Aya

Amerikansk bootcamp i kveld. Diger mørk amerikaner som pushet oss skikkelig gjennom en helvetes løype, og idet vi var ferdige med runden (sirkeltrening) og jeg var klar til å spy - skulle vi ha stafett. Haha! Folk spøy og sank sammen i hauger, men det var gøy

Jeg tenker at det kanskje er lurt å finne en studentby, selv om prisene på leiligheter ofte er dyrere, så er det nok kanskje lettere å møte folk og få venner (selv om du ikke skal studere).

Jeg er ikke helt sikker på det med forbrenning, jeg vet det er noe mange sier, men er usikker på hvorvidt det er testet godt nok til å konkludere? Det kan sikkert andre svare på. Men, jeg elsker morenløping på tom mage - og det må faktisk bare testes. Jeg får utrolig mye energi og godt humør resten av dagen, og kroppen føles veldig lett og fin når jeg løper på tom mage. Særlig intervaller liker jeg å løpe før frokost.

Eh, ja, det var vel akkurat det jeg sa? At jeg vet det er stor forskjell på Finnmark og Troms (jeg har vært endel i nord-norge til tross for at jeg er søring;) ) - og at det var nettopp slike forskjeller jeg ville sett etter hvis jeg skulle flyttet for å oppleve noe nytt. Som sagt mente jeg det ikke som en kommentar til Finnmark-forslaget (jeg nevnte jo heller ikke Finnmark i det opprinnelige innlegget ), men som en generell bemerkning i tråden - at jeg ville lagt vekt på å flytte et sted som var veldig forskjellig fra det stedet jeg allerede bor. Det ville vært noe som veide tungt. Så er det jo forskjellig hva man vil oppleve. Mange nordlendinger ønsker å flytte et sted uten mørketid, mange søringer ønsker å oppleve mørketiden. Noen har lyst til å oppleve ville og bratte fjell, noen vil oppleve flate Jæren (eller Finnmark for den saks skyld). Men jeg ville i alle fall gått etter forskjellene - for min del.

Jeg tenkte ikke nødvendigvis akkurat på det altså, jeg vet det er stor forskjell på Finnmark og Troms. Det er veldig stor forskjell på Østlandet og Jæren også (hvor jeg kommer fra og hvor jeg bodde), og det var veldig gøy å oppleve forskjellene Jeg mente bare at det er noe jeg ville lagt veldig vekt på tror jeg, hvis jeg skulle flyttet "bare" for å oppleve noe nytt!

Hvis jeg først skulle gjort noe sånt som du tenker på @SandraNH så ville jeg valgt noe som er veldig annerledes enn det du har hjemme. Et sted hvor våren kommer hjemtidlig for eksempel, og det er lenge lyst om ettermiddagen fra slutten av februar (sørlandet f.eks.), eller et sted med et veldig annerledes klima (vestlandet) eller noe sånt. Men det er meg da

Fine byen Jeg bor i Finsland jeg, så det er jo hakket mer landlig og skogete

Det ordner seg alltid. Det er viktig å ha jobb på plass først, med mindre du har mye oppsparte midler du kan leve av så lenge. Hvis du begynner å søke nå er det mange ledige stillinger (særlig i barnehage) til høsten/august. Da har du jo også greit tid på deg til å finne leilighet. Jeg har alltid begynt med jobb, og deretter lagt ut annonser over alt etter bolig. Det har alltid ordnet seg, selv med hund. Men jeg har bil da! DET er et viktig spørsmål ift. hvor du skal bo. Det er ikke alle steder kollektivtransporten er spesielt godt utbygget. Jeg bor også fire mil fra kr.sand! Nå ble jeg nysgjerrig på om vi bor i omtrent samme område?

Alt det får du jo på sørlandet Vet du hva jeg ville gjort hvis jeg var deg? Det virker ikke som du har så veldig klare ønsker i forhold til hvor du vil bo, så jeg ville latt skjebnen avgjøre. Inn på finn.no, søk jobber i alle områder du kunne tenke deg å bo, og så flytter du dit du får jobb (Hvis du ikke liker vind bør du være forsiktig med vestlandskysten).

Sørlandet er fint og jeg trives veldig godt, men det skal sies at veldig mange innflyttere "rapporterer" om at de synes det er vanskelig å få nye venner og bli kjent med de lokale. Det har gått veldig fint for meg, men jeg er ca like sjenert som en golden retriever og er veldig sånn som tar initiativ selv også. Da synes jeg ikke sørlendingene er vanskelige, jeg tror bare mange av de er litt lite utadvente på den måten. Ellers er det beste med sørlandet at du får all mulig natur i en liten bit. Det er masse strand og sjø, det er utrolige mengder nydelig turskog og det er kort vei til fjell og hei. Det er også et godt hundemiljø her. Jeg har også bodd tre år på Jæren, min drømmeplass i hele verden. Jeg ELSKER Stavanger og Rogaland forøvrig, jeg synes menneskene der er norges mest utsøkte eksemplarer og jeg er bare utrolig glad i hele pakken. Men, selv på bondelandet Jæren følte jeg at det ble langt til "skikkelig" natur (annet enn strendene da), for veldig mye av turområder og slikt er godt regulert med grusveier o.l. Jeg liker skog uten stier hakket bedre. Utenom det er det fantastisk der. Hvis du liker vind og regn da Til det opprinnelige spørsmålet ditt - ja, jeg har flyttet flere ganger innad i Norge og jeg elsker det! Hvis jeg ikke hadde fått kjæreste på sørlandet ville jeg nok enten testet ut Moldeområdet, Hardanger (jeg har en greie for små bygder) eller Gjøvik/Hamar/Lillehammer, som virker som veldig trivelige byer av passe størrelse. Flytt! Det er gøy! Du får alltids jobb i barnehage eller på bolig, det trengs jo over alt

Og dessuten - IS I MAGEN! Hunder er tilpasningsdyktige dyr, greit nok, men han har fått snudd hele sin tilværelse opp ned. Det tar fort noen uker før du virkelig får se hva som bor i hunden. Latente usikkerheter vil helt sikkert komme enda mer til overflaten nå, som alt er så usikkert i livet hans.

Hvorfor kan jeg lese spennende faglitteratur som underholdning, men så fort de kommer på en pensumliste blir jeg kvalm av tanken på å åpne den? Selv om det er bøker med omtrent samme tema?

Det henger jo sammen tenker jeg. Det er vel omtrent like viktig å være i god aktivitet som å spise sunt, og dersom man øker aktiviteten til litt mer enn mosjonering så er man helt avhengig av å spise riktig for å få gode resultater, for å føle seg sprek og sterk. Men å legge seg på et telle kcal- eller veie mat-nivå blir veldig komplisert og slitsomt for en "nybegynner". Det som er greit med måten jeg spiser på (mitt kosthold) er at jeg ikke gjør det så komplisert. Jeg spiser så mye jeg vil av grønnsaker og frukt. Jeg spiser mye magert kjøtt og lite rødt kjøtt, mye fisk og grove kornprodukter. Jeg prøver å spise middag etter tallerkenmetoden: 2/4 grønnsaker, 1/4 karbohydrater (ris, pasta, potet) og 1/4 kjøtt. Hvis man holder seg til grønt, magert og grovt og drikker nok vann så har man et sunt kosthold, det er faktisk ikke verre enn det Dessuten skal man kose seg, og det å innføre regelen fra da vi var små om lørdagsgodt er jo en god løsning (jeg må innrømme at det litt for ofte blir både fredags- lørdags- og søndagsgodt for min del:P).

Jeg bruker grønnkål i salat jeg, rå. Kjempegodt i kyllingsalaten min, som består av kyllingfilet i biter, grønnkål, paprika, stekt squash og løk, cherrytomater, eplebiter og avocado, med grønn pesto og rømmedressing (halvveis hjemmelaget (kesam+gresk dressingmix fra Kraft)).

Neida, det er ikke mye kalorier, men det er jo kalorier som det er verdt å merke seg hvis man skal følge en kostholdsplan strengt Jeg spiser som sagt så mye jeg klarer å stappe i meg av frukt (men ikke et halvt kg druer om dagen altså). Min filosofi: Kommer det fra naturen og er relativt ubehandlet (og ikke et dyr) - spis så mye du vil med god samvittighet Det funker for meg i alle fall

I min smoothie har jeg som regel: Blåbærbiola, frosne blåbær og evt. andre bær (bringebær, bjørnebær, solbær, rips), en banan, havretekli og litt vann for at den skal bli tynnere. Da holder jeg meg mett veldig lenge (det er nok havreklien som gjør det), og til og med min håndverkerkjæreste syntes at han holdt langt utover dagen med en sånn smoothie. Hakkede nøtter er også veldig bra for metthetsfølelse, men vil igjen gi endel kalorier, så det kommer litt an på hva målet for kostholdet er. Når det gjelder frukt har jeg egentlig en regel om at alt som kommer rett fra naturen i ubehandlet form er greit å spise mye av, men det ER en forskjell på frukt også. Det er særlig tropisk frukt du bør holde litt igjen på hvis du vil gå ned i vekt. Jeg spiser epler, pærer og bananer og masse bær. Epler og pærer har et relativt høyt kaloriinnhold, men påvirker ikke blodsukkeret så veldig - og gir dermed ikke det berg og dalbane-blodsukkeret som f.eks. sjokolade gir (dårlig sammenligning). Jeg synes pærer metter bedre enn epler (som mellommåltid), og pære inneholder også kostfibre, som er bra for fordøyelsen. Men hvis du vil ned i vekt og unngå mye frukt (som sagt, jeg spiser så mye frukt jeg orker med god samvittighet - jeg tenker egentlig at det er på andre områder det er mye viktigere å sette inn støtet), så ville jeg hatt en lunsjboks med oppskårede grønnsaker som mellommåltid. Gulrot, kålrot, blomkål, cherrytomat, sukkererter - f.eks.

Prøvd å ta en annen variant av knebøy? Frontknebøy virker i alle fall mindre skremmende for meg, hvis jeg ikke klarer vekta detter den tross alt bare rett i bakken foran meg.

Dette er litt på kanten av hva du kanskje ønsker deg, men jeg har vært i samme situasjon som deg - og har kommet ut på den andre siden. Dvs, jeg har endret kosthold, men jeg har også hele tiden vært altfor lat til å være veldig flisespikkete og nøye. Derfor er mitt kosthold basert på retningslinjer ift. hva som er bra for meg og hva jeg vil at kostholdet mitt skal bestå av, og så holder jeg meg som regel innenfor de retningslinjene. Jeg setter opp en typisk ukesmeny for min del, så kan du i alle fall bli inspirert. P.S. Jeg trener mye, så dersom du ikke gjør det, men likevel ønsker å gå ned i vekt bør kanskje noen porsjoner reduseres. Uansett kan jeg stå inne for at dette er et grunnleggende sunt kostholdsregime Mandag Frokost: 40 g. havregryn og melk kokes til grøt (kan bruke mikro). Hiv i en neve frosne blåbær på slutten, og ha i f.eks. kanel, hakkede mandler (OBS. energitett, ikke overdriv hvis vektreduksjon er ønsket), banan i skiver, rosiner. Lunsj: En porsjon kyllingsalat med masse forskjellige grønnsaker, stekt kyllingfilet i biter+fullkornspasta. Mengden skal tilsvare 2/4 grønt, 1/4 kjøtt og 1/4 pasta. Middag: To porsjoner kyllingsalat. Pesto eller dressing laget av kesam. Kvelds: To rugsprø med skinke og paprika Tirsdag Frokost: Smoothie Lunsj: To skiver grovbrød med kjøttpålegg og paprika Middag: Laks og grønnsaker i form i ovnen, en porsjon. Kvelds: Grønnsaker og kesamdipp Onsdag Frokost: Havregrøt Lunsj: Tre knekkebrød med kjøttpålegg Middag: Rester fra tirsdag Kvelds: En skive grovbrød med banan i skiver Torsdag Frokost: Smoothie Lunsj: Cottage cheese og lettyoghurt blandet med blåbær (hiv de i boksen frosne når du drar hjemmefra, tinte til lunsj) Middag: Stekt kyllingfilet med lettkokt asparges og søtpotetmos (en porsjon) Kvelds: En skive grovbrød Fredag Frokost: Cottage cheese, lettyoghurt, bær Lunsj: To skiver grovbrød med sunt pålegg Middag: Sunn taco - fullkornslefser, kesam og kyllingkjøttdeig + masse grønnsaker Kvelds: Oppskåret frukt med vaniljekesam - Porsjoner hos meg tilsvarer en "normal tallerken", dvs. ingen telling eller veiing (bortsett fra havregryn). - Jeg spiser ubegrenset med grønnsaker, og en frukt eller to hver dag - men hvis du skal ned i vekt bør man være litt nøye på mengden frukt og hva slags frukt - Jeg drikker ikke juice av noe slag, heller ikke sukkerholdig saft eller brus - Jeg er nøye med å få i meg nok proteiner (bl.a. kjøtt) og langsomme karbohydrater (grovt brød, fullkornspasta), det er sånn jeg holder meg mett lengst, noe som igjen fører til mindre småspising. Dessuten hater jeg å være sulten. Så. Dette er ingen nøye utarbeidet kostholdsplan, så det var jo ikke helt det du spurte etter. Men, kanskje noe kan være til inspirasjon?

Intervaller i dag, 10x30/30. Død og pine så tungt, men fornøyd med å pushe meg opp i rød sone og vel så det. Intervaller er gøygrusomt.

Gratulerer med dagen fine fine Jaran!!! @Marie - så herlig innlegg, og så fine bilder av en nydelig familie! Og du har jo en flying superdog (bilde nr 2)! Ikke verst!

Felles venner (av meg og eksen min, forøvrig... ). Jeg ble singel, han var den flotteste jeg hadde sett noen gang, og under over alle under - han følte noenlunde det samme for meg Pga. noe brent barn-attitude hos meg ble det et halv år med dating før vi ble sammen, men vi har vært sammen halvannet og snart er det jo da to år siden vi begynte å date. P.S. Han er fremdeles den flotteste jeg vet om

Jeg er på ferie nå, men bor sammen med ei som tar PT-utdannelsen sin her i Orlando, og jeg har bare joinet hennes livsstil. Dvs. fire sunne måltider hver dag (jeg er en drøvtygger da, og må innimellom slenge innpå en frukt eller litt nøtter også), fysisk aktivitet hver dag. I går gikk vi en god tur i kjapt tempo (jeg var jetlagged og trøtt, orket ikke trene), i dag skal vi jogge. Det er skikkelig deilig med aktiv ferie! I helgen blir det nok ikke noe trening, men vi skal være turister og det er jo bare masse gåing, så det tror jeg går fint. Og neste uke blir det fire dager løping og en dag bootcamp.

Jeg skjønner heller ikke at det kan leses sånn @2ne .. Skjønner ikke at det skal være vanskelig eller unaturlig å si "så gøy å se deg i dag" eller "så fint å treffe deg, nå ble jeg glad", men jeg tror nok blogginnlegget er myntet på folk som kjenner barna godt. Jeg tror ikke det er så uvanlig, jeg har i alle fall noen i familien som alltid møter andre (og særlig barn) med veeldig utseendefokuserte komplimenter. "hei, så fin du var i dag", "oi, for et fint hår du har! ", og veien til å tenke at det er et pent utseende som genererer positiv feedback er jo ikke så lang? Man får da det man forsterker hos unger og. Det er jo forsåvidt ikke noe nytt poeng heller, i alle fall Jesper juul har snakket om dette i årevis.

Jeg tenker at barn har godt av å bli møtt med en positiv respons på hvem de er, ikke hvordan de ser ut. I barnehagen jeg jobbet i møtte vi hvert barn hver morgen med "så fint at DU kom nå, jeg har ventet på deg og gledet meg til å se deg!!". Jeg tror mange voksne glemmer å fortelle barna (ikke egne barn gjerne, men kanskje besteforeldre, tanter osv) at de er glade for å se de, men heller møter de med et "så fin du er i dag!", eller roser veldig for de tingene de gjør. Det er bra det og, men jeg tror det er viktig å balansere, det er ikke noe særlig når barnet lærer at pent utseende og gode prestasjoner = positiv forsterkning. Vi må huske å ikke ta for gitt at barna skjønner at det er nettopp den personen de er som vi er glade i og gleder oss til å være sammen med, og ikke bare gi feedback på de ytre tingene. Tenker jeg da!

Nettopp. Så derfor er jo ikke det ene bedre eller dårligere enn det andre, man velger ut fra egne erfaringer og følelser - og etter hva man får selvsagt. Det er jo ikke alltid et valg heller .... Som for min kusine, som ble enebarn fordi søsteren døde. Det viktigste er å gjøre det man kan for å gi barna en god og trygg oppvekst, og det finnes det faktisk ingen fasit på hvordan man skal gjøre.