patricia

Danmark har forbudt halalslakt. Dyrevelferd går foran religionsutøvelse, sier de der. Noen som tror at Norge tør å følge etter ?

Hvis du vil sjekke for EIC tar du en blodprøve hos nærmeste dyrlege, som sender den til lab.undersøkelse. De fleste dyrleger i Norge bruker Laboklin i Tyskland. Du får svar etter en uke -10 dager. Dette er en DNAtest. Hvis hunden er affisert, er det ingenting å gjøre, bare lev med det.

Snufs, at jeg aldri lærer å holde meg unna sånne bilder......

Minst mulig hilsing i bånd her. Har måttet jobbe myyyye med mine nesten oversosiale labbiser, for å lære dem å passere andre hunder uten noe oppstyr. Vi treffer jo på folk som, uten å spørre, slipper sine fremmede hunder opp ik fjeset på mine, og da slipper jeg båndene. Mine legger ikke opp til bråk, men vi vet jo aldri hvem vi treffer på, og jeg er absolutt ikke interessert i noe kjefting og tenner i luften. Hundene mine har sine faste turkompiser, de trenger ikke hilse på kreti og pleti Har aldri skjønt vitsen med å presse vilt fremmede hunder opp i trynet på hverandre.

De gangene jeg har observert "lundehundbremsen", har det vært redde, engstelige lundiser, som ikke tør å oppsøke en situasjon. Hvis dette er et trekk alle eiere av rasen kjenner til, hva forteller det egentlig om mentaliteten til lundisen ?

Men hvor blir TS av da ?

Da er dt litt synd på den gjennomsnittlige hund. Synes jeg.

Har ikke så mye greie på settere, men de irske jeg huker fra gamle dager, hadde mer pels enn dagens utgave.Synes forresten den Cruftsvinneren er helt nydelig !

Så mange fantastiske bilder !

Har sett både haltende og engstelige labradorer få de gildeste sløyfene, så ingenting overrasker meg lenger.

Nydelige hunder !

Bgynner også å bli lei dette evige maset om "bælfeite" labradorer (hvor kommer dette ordet fra, egentlig)? Bildene som Kanger nettopp la ut her ser aldeles forferdelige ut, har dere noen gan sett noe i nærheten av dette på en utstilling ? Den sort multivinneren er i fint hold, men for tungt bygget. Skal dere først uttale dere, se for gud skyld forskjell på en kraftig muskuløs hund og et beinrangel ! Det er ikke fedme som er rasens problem, men størrelse og bygningen. Ribbeina på en labrador skal ikke være synlige, men anes når hunden er i bevegelse. Det samme gjelder mange andre raser

Har også hørt dommere/oppdrettere som snakker om "for lite tønneform", da snakker vi om å lese standarden som en viss mann eser bibelen. " Good spring of ribs " blir tolket som tønneformet brystkasse, kort lend blir tolket som kort kropp. Det er bare det at o kortere kroppen er, jo mindre p,lass blir det til gode vinkler og god lengde på halsen. Jeg begynner å bli avlorlig lei av å se disse kortkroppede, klumpete labradorene som soper inn cert og BIRsløyfer, og som liksom skal være idealet fo rasen. Begynner også å bli lei av å se disse dommerne/oppdrettene som deler ut de nevnte sløyfene til hverandre, men det er vel ikke lov å si høyt..

Tøys Bølla, du hadde ikke blitt svartelistet. Diskusjonen ang. bruksprøver/jaktpremiering har rullet og gått i årevis i Norsk Retrieverklubb. Der har falt mange skarpe og harde ord frontene har stått steilt mot hverandre og sakligheten har ikke alltid vært like strålende. Men ingen har blitt støtt ut i mørket pga sine meninger. Slike diskusjoner dukker opp med ujevne mellomrom i flere raseklubber, og det synes jeg er ok. Det viser bare at folk er engasjert i rasens ve og vel.

Da ville jeg sagt veldig tydelig fra til denne oppdretteren at skal de bruke jordet, får de vær så god plukke opp dritten etter hundene sine.

Kan graset brukes til dyrefor når det er fullt av hundedritt ?

Kan graset brukes til dyrefor når det er fullt av hundedritt ?

For de som ikke kan historien her: Les boken til Mary Roslin- Williams, en av de engelske toppoppdretterne av dual purpose labradorer. Boken heter Advanced Labrador Breeding (den nye utgaven heter Reaching for the stars.) Hun drev i mange år den berømte Mardas Kennel. De gode, gamle pioneroppdretterne, vanligvis godseiere, brukte labradoren som jakthund den ene dagen og gjorde det skarpt i utstillingsringen den neste. De avlet både på egenskaper og eksteriør. Intil 2. verdenskrig var jakt forbeholldt de rike, men etter krigen ble jaktprøver åpnet for "almuen", som ikke hadde tradisjoner og kunnskapene til de gamle oppdretterne. Prøvene gikk over til å bli konkurransepregede, og dermed kom kravet til fart. Tidligere skulle en labrador gjøre en grundig jobb i et rolig tempo. Nå begynte "almuen " åblande inn mynder, border collie og engelsk foxhound, og de skapte en type labrador om ikke lignet på de gamle dual purposehundene. Dette var til stor fortvilelse for de gode, gamle oppdretterne, som så at rasen de hadde lagt sjelen og hjertet sitt i , sakte ble del opp i to typer. Derfor er det forskjell på labradoren fra 30- tallet, og jakttypen vi ser dag, med sine tydelige trekk fra de inblandede rasene. Boken til MRW er bibelentil alle seriøst intereserte labradorfolk, uansett hvilken type labrador de driver med.

Har ingen positive erfaringer å berette om, men i mitt tilfelle var hunden adskillig større og tyngre enn din.Det gikk ikke så bra, for å si det pent...Men med en lett, liten hund er kanskje prognosen bedre.

Ja, et er synd at slike hanner brukes av kjente, toneangivende oppdrettere i Norge. Det er f.ø. flere nordiske oppdrettere som har brukt denne, ikke skjønner jeg hvorfor. Muligens har han en særs interessant stamtavle , ikke vet jeg.

Pommeklubbengår nå inn for å forlange DNA test før valpekul blir registrert, pga mye svindel med stamtavler. Dette tilfellet er neppe det første.

De første bildene, som ble lagt ut, viser amerikanske hunder. Everything is bigger in America - det er helt sant. Amerikanske labbiser ser stort sett helt jævlige ut med sine altfor grove beinstammer, mastifflignende hoder og atfor store, tunge kropper. Hvordan skal en sånn hund klare seg en tur i skauen ? Eller på en jaktprøve, gud forby......Heldigvis er det uhyre sjelden å se slike mastodonter i norske utstillingsringer, men også her fins en del for tunge hunder. De er ikke nødvendigvis feite, de r bare tungt bygget. Ifølge standarden kal en labrador være kraftig, men så var det tolkningen av ordet kraftig. I tillegg er mange moderne showlabbiser for korte både i kroppen og i beina, og får et klumpete preg.

En av mime tisper fikk fjernet hele stasen ved kikkhullsopr. Hadde kort rekonvalens, og har ikke hatt problem med inkontinenes etterpå.

Klarer ikke å la være å gråte hver gang jeg leser om dette..

Bare husk å bruke myke godiser som glir lett ned. Blir hunden gående og knaske og tygge, blir det mye sikling og matrester ik tenner og munnviker. Uappetittlig for dommeren !