patricia

Flexien har vært her siden 80-tallet, men jeg har aldri hatt den i hus. Hater hele greia, møter altfor mange talentløse kjerringer og håpløse hunder med flexi.

Men hva tenkte politiet på, som sendte denne drapshunden hjem til eier, så de ikke at dette er en forbudt rase?

Det lurer jeg også på. Er medlem i flere klubber, i noen er årsmøtene gørr kjedelige, i andre er det full baluba med kjefting, utskjelling, snørr og tårer. Og alltid er det rene bagateller som utløser spetakkelet.

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

Teksten vitner om elendig Google oversettelse, eller mangelfull skolegang. Jeg blir direkte lei meg når jeg ser valper av gamlerasen min avertert på denne måten.

Enda et selverklært geni på adferd, som påfører hundeeiere dårlig selvfølelse, for så å tjene penger på dem.

Et par av mine tidligere hunder hadde nok gitt fysakken et minne for livet. De jeg har nå, hadde vel bjeffet og giret seg opp, eller overfalt typen med begeistrede hopp. Vet ikke riktig, og ønsker ikke å komme i en situasjon hvor det vil vise seg.

Typisk tunge, mastiffliknende labradors, slik de liker dem i junaiten. Ikke akkurat mine favoritter, likevel ser disse mer normale ut enn tidligere vinnere.

Her lyser det seriøsitet og klokskap..har rapportert annonsen.

Mine hunder er greie, ypper veldig sjelden til bråk. Men når de er i bånd, og masete, fremmede hunder presser seg innpå dem - eller blir presset innpå av en toskete eier - kan de gjerne bli irriterte og grinete. Det samme blir jeg, men tenker som så at stakkars folk, de er sikkert fryktelig ensomme, og bruker hunden til å komme i kontakt med andre. Kanskje det er de , og ikke hundene deres, som egentlig vil hilse ?

Ikke utstilt, rett og slett en selskapshund. Altfor mange avler på tisper som bare er søte, snille, selskapshunder. Denne tispen har vel heller ingen brukspremiering, mentaltest eller noe som helst, hun er bare søt og snill? Unnskyld at jeg ikke er så høflig som resten av de som harm svart deg, men rottweileren er altså en brukshund, den skal ikke bare være en selskapshund. Altfor mange avler på tispene sine bare fordi de er så søte og snille, og det hadde vært såååå kjekt med en valp etter henne......aaarrrgh !

Den retten har hun ikke vedr. en hund hun har solgt. Til nød hvis det er snakk om en foravtale, så det kan du ta helt med ro. Hun kan ikke skape problemer i ettertid, bortsett fra å snakke dritt om deg i rasemiljøet. Men jeg vil tro at et slikt menneske er såpass kjent i miljøet at folk er klar over at hun ikke er helt god. Det er du og vetr. din som skal ta denne avgjørelsen, ingen andre.

Å ja. Blir stadig forbauset, frustrert og oppgitt over hva folk kjøper, enten de er rase - eller blandingshund. Kan gjerne gi førstegangskjøpere litt slakk, men samtidig levr vi i et opplysningsamfunn,det er liksom ikke noe problem å skaffe seg informasjon. Men hva folk bruker penger på, er ikke min business. Blir bare litt snerpet og skarp i tonen av og til..

Dette blir altså det 9. kullet på dette stakkars tispekreket ? Hvis ikke det kvalifiserer til dyremishandling, så vet ikke jeg! Fy f.... for noen folk !

Flere av disse spanske gatehundene har faktisk vært eied av turister som tilbringer noen måneder der, og reiser fra hunden. Når de så skal tilbringe et nytt halvår i solen, skaffer de seg en ny hund, som de så reiser fra. Og sånn "går no dagan", det er ikke godt å si hva som rører seg i hodet på folk. Flere av disse stakkars dyrene har kanskje tilbragt deler av livet på flere forskjellige sheltere, innimellom tiden de bor på gaten.

Hva med en petit griffon brabancon ?Kjekke småhunder som ikke krever stort annet enn tur og kos ?

Labradoren krever også litt hodebry og nesearbeid, men er på mange måter en enklere heund enn rottweileren. Den har ikke skarpheten, vaktholdet og samkjønnsaggresjonen( nå snakker jeg generelt), og den er mye mer omgjengelig. Samtidig kan den være sta, men liker å bli aktivisert, den trenger mye mosjon, den kan røyte noe sinnssykt, men det j\kan jo rottisen også..Vær oppmerksom på at dere er forskjeller mellom standard-og jaktvarianten, jeg har ikke erfaring med sistnevnet. Kan love deg at det er rikelig med fart, arbeidslyst og sjarm i en standard labrador. Siden du gir uttrykk for at du først og fremst skal ha en turkompis, mener jeg.

Man tenger ikke aspirere til Norgesmesterskap i den eller andre grenen, eller være hjerneforsker for å ha en rottweiler, gud bedre. Har selv hatt rasen i mange år, var riktignok oppvokst med hund, men det var min første egne hund. Mange av de flinke, aktive hundevennene mine i rottismiljøet var førstegangs eiere, og det gikk helt utmerket med de fleste. Rasen trenger en bestemt hånd ja, og den trenger aktivisering og hodearbeid i tillegg til mosjonering. Det er en hund som det bor mye i, samkjønnsaggresjon er ikke ukjent, rasen har diverse helseissues, og de kan være sta som bare h.......-. Der fins mye useriøst oppdrett, det beste er nok å holde seg til raseklubbens valpelister, og sjekke nøye hva de forskjellige oppdretterne legger vekt på.

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Da burde mine hunder ha vært døde for lengst, de knasker i seg broccolistilker til den store medalje !

Jeg snakker ikke om en voksen hund som gir en valp korreks. Jeg snakker om voksne som dreper små valper.

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

Rottisene mine kunne aldri være løse i nærheten av sau, med ett unntak. Et par av dem drepte katter hvis de fikk sjansen, og de løp etter klovvilt , (ingen fare for at en 45-50 kg tar igjen en frisk hjort). Så ja, jaktlyst har de, men kan ikke sammenlignes med typiske jaktraser eller polarhunder. Uten jaktlyst hadde de heller ikke vært brukshunder.

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Har god erfaring, bruker hest og havfisk om hverandre. Gårdshunden min har alltid vært sart i magen, nå har hun endelig et for hun fungerer helt fint på.Ser forbedring på pels og poter.