenge veier løs-hund-muligheten litt tyngre. Mye fordi jeg nok kommer til å begynne med hest igjen, og jeg trenger en hund som er rimelig enkel å trene til å ha løs for å ha mulighet til å ha den med på rideturer. Har to kortiser i veldig nær familie og du har helt rett i at de passer mine kriterier perfekt - jeg hadde anbefalt de selv til noen som har samme utgangspunkt som meg. Men jeg har bare ikke lyst på en kortis De er litt for ... Hm, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det - men litt lite skøyere, litt lite initiativ, litt mye sheltie på en måte? Og det har jeg jo alt! Ellers er dessverre retriever uaktuelt, igjen fordi jeg er latterlig teit og bare ikke har lyst på. Usj. Jeg vet jeg er en vanskelig kunde! Men takk for svar, jeg er egentlig helt enig med deg jeg! De er virkelig virkelig vakre, men har for mye lyd for meg. Igjen vakre hunder, men igjen også litt lite hund ... Okey folkens. Jeg takker igjen for alle innspill, dere er suverene. Jeg vet jeg er vrien og vanskelig, særlig fordi jeg lar meg selv styres av fordommer og magefølelse, og det er det jo ikke så lett for dere å hamle opp med:P Akkurat nå står tre raser på listen min: - Langhårsbelger - Aussie - Og outsideren - dalmis. Næh. Jeg vet ikke jeg.

Nydelig rase (jeg har vært så heldig å oppleve en på nært hold - herlig og sjarmerende fyr!) - masse lykke til - dette fortjener du noe så innmari! Imre er et vakkert navn! (Evt. Ingvald?)

Har vært uten nett noen dager, og har ikke fått svart dere! Rekker ikke svare ordentlig nå heller, men jeg må bare skyndte meg å si takk for svar og innspill og at jeg tar hvert forslag til meg Svarer mer utfyllende senere.

Denne sangen gir meg en intens følelse av lykke, håp og at verden er MIN (av en eller annen pussig grunn, egentlig er jo ikke teksten så veldig lykkelig): Denne sangen minner meg om et viktig løfte jeg ga meg selv for omtrent et år siden, og er derfor viktig for meg! Man skal ikke ta til takke med ... Man skal ha det bra, ordentlig bra. Livet er for kort til å ikke være lykkelig.

Jeg må bare si at jeg er kjempetakknemlig for at dere gidder skrive, og jeg tar alt til meg altså! Særlig interessant den diskusjonen om belger ift. manglende interesse for aktiv trening, for det er jo den som foregår oppi mitt hode også! Jeg er helt sikker på at jeg kan takle en Belger, iallefall i forhold til personlighetstype og fantestreker, sånn sett skiller de seg ikke SÅ mye fra borderen, som man vel også kan si er en oppfinnsom liten sak. På godt og vondt ... Belgeren er vanvittig vakker, har alle de egenskapene jeg virkelig liker i en hund, og helsen er jo generelt god - men så er det jo dette med hva hunden er lagd for eller ikke. Jeg må nok gruble litt mer på dette ... Jeg ønsker ikke ta på meg en ny dårlig-samvittighetsgreie, hvor jeg vet hunden har det bra, men at den kunne hatt det så mye bedre hvis jeg trente! Jeg vil ha en hund som faktisk har det helt suverent med det jeg ser er realistisk for meg å tilby. Særlig hvis jeg henter tilbake en av hestene mine er det viktig med en hund som faktisk får det den trenger gjennom å være med på rideturer (og hva passer vel bedre enn dalmisen - hestehunden nr. 1? ), for tiden strekker bare ikke til hvis ikke. På den andre siden har jeg muligens et noe urealistisk syn på hva en gjeterhund trenger for å være lykkelig? Hm. (Powers: Må bare si det mens jeg husker det- jeg ELSKER bildet ditt!)

Ja, jeg er klar over det altså, og som sagt er jeg veldig glad i boxer! Den første hundeboken jeg kjøpte var en ren boxerbok og alt jeg ønsket meg var en liten rynketrynevalp Men nå er jeg nokså preget av å ha hatt altfor mange syke hunder, og ønsker å minimere risikoen ved å velge en rase som relativt sett er friskere. Derfor går BC ut, derfor går Schäfer ut og så videre. Jeg ooorker bare ikke måtte avlive en toåring eller treåring igjen med det første om det kan unngås.

Jeg blir egentlig litt glad når belger pushes, for det har vært en av topp ti hundene mine alltid! Er bare tilfeldigheter som har gjort at det ikke har blitt noen belger i hus tidligere. Jeg kunne forsåvidt også tenkt meg omplasseringshund jeg, men det spørs vel om det er så greit å finne en som ikke har med seg ballast jeg ikke vil ha (å unngå en hund med mentale "greier" er liksom litt av hovedpoenget denne gangen!). Av belger vurderes både terv og gronnis, er det noen forskjell innenfor disse til mitt bruk? Lapsk vallhund er vakker, og jeg har vært i kontakt med flere oppdrettere. Dog ble jeg litt skremt av lydnivå, hehe ... Iallefall fikk jeg inntrykk av mye lyd som er vanskelig å trene vekk? Dalmis skal opp til vurdering! Boxer er en av mine hjerteraser, men jeg synes det er mye rart på helsefronten der gitt ... Etter å ha avlivd tre hunder på 7 år er jeg rimelig skeptisk til raser som er belastet med mye sykdom. Takk for svar! Dere er jo helt supre!

Er veldig glad i papillonene jeg, og har vurdert de mange ganger før! Har tilogmed en pappis i nær familie (som jeg dyttet på de, hehe). Men for meg kommer de i samme kategori som Sheltien egentlig. De er utrolig morsomme, sjarmerende, fine, kan brukes til det meste - men det er litt lite hund. Tror jeg må justere størrelseskravet mitt i åpningsposten, jeg tror jeg vil ha noe litt større. Er vanskelig jeg Spaniels ... Hmm ... Kanskje det? Kan iallefall sjekkes ut? Takk!

Jeg elsker jo myndene, særlig grey, men jeg troor kanskje jeg vil ha en hund som er enklere å ha løs. Dalmisene er jo lekre da, og de har jeg faktisk vurdert. Sheltie har jeg - men jeg må innrømme - jeg synes det blir litt lite hund igjen jeg Verdens mest perfekte hund nummer to - litt kjedelig alene? Iallefall for en som har BC under huden:P Polarhund har også blitt vurdert, med samme forbehold som myndene. Men de scorer høyt på helse, mentalitet, atletisk kropp og vakkerhet da! Jeg sliter bare bittelitt med å kjøpe belger når man ikke vil noe annet enn å løpe rundt i skogen sammen med den ... Iik, forresten, tusen takk for svar damer! Det settes stor pris på!

Vi har jo diskutert dette noen og ørten ganger før, men jeg grubler litt over dette for tiden, og spør derfor igjen. Det har seg sånn at etter tre Border Collier ønsker jeg nok å prøve en ny rase. Jeg har vel funnet ut at jeg for tiden er på et sted i livet hvor jeg ikke er så interessert i å trene aktivt med hunden, jeg går mye tur, løper mye tur, og setter svært pris på å ha en lydig hund (noe som gjør at det selvsagt blir noe trening) - men å markedsføre meg som valpekjøper med "ønsker en hund til aktiv trening" blir veldig feil. Jeg kan ikke love noe annet enn at hunden skal få mer enn nok tur og trim. Derfor hadde jeg i utgangspunktet bestemt meg for å holde meg unna de typiske bruksrasene, rett og slett fordi det i mitt hode er mest riktig å kjøpe belger, schäfer eller border hvis man skal trene hunden aktivt. Jeg hadde enormt mye dårlig samvittighet for min forrige BC fordi hun så godt som kun var turhund på slutten, for selv om hun trivdes greit med det vet jeg hun ville trivdes enda mye bedre om hun fikk trene. Samtidig innehar disse rasene så mange av de egenskapene jeg liker i hunder. Jeg digger hunder som har evne til å tenke selvstendig, som fjoller og finner på tøys, hunder med masse personlighet og liv, men som samtidig er lydhøre, lette å trene til å ha løse, lette å få (relativt) lydige og så videre. Jeg ønsker meg også en hund som tåler lange turer i godt tempo, jeg vil ha en atlet Retrievere er ikke min greie, ellers ville jeg nok funnet det naturlig å tenke i den retningen. Mye pelsstell er heller ikke noe for meg. Synes dette er fryktelig vanskelig jeg, men heldigvis har jeg all tid i verden, og kan bruke så lang tid jeg bare vil til å finne ut av dette Noen innspill? Noen tilleggsopplysninger: Størrelse, utover at jeg ikke vil ha en miniatyr, er ikke så viktig. "Vokt" er heller ikke så viktig, ei heller hvorvidt den typisk går greit overens med alt av hunder. Helse spiller en stor rolle! EDIT igjen: Etter å ha tenkt meg litt om tror jeg størrelse er litt viktig allikevel. Rase som i størrelse er fra Sheltie og oppover!

Dårlige forhold og hver eneste bil jeg har eid. Hmpf.

Hundene selvsagt, verdt hver krone og mye mye mer! Etter å ha vært gjennom noen tøffe tider hvor jeg virkelig har fått kjenne på kroppen hvor ufattelig viktig det er å ta vare på vennene sine (pluss en episode hvor jeg mistet en veldig god venn fordi jeg ikke gjorde akkurat det) har jeg gitt et løfte til meg selv om at uansett hvor travelt jeg har det, uansett hvor nyforelsket jeg er og uansett hvor mye morsomt jeg driver med som stjeler av tiden min skal jeg ALLTID prioritere vennene mine. Det løftet har virkelig gitt god uttelling! God investering! Ellers har vel det å begynne å trene aktivt vært en av de smarteste investeringene jeg har gjort. Har aldri hatt mindre vondt i kropp og sjel som etter det!

Men eegentlig er det jo like tøysete og unødvendig, så lenge du spiser norsk mat som blir oppbevart riktig kan det spises også et par dager over utløpsdato - minst! (Selv om jeg ikke gjør det selv)

"insjinativ" "Det er han som må ta insjinativet"

Jeg kom på en til. Når jeg dusjer står jeg alltid med armene i kors og svaier fra side til side Det ser sikkert veldig fornuftig ut!

Når det gjelder løsing av praktiske utfordringer dere i mellom er det jo igrunn bare en ting å si: Dere må snakke ordentlig sammen om ting før du anskaffer deg hest, og sette opp en god avtale. Når det gjelder utegang v.s. oppstalling går det jo an å kombinere. Jeg kan forstå tankegangen din når det er vintertid og mye vått og vindfullt vær - men i sommerhalvåret er det fullstendig unødvendig å stalle opp en fjording om natten! Det blir som å ha en hund i bur om natten når du sover bare fordi det er enklere for deg. Sånn ellers synes jeg det er helt fryktelig vondt å ha hest alene (og jepp, jeg har faktisk hatt det - men det ble kort!). Jeg fikk låne en 30 år gammel islending som hadde jobbet mer enn nok i sitt liv, og ikke trengte noe mer enn omtanke, god mat og mye utegang. Passet ypperlig! EDIT: For meg er forsikring et must. Da Gud skapte hesten hadde han en innmari dårlig dag på jobben - sitat foreleser på veterinærhøyskolen. Jeg synes det er veldig mye mer utfordrende å ha hest enn hund, de er disponert for så fryktelig mange akutte sykdommer som er kostbare å behandle - særlig med dyrlegebesøk på kveldstid/helg. Som min helt friske, spreke nordlandshoppe som fikk akutt kolikk tre ganger i løpet av to måneder - alltid på kveldstid på søndager ... Jeg har ikke råd til slike utgifter helt ut av det blå, og forsikring på hest kan til og med fort være rimeligere enn på hund, så for meg var det ikke et vanskelig spørsmål.

Jeg ville DEFINITIVT blitt der hvor jeg var, særlig siden den jobben er koblet så tett sammen med fremtidsplanene dine. De valgene du gjør ift utdanning i dag er kjempeviktige, og vil prege resten av livet ditt. Selv om den andre jobben har mange pluss synes jeg trivsel samt fornuftig langtidsplanlegging veier tyngre.

Du, det der er jo helt feil! Først kjøttdeig og så ost - for da smelter osten sånn deilig. Og så tacosaus, rømme, tomat, salat og mais. Eneste fornuftige måten å gjøre det på!

- Dorullen må henge ut - jeg og sjefen min har en liten kamp på gang for tiden, hvor hun snur den inn og jeg snur den ut. Men den MÅ henge ut. MÅ! - Liker ikke gå på streker på veien, og hvis jeg går på kumlokk må jeg helst slå meg selv tre ganger på skulderen. Det er helt teit, men da jeg var liten mente vi at hvis vi tråkket på kumlokk kunne vi ikke si et ord før noen hadde slått oss tre ganger på skulderen, ellers betydde det ulykke! - Jeg er sånn som IW - jeg må spise litt av alt jeg har på tallerkenen så det blir jevnt, jeg liker IKKE å ha igjen masse kjøtt og ingen poteter f.eks. Yikes! - Må ha dynen riktig vei ... Hvis knappene er på kortsiden må den alltid ligge nederst i sengen. - Snur puten over så jeg sover på den kalde siden - Hvis det er fluer i huset kan jeg ikke gå fra et glass og så drikke av det senere. Da må det vaskes. Tenk om fluene har sittet på det! (Same goes for mat, tallerkener, bestikk og så videre)

Jeg var veldig lite slem da jeg var liten tror jeg, men fryktelig lett påvirkelig ... Så jeg gjorde sånne ting som å helle ut en bøtte vann på gulvet og feste kluter til føttene for å vaske gulvet på den måten - sånn som Pippi! Bare at når man bor i 2. etasje i et gammelt hus er ikke ti liter vann pøst utover soveromsgulvet akkurat det huset trenger mest .... Ellers eelsket jeg å gå på epleslang - men ødela muligens rampejenteinntrykket ved å ringe på og spørre først ...?

Hmm, jeg tror jeg reiser meg hvis jeg ser at det er en person som er litt stivbeint/skjelven, evt. gravid - ser nok mer an personen enn alderen. For sjelden ... Kanskje hver tredje uke, men så skal det sies at jeg kun sover hjemme ca halvparten av nettene i en uke da. Oii! Det gjør jeg sjelden! Men jeg skyller de innimellom. På alt annet enn jeans. Jeg elsker tøymykner, liker å at det lukter godt og blir mykt, men det ødelegger olastoff, så der er jeg nøye. Jeg er et sovedyr. Hvis jeg skal våkne uthvilt trenger jeg en åtte-ti timer. Helst nærmere ti Har jeg god tid kikker jeg selv først. Det er koselig! Nei, mine og ... Det hjelper mye når de kan henge til tørk ute, ellers støvsuger jeg iallefall laken