Aya

God gammeldags schæfer rett og slett. En hund har ståører.

Jeg likte Emilie jeg! Han nye er litt weird. CF ler jeg meg litt ihjel av, hissigproppen!

Eventyyyr blir sikkert morsomt

Jeg og elsker CF EG E **** IKKJE HOMO!

Det er langt fra alle grønnsaker som er kalorifattige, selv om flere av de klassiske grønnsakene er det. Jeg syns ikke det er riktig å si at man kan frotse i grønnsaker generelt. Dessuten er frotsing i seg selv et usunt forhold til mat.

Men er det usunt fordi det er kaloririkt? Avocado for eksempel - masse sunne ting kroppen trenger, men likevel høyt i kalorier. Det er klart man ikke skal fråtse i ordets rette betydning, type dødssynder. Jeg kunne ordlagt meg bedre der. Det jeg mener er at jeg ikke tror man har godt av å alltid måtte vurdere hvor mye skal jeg spise, hvor mye kan jeg spise, hva er for mye, hva er for lite? Jeg tror de færreste klarer å velte en vektnedgang ved å gi seg selv fritt leide når det gjelder grønnsaker. Klart, hvis man er så glad i avocado at man gjerne spiser syv-åtte om dagen blir man nødt til å sette det på begrenset-listen, men sånn generelt mener jeg at grønnsaker bare er fint å spise mye av. Og sist jeg sjekket var vel det de generelle helserådene også, med mindre man spiser lavkarbo eller lignende.

Jeg er også enig @pudellover *tommel opp*. Folkens, og spesielt du @laikamor, men hele resten av innlegget er ikke rettet mot deg direkte selv om det er "du-form" - dette er for livet, er det ikke? Eller er det egentlig bare en slankekur du er ute etter? For et sånt regime er jo ikke noe godt grunnlag for et sunt forhold til mat, kropp og vekt. Jeg har selv hatt et ganske (veldig) lite konstruktivt forhold til mat og vekt, og man blir skrudd i hodet fryktelig fort. Du kjenner det ikke selv før det har gått så langt at det er noe du må jobbe med lenge etterpå. Det er snart ti år siden jeg ble "frisk", men jeg må fremdeles jobbe med meg selv innimellom. Den dårlige samvittigheten som du slipper inn slipper ikke lett Dersom du virkelig mener alvor med en livsstilsendring må du gi deg selv en mulighet til å gjennomføre, ikke legge opp til å feile! Ved å legge seg på et altfor restriktivt, negativt ladet kosthold ("jeg kan ikke spise det", "jeg må ikke ha i meg det", "åhnei, nå har jeg spist altfor mye av det") er du dømt til å tape i lengden. Mine beste råd:

- Spis nok.

- Spis nok proteiner så du holder deg mett.

- Fråts i grønnsaker - der er det ingen maksgrense.

- Lær deg å like sunne ting, i alle fall noen. En kropp som får i seg nok av alt den trenger vil gjerne ha mindre cravings.

- Drikk nok vann.

- Legg deg på en linje du kjenner at "sånn kan jeg leve, dette er greit for meg". Dette innebærer for eksempel at det er lov til å kose seg - men ikke hver dag.

- Vær i fysisk aktivitet HVER DAG!

Og, det å bryte alle regler og BADE i smågodt, chips og champagne betyr ikke "nå har jeg ødelagt alt, så nå kan jeg gi opp". Det betyr bare at du har hatt en deilig dag, og i morgen skal det jammen bli godt med litt sunt påfyll igjen.

P.S. Er du sykelig overvektig og går gjennom en livsstilsendring i samarbeid med lege o.l. vil du selvsagt kanskje måtte være ganske mye mer restriktiv i en periode enn jeg synes resten av oss trenger å være, så det stemmer jo ikke helt for dem, men samtidig er det mentale i det viktig uansett.

Er det bare meg som ser på fremdeles?

Tror jeg hadde mitt mest følelsesladde øyeblikk som PH-seer forrige uke da Emilie sendte seg selv ut! Det stod det respekt av. Hun prøvde å spille som mange andre, men samvittigheten tok overhånd, det skal vel en del refleksjon til der inne for å se det når man står midt oppi det.

Elsker at "moralpolitiet" var like ille som alle andre .

Han Christer (?) virker sykt tørr og litt for hard på det med å gi **** for å virke kul, vi får se! Som regel forandrer inntrykket av folk seg etter et par episoder. Håper han velger Audun og Isabel!

Jeg ser på, jeg ser på! Jeg fikk nesten tårer i øynene av Emilie, det står skikkelig respekt av å legge seg så flat og bare ta konsekvensene. Hun er ikke en som har fått ødelagt ryktet sitt "for alltid" av å være med på paradise synes jeg! Men jeg får heller ikke sett samme kveld, det er for sent, og jeg er litt redd for å bruke opp internettet ved å se de på tv3

Så bra at alt så bra ut Ikke lenge igjen nå! Regner med at det meste er klart?

------

Ahh, jeg og min kjære har blitt enige om å vente 3-5 år med å starte prøvingen. Han vil være ferdig med studier (starter på bachelor til høsten), og ha stabilitet med jobb, bosted og så videre. Det er jeg forsåvidt enig i, men 3-5 år er lenge Jeg er jo ferdig med studier neste vår og har kunnet "opptjent" foreldrepenger om vi skulle blitt gravide nå (jobber 80 prosent, pluss sommerjobb når barnehagen er stengt). Da hadde jeg fått foreldrepenger (cirka 3000/uka) pluss fullt stipend ++, så økonomien stresser jeg ikke med

Det som irriterer meg er at mannen stadig påpeker at kompiser får både barn, forloves og ja. Jeg er fullstendig klar over at vi aldri bli gift, og det er helt greit, men han trenger ikke gni deg inn heller da. Arghh

Jeg er derimot VELDIG klar for barn, men han er redd for å miste friheten sin og ikke være "stabil" nok. Det skjønner jeg jo, men ah, 3 år er lenge og 5 år enda lenger. Til og med da har jeg jo ikke garanti for at ting skal være stabile nok for han Grunnen til at jeg stresser er jo på grunn av manglende eggeløsning (typ sykluser på 400 dager uten bruk av prevensjon), kranglete kropp med PCOS og jeg er redd for at muligheten til å få egne barn sakte, men sikkert, forsvinner for hvert år.. Jeg er klar over at det vil ta tid, kanskje flere år, fra vi prøver til vi blir gravide med mindre det skjer plutselig og uventet. Det tror jeg ikke han er.. Tror nok han i sin lille boble tror at det bare er å slutte på prevensjon, legge inn aksjer og så blir det baby etter første prøving. Det skjer nok ikke

Jeg kunne skrevet dette for halvannet år siden - bare at jeg da var rundt 25. Jeg var superfrustrert og lei meg, og det var ikke noe lett å snakke med mannen om dette - han var langt fra klar, og følte nok at jeg presset bare jeg åpnet munnen. For meg var det ikke sånn at jeg måtte starte prøvingen akkurat DA, men jeg ville ha forsikringer og trygghet i forhold til at det ikke ville være så lenge til heller, men det fikk jeg jo absolutt ikke

For å gjøre en lang historie kort, jeg bestemte meg for å vente et halvt år med å i det hele tatt nevne det. Han var ikke klar, og jeg visste at jeg ikke kunne fremskynde det uansett hva slags argumenter jeg hadde. Etter et halvt år så jeg at det eneste jeg trengte fra han var et omtrentlig tidspunkt for når han så for seg at det var på tide. For å si det sånn - vi er et stykke fra den datoen enda, men han er klar nå han. Tid til å bli klar på egenhånd er viktig (med mindre det er såpass klare medisinske utfordringer som gjør at man faktisk ikke har den tiden), og det er fantastisk moro med en mann som faktisk snakker om det, gleder seg og som det like gjerne kunne skjedd nå for. Og altså - han nektet å i det hele tatt snakke med meg om dette for halvannet år siden - han var såå langt unna! Noen ganger skjer ting fortere enn man tror

For ordens skyld - vi prøver ikke enda, men det er jeg som trenger litt mer tid her nå

Det går direktefly til Chicago også fra Arlanda og Copenhagen, sånn for å gjøre ting enklere hvis man ikke liker å fly. Arlanda og CPH er fantastiske flyplasser å være i transit på, for det er mindre størrelse på terminalene og mer oversiktlig (pluss mindre pax som reiser gjennom enn f.eks paris, amsterdam, london og tyskland).

Høres lurt ut! Jeg er veldig glad i cph selv, koselig og grei flyplass.

Tror det ble Oslo-London-Chicago så omvendt tilbake

Lurt. Neste gang jeg reiser skal jeg gjøre det jeg kan for å ikke mellomlande i USA, det gjør ting litt mer kronglete.

Kragerø? Jeg skal isåfall,mest sannsynlig dit neste helg

Haha, jeg har trua!

jeg skjønner nervøsiteten altså, jeg var livredd selv. Hvordan flyr du?

USA i juni Æhh. Skal fly helt alene, gruer meg

Jeg gjorde det i fjor, var veldig koselig! Og så kommer du alltid i kontakt med andre mennesker når du reiser alene hvor skal du?

Lei dere et fyr! Det finnes masse fyr til leie langs kysten, og det er mange dere kan komme til med tog (og evt båt da). Tenk så romantisk ... dere to og hunden, på en øde øy,med lange sommernetter, god mat, sove i et fyr (!!).

Zzz ... Skal jobbe intenst med masteren denne påsken, men jeg er utrolig lite motivert akkurat nå. Skulle ønske jeg innså at grunnen til at jeg er så lite motivert er at det er så uhorvelig mye igjen, og grunnen til at det er så uhorvelig mye igjen er at jeg har gjort lite fordi jeg er lite motivert, sånn at hvis jeg jobber litt på nå så blir det også lettere! Jeg VET jo dette ... Men det er så kjedelig.

Jeg har nå brukt to døgn av mitt liv til å se meg opp på episodene på nett, så nå kan jeg også hive meg med i diskusjonen, haha! Jeg digger pærra i år, myyyyye mye bedre enn i fjor! Superglad for at Mats røyk, jeg ble helt sprø av sutringen og selvmedlidenheten hans. Hurra for Fredrik! Jeg heier på Sara og Fredrik, men samtidig har jeg skikkelig sansen for Iselin (og faktisk også Martine) - og jeg synes Pierre er utrolig ufrivillig morsom (redrum ... damdimum ...), så vi kan ikke miste han. Hvem er spøkelset?

Jeg henger litt etter, så ser første episode nå ... og det virker jo som en knall gjeng! Jeg ler!!

Jeg tenker at det på mange måter kanskje kan sammenlignes med disse skoleskytingene dette. Psykisk sykdom, et ønske om å bli husket og sette spor, helt sikkert et veldig forvrengt bilde av både seg selv og verden rundt. Mange uskyldige blir tatt med, og det ender med at også gjerningsmannen dør. Utrolig tragisk og grusomt uansett. Selvsagt burde han ikke ha flydd, men jeg tror det er fryktelig vanskelig å skjerme oss mot sånne type handlinger utført av enkeltpersoner...

Åååååååhhh, jeg moillkoser meg så med denne serien! Er på episode 4 nå på Viaplay. Synes den er så fantastisk bra laget, er helfrelst. Elsker han politimannen man får være hjem med innimellom, han er idealet mitt av en politimann. Konkret, gode tanker, gode beslutninger tar han - generelt en fantastisk holdning og nøyaktig sånn jeg vil at folk som tar vare på oss i samfunnet skal være! Han gir meg skikkelig troa på Oslo-politiet! Men generelt flotte folk, bra hunder, blir helt ivrig av å se på. Cryfest av at han mannen med alzheimers ble funnet, derfor kan ikke jeg bli politi; jeg hadde bare stått og grint når jeg hadde funnet han og ikke klart å takket nei til kaffe etc...

Forøvrig skremmende at ca 95% av de de så langt har tatt av kriminelle har hatt aksent eller snakket engelsk, mye uglubuglu-kriminalitet både hva gjelder narkotika, innbrudd og fyllakjøring i Oslo

Virkelig, virkelig bra serie, kjenner et stikk av skuffelse hver gang en episode er slutt jeg.

EDIT: Åh, herregud, jeg blir altså helt RØRT av den kontrollen de har på hundene Hund og menneske i samfunnets tjeneste-arbeid = noe som berører meg.

Enig med deg altså! Og så synes jeg det er fint å se så mye medmenneskelighet overfor særlig de gamle kjenningene. Som i den episoden hvor de to damene møter en gammel kjenning som hadde fått skade på hjertet etter amfetaminbruk. Snakker med de som et "vanlig menneske". De viser virkelig frem politiet på en god måte (og det virker både genuint og ekte).

Jeg synes det er helt intenst forferdelig, og dersom dette er selvmord, sier det litt om hvor bestemt han har vært i sine handlinger. Altså - du kan hoppe fra en bro som en overslagshandling, et resultat av en akutt "krise", og mange angrer jo "på vei ned". Men som Kanger sier, dette er jo ikke en knapp eller en spak, men en overlagt og gjennomtenkt handling. Dessverre er det jo ikke noe nytt at mennesker som er så syke som dette tar med seg andre i døden på helt uforståelige måter (tenk f.eks. på familiedrap), men det er jo ikke noe mindre grusomt likevel. Jeg fikk helt frysninger av å lese den teksten du la ut, @Kangerlussuaq Og av å lese om kapteinen som prøvde å slå seg inn gjennom døren til cockpit. Fy fader altså ...

Foredraget er jo åpent for alle, vi tenker "lavbudsjett" som gruppe fordi den rommer mange og det er en krevende utfordring å klare å planlegge et matbudsjett på så lite penger OG samtidig få i seg næringen man trenger.

Det er ikke snakk om at hvis man er laktoseintolerant så kan man ikke komme/får ingenting ut av det, tenker jeg da. Uansett hvem man er så må man jo tilpasse kostholdet til seg selv, men en del kunnskap ER felles og man kan dra nytte av det. Jeg tror som nevnt tidligere at det er umulig å helgardere seg - uansett hvem som kommer (håper noen kommer ) så vil de vel i varierende grad ta med seg noe kunnskap ut av rommet og bruke de delene som de har mulighet til/interesserer seg for.

@Aya du nevner viktige ting og typiske ting gruppa mi håper å klare å formidle. Kan man få maten til å bidra positivt i hverdagen på lavt budsjett?

Mange interessante innspill her!

Edit: Vi har tatt utgangspunkt i minstesatser og forslagsbudsjettet til SIFO på mat - det gir 190,- dagen som skal dekke to ( ett? husker ikke!) barn, mor og far. Spennende om vi i det hele tatt klarer å sette sammen noe som kan kalles optimalt på de små kronene der!

Jeg tror egentlig dette er veldig viktig jeg. Kosthold henger sammen med sosioøkonomisk klasse, og det gjør jo også mottak av f.eks. økonomisk sosialhjelp fra NAV (generelt sett). Mange kan ingenting eller lite om kosthold, og mange har et veldig dårlig og unødvendig dyrt kosthold (mye hel- og halvfabrika f.eks.). Jeg synes dette høres kjempespennende ut, og jeg hadde absolutt samarbeidet med dere jeg - om et sånt foredrag for våre brukere her. Spørsmålet er jo om de hadde vært interessert i å komme

Jeg tror dere har gjort det veldig vanskelig for dere selv med tanke på hvilken "gruppe" dere har valgt ut, siden "Navere" jo er en svært uhomogen gruppe mennesker som helt sikkert har svært ulike behov når det gjelder hvilken type mat de trenger. Det hadde nok vært enklere å definere en gruppe mennesker som har et likt utgangspunkt, f eks folk som trener til marathonløp, ekstremt overvektige, folk som vil komme i form, handicappede som sitter i rullestol.... etc.

Generelle kostholdsråd og økonomien i det er nok lurt, men jeg tror oppgaven vil bli vanskelig pga den uhomogene gruppen som er valgt ut.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er en veldig uhomogen (eller heterogen) gruppe dersom man går ut fra mottakere av økonomisk sosialhjelp. Selv om det også er variasjoner i den gruppen, er det mye mindre enn om man også inkluderer minstepensjonister eller mennesker som mottar andre begrensede ytelser fra NAV.

--

Jeg jobber jo med disse brukerne @IW, og de jeg tror hadde vært nyttig for mange av dem (i tillegg til å lære om bruk av billige matvarer som likevel gir sunt kosthold osv), er generelt hvordan mat påvirker kroppen. Dersom man "alltid" er slapp og har lite energi, uten at det er koplet til en sykdom, hvordan kan mat bidra til å løfte energinivået og bedre hverdagen? Dersom man spiser veldig mye raske karber og raffinert sukker, hvordan påvirker det blodsukkeret? Dersom man sliter med søvnvansker, hva skjer egentlig om man drikker mye cola?

Men jeg tror også det er lurt å ta en prat med NAV om hvilke brukere dere faktisk får her. Mange mottakere av økonomisk sosialhjelp har relativt store problemer med andre ting enn å få pengene til å strekke til (eks. rus), og som mange andre nevner - dersom dere bare setter økonomi som et kriterie for å være med, vil dere få en veldig uensartet gruppe med stor forskjell i utfordringer. Da ville jeg nøyd meg med et generelt foredrag om basisvarer, sunt kosthold, enkle retter, "must-haves" i skapet osv.

Noen som vil være med på å stramme inn skikkelig etter påske i f.eks. en facebookgruppe? Lukket og med få deltakere som sådan. Jeg var med i en slik gruppe, men den er nå "oppløst". Men jeg trenger virkelig noen å motivere meg sammen med...

Da helst noen som sliter med litt av det samme som meg - godterimani, men et generelt bra kosthold og kunnskap om kalorier/ behov. Jeg spiser stort sett sunn og bra mat, men har et vanvittig sukkerbehov, og skeier ofte ut. Jeg trenger å ha mye mer fokus på hva som er bra for meg, og jeg vil (som en bonus) ned ca.5-7 kg. Vet av erfaring at det er lettere å motivere og å bli motivert om man samtaler med noen man kan identifisere seg med på noe vis. Noen?

Jeg er med vet du! Vi er jo i ganske lik situasjon. Jeg skal ned maks 5 kg, men kiloene er ikke viktige, det er heller "størrelsen". Trener mye for tiden, så jeg slanker meg jo sånn sett ikke.

Jeg er inne i en skikkelig god steam for tiden, jogger masse og trener mye intervaller. Det drar også med seg kostholdet, jeg blir ti tusen ganger mer motivert for å spise sunt når jeg også trener. Da er det jo et poeng med det hele. Målet er å være slank, sprek og sterk, og det vil jeg gjerne ha som mål til jeg blir ca 95. Men tynn vil jeg jo ikke være, så passer på å spise nok også.

Jeg er så SLITEN. Herregud. Det er forferdelig slitsomt å studere matte, å hele tiden måtte være 100 %, for hvis ikke mister man noe som er essensielt for videre forståelse av hele emnet.

Jeg er sliten av at jeg ikke får noen pause. Med én gang jeg er ferdig med en ting, må jeg begynne rett på noe annet, og det føles ut som om det ikke utgjør den minste lille forskjell uansett hva jeg gjør, samme hvor hardt jeg jobber.

Jeg er sliten av at jeg ikke trenger noe av det jeg gjør, videre i det jeg vil jobbe med. Jeg trenger ikke kunne regne ut sirkulasjonen rundt et legeme i et koordinatsystem når jeg skal lære bort matte - selv på videregående-nivå.

Jeg har ikke stor nok arbeidskapasitet til dette her, og så trykker jeg meg selv ned, og blir mer og mer sliten og lei og bare ... URK.

Utblåsning ferdig. Nå skal jeg jobbe mer.

Det er helt forferdelig slitsomt å være student innimellom. Men det blir bedre ... Lover ... Noen ganger må man rett og slett bare holde ut, og det er helt lov å ikke ha det gøy mens det varer! Lykke til! Jeg føler INNMARI med deg!

Svarttrost og andre fugler som synger og kvitrer (ikke skvadrende ender).

Knitrende bål i marka - eller på peisen, mens det regner ute.

Alle koselydene hundene lager

Ladegreplyden fra en velsmurt rifle

Hester som tygger.

Jeg synes det er litt vanskelig å si noe om tidsbruk ift tur, for man har jo veldig forskjellig turtempo. Jeg trener meg selv når jeg trener hundene, og går veldig fort (sammenlignet med venner som har hund/som jeg går tur med. Eventuelt jogger jeg med de. Men en halvtimes joggetur kombinert med litt lek i hagen/hobbylydighet, gjør hundene mine mer slitne enn en times rusling i bånd. Oftest er hovedturene våre på rundt 40 min-90 min, vanligvis løse i skogen eller jogging i bånd, og da er de veldig fornøyde. Så - mitt minimumskrav til fysisk aktivitet er at hundene så godt som hver dag skal få nok aktivitet til å falle sammen i en pelshaug på gulvet og sukke fornøyd på ettermiddagen.

Ellers er jeg veldig enig i at hundene stort sett ikke skal være alene en arbeidsdag og så på kvelden i tillegg. Og, de skal ha plass til å bevege seg når de er alene hjemme/på natten (dvs ikke bur). Aller helst vil jeg ha hundegård, sånn at de kan følge litt med på verden når de er alene - det kommer etterhvert.