@Eloise
Nå har jeg bare en basenji da, så jeg er svært preget av han.
Selvstendige? Tja, nei, ikke alene. Dette er utpreget flokkdyr i mine øyne og skal man ha basenji som alenehund så bør den være minst mulig alene hjemme (helt sikkert store uenigheter om det, men det er nå mitt syn). Seperasjonsangst er ikke ukjent.
Fjerne og uinteresserte? Aldri. Ikke min hvertfall. Der salukiene går og legger seg og gir f i hva jeg driver med, så er basenjien den som er i beina på meg, stikker nesa si oppi alt, alltid står i veien for støvsuger og mopp, bor under huden på meg og er oppriktig interessert i alt JEG driver med. Ikke dermed sagt at han er så interessert i hva jeg ønsker han skal drive med. Og ikke minst, der salukiene (og tidligere schnauzer, cavalier, griffon og riesen) skjønner at mor blir gretten når de står i veien for moppen, stikker huet oppi do, står foran skapet jeg skal inn i osv. og derfor går og legger seg, så er basenjien evig opptimist og "skal bare" og "lærer aldri".
Er han god i kroppen sin så elsker han folk, skal helst sitte på skuldra til besøkende og nusse dem på nesa og inspisere munnhulen. Akkurat det med å være glad i folk er det oppdrettere som avler spesifikt på. De SKAL være håndterbare, de skal IKKE være engstelige eller redde. Noen gir blaffen i fremmedfolk, men de aller aller fleste går utav sitt gode skinn når familie eller favorittvenner kommer.
Vokting: nei. De jodler av glede - hvor mye en basenji jodler er veldig indvid (og til dels linjeavhengig), men det er ingen stille hund. De prater mye, har mye lyder både for å uttrykke glede og misnøye.
Aktivitetsnivået du forespeiler fungerer nok helt utmerket for en basenji. De er aktive og med på alt, men jeg oppfatter dem ikke som krevende fysisk. Men! Man er aldri garantert at man kan slippe en basenji løs. Mange har mye jakt i seg og "skal bare" så de KAN være håpløse å ha løs. Min stikker aldri, han kan gå løs, går ikke bort til fremmede folk eller hunder, men jeg har aldri 100% inkalling på han, han går ikke langt, men kommer ikke alltid når jeg roper. Slipper han aldri sammen med salukiene på uoversiktlige plasser, for har han støtte så drar han på jakt eller kan nok finne på å oppsøke andre hunder for å tøffe seg.
Andre hunder er så som så syns jeg. Min liker ikke andre hunder. Punktum. Selv ikke tisper før han blir veldig godt kjent med dem. Men han har litt issues med kroppen sin som nok har påvirket den biten ganske mye. Så hadde han vært frisk hadde det nok "kun" vært hanhunder han ikke likte. Men det er en ting man må være klar over med basenji, man kan ikke regne med en hund som går over ens med alt og alle. Men man kan få det med litt flaks. Dette syns jeg gjerne er ting som ikke kommer ordentlig til syne før hunden er godt over 2 år.
Helsa er gjennomgående god på rasen har jeg intrykk av. Min sliter med rygg/nakke - men vet vel ikke om flere som sliter med det. Noe allergier forekommer desverre. Viktig at foreldre er testet for faconi og det ikke brukes to bærere mot hverandre. Utrolig nok er det ikke alle oppdrettere som tester for dette.
Hva det er som gjør basenjien "spesiell" er litt vanskelig å svare på - for jeg syns det er helheten. Du nevnte hverdagslydighet, en basenji gjør stort sett det som lønner seg for den, og responderer ofte dårlig på fysisk korreks. Så måten man omgår basenjien på vil nok ha endel å si. De er noen klovner, fjoller og fjaser, men kan være svært seriøse om de virkelig mener noe. De er enkle og morsomme å trene, men vanskelige å få til å gjøre det man har trent på om det ikke passer dem. Mange har høy jaktlyst, svært flokkavhengige, går alltid i veien, ligger alltid inntil, oppå eller inni, kan bli svært kreative, og kan lage helvetes mye lyd om de er misfornøyde. For meg fremstår basenjien litt som en "være eller ikke være"rase, man må like den ellers blir det full krasj, man må like at selv om den dekket på kommando i går for en frolic så er det ikke sikkert den gjør det i dag for et biffstykke.
Litt enig med sandy i at de negative sidene til basenjien kanskje blir litt hysjet ned, spesielt av endel oppdrettere. Og når negativ atferd kommer frem så bortforklares det med "jammen det er jo basenji" og det faktisk er seriøst ment. Jeg og kan le av min og si "jaaaaja, han er jo en basenji" når han brått står midt på spisebordet og gumler brokkolien 1åringen la fra seg" - men det er ikke en legitim unskyldning for å godta drittal oppførsel.
Ønsker foreldrene dine seg en ny boxer i mindre format så finnes det garantert mer passende raser. Ønsker de seg en sær og rar afrikahund, som bor under huden på dem, er med over alt, men gjerne klipper bånd på et brøkdelssekund så de aldri kan snu ryggen til, som kan klatre over og under gjerder på like kort tid, som kan dra på jakt på egenhånd og hente med seg elg hjem sånn at mor og far kan skyte så den får middag i dag og, som elsker å fjase og tulle, men som aldri legger skjul på hva den faktisk mener, som jobber for knapper og glansbilder om den tilfeldigvis den dagen syns knapper og glansbilder er det mest fantastiske på denne jord, for å nekte å jobbe for biff neste dag. Som ønsker seg en korthåret hund som KAN være ekstremt værsyk og nekte å gå ut i dårlig vær (min har ikke hefta seg med slike bagateller som regn før i det siste og han er straks 5 år) Så anbefaler jeg å snakke med oppdrettere, snakk med flere - besøk oppdrettere (helst som ikke har valper, for basenjivalper er usansynlig søte og gode).
Ønsker de seg en hund som kommer med ferdig hverdagslydighet innabords (eller som potensiale? ) som kan gå løs over alt (eller i det heletatt? ), liker andre hunder, fungerer flott helt alene hjemme, som er oppriktig interessert i å please dem og gjøre det dem vil, som er trygg rundt smådyr, som er lett å motivere i alle situasjoner ol. så syns jeg ikke basenjien er noe godt valg.
Jeg digger rasen, virkelig. Den er i mine øyne helt fantastisk festlig og artig. Men basenji står langt nede på lista når det kommer til fremtidige hunderaser. Tenker at når jeg har blitt pensjonist, er ferdig med unger og mange jern i ilden sååå skal jeg ha basenjier igjen. Og da minst to. Da skal de få være sære og uoppdragne (min er faktisk ganske velloppdragen, selv om det kanskje ikke høres sånn ut ) jodle og fjase og bare være rare maskotter uten at det stilles andre krav til dem enn at jeg får klippe klør når det passer meg, de godtar veterinær og ligger på fanget mitt når jeg ønsker (og ikke ønsker) det.
