Aya

Hvordan stiller du deg i forhold til å gi hunden din litt hjernetrim i kombinasjon med fysisk aktivitet? Jeg har hatt Border Collie i mange år (også i små leiligheter som student), og har hatt trivelige, avslappede hunder (i alle fall så fort de ble voksne - de kan være en ekstra håndfull i valpe- og unghundtiden). Border Collie krever mye for å være fornøyde, men det er ikke uoverkommelig i det hele tatt. Nok fysisk mosjon hver dag kombinert med mentale utfordringer som spor, lydighet, søkstrening og så videre er nok det - men det er klart, det ER hunder som krever mye, og kjeder de seg blir de ikke spesielt hyggelige å leve med.

Andre raser du evt. kunne ta en titt på er Finsk Lapphund, Collie korthår/langhår, labrador/golden retriever og nova scotia duck tolling retriever.

Var ekstra kjipt at hun ble stjålet i dag. Vi skulle i min søsters bestevenns begravelse, 14 mil unna. Vi klarte å få tak i en leiebil (klokka åtte om mårra, med tre hunder!), og rakk begravelsen på minuttet..

Vi fant ut hvorfor Purka var så populær i fjor høst. Hadde henne inne på verksted, da den ene luftdysa ikke funka. Viste seg at bilen var full av dop (gud vet hvor lenge det har vært der og hvor mange grensepasseringer vi har gjort rundt om i europa med det der..), var narkohunder i den og greier.

Og ja, Purka burde bli bok. Tittelen er allerede klar "Dieselpurka på ville veier, en historie om en bil på kjøret". Ble kontakt av Dagbladet sist gang som ville lage sak

Men nå orker jeg ikke mer. Jeg kjøper ny bil, så får hun bli spiker når hun kommer tilbake, dette er håpløst

Helt utrolig!!

Vi gir alltid kniv Ordentlig spikkekniv for barn. Men nå består slekten og venneflokken hovedsakelig av friluftsinteresserte folk da!

Helt, helt fantastisk. Du er så flink! Jeg var skikkelig lei meg da det ikke var flere bilder

Jeg er skikkelig nazi når jeg går med mine i bånd - her går begge i like lange bånd i magebelte, og de får IKKE lov til å snuse, virre, surre eller annet. Når vi går tur går vi rett frem (og de lærer også en marsj-kommando). Når jeg har fått andre hunder inn i flokken har de også glidd rett inn i bånd-regimet, så det skal ikke være umulig. Men det krever jo endel trening i starten! Og man må være litt kjip - særlig på snusing og sånt. Med valp ville jeg også trent mye passering hver for seg.

Jeg skjønner at det er bekymringsverdig - men når jeg tenker på mat "hele tiden" så handler ikke det vanligvis ikke om negative tanker rundt mat og kropp faktisk. Stort sett handler det om at jeg har lyst på noe, hva jeg har lyst på, hva skal jeg lage etterpå - og akkurat nå, som jeg er såpass sukkeravhengig som jeg er, handler de også endel om hva jeg kan gjøre for å fortjene noe snop. Det er sånn sett ikke et sunt forhold til mat, fordi det ikke er et avslappet forhold til mat - men det er ikke spiseforstyrrelse heller. De tankene er helt annerledes og mye mye mer destruktive - for min del i alle fall. Men, jeg har et usunt forhold til mat ift. mat er litt for viktig for meg - jeg er litt for opptatt av det, tenker for mye på det, og har en avhengig personlighetstype når det kommer til mat. Så det er noe jeg må jobbe med alltid, nettopp for å holde meg sunn og glad. Men det handler ikke om et ønske om å bli tynn, eller om å aldri spise usunt (som begge deler jo kan klassifiseres innenfor spiseforstyrrelsespekteret), men om å ha et avslappet og sunt forhold til mat, hvor jeg spiser nok - men ikke for mye, hvor jeg gir kroppen det den trenger og mindre av det den ikke trenger. Så for min del trenger ingen bekymre seg, jeg har god selvinnsikt på området og vet hva det dreier seg om. Men jeg synes det er kjempeflott at folk blir bekymret, man trenger folk som blir bekymret og tør å si det.

Det er jo det Lars Monsen har brukt mest, med malamute i - og han har i alle fall anbefalt den selv. Så mye hadde jeg å komme med

Hyggelig, tusen takk for det! Og godt å høre at man ikke er alene om å ha disse tankene! Hjelper også veldig mye å følge med på det som skjer, de er ufattelig flinke å dele grusomhetene på facebook (i alle corners of the world).

Sånn apropo elendighet, jeg ble faktisk oppriktig kvalm av å se denne videoen som ble delt på Ric O'Barrys dolphin project facebook-side i kveld.

https://www.facebook.com/video.php?v=911898638843650

Dette er et indonesisk reisende delfin-sirkus, her ender nok en god del av delfinene som fanges villt i Taiji.... Forferdelig å se hvordan de smeller i vannet når delfinene gjør feil, det er slik de ble fanget i Japan ved at båter med store jernrør som man slår i skaper lyd i vannet som skremmer deflinene. De gjenopplever stresset av å bli revet fra familien, noen ble drept, andre ble fanget og sendt avgårde som på bildene ovenfor Nå skal jeg se noe fint i stedet, for man får lyst å bare gi opp alt av livet her hjemme, reise ned og gå "offline" for å renske opp i ting

As hard as it is to believe, dolphin traveling circuses are a big hit in Indonesia. There are three separate companies running these inhumane operations, much to the delight of the uninformed spectators who pay pennies each to see the dolphins perform. There are 72 dolphins currently enslaved in Indonesia illegally, many of which are in captivity in these three traveling circuses.

Forferdelig Nå har jeg sett The Cove også. Er helt utslitt ...

Jeg er veldig enig med deg, men når du føler deg dobbeltmoralsk så ... vel la meg dele mine tanker:

Har hele livet vært utrolig glad i dyr. Ja, i grunn ikke bare utrolig, men helt spika spenne dyregæærn. Borderline overdrevent, men nå var ikke jeg den mest populære personen på skolen så jeg følte antakeligvis mer kjærlighet hos dyr enn hos mine medelever. Det var helt vanvittig stort for meg å få dra til kristiansand dyrepark når jeg var 8-9 år, og få komme så nært på dyr. Selv om jeg nok fikk mest glede av å få være med hunder. I 2007 dro jeg med en venninne til en dyrepark i Tyskland (den jeg la ut bilder fra tidligere i tråden, tror jeg), den skulle være så bra og i regi av WWF (altså at penger fra WWF ble sendt dit). Det var panda og orangutang, løver og tigre der. "The big ones", utrolig stas? Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen, når jeg så tigeren pese og gå fram og tilbake. Fram og tilbake. Jeg ble kvalm. Samme kvalmen som den ene gangen jeg demonstrerte mot sirkus og sneik meg inn og så på elefantforestillinga. Det gav meg et så sterkt fysisk ubehag å ikke kunne gjøre noe med en grusom situasjon.

Nå har jeg reist en del rundt i verden, Dubai, USA, syden-destinasjoner og en rekke land i Europa. Å boikotte dyreparker og alt som har med dyreshow å gjøre er enkelt. Men jeg kjenner faktisk - helt ærlig - en liten "bah" hver gang jeg sier NEI til dyreparker, for jeg ELSKER dyr. Men så minner jeg meg selv på at det ikke er noe bra. Jeg går inn på tripadvisor og leser hva folk har skrevet, og det står alltid at dyrene er stresset, har lite plass, dårlig miljø et cetera. Prøver å huske på orangutangen som satt i et betonghelvete, et dyr med intellektuell kapasitet som oss. Da vil jeg heller la arten dø ut, for de har det bedre død enn levende i fangenskap, alle fortjener et mer verdig liv enn å være kronisk stresset. Det må være helt forferdelig.

En av mine store drømmer er å få sett ulv og møte ulv (det vil si, jeg har vært i polar zoo flere gang i livet, men ikke i mine voksne år). Men ... det blir jo dobbeltmoralsk å dra til de domestiserte ulvene i Polar Zoo. Tror jeg.

Så jeg vet ikke, det kommer jo an på dine framtidige valg når du står mellom å dra i en dyrepark eller å dra på en hike i naturen. Men jeg tror det er veldig naturlig å føle en tiltrekning til dyreparker når man er glad i dyr, SELV når man er "som meg" og er hellig overbevist om at dyr har det bedre død enn levende i fangenskap (NOTE: noen dyr vil kunne leve i fangenskap med sine behov dekket, jeg føler f.eks at akvarium med fisk er OK). Så å ha en slags tiltrekning til dyreparker er i utgangspunktet ikke dobbeltmoralsk, men det er valget man tar deretter som viser hva man er bygget av tenker jeg

Nuvel, litt tanke"klotring" på en søndags-kveld. Har nettopp vært igjennom en slik runde da jeg skal til Berlin med noen som var UTROLIG innstilt på å dra i dyreparken dit. Jeg måtte virkelig bruke energi på å si "nei, sorry, du må gjerne dra dit selv, men for meg er det uakseptabelt". Et meget upopulært valg, men det endte med at ingen drar dit

Jeg er veldig enig med deg, og har mange av de samme tankene som deg. Og ett eller annet sted må man velge standpunkt rett og slett - det gjelder jo alt. Jeg har f.eks. vært vegetarianer i flere år, er ikke det lenger nå. Jeg prøver å være bevisst på hva slags kjøtt jeg kjøper, men noen ganger er det rett og slett også lommeboken som bestemmer. Jeg elsker dyr, og har alltid gjort det - jeg lagde humlekirkegård og har aldri klart å drepe hverken edderkopper eller fluer. Så det er klart det er stas å se dyrene - så lenge det virker som dyrene har det greit, som du sier. Jeg var i Florida i fjor med ei som veldig gjerne ville til Seaworld. Det er ikke like kult alltid å stikke frem hodet og være "den kjipe", men det MÅ man jo likevel bare. Det er ingenting som forandrer seg hvis ingen tør å snakke høyt om det. Og det gjør du!! *Klem*

Hihi ye. Vi rullerer litt på dem, så er støtt og stadig en kanin til vask.

Og så du som skryter sånn av at kaninene som bor hos deg lever så gode liv .... Fy søren.

Det er helt forferdelig. Jeg blir mer og mer bevisst på akkurat dette - hva vil vi støtte, hva vil vi absolutt ikke støtte, hva er akseptabelt og hva er helt uakseptabelt. Jeg har vært veldig glad i Kristiansand Dyrepark, som for meg har vært et eksempel til etterfølgelse. Ja, dyrene er innenfor gjerder, og for f.eks. ulv og gaupe er jo ikke dette et optimalt liv i det hele tatt. Men det har vært akseptabelt likevel, det gjøres så mye for å sikre at dyrene får leve mest mulig naturlig (helt i motsetning til f.eks. delfinshow). De velger selv om de vil vise seg eller holde seg borte fra publikum, og de har nok plass til å strekke på beina og klatre i trær (ikke ulvene da).

Samtidig så sliter jeg veldig med å akseptere at de har løver og tigere ... Det er bare trist. Jeg er kanskje litt dobbeltmoralsk. Uansett er standpunktet glassklart når det gjelder parker som har delfiner og hvaler - det er helt uakseptabelt og uaktuelt å støtte.

Og tusen takk @Kangerlussuaq for at du deler. Det er virkelig helt hjerteskjærende å tenke på de kloke, fantastiske dyrene som blir buret inne og trent opp til å underholde, evig langt fra sine naturlige omgivelser og levesett. Det er barbarisk faktisk.

Det er jo dessverre ingen overraskelse at dette skjer igjen med denne personen ... Håper hun blir dømt der og.

Hvis en hund har bitt Donna, må det være en type som må holdes unna enhver hund. Selv kan hun være ekkel mot litt usikre og fysisk svakere eldre tisper. Men jager de. Hvis de er aggressive holder hun seg unna.

Nå tar jeg høyde for at jeg kan ha misforstått dette, men jeg har en tispe som er usikker og til tider litt redd andre hunder. Hun går veldig fint overens med de som lar henne være i fred, men hadde hun blitt jaget, eller følt seg jaget - så hadde hun fint kunnet glefse mot snuten til den andre hunden. Men hvem sin feil er det da? Jeg vil ikke påstå at hun er en hund som må holdes unna andre hunder likevel ...

For meg ser ikke såret ut som en hund som har ment alvor, men mer et typisk "ha deg vekk"-glefs. Men det er selvsagt vanskelig å tolke ut fra et bilde.

Takk for tips. Men som den pragmatiske typen jeg er føles det litt feil ut i fra det de skriver om seg selv. Jeg er litt sånn at jeg får mark av å høre ordet åndelig kjenner jeg også er det for sykelig overvektige, og det er ikke jeg. Jeg veier vel ca. 73 kg og er 178 cm høy. Det er ganske normalt. Så jeg er heller keen på å finne noen som er litt like som meg å sparre med. En som skjønner hva man sliter med. Min mor er helt lik meg, men vi to er ikke noen god match hva gjelder å motivere hverandre. Vi er snarere veldig flinke til å finne unnskyldninger sammen

Men jeg setter pris på tips altså! Misforstå meg rett

Det er nok mer åndelig i ord enn i handling tror jeg, i alle fall hvis jeg skal basere det på hvordan jeg kjenner de som driver det. Men det er klart, det må jo snakke litt til deg, og man må jo treffe målgruppen for at noe skal ha noe poeng! Vi kan motivere hverandre hvis du vil! Jeg har nøyaktig samme forhold til mat som du beskriver, men jeg er flink til å motivere andre likevel send meg i så fall bare en pm, så kan vi bli Facebook-venner

Det mest tilfredsstillende for meg ville vært å ha et normalt forhold til mat. Tenker mye mer på mat enn hva som er sunt. Alltid vært sånn. Grete roede og tilsvarende duger ikke lenger, da jeg ikke kan identifisere meg med dem som sliter med overvekt. Jeg kan identifisere meg med dem som sliter med mat-besatthet Kan godt tenkes at et tur eller fem til en flink psykolog kunne hjulpet meg med å kanalisere tankene på en annen måte. En ting jeg merker jeg sliter med er at jeg er livredd for å føle sult. Også et jeg mester i å lage unnskyldninger. Men uansett hva noen sier om at "man må bare bestemme seg" så klarer jeg da faktisk ikke å bestemme meg. Det er det som er problemet. Så å få hjelp til å tenke annerledes burde jeg kanskje vurdert.

Jeg har et veldig likt forhold til mat som deg! Sjekk ut Klima, en organisasjon som jobber med matavhengighet. Jeg sier ikke at du skal hive deg med på et kurs, men da vet du i alle fall at de finnes. Og de er dyktige

Forbrenningen er ikke noe som stopper opp fordi vi ikke har spist på noen få timer. Hvilemetabolismen ligger der alltid i bunnen. Spiser vi, så bruker vi mer energi på å bryte det ned ja, men ikke mer energi enn vi får i oss.

Hovedgrunnen til at hyppige måltider + frokost anbefales er for å få mer kontroll på blodsukkeret. Det fungerer for veldig mange, men ikke alle .

Metabolismen går litt ned på natta, for da "skal" vi sove og kroppen trenger kun å holde hjernen og indre organer i gang. Derfor er frokost bra for mange, fordi glykogenet (det lagrede sukkeret i kroppen) også brukes selv om vi ligger og sover.

Det er ganske viktig det der. Jeg fungerer f.eks. faktisk mye bedre på færre måltider. Ja, jeg blir sulten, men jeg får ikke sånn ukontrollerbar cravings som jeg fort kan få hvis jeg spiser små måltider ofte. Jeg er også avhengig av å kunne spise meg ordentlig mett, sånn "åh, nå er jeg STAPPmett-mett" innimellom, og da nytter det heller ikke med små måltider hele tiden. For meg er det sånn at jo oftere jeg spiser jo mer vant blir kroppen til å få tilført næring hele tiden, og jeg mister litt kontrollen på hva som egentlig er å være sulten eller bare at jeg har lyst på noe.

A hadde definitivt elsket det ja Onkelen hans bor i Trondheim, så det blir neppe siste tur, jeg kan tipse pappaen

Det er også middelalderfestival i Tønsberg på sommeren og - hold dere fast - det er kommet vikingkirke eller noe i Reykjavik.

Glem julaften liksom

Han går så innmari opp i ting! Og blir mer og mer kunnskapstørst. Han vil ha fakta fra alle kanaler.

Barnehagen er flinke da, de har sånne faktabøker de går igjennom i samlingsstund.

A fikk ha med haitanna si og vise frem i går. Det og kikkerten.

Neste uke skal han ha med en sten.

De andre har visst med leker, det skjønner han ingenting av

I Reykjavik er det også et stilig museum fra den første bosettingen på Island. Det er under bakken, med stilig belysning og kule utstillinger. Anbefales!

Jeg er helt deprimert for tiden. Jeg har en betennelse i Akillessenen, har hatt siden 4.1. Det er tredje gang jeg har hatt betennelse i Akillesen, men det har aldri vært så gjenstridig. Den første uken tvang jeg meg ut på rolige turer, men det var så vondt at jeg begynte å grine halvveis hver gang, så gikk til legen. Ingen løping, gåing, sykling eller noe annet belastende på minst en måned. Jeg har ikke klart å være helt i ro, men ikke langt unna, og er bedre - men langt fra bra. Jeg klikker over å ikke kunne løpe, og er stresset fordi det ikke blir bra - argh! Det har snart gått en måned, men er jo ikke bra. Lurer på å gå til en annen lege, kanskje be om henvisning til mr eller noe? Det er skikkelig skikkelig dritt. Og ikke klarer jeg å spise sunt heller, for jeg føler det er nytteløst

#sutrete #treningsabstinens

Poteter, gulrot og hvit saus virker ikke så sunt i mitt hode

Nei, hvit saus har vel aldri stått på toppen av sunnhetsskalaen.. Men gulrot er jo veldig bra! Og torsk er bra! Og med mindre du spiser lavkarbo er jo ikke en potet eller to noe ille heller, ganske lavt kaloriinnhold. Så synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for det måltidet!

Jeg derimot har vært på konferanse og spist min vekt i kaker.

Frokost: Skyr kirsebærmett

Mellommåltid: Pære

Lunsj: Salat med pastaskruer, pesto og litt peperoni

Mellommåltid: Pære og proteinbar

Middag: Røkt torsk med potetet og gulrotstuing (Grete Roede oppskrift, men føler ikke det var sunt. )

Kvelds: Litt mager cottage cheese med litt blåbær og stevia vanilje

Hvorfor mener du den middagen ikke var sunn?

Jeg kan aldri få helt flat mage - ikke uten å miste både rumpe og pupper også. Det har vært litt kjipt, men har akseptert at sånn ER det bare. Jeg har en liten bump nederst på magen, og det kommer jeg alltid til å ha. I perioder en litt større bump også

Dere som har fått problemer med å passere (jeg har hatt akkurat det samme selv): Lot dere valpene hilse på andre hunder i bånd da de var helt små, eller ignorerte og passerte dere alle andre hunder uten å hilse i den aller første tiden?

Om det er både ja og nei til disse spørsmålene: hva/hvordan gjorde dere det med passering og hilsing før det ble problemer?

(Jeg lot min hilse på alle som ville hilse, fram til den høflige adferden hans forsvant som dugg for kjønnshormoner, og vi fikk problemer med utagering i puberteten.)

Den ene jeg har hatt problemer med tidligere fikk aldri hilse, men var sånn likevel. Ikke bare med hunder egentlig, jeg måtte jobbe mye ift. mennesker også - hun ville bare hilse på hele verden hun. Den jeg har nå som kan være litt kjip i passering med gjør det ikke fordi hun vil hilse, men av usikkerhet. Der er det ikke så godt befestet at jeg ikke kan bryte fokuset hennes, enten ved å få henne til å gå fot en stund før vi passerer, eller ved å bare be henne kutte ut og gå i kort bånd forbi.

Jeg ønsker meg en sånn vekt som ikke viser hva du veier, men hvor mye du har gått ned! De er morsomme. Men jeg slanker meg egentlig ikke jeg heller, jeg kjemper en evig kamp mot de siste tre kiloene + min vanvittige sukkeravhengighet. Heldigvis elsker jeg sunn mat og spiser veldig sunt generelt sett. Jeg er avhengig av å kunne spise meg stappmett innimellom, og da er det fint å kunne gjøre det på kyllingsalat og ikke på Burger liksom.

De er så sykt kilne på føttene Neglelakk funker nok ikke ennå, om natta når de sover er jeg livredd for å vekke dem Men jeg kan jo prøve å gjøre det til en historie/lek

Er det uetisk å bruke klikkertrening?

Åpen søknad tenker jeg er lurt å følge opp, og det er samtidig også veldig lurt å ringe på ordinære jobber du har søkt på - hvis du faktisk lurer på noe. Men ringer du for å følge opp en åpen søknad er det viktig å formulere seg godt. Det er jo ingen jobb der, så å spørre om hvordan man ligger an eller hva man kan forvente fremover kan fort være litt malplassert. Men å spørre om de har mottatt søknaden, kanskje spørre litt om personalsammensetningen på arbeidsplassen, er det sannsynlig at noe åpner seg fremover osv, kan være bedre. Husk å spørre om det passer at du ringer nå, avtal et annet tidspunkt hvis det ikke passer så godt. Lurt å lese seg opp på forhånd, det tar seg dårlig ut å spørre om ting som står på hjemmesiden for eksempel.

Edit: du kan ikke forvente noen form for tilbakemelding. Jeg har fått det noen ganger, andre ganger ikke. Hvis bedriften på et senere tidspunkt lyser ut stilling og du søker, husk å vise til tidligere innsendt åpen søknad. Da virker du veldig motivert - pluss i boken.