patricia

Har kjørt ca 100 mil hver vei for å hente valp med bil, og vi var to som delte på kjøringen. Tissepauser ca hver3. time, valpen satt i fanget eller lå i baksetet. Den sov mesteparten av tiden.Vi hadde en overnatting hver vei. Dette gikk helt strålende. Jeg har flere ganger hentet valp med fly, men da har den vært med i cabinen. Valpekjøpere har hentet valper hos oss med fly, men jeg har aldri sendt små valper avgårde i lasterom. Jeg stoler rett og slett ikke på at det alltid skal gå bra, særlig når jeg har kjente som jobber på flyplasser og forteller stygge historier om hardhendt behandling av bur, valpebur som blir stående i solsteik eller kulde, eller rett under flykroppen i en h......støy. Så for me blir det enten bil eller flycabin.

Jeg ville aldri ha sendt valp i lasterommet på et fly, ikke en gang innenlands. Har hørt om altfor mange uheldige konsekvenser. Har du tid og mulighet, bruk bil.

Bevares, jeg er forholdsvis fersk i denne sporten, og har ikke ant at der fins slike tilstander som beskrives her. Nå ble jeg litt skremt !

Hunden er ikke nødt til å se deg dypt i øynene hele tiden ! Det holder lenge slik du beskriver det her. Det ligger ikke naturlig for alle hunder /raser å gå og nistirre fører opp i fjeset, og ingen dommere forlanger det heller. Det går fint an å ha god kontakt likevel.

Ikke bare boxere som lager h.... i ringen. Rottweiler og toller (hanner) er også litt beryktet. Jeg kjenner mange hyggelige hunder av disse rasene, men når de kommer inn i ringen, skjer det liksom noe med dem. Har flere ganger sett boxere lage skikkelig halloi.Synd for rasen, som jeg altså opplever som trivelig i andre settinger.

Har også hatt en hund med hjertesvikt, hun var 8 år gammel da hun begynte med hostingen. Fra da av ble hunden stadig svakere, og det gikk ca en måned før vi måtte la henne vandre. Ikke for å ta motet fra deg, kos deg med hunden så lenge du kan.

Kun to ganger har oppdretter valgt for meg, ellers har jeg plukket selv, utifra mine ønsker og preferanser. Når jeg selv har hatt kull, har jeg forbeholdt meg retten til å plassere rett valp til rett kjøper. Det er jeg som omgås valpene døgnet rundt, og som lærer dem å kjenne, det er jeg som bestemmer hvem som skal bli en av mine kjøpere. Noen få ganger har jeg avvist mulige kjøpere, andre ganger har de selv snudd i døren. Jeg har klare krav til de som skal få valp, godtar de ikke det, får de gå et annet sted. Kun en gang har jeg hatt folk til å teste valpene ved 7 ukers alder, pga ønske fra et par mulige kjøpere. "Eksperten" kom til nøyaktig samme konklusjon som jeg selv gjorde. Det er oppdretteren som kjenner valpene best .

Bloggeren er vestlending, ikke sørlending (siden folk ofte nevner Sørlandet her).

Jeg er enig med bloggeren i at fellesdekk i de lave klassene burde vært siste øvelse. Er også enig i at LPchampionatet burde legges til kl. 3, og at der ble opprettet et eget elitechampionat. Jeg synes ikke bloggeren syter, synes tvert imot at hun har rett i det hun skriver.

Det er så riktig, det hun skriver. Jeg har selv aldri hatt raser som er de fødte LP-hunder, tvert imot, og har fått noen slengbemerkninger for det. Bl.a. fra en dommer: Du tror vel ikke du når særlig langt med den der...Likevel, jeg har kost meg med LPsporten i mange herrens år, inntil de ca 10 siste årene. Da ble lysten til å delta stadig mindre, bikkja ble frustrert over all pirkingen, og da treningskompid\sene mine brukte veldig mye tid og krefter på å trene flatdekk, da ga jeg opp. Der fins heldigvis andre hundesporter ! Tror dessverre at LPsporten er på vei til å ødelegge seg selv, og det er synd.

Da jeg var jentunge, vokste jeg opp med airdale og Kerry blue. Av disse to var airdalen absolutt den med vett og forstand. Det var den rasen jeg gikk på dressurkurs med, og debuterte i LP-ringen med. Arbeidsvillig, forholdsvis lettrent, men en notorisk kattedreper :-(. Da jeg flyttet hjemmefra, valgte jeg en annen rase, vesentlig pga pelsstellet. I mange år har rasen vært sjelden å se, men nå er den visst på vei opp igjen. Har bare møtt hyggelige individer de senere årene, og sånn var det ikke i min barndom, da fantes det nok mer skarphet i dem. Den irske har jeg ikke kjennskap til, så der kan jeg ikke uttale meg.

Spiller ingen rolle, premieringen følger hunden og ikke eier/fører.

Har sett mange slike episoder i årenes løp, og har forundret meg over hva dommerer tolererer. Men der fins tøffere dommere også. En gang på NKK Biri hadde vi rottisringen ved siden av oss, og hanhundene holdt et svare spetakkel. Dommeren, en av de gode, gamle norske, ga grei beskjed: Første hund som åpner kjeften, går rett ut ! Skal si det ble stille...En annen gang sto BHK opplinjet, og gilde sløyfer skulle deles ut. En av hundene fant at dette var rette øyblikket til å angripe handleren sin. Det ble ingen sløyfer- hunden skulle egentlig hatt certet.

De legges IKKE i narkose, det er døden for valper som bare er 2-3 dager gamle. Halekupering forgår uten noen form for bedøvelse, og noen påstår at det er smertefritt å klippe over forlangelsen av ryggmargen. Jeg har vært med på det flere ganger, og var lettet da forbudet kom.

Jeg har selv hatt kuperingsrase da halekupering var tillatt. Ingen må komme og fortelle at halekupering er smertefritt, fordi "så små valper kjenner ikke smerte". For noe bullshit, jeg er glad denne praksisen tok slutt. I dag er ikke kuperingsforbudet noe hinder for å ta inn nytt blod.

For min del var det en av grunnene, ja. Har ikke sagt at ts behøver å følge mitt eksempel:-)

Been there, done that.......

Skal ikke skjelle ut samboeren din, jeg kjenner ham ikke. Men labrador burde ha aldri ha skaffet seg ! Det er en rase som trenger rikelig, variert mosjon og ditto mental trening. Mine egne labradorer får ca 3 timers tur på en vanlig dag, fordelt på to turer. I tillegg får de litt jakt/lydighets/sportrening 2-3 ganger i uken. Det er dager de får mindre tur, eller mer, men hadde jeg ikke vært interessert i å gi dem såpass som de får, så hadde jeg aldri skaffet meg denne supre rasen. DSGen er med på de alle fleste turene også. Synes gubben din skal være voksen nok t il å kvitte seg med hunden, hvis ikk edu overtat ansvaret for den.

Tror det er større grobunn for intriger i raseklubbe, enn klubber som er åpne for alle. Du får konflikten din oppdretter/min oppdretter, dine valpekjøpere/mine valpekjøpere. Lettere å få misunnelsesspøkelset inn i klubbmiljøet, dårlige tapere, hovmodige vinnere. Dette er ting jeg kjenner fra de raseklubbene jeg er medlem i, er også medlem i et par allerasers klubber, og der er tonen en helt annen.

Langhår er en diskvalifiserende feil, ja. Men fine er de:-)

Hvis du ber personen trekke seg unna, og han bare trykker seg mer og mer innpå deg? Du truer til slutt med å klappe til ham, og han provoserer deg enda mer ? Noen vil nok reise seg og gå, andre vil, hvis de blir redde og frustrerte nok, klappe til ham. Selv hadde jeg vel tømt tallerkenene i hodet på ham.

Hvor finner du alle disse feite, daffe, daue retrieverne? Det er IKKE rasetypisk !

Dennw hunden viser alle de dempende signalene en hund kan vise, og blir ikke respektert! CM presser seg på henne gang på gang, hun viser i begynnelsen kun unnvikend esignaler og ber om fred og plass. Til sist er hun presset opp i en krok, og fremdeles provoserer han- helt til hun tyr til det sterkeste signalet, hun hugger- han slår. Denne videoen ga meg lyst til å kvele fyren. Noe sier meg at denne stakkaren har blitt provosert rundt matskålen tidligere, og CM gjør det sannelig ikke bedre. Talentløst, brutalt og unødvendig, hun hadde ikke bitt hvis han hadde oppført seg med fornuft.

Å tisse over er ikke alltid dominansbetinget, det er like mye et utslag av flokkdrift. Det er en beskjed til andre hunder: Her har min flokk vært, vi er flere. Hvis jeg må skvette litt på en lengre tur, er alltid hundene mine snare til å markere over, og vi har absolutt ingen greier med at de prøver å overta hus og heim.

Trist lesing, og trist at så mange støtter henne. Likte svaret fra "Trine", det var godt skrevet.