patricia

Må han stå i løpestreng? Løpestrengen i seg selv kan være en stressfaktor, den begrenser hundens bevegelsesfrihet og kan føre til frustrasjon og dermed bjeffing. Labradoren er en veldig sosial rase, den vil fryktelig gjerne bort og hilse fysisk på folk. Å stå i løpestreng er kjipt og kjedelig, er det ingen annen løsning hos dere? Å ha ham løs på inngjerdet område vil være et bedre og mer avslappet alternativ. Veldig bra at dere vil jobbe med denne uvanen, la det være sagt.

Det går seg til, den voksne må få litt tid å venne seg til å ikke være enebarn.

To av mine tisper fikk påvist jursvulster når de var gamle (10-12år). I begge tilfellene sa vetr at dette var saktevoksende svulster, hundene ville dø av helt andre årsaker. Dette stemte , begge ble spart for tunge, inngripende operasjoner , og ble veldig gamle før de måtte takke for seg v helt andre årsaker. Noen ganger er det nyttig å ha litt is i magen.

Det skjer noe med valpene i den alderen, det vet de fleste som har hatt noen hunder. Vi betrakter dem som valper til de er bortimot årsgamle, med det gjør ikke andre hunder. "Valpelisensen" går ut omtrent på denne tiden. I oppveksten går valoen/hunden gjennom flere modningsfaser, som vi bør ta hensyn til i oppdragelse og trening.

Kjønnsmodning tar tid, og starter gjerne rundt 4-5 mndr. Deretter går det fort hos noen, tregere hos andre.

Ta deg bedre tid, og ikke forvent bare fremgang.Valpen er i en alder da den ikke er baby langer i hundeverden, men en obsternasig tenåring. Hormonene begynner å sette sitt preg på oppførselen, den blir mer selvstendig og utprøvende. Senk skuldrene og forventningene, fortsett å trene , men hold gjerne litt igjen på progresjonen.

Helt normalt for gamle tisper at de får såkalte stille løpetider, altså uten blod, og uten noen av de fysiske tegnene. 3 eller 4 av mine har hatt det på den måten når de ble gamle. Ifølge vetr var det ingenting å bekymre seg for, men jeg burde være obs på tegn på livmorbetennelse de første ukene etterpå.

Det var omtrent sånn jeg måtte gå frem med en av mine labradorgutter. Det tok tid og mye jobb, men det hjalp. Han lærte å beherske seg i nærheten av vann.

Jeg byttet for på alle, sånn for sikkerhets skyld. Og det funket.

En av ungdommene mine drev på sånn, koste seg med dritten fra resten av flokken. I vårt tilfelle var løsningen veldig enkel, jeg byttet for. Da avtok problemet, og i voksen alder var det nesten slutt på denne grisete uvanen.

Denne hunden ville jeg ikke tatt med på et stevne som deltager, på lenge enda. Du må nok jobbe mye med den for å gjøre den trygg og rolig i slike settinger, og jeg ville søkt hjelp hvis jeg var deg. Den er ennå en unghund, så det er ingen grunn til å forhaste seg med konkurransedeltagelse. Lykke til.

Hun skal kun luftes på korte, rolige turer i bånd til stingene er tatt. Ingen hopping og løping, ingen slikking på såret, ingen hopping oppp og ned i møbler, løftes inn i bilen osv.

Et verktøy som brukes under Rundering,(ettersøk etter folk). Det er en dings som henger i halsbåndet, og som hunden skal plukke opp i munnen , for å varsle føreren om at den har gjort et funn. Under trening er dingsen/bittet ikke festet i båndet, men figuranten har det med seg ut i skauen. Når hunden gjør funn, legger figuranten bittet i munnen på hunden, som så skal løpe til fører , og ikke slippe løsbittet før den kommer frem. Når bittet er festet i halsbåndet, kalles det fastbitt. Hunden må være stødig på holde bittet hele veien inn til fører, før vi begynner trening med fastbitt.

Såvidt meg bekjent, har amstaff aldri skadet folk her i landet . Det har derimot polarhunder, som altså ikke er forbudt her. De har også drept barn.

Har gjort mine erfaringer med diverse bullehunder, og jeg styrer pent utenom dem. De kan være så sjarmerende mot folk som de bare vil, mine hunder får ikke hilse på dem. Så får jeg heller tåle å bli kalt hysterisk kjerring.

At hun er tynn etter fødsel er helt normalt, la henne få fri tilgang på mat et par uker. Hun skal produsere melk til valpene, og samtidig være i form til å ta seg av dem. Da trenger hun mat, også rikelg med væske. Det er ikke så sjelden at førstegangfødende går litt rundt seg selv i begynnelsen, og den svake vlpen har nok stresset henne. Pass på at tempen i rommet er passe, 20-22 grader. Så er det viktig at dere ikke styrer og roter for mye i valpekassen, bare ved behov. Det går seg til etterhvert, ingen tilskuere de første par ukene . Lykke til.

ok, takk for svar.

Fornuftig å sette igang et krysningsprosjekt, men kan den norske klubben gjøre det uten aksept fra rasens hjemland?

Denne hunden har det veldig vondt og bør få slippe. Den skal under ingen omstendighet omplasseres. Du har gjort alt du kan og mer til, det r dessverre på tide å gi slipp. Alle kan ikke reddes, sånn er det bare.

Sorry, leste litt fort. Her har dyrlegen helt rett. ?

En hvir flekk på baksiden av frempotene er faktisk et "adelsmerke" på en labrador, og omfar er jaktlab og mor standardlab har ingenting å si. Dette er en vaskeekte lab. Men blir den ikke registrert, går den som blandingshund, dessverre. Dyrleger bør ikke uttale seg om ting de ikke har greie på.

En skiveprolaps kan i seg selv påvirke blærefunksjonen, det er ikke sikkert at medisineringen har skylden.

Mine har alltid fått litt hundeknask etter middagen. Skulle jeg glemme det, får jeg tydelig beskjed.

Jeg har vært medlem av NKK og noen rase/lokale klubber i mange år, og har alltid vært aktiv deltager på diverse aktiviteter. Dette har gitt meg veldig mange gode opplevelser, og dem vil jeg ikke gi slipp på, selvom tempoet har gått litt ned. Synes også at det er veldig viktig å ha et seriøst alternativ som kan motarbeide all den useriøse avlen på doodles ditt og datt, og som tilbyr utdanning og skolering av oss hundefolk. NKK er også en viktig stemme når lover og regler skal endres. Og så vil jeg jo støtte klubbene "mine".

Cluet er jo at innkryssing skal forbedre en rase helsemessig , og all innkryssing foregåe ved et samarbeid mellom de respektive raseklubber, og organisert gjennon landets kennelklubb. Dette er IKKE et arbeid son gjøres på privaten av tilfeldige "oppdrettere" som sitter og mikser raser på egenhånd, og påstår at de skal lage en rase som blir "godkjent" etter noen generasjoner.