Ingvild

Ristet brødskive med prim. Hadde ikke noe særlig å lage middag av ettersom jeg har prøvd å spise ut av kjøleskapet før jeg drar på ferie.

... "Stormskritt"? Det er tre måneder til julaften, jo. Jeg har en hel høst jeg skal kose meg med før jeg begynner å tenke på sånt, i alle fall.

Jeg syns jinx-guden kan holde fingrene av fatet litt så det kommer kelpievalper før vi er på plan Æ og Ø liksom. Jeg skal forøvrig ikke ha 2013-valp. Det holder i lange baner med 2012-valpen min.

Fiiin Strider! Nå forventer vi mange bildeoppdateringer - den eneste måten man blir bedre på er å øve, vet du.

Ravioli og saus ved siden av bestående av hakkete tomater, paprika, squash, rødløk, hvitløk, chili, basilikum og pepper.

Gratulerer, Taz! Skotsk hjortehund er en av mine drømmer.

Jeg arvet en relativt ny mikrobølgeovn for et par år siden, og siden jeg tross alt har plass til den på hybelen fikk den være med ned til Ås. Men jeg bruker den knapt... Tine kjøtt gjør jeg i kaldt vann, tine brød gjør jeg i brødristeren eller på benken, og da er det ikke mye annet jeg pleier å fryse ned som må tines før det kan tilberedes, faktisk. Oppvarming av rester gjør jeg helst i stekepanne/kasserolle, da smaker det så meget meget bedre. Syns mat varmet i mikrobølgeovn fort får en vassen smak, jeg. Litt avhengig av hva det er, da. Jeg varmer opp saus og suppe i mikroen, men ikke grønnsaker, f.eks. Men det å kunne poppe popcorn i mikroen er i seg selv verdt plassen den tar. Ikke at jeg gjør det innmari ofte det heller, men bare det å ha muligheten...

Når du bruker kassemetoden er det viktig å ha kassen lang nok bak når hunden etter hvert begynner å gå rundt mens du står stille. Sånn får du motvirket den ryggingen som begynner alt for tidlig som flere snakker om her. Har du kassen langt nok bak i forhold til deg vil ikke hunden begynne å snurre før den er bak deg.

Men tenk deg hvor innmari lenge jeg kommer til å ha mat da om jeg skal tilsette masse grønnsaker i tillegg. Jeg kommer til å bli alvorlig lei av suppe til slutt. (Ja, det går an å fryse, men jeg har ikke så voldsomt med fryseplass.)

Mmm, jeg må lage stor dose grønnsakssuppe en dag snart jeg også. Det er så deilig! Perfekt høstmat. Men da er jeg helt avhengig av å finne soddboller... Sånne ferske, små, grå. Tror ikke jeg fant dem på Ås i fjor, men jeg får raide butikkene og se om jeg kanskje har større flaks i år.

I dag stekte jeg kylling i biter med sitronsaft og nykvernet pepper, og deretter stekte jeg squash, gulrot, løk, chilipepper og masse hvitløk, før jeg blandet alt sammen og tok oppi litt fersk basilikum og chilisaus. Det ble veldig godt, servert med litt rømme.

Jeg vil lære meg å hekle! Forslag til ting som er enkle å få til for en amatør? Jeg kan å hekle luftmasker etter hverandre i en lang remse, men that's it. Men syns hekleskolen + videoene på Drops så hjelpsomme nok ut til at jeg kan klare meg en stund på egenhånd. Blir det for vanskelig får jeg spørre mormor, hun kan alt.

Det går an å gjøre flere ting, da - det har jeg gjort med Geo. Nå er vi ikke heeelt i mål, men allikevel. Kassemetoden har vært fin til å få ham til å forstå bevegelsesmønsteret og minne ham på at han faktisk har bakben han kan bruke. Så har jeg brukt lokking for å få mer flyt i atferden og pirke ham inn i riktig posisjon. Utgangsstillingen består av flere forskjellige momenter (komme inn på riktig måte, finne riktig posisjon, holde denne posisjonen, "automatisk" henge med på stedsforflytninger osv), og det er ikke sikkert én metode er dekkende nok til å lære inn hele øvelsen - kanskje må man gjøre litt forskjellig for å få alt bra.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-forby-skrikekurer-for-spebarn-6992117.html Litt som å ha valp, jo!

Jepp! Bare i mørk grå i stedet for rosa. Har tross alt hannhund.

Her hadde jeg skrevet litt av hvert som jeg innsaa at kanskje var litt overfoelsomt fylleprat-ish. Saa velger i stedet bare aa tilslutte meg Maries innlegg, for det syns jeg var skrevet på en fin og noektern maate. Ogsaa maa jeg nok en gang poengtere at jeg elsker Geo over alt paa jord, og at jeg virkelig ikke ville vaert foruten ham selv om han har litt irriterende bjeffing i blant. Han er en del av meg naa, rett og slett. Det kan godt hende at andre hadde blitt kvitt noe av bjeffingen hans raskere enn meg, men det kommer ikke paa tale.

Men det skrev jeg da - at jeg ikke står rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner? Men i situasjoner som det trådstarter først beskrev (og som jeg først snakket om da jeg nevnte det å ignorere bjeffing, altså når hunden bjeffer fordi den blir forlatt) mener jeg fremdeles at ignorering ofte er det beste - litt avhengig av hvordan hunden er, selvfølgelig. Med f.eks. Geo ville gleden over at jeg kom tilbake være stor nok til å overgå ubehaget ved å få vannsprut i ansiktet fordi han bjeffet - og der er det ikke minst snakk om et problem med timing. Bruker man bjeffehalsbånd med sitronsprut blir det selvfølgelig lettere å få timet det. Så - jeg ser ikke helt hvordan vi er uenige, i alle fall ikke når det gjelder situasjoner som de jeg listet opp i det forrige innlegget mitt. Akkurat hvordan man går inn og avbryter det må jo bli opp til hva som fungerer på hver enkelt hund. Igjen, situasjonsavhengig. Og avhengig av hvordan hunden er. Akkurat nå står nabohunden ute og bjeffer, og Geo prøver seg på et par varslingsbjeff. Men nå er han i en såpass rolig modus at et enkelt "nei" når gjennom og er nok til å få ham til å holde kjeft. Når han er høyt nok oppe til å snuse på skyene trenger ikke "nei" gjennom i det hele tatt, og klyping/lugging (lettere på puddel enn på kelpie ) gjør bare at han fyrer seg opp enda mer i frustrasjon og stress. Det blir litt som å helle bensin på bålet. Om fysisk og verbal irettesetting skal fungere i de situasjonene må jeg opp på et desibel- og hardhentnivå som gjør at grensa mellom konsekvent+rettferdig og irrasjonell+urettferdig blir veldig hårfin. Han er av en førerorientert rase så absolutt, men har også en viss hardhet og gi fingeren-tendens i seg som gjør at fysisk og verbal korreksjon ikke alltid er det beste. Time out i form av å stå på båndet og vende meg bort fungerer fint når han leker rabiat, ikke nødvendigvis så bra når det kommer til lyd, men det er absolutt et av de grepene jeg bruker når han trenger å lande litt. ... Men det er fremdeles noe annet enn å kunne legge hunden i bilbur når den er overtrøtt og overhodet ikke klarer å roe seg ned av seg selv. Omgivelsene er jo fremdeles der, han får fremdeles til å bjeffe og det er fremdeles vanskelig å kunne slappe helt av. Han høres helt motbydelig ut nå, men han er ikke det, altså. Ikke hele tiden i alle fall.

Jeg kjøpte nylig et supergrip-kobbel (nylonkobbel med gummierte, langsgående striper som gir godt grep) som jeg syns er veldig kjekt til lydighetstrening og turer i "siviliserte strøk". Det er 135 cm langt, og er i seg selv veldig lett, i tillegg til at det har en lett bgb-krok. I håndtaket er det festet en ring som gjør at det er fort gjort å feste båndet over skuldra - og like fort gjort å løsne det igjen. Jeg klarte ikke å finne det i noen nettbutikk nå i farta, men jeg betalte i alle fall 149 kroner for det på Antrozoologisenteret her på Ås.

Jeg skal ikke utbrodere i all evighet, men bare si at det er ikke alltid like lett å være konsekvent, for det er så innmari situasjonsavhengig. Når man er på lp-trening og ikke har en bil å legge hunden i under pausene, eller når man er på utstilling en hel dag og fremdeles ikke har noen bil å legge hunden i, eller når man sitter på bussen og det er ti minutter til man er framme, så har man liksom ikke så mange valg når det kommer til hvor man kan gjøre av hunden ift å gi time out som faktisk fungerer. Og å ta i en seks måneder gammel kelpiekropp som koker innvendig har ikke alltid så mye for seg, for å si det mildt. Nei - jeg står ikke rett opp og ned og ignorerer i slike situasjoner, det går ikke. Jeg avleder og kommanderer i sitt/dekk, helst før han begynner å bjeffe. Jeg tråkker på båndet og begrenser mulighetene hans. Jeg har med grisehale på toget så han har noe å holde på med. I det hele tatt prøver jeg å forebygge så vi slipper å komme til det punktet hvor det bikker over og lyden kommer fram. Og ikke minst bruker jeg en god del tid på å trene på slike situasjoner, så han kan få mange erfaringer på å beholde roen. Jeg er forresten ikke i mot positiv straff, det er mange situasjoner hvor det uten tvil er mest effektivt å bruke. Men det er noe med å være relativt konsekvent og rettferdig - får man ikke til det i enkelte situasjoner, kan det være greit å innse sine svakheter og prøve andre løsninger også.

Jeg er spent på hvordan du klarer å gjennomføre nulltoleranse for bjeffing. Det høres veldig greit ut i teorien! Men hos oss ender det stort sett i en hund som fyrer seg opp mer og mer, og en eier som blir bare mer og mer irrasjonell og frustrert. Men dette blir egentlig ganske på siden av trådens tema - den bjeffingen jeg sliter mest med er ikke bjeffing når han blir stengt ute fra flokken e.l. (som trådstarter snakker om), det er bjeffing som oppstår når han er overtrøtt, frustrert eller veldig høy, som oftest i situasjoner med en del folk/hunder rundt oss.

Bakepulver er gull til sånt. Geo tisset på vegg-til-vegg-teppet der jeg bodde før, da tok jeg på bakepulver og lot det ligge en god stund før jeg støvsugde det opp. Kan være nødvendig å gjenta støvsugingen i flere omganger for å få ut alt bakepulveret.

Det er lett å være kritisk til folk som ikke får bikkjene sine til å holde fred - helt til man plutselig har en bjeffer i hus selv. Litt avhengig av hva bjeffingen kommer av selvfølgelig, men generelt sett er det en utrolig vanskelig ting å få straffet på en måte som fungerer uten at hunden tar det som positiv oppmerksomhet, og ofte vil ignorering og erfaring over tid være det eneste som fungerer. Det er ikke kult å sitte der med en hund som bjeffer og føle seg som en idiot fordi hunden ikke klarer å ti stille. (Geo har blitt veldig mye bedre - fordi jeg har hatt tålmodighet til å gi ham time outs og vente ham ut - men de situasjonene han fremdeles bjeffer i er situasjoner rundt andre folk, og jeg føler meg ikke spesielt høy i hatten når jeg får irriterte, himlende blikk og oppgitte sukk slengt etter meg. Det hjelper ikke, liksom.)

Er han helt alene hjemme noe ennå? Er du i så fall sikker på at han er stille når han er helt alene?

Geo. På de tre første er han ni-ti uker gammel, på det nederste er han ca. fire uker gammel. Det føles som en evighet siden, selv om han ikke er mer enn 6,5 mnd gammel. Tinka har jeg ikke så mange valpebilder av, dessverre. Men disse er tatt mens hun er 10-12 uker gammel. Nå er hun snart ni år. Allikevel husker jeg hennes valpetid som jævligere enn Geo sin.

Jeg kommer (sannsynligvis) ikke.