Jeg har så lenge jeg kan huske vært glad i hunder og gleden var stor da familien fikk en schæfer da jeg var ca 5-6år. Han var en super lekekamerat og pelsterapaut, men jeg fikk ikke dra på turer med han alene før han var ganske gammel så ønsket om en helt egen hund var der hele tiden.
Før jeg fikk egen hund lånte jeg hundene i nabolaget og favoritten min var en blanding av riesen og flat ved navn Harley. Han gikk jeg tur med hver dag til de plutselig flyttet.
Da jeg var 13 år gikk drømmen i oppfyllelse og Mamma kjøpte den Amerikanske cockeren Mia. Hun var 1 år gammel og en villstyring uten like. Hun stakk av i hytt og gevær, stjal alt av mat og søppel og var generelt veldig ulydig. En gang hoppet hun ut vinduet i 2.etasje, en annen gang stakk hun av og "lekte" med naboens kanin(den overlevde) og hun hoppet flere ganger i sjøen og la på svøm etter måker langt i det fjerne. Jeg var uansett utrolig glad i henne og vi hadde masse moro sammen.