Aya

Ja, det glemte jeg jo å si, men det fungerer hun helt topp på - godbitsøk altså. Nøye og effektiv og bruker nesa - akkurat som når hun går spor. Det er når det gjelder inntrening av søk etter andre ting enn godbiter/blod/levende vilt/mennesker i skogen jeg sliter....

Jeg har en skadet fot og er ute av drift når det gjelder turgåing, men hundene må jo aktiviseres. Jeg har tidligere trent endel blodspor med Pea, noe hun både synes er gøy og er flink til. Nå tenkte jeg at jeg skulle jobbe litt med søkstrening, men jeg har et problem med at hun hele tiden går på syn og ikke lukt, og hun gir veldig fort opp/blir superhøy og frustrert hvis hun ikke finner gjenstanden fort. Hun har mistet en million leker - og jeg er lei

Så - kom gjerne med dine beste tips for å lære en hund å bruke nesa og virkelig søke? Gjerne step by step-øvelser.

Never Kiss a Frog ... Og så jeg som samler på alt som har med frosker å gjøre ... *sukke lengselsfullt*

Frokost: to skiver ekstra grovt brød med honning, to appelsiner (syk, trenger c-vit).

Middag: en liten porsjon spagetti med kjøttdeig og grønnsaksgryte.

Kvelds ... aner ikke. Ikke spesielt sulten, kanskje brød,med banan eller verdens beste hjemmelagde frokostblanding.

(Stor krukke med store havregryn, linfrø, solsikkekjerner, rosiner og nøtter eller mandler).

Oi, det så jo både veldig godt - og veldig lettvint ut! Blir så matlei når det gjelder lunsj på jobb/skole, så kanskje grove matmuffins gjør susen?? Hvordan oppbevarer du dem etter steking?

Jeg blir også matlei, men dette er en god løsning. Jeg lager alltid en hel drøss og fryser ned. Så kan du ta opp nok til et par dagers lunsj av gangen og bare ha i kjøleskapet. De er gode kalde, men kan også varmes i mikroen. Og kjempegodt til for eksempel suppe.

Har du oppskrift som du vil dele?

Jeg elsker matmuffins! Pleier å variere oppskriften, men er veldig fornøyd med denne:

• 1 dlhavregryn
• ½ dlvann
• 1 ½ dlhvetemel
• 1 ½ dlsammalt hvete, fin
• 1 dlsammalt hvete, grov
• 2 tsbakepulver
• ½ tssalt
• 4 stkegg
• 4 dlyoghurt naturell
• Skinke i biter, squash, soltørket tomat/vanlig tomat, paprika, spinat, raspet gulrot - hva du ønsker.
• Litt raspet jarlsbergost - men obs - øker kaloriinnholdet endel.

• Tid: 20 - 40 min
• Vanskelighetsgrad: lett

Pleier også å bytte ut det fine melet med grovt mel, både spelt og rug og grovbakst fungerer fint. Disse blir det litt mer hold i, og du blir good og mett. Jeg pleier også å være raus med grønnsakene uten å øke deigmengden, så det blir mye squash, gulrot og sånt pr deig. Hvis du skjønner

Jupp, aubergine bør "svettes" (i steikovn noen minutter også) før man lager det aller meste dem.

Jeg bruker å kombinere pastaplater og ferdigsvetta aubergine, og da blir det akkurat passe fuktig.

Dagens meny:

Nattmat: matmuffins

Frokost: matmuffins & 2 espresso

lunsj: matmuffins, god morgen gresk yogurt med aprikos.

middag: taco i lefser, fylt med bønner, div salat, saus og avocado

kvelds: matmuffins (?)

Skylder på @Aya for matmuffins-kicket mitt forøvrig, selv om jeg modifiserte de til å bli stekt i brødform og skjærer de opp som brødskiver Nesten litt for godt..

Haha, når jeg lager det spiser jeg det heeele tiden jeg også. Det er jo så godt!!

Frokost: havregrøt

Lunsj: tomatbønner og en blåbærmuffins

Middag: grandis

Ny muffins

Syk ...

Frokost: havregrøt

Lunsj: tomatbønner og en blåbærmuffins

Middag: grandis

Syk ...

Er hun/han grei med andre hunder og kan være alene med Tinka en arbeidsdag, kan jeg passe, jeg.

Ida, du er så utrolig grei du! Skulle ønske du var naboen min!

Hei..

Jeg har lest det du har skrevet og dannet meg ett lite bilde hvordan det kan se ut for meg, din situasjon. For det første, det jeg oppfatter er at eneste problemet er på tur når du møter andre hunder. Sånn du beskriver henne er hun veldig lik MANGE jeg vet om. Da er der som oftest eieren som er problemet. Hvordan rase er hun?

Jeg ville aldri kommet til det punktet at jeg valgte avlivning når hunden ellers er så glad. At du har hentet en til itllegg når du sier hun har vært sånn siden hun var valp så blir det feil (synes jeg) om det er den gamleste hunden som skal lide for at du må bruke tid på en til når den første trenger masse tid og trening.

Hvor er oppdretteren i bildet på den hunden du plages med? Jeg hadde aller først kontaktet oppdretter, for SÅ og kanskje latt oppdretter ha hunden en periode og se om dem kan hjelpe.

Siden du også skriver du har latt en veninne passe henne. Da har du jo allerede også latt hun dra bort fra deg. Jeg ser du også skriver at du er for kindermetoden og at alt skal være positivt. Men kanskje ikke det trenger og være det rette for akkurat din hund. kanskje det er lurt og sette grenser for henne? Og løfte henne opp når det er hunder lenger fram på tur gjør det enda værre. Da smitter du over din nervøsitet på hunden. Og om du går hjemme og er så stresset og bekymret, er det da rart den lille hunden reagerer?? Du har fått en til i hus, og for meg virker det som du overreagerer for alt den lille hunden gjør.

På måten du skriver på så virker det som du svart legger den lille hunden helt og alt er helt perfekt med den nye som er kommet. Det for meg er litt sårt og lese. Hvorfor ikke da prøve og evnt omplassere henne? kanskje det er vondt for deg, men hva om det kan hjelpe den lille hunden din? Hvor gammel var den lille da du skaffet en til? Er de av samme rase? Spør for enkelte raser er rasehatere.

Håper du finner ut av dette, og at det blir til hundens beste

Har du lest hele tråden? Det kommer ganske klart frem hvorfor det ikke er noe alternativ å omplassere henne (både i forhold til at hun ikke trives alene hjemme, har et problematisk forhold til andre hunder og er redd barn).

Jeg er misunnelig! Whipsene synes jeg er sååå sjarmerende!! Og perfekte hunder når du "bare vil ha en hund" (misforstå meg rett). Dessuten på tide at du får hund igjen Gleder meg til å høre alle historiene fra valpetiden

Hei kjære deg.

Jeg har vært i noenlunde samme situasjon som deg. Min, gode, snille, fantastiske favoritthund - den som eide meg like mye som jeg eide henne, og som jeg kommuniserte med omtrent ved å bare tenke - begynte å mislike andre hunder gradvis. Hun hadde mest sannsynlig en underliggende ryggskade som ga smerter, og som gjorde at hun ikke ville ha andre hunder innpå seg, men det visste jeg ikke på det tidspunktet. Det begynte med fremmede hunder på tur eller trening, og hun var rett og slett ganske skummel. Hun logret og holdt seg rolig til de kom innenfor båndavstand, og angrep da. Så begynte dette å gå utover den andre hunden min. De hadde vokst opp sammen og var bestevenner, men kunne ikke lenger stå i samme bagasjerom (ikke engang i hvert sitt bur), de kunne ikke gå inn og ut av dører samtidig, og etterhvert kunne de ikke være i samme hus. Den lille min, som var den uskyldige part, levde jo i dødsangst stakkar. Jeg prøvde mye, men ikke alt - for livskvaliteten til begge sank så drastisk veldig raskt, så jeg måtte ta noen vanskelige valg før jeg egentlig hadde hatt muligheten til å prøve alt. Men vet du? Man har _aldri_ mulighet til å prøve alt. Jeg har hatt enda en psykisk syk hund som jeg avlivet, og det samme opplevde jeg da. Det utrolig vanskelige dilemmaet man står i selv - for man vil jo ingenting annet enn å la hunden leve, men samtidig er det jo så umulig å gjøre nettopp det.

Sånn jeg ser det har du to valg her. Valg nummer en: Dere må i mye større grad styre samspillet mellom hundene inne (jeg konsentrerer meg om det, for når det gjelder passeringer og slikt ute tror jeg nok du har prøvd det som kan prøves, og har landet på den beste løsningen). Hundene får ikke gå og skule på hverandre. Ett skjevt blikk og dere må være der med EN gang. De må være under kommando inne hele tiden, eller være atskilt. Dere kan ikke kose med de inne, ikke fòre de sammen, aldri leke med de inne, aldri gi tyggebein eller leker, aldri ha de liggende i sofaen eller nær dere. Alle slike situasjoner er potensielle triggere. Og tro meg - for hver slik episode som du skisserer vil atferden ha befestet seg i enda større grad. Samtidig må du da gi opp drømmen om å være oppdretter så lenge den lille er i live, og det hele vil være urettferdig overfor den store - som tross alt må leve under et slikt regime ganske så ufortjent. Jeg ville ikke valgt dette valget.

Valg nummer to er å la henne slippe. Jeg tror ikke en hund som er så redd og har så mye stress i seg så store deler av døgnet (det gjelder jo ikke bare på tur, ikke når disse episodene eskalerer slik hjemme også) har det noe bra. Å dra inn "alle levende vesener ønsker å leve" synes jeg bare blir urettferdig. Alle levende vesener har en livskraft, det er jo helt grunnleggende i oss at vi ønsker å være i live, men drar man den tankegangen langt nok kan man jo ikke avlive for noen ting. Og da synes jeg vi misbruker vår posisjon som hundeeiere. For det er nettopp det som er privilegiet ved å være hund og ikke menneske. Noen som elsker de og er glade i de tar en veloverveid beslutning om når livet er mer dårlig enn godt, når det er flere vonde dager enn gode dager, og lar de slippe med "verdigheten" i behold, og mens de fremdeles har en viss grad av livskvalitet i behold. Kvalitet foran kvantitet, når som helst!

Jeg har avlivet tre hunder, og det har vært det vondeste jeg har gjort noen gang. Det aller vanskeligste var med de som hadde psykiske "greier", for hvordan i all verden skal man liksom kunne sette ned foten og si at nok er nok? Man venner seg til galskap som eier også. Et hundeliv skal være fullt av glede, vimsing ute, løping etter pinner, leking med andre hundekompiser, lange turer, kos med eier. Det skal ikke være stress og redsel.

Frokost: Et grovt hjemmelaget rundstykke med italiensk salat+røkt kyllingfilet, og med sukkerfritt syltetøy og bittelitt brunost.

Lunsj: Gulrøtter og blomkål med dipp av mager kesam.

Middag: Ut på faaancy restaurant for å feire en venninnes bursdag. Det pleier å være litt kronglete med laktoseintoleransen, men det ser ut som en grei meny for "sånne som meg".

Innimellom alt dette: Smågodt

Er det egentlig et stort problem med "farlige hunder" og udugelige eiere? Med tanke på antall alvorlige bittulykker vi har her til lands hvert år, og antall hunder, så vil jeg påstå at det er et ekstremt lite problem.

Det svarte markedet på finn.no vokser seg ut av alle proporsjoner.

Burde hvem som helst få blande chi, staff, rottis, BC, JRT, DC, og american akita, og selge til hvemsomhelst, for en hvilketsomhelst sum?

Er det gjennomførbart å lovregulere kjøp og salg av hund?

Alle parringer og alt salg MÅ godkjennes av NKK?

Straffbart å selge uregistrerte hunder for mer enn hva det koster for vaksine, helseattest og chipping?

Hvordan innføre dette eller noe liknende i praksis, så fort som mulig?

Nei, jeg tror ikke det er gjennomførbart å lovregulere kjøp og salg av hund, og jeg synes heller ikke det er riktig. Staten er nok gjennomgripende i folks liv om vi ikke skulle begynt å regulerer slikt. Jeg tror også det ville blitt et evig kaos - hva med tyvparringer som er regelrette uhell? Avliving av valpene? Tvangskastrering? Bot? Det nytter jo ikke ...

Jeg tror den eneste veien å gå er å satse massivt på forebygging og opplysning. NKK må være mer der folk er - på TV f.eks? Dyrleger må kjøre hardt på opplæring av hundeeiere - være tydelige på for eksempel fordelene ved å kjøpe hund etter seriøse oppdrettere som foretar gjennomtenkte paringer. Men noe regulering er det nok ikke snakk om - da måtte vel egentlig også lovverket som regulerer kjøp og salg mellom privatpersoner blitt endret, og en lovendring tror jeg nok man kan se langt etter.

Forresten er det vel ikke snakk om et svart marked heller, sånn per def.

Jeg vet ikke, men jeg synes noe burde gjøres.

Forbud mot å ta betalt for tjuvparringer?

Er det bedre at valpene blir gitt bort? Det vil kun føre til to ting etter mitt syn - eiere som i alle fall ikke kommer til å gidde å helsesjekke valper eller gjøre annet som medfører økte utgifter, og valpekjøpere som shopper hund på impuls.

Vel, nå er det jo ikke snakk om "om det blir forbudt". Det er forbudt.

Var noen som postet et lengre utdrag fra NKK-reglene noen sider tilbake her.

Som i omtrent all lesing av lovverk er det et tolkningsspørsmål om det er forbudt. Kanskje NKK burde presisere taping av ører i regelverket, for det kan fint tolkes som at det ikke er forbudt å tape ørene - akkurat som det kan tolkes til at det er forbudt.

Frokost: 1 1/2 banan, et halvt eple, en halv appelsin, en liten drueklase og to kjeks.

Lunsj: Tre lomper med smøreost/sennep, skinke og salat.

Middag: To store porsjoner Verdens Beste Salat. Hjertesalat, crispi, (?), fersk spinat, paprika, cherrytomater, epler, fullkornspasta, kyllingfilet stekt i biter, godt krydret. Servert med tsatziki og grønn pesto. Salat er det beste jeg vet i hele verden til middag!

I dag var det jo en relativt grei matdag - men i går! I går spiste jeg syv doble havreflarn med sjokolade, to drops og to pakker nudler til middag. Pluss litt annet innimellom. En gang i blant, med ganske jevne mellomrom, får jeg fullstendige meltdowns hvor jeg spiser ALT jeg kan få tak i. Min matfilosofi er dog at jeg vet jeg spiser så sunt at jeg får i meg alt jeg trenger og litt til, jeg spiser masse grønnsaker, salat, fisk, kikerter, bønner, linser og magre kjøttprodukter - så om jeg spiser syv doble havreflarn med sjokolade går det bare utover vekten, resten av kroppen klarer seg fint

De fleste som kjøper sheltie, f.eks., har tenkt å bruke hunden til noe. Om ørene er det eneste som står i veien for LP og AG championatene til foreldrene, så tror jeg ikke de potensielle valpekjøperne bryr seg nevneverdig om fargen på sløyfen fra freakshowringen. Kanskje de potensielle valpekjøperne til og med lar seg begeistre over en oppdretter som har både moralsk ryggrad og bein i nesen.

I hvilken del av Norge bor du i? Jeg har møtt en, maks to noen gang som har kjøpt sheltie fordi de har tenkt å bruke hunden til noe annet enn familiehund/kosehund, evt. utstillingshund, og "kanskje prøve litt agility for morro skyld".

Jeg er litt overrasket over meg selv i denne saken! Jeg har aldri brydd meg om utstilling. Jeg har bare hatt gjørmete Border Collier med ørene til alle kanter, og nå en blandingshund (med nydelige ører!) og en sheltie som sikker kunne ha gjort det greit nok om hun hadde hatt en eier som hadde giddet å stille henne ut. Jeg bryr meg lite om utseende, og ville aldri kjøpt en hund etter farge eller utseende. Men likevel synes jeg ikke det er noe problem å teipe ørene! Joda, klart det hadde vært mye bedre hvis alle sheltier fikk kippører helt av seg selv, og hadde jeg hatt valget mellom to like gode hunder - hvor den ene hadde naturlige kippører og den andre hadde vært tapet - så hadde jeg jo kjøpt den første. Men i hundeavl er det en kjemperisiko å bli for detaljfokusert tenker jeg, SÆRLIG på detaljer som ikke har noe å si for hunden! Og jeg synes ørestilling har veldig mye å si for uttrykket til hunden, en sheltie med ståører har ikke sheltieuttrykket lenger. Så jeg tenker også som @Mud - at det som skjer hvis vi skal begynne å selektere på ørestilling, er at vi mister avlshunder som er knallbra ellers, både mentalt og fysisk. Og det er det ikke alle raser som har råd til.

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Prøvd True blood bøkene?

De datt jeg av pga språket.

@Mud - jeg er veldig kresen på språk og historie, og min favoritt fantasy er Philip Pullman sin trilogi; his dark materials. Fantastisk språk og god historie. Ellers er jo jeg Harry Potter elsker, men i mine øyne er de tre første bøkene barnebøker. Jeg tror du hadde fått et annet inntrykk av de om du kom deg opp til fire og utover, på engelsk. Ellers sliter jeg også litt med å finne god fantasy med godt språk.

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

Jeg stemmer nei. Veldig barnslig historie og språk. Finnes såå mye kul fantasy man heller kan lese

Er enig. Føler de er litt juks på en måte, som om han prøver for hardt.

Tror kanskje dere (vi?? ) som snuser på PhD må ta høyde for at det er lokale opptak og forskjellige opptaksrutiner og -reglement. Det som gjelder ett sted trenger ikke gjelde ved et annet universitet.

Nettopp.

Jepp - det er nok lokale forskjeller. Men jeg tør faktisk ymte frampå at det stort sett er på Harvard du ikke får en PhD-stilling hvis du er SUPEREGNET stillingen men allikevel dreit på draget og fikk D på ett emne, B i resten, og dermed ikke har B eller A i snitt Som har vært hovedpoenget hele tiden: du kan enda få en PhD-stilling selv om du ikke har snittet, gitt at du har kvalitetene for det. Som oftest er jo PhD-stillingene "tilpasset" søkeren i så stor grad at uansett hvem som søker på stillingen så er det bare den fakultetet skapte stillingen til som får den. Med mindre det er en meget generell posisjon man utlyser. Men selv i et slikt generelt tilfelle tør jeg faktisk påstå at hvis man er superspesialisert og fantastisk til stillingen så er det mer enn bare karaktersnittet man ser på, selv om det kan være veiledende.

Jeg tror fremdeles det er litt forskjell fra fag til fag og universitet til universitet. Her er det f.eks. ikke uvanlig med 40 kvalifiserte søkere på en stipendiatstilling, hvorav i alle fall halvparten har gode, relevante prosjektskisser - da kan du være så egnet som du bare vil, du får den ikke om du ikke fyller de formelle kravene så lenge stillingsannonsen er formulert på en slik måte at det er et krav (det er jo forsåvidt heller ikke lov etter norske lover for ansettelser, såvidt jeg har forstått). Men samme det - det er jo kjempefint at det er en forskjell her, og det ER et godt poeng å ikke ta motet fra alle som ikke oppfyller alle kravene - man må jo prøve uansett! Og jeg synes det er fantastisk godt gjort av deg å hale i land en sånn stilling! Fysikk er for meg så umulig å forstå at du like gjerne kunne ha tatt en PhD i ... Nei, jeg kommer ikke på noe jeg synes virker vanskeligere egentlig

Og til andre interesserte i PhD så vil jeg på det sterkeste anbefale å sjekke ut hva som er krav og hva som er ønsker ved ditt universitet og ditt fagområde - det er jo tydelig at det er forskjeller, og det er synd å misse en sjanse fordi man ikke tok noe alvorlig som burde ha blitt tatt alvorlig, eller fordi du har misforstått hva som er viktig i søknadsprosessen.

Jeg elsker sånne tråder hvor du jevnlig legger ut bilder fra ulike turer! Føler jeg blir litt kjent med Tromsø jeg og.

Jeg elsker matmuffins! Pleier å variere oppskriften, men er veldig fornøyd med denne:

1 dlhavregryn

• ½ dlvann
• 1 ½ dlhvetemel
• 1 ½ dlsammalt hvete, fin
• 1 dlsammalt hvete, grov
• 2 tsbakepulver
• ½ tssalt
• 4 stkegg
• 4 dlyoghurt naturell
• Skinke i biter, squash, soltørket tomat/vanlig tomat, paprika, spinat, raspet gulrot - hva du ønsker.
• Litt raspet jarlsbergost - men obs - øker kaloriinnholdet endel.

• Tid: 20 - 40 min
• Vanskelighetsgrad: lett

Pleier også å bytte ut det fine melet med grovt mel, både spelt og rug og grovbakst fungerer fint. Disse blir det litt mer hold i, og du blir good og mett.

Nå sier du mange ting jeg ikke har sagt - prøver bare å si at det ikke nødvendigvis er slik at karakterer makes or breaks sjansen for en PhD-stilling Og at jeg er et levende bevis på at det ikke er slik som det framstilles; det er ikke et ufravikelig krav om at alt skal være "bedre enn" den og den karakteren. Og som jeg sa tidligere; det skader selvfølgelig ikke å ha gode karakterer, men om man har en C eller D i et emne så ødelegger ikke det for ansettelsen gitt at du er godt nok egnet for stillingen

Selvfølgelig ikke - det er snittkarakter det går på Dermed kan du ha ganske store svingninger og ende opp med kravet på B i snitt likevel.