Raksha

Gutta er her bestiser ute, jakteleke sammen er dritartig, sjelden det skjer noe ute. Men idet vi kommer til trappa, så er det ganske tydelig at de ikke liker hverandre lenger. Ute "trenger" de hverandre, henter støtte, leker, jakter sammen, jakter på hverandre osv. Inne er det ikke noe behov for den andre. I en jaktsituasjon så tror jeg basenjien her kunne fungert med det meste. Men han vil helst slippe å bo med andre med baller. Det samme tror jeg faktisk gjelder salukien, selv om samkjønnsagresjon ikke er vanlig der (etter som jeg har skjønt).

Nå er det lenge til vi skal ha ny hund håper jeg. Men vi har sånn basicly bestemt oss for raser som er aktuelle. Kravene hos oss var nå "familiehund" - først og fremst familiehund. En som trives med å "bare" være familiehund. Som har feilmarginer i forhold til oppdragelse, som ikke "krever" mer enn hverdagslydighet og mosjon, som ikke er ekstrem på noen måter, hverken mentalt eller eksteriørmessig. Pelstell som er overkommelig. Happy go lucky hund. Burde sikker skrive frisk rase, men det har jeg gitt opp. Ting kan jo endre seg innen neste hund, siden vi snakker år frem i tid. Men pr i dag så er det det som er kravene våre. Kan nok hende vi spesifiserer kravene mer etterhvert, men syns i grunnen de er snevre nok for oss.

De er så forskjellige Får Ida ta biter, så kaster hun alle minus en. Man kan ikke ha så mange valg for tenk, så da velger hun ut en og kaster resten på gulvet.

Jeg hater fluepapir! Virkelig. Jeg hater fluer også altså - men fluepapir syns jeg er grusomt. Nå nei, du er ikke den eneste.

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

Forskjell på å skamme seg og være litt småflau da. Jeg syns det er småflaut å inrømme at jeg kunne tenke meg schæfer - med den bakgrunn jeg har med syke hunder, samt hva jeg har uttalt om rasen tidligere. Men skamme meg? Nei. Men ja, det blir fryktelig ot.

Man trenger da ikke skamme seg over guilty pleasure? Man bare drømmer litt i det skjulte og sier "naai! Skal aldri ha sånn, fordi derfor" når det blir snakk om det.

Kynnere skal pr def. aldri være skummelt. Men det er ikke så lett å skille kynnere fra rier vistnok, siden det kan være veldig likt. Så er vel omtrent umulig å si når ting er skummelt og ikke. Men sånn generelt - bygger det seg opp med smertefulle kynnere, eller man er usikker i det heletatt, så ta kontakt med jordmor. Jeg ble fortalt at kynnere skal gi seg om man skiter aktivitet - dvs at om man sitter så skal det gå over, eller hvertfall roe seg, om man reiser seg opp og går, og omvendt. Stemt e forsåvidt for meg, jeg trodde det var falsk alarm da ting starta hos meg, men da ting ble verre av at jeg fora hunder, så fant jeg ut at det var på tide å ringe sykehus.

Han kommer til å bli traumatisert for livet (hilsen hun som syns jentungen er finere med blå smokk enn rosa )

jeg er ikke helt sikker hadde min i søvnmodus hele dagen en dag, den teller skritt men kanskje ikke så mange?

Da er den i søvnmodus - tapp gjentagende ganger på den til den vibrerer - da går den over i "våkenmodus"

Elsker happy endings

Metacam, rimadyl, onsior eventuelt cartropheninjeksjoner er jo gode alternativer, er ofte individuelt hva som fungerer best. Og jeg ville slengt på bot om det finnes knebeskytter til hund av bot?

Ja, selvsagt, visste du ikke det? *fnis* Nei dette med kjønn er vrient altså. Blir vel enklere når hun får lengre hår? Kanskje? Gjør ikke noe da, hun er en aldeles nydelig gutt også hun.

Mens min klin gærne hund som ikke var rektig skrudd sammen whatsoever hadde normale løpetider med "normal" inbildt etterpå i 12 år (innbildt men aldri i sånn grad at det trengte behandling av noe vis). Ingen av mine tisper har vært friske, alle har hatt relativt normale løpetider med varierende grad av "skruddhet" i forbindelse med løpetid. Sikker på at alle tispene jeg har hatt hadde tatt seg ved første mulighet - den ene som ble brukt i avl gjorde det. Fremdeles ikke friske hunder desverre. Så jeg, personlig, er mer skeptisk til å avle på hunder med for mye endringer i forbindelse med løpetid enn lite merkbare løpetider. Men nå er ikke jeg oppdretter heller da, ikke har jeg satt meg inn i reproduksjonsproblemer på raser - så mye mulig jeg ville endret mening om jeg gikk i dybden på ting.

Dette med babyer og kjønn er litt morsomt. Satt på legekontoret med Ida, hun hadde mørkeblå jakke på seg og svart bukse og rosa lue. Så kommer ei eldre søt dame som kjenner Bonden. "ååh så fin gutt! Eh eller var det jente? Nei det er gutt" "Jente" svarer jeg Damen ser tvilende på meg, seeer på ungen og så "åja! hun har jo rosa smokk!"

Men er jo forskjell på "stille løpetid" - som går under radaren for alle, og ikke hannene reagerer på før tispa trøkker bakenden i nesa på dem, om de gjør det engang, og "lite merkbar" løpetid med lite blod og og endringer i humør? Sistnevnte ser ikke jeg noe problem med - førstnevnte kan jo bli et problem i et avlsperspektiv.

Up up and... up. Jeg vil høre alt om Goldens - positive og negative sider. Hverdagshistorier, bilder, oppdretteranbefalinger osv osv.

Og mente ikke med innlegget mitt at man ikke skal sosialisere med store hunder, men man må være mer obs enn med større - syns jeg. Store hunder er fint det. De kan ligges på: Undersøke verden sammen med Lekes med: Og tures med:

Alle som syns man er fullstendig tett i pappen som ikke slipper 3kgssaken løs med viltre unghunder som veier 10-20-30 kg mer. Eller alle som ikke skjønner at det ikke er kult med løse hunder som kommer i full fart bort i varierende sinnstemning når man har hund som faktisk ikke liker eller tåler hverken en leken (tung) labb over ryggen eller en sinna sak som bare skal "sette på plass litt". At man blir sett på som fullstendig tett og overbeskyttende fordi man plukker opp hunden i folkemengder, når det kommer løshunder man ikke er sikker på osv. Enkelt og greit syns jeg størtse utfordringen med å ha liten hund var andre hundefolk. Greia med "ååh må sosialisere med ditt og datt og gud og hvermann" stemmer faktisk ikke. Man får ingen positiv sosialisering utav hunder som ikke tilpasser lek og oppførsel etter størrelsen på den lille. Man får heller ingen god sosialisering og miljøtrening om folk tråkker på eller snubler i hunden, man får ikke god sosialisering og miljøtrening om hunden er konstant engstelig fordi ting er stort og man ikke klarer å gi den tryggheten den trenger. Det gjelder alle raser, men det blir ekstra merkbart på disse små syns jeg.

For et hopp! Og flinkeste jentungen

Her tar vi igjen for dårlig start med å være skikkelig matvrak Spiser alt som blir servert den der.

Vi har også kosa oss. Flagget var best å spise på da, som det meste annet for tiden.

Kan ikke huske at vi fikk antibiotika når vi kastrerte hverken hunder eller katter. Kunn fått det ved akutte sårskader mener jeg. (og infeksjoner og sånt selvagt) Forebyggende har jeg bare fått til meg ved hundebitt.

Schæfer