ipadda

Jeg tar ingen hensyn til hun med C hofter her - hun er med på alt de andre hundene er med på.

Endrer ikke så mye for min del, jeg trenger cert på aussiene, alle gårdshundene er ch...

Jeg ser ikke hverken problemet eller ulempen med det. Jeg er da fullstendig klar over hva slags problemer jeg har/ ikke har på linjene mine, øreteiping vil ikke forandre på det. Nå har jeg en rase hvor det eneste som er forbudt er ståører, så det er åpent for både rosen, hengeører, en av begge osv..

Lykke til alle som venter på valp og har hentet valp. Her blir det nok mange valpefrie år fremover - skal jo ha egne valper, men har ikke anledning til å ha noe hjemme, så det blir del-eie og fôrverter her.

Jeg løste det ved å ta på meg jakken når jeg feks skulle ut å hente ved eller post, på den måten så skjønte hundene at yttertøy ikke nødvendigvis = tur.

Har sendt deg en PM

Agria er veldig kjedelige på leddsykdommer på hund er min erfaring. Jeg har jo avlivet to søstre på grunn av leddsykdom med 1 års mellomrom. Første fikk jeg dekket alt på, og utbetalt livsforsikring på. Andre fikk jeg hverken dekket røntgen, avlivning eller livsforsikring, selv om bikkja var full i forkalkninger i både rygg, albuer og skuldre... Håper på det beste for Minion - og stor klem til deg

Jeg er født og oppvokst i Norge, det samme er begge mine foreldre, men jeg heter Ramona Tatijana Lorieri, og det er ikke akkurat et kjempe norskt navn. Det tok nøyaktig 3 søknader fra jeg la til min stefar sitt navn og brukte kun Ramona Skog i søknadene, til jeg ble kalt inn på 2 intervjuer. Da lå det et halvt år med søknader bak meg... Og jeg var IKKE kresen på type jobb...

Vurderer det, men jeg aner ikke helt hvordan jeg eventuelt skal arrangere det. Blir i såfall kun å stille Fanny... og reise med tog.. Noen som vet om eventuell overnattingsplass i nærheten, eller noen fra oslo området som skal oppover og har overnatting og plass i bilen?

Fant forresten ett nyere bilde av Betty: Jevnt over veldig bra byggede hunder med god psyke og godt gemytt. De er velfungerende hunder med over gjennomsnittet god psyke og gemytt. Ikke de letteste hundene å ha med å gjøre mens de er valper å unghunder, da de har mye egenvilje, men man får igjen for slitet når de blir mer voksne. De er friske, fine og velfungerende. Jeg kan legge inn litt mer om helse på kullene når jeg er ferdig på jobb hvis det er av interesse. Jeg har jo selv beholdt tre valper etter Betty. IQ: Tasle: Polkadott:

Litt informasjon om Betty's slektninger. Mor: NUCH NVV'11 Aridgeocrat's Lilly My. Født september 2004. HD:A PL sjekket fri - øyenlyst fri. 19 avkom fordelt på 4 kull. 10 av 19 røntget - alle fri. 10 av 19 sjekker fri for PL. My har to avkom med PL grad 2 fordelt på 2 forskjellige kombinasjoner. Begge to er symptomfrie og er henholdsvis 10 år og 6,5 år gamle. Hun har 7 championer, og 4 av hennes avkom har vinnertitler fra både Norge, Sverige, Finland og Estland. My lever i beste velgående. Far: NUCH DKCH NORDV'10 NV'11 DKV'13 Haritza's Tarzan. HD:A PL sjekket fri, Øyenlyst fri. 43 avkom fordelt på 9 kull, hvorav 2 i Danmark. 16 avkom røntget i Norge, 13 fri, en svak © og to middels (D). Han har 24 titler på avkommene sine fordelt på 8 stk. Pappa til World winner 2012. Norsk og Nordisk vinner 2010. Nordisk vinner 2011. Norsk vinner 2011, og norsk Vinner 2012. Han har også avkom med Norsk Agility Hopp championat, og Norsk Agility championat. Flere av hans avkom har konkurrert i spor konkurranser med første premie. Tarzan lever i beste velgående. Mormor: NUCH Prikken - født 22/februar 2000. HD:A PL:0/0 - Øyenlyst fri - sjekket for uten anmerkning hvert år siden hun ble 10 år gammel. Prikken har hatt 24 avkom fordelt på 3 kull (8 i hvert kull) - Hun er fra det første norsk fødte kullet i Norge, og første tispe av rasen med titelen Norsk Utstillings champion. I tiden hvor hennes valper vokste opp, var det desverre ikke vanlig å HD røntge rasen, hun har derfor ikke mer enn 9 valper røntget. 6 fri, 1 C, 1 D og 1 E. Hun har produsert 7 championer, og har flere avkom med vinnertitler, både som voksne, og veteraner. Hun har 1 agility hopp champion etter seg. Prikken blir 15 år 22. februar, er fremdeles sprek og lever et aktivt liv. Hun er ikke affisert av alderen sin, annet enn litt dårligere hørsel og litt dårligere nattesyn. 13,5 år gammel på bildet. Morfar: NUCH Falkenberg Tjalfe Hjalte født i 2001. HD:A Godkjent reddningshund. 8 avkom fordelt på 1 kull. 3 av 8 røntget, 3 fri og en med C. 2 championer, og en veteran vinner etter seg. Hjalte lever i beste velgående på en gård i Danmark - still going strong, selv om han nermer seg 15 år gammel. (Finner desverre ingen bilder av ham akkurat nå)

Tusen takk Jeg gleder meg veldig til å se hva som kommer ut av kullet. Planen er å sette ut en tispe på fôr, men det er ikke usannsynlig at jeg søker del-eier til en hannhund, så om noen vet om noen med interesse, så er det bare å skrike ut, med akkurat hannhund er det ikke så nøye med hvor i landet bikkja bor.

Siste kullet til Betty er forventet nå i år, jeg forventer løpetid i Mars/April, om hun følger syklusen sin, selvsagt. Litt om Mammaen: NUCH DKCH Aridgeocrat's Fantastiske Frk Kaia - født 02/01-2008, hun er altså 7 år gammel. HD:A , PL: 0/0 uoffisielt øyenlyst ved helsesjekk hvert år - uten anmerkninger. (Dyrlegen er autorisert, jeg gidder bare ikke betale for det) Fulltannet med saksebitt. Hun er en middels tispe på 33,5 cm, og en ideal vekt på 8,5 kg. Altså en liten, men robust hund. I hverdagen er hun en bestemt, men rettferdig hund, sosial med både andre hunder og mennesker. En uproblematisk hund i helhet, med god psyke og trivelig utadvent gemytt. Betty's svakheter ligger mest i eksteriør, hun kunne med fordel vært bedre vinklet i bakparten, hatt en strammere overlinje, og kunne hatt et bedre fraspark bak. Hun har et nydelig hode med rasespesifikke detaljer, og en enestående front til rasen sin å være. Godt tilbakelagte skuldre, som kommer frem i bevegelse. Hun har passe benstamme, som gjerne etter min smak kunne vært kraftigere, hun har et godt forbryst, en god og passe lang brystkurv og en god underlinje. Jeg kunne nok ønske meg sterkere underkjeve, selv om hun langt ifra er den verste der. Hun har en sterk og fin nakke, med god sving til overlinjen. Jeg ønsker også litt mindre løshus rundt nakke/kjeve parti. Hennes utvalgte denne gang er langt ifra tilfeldig. Jeg har fulgt ham siden han ble unfanget, å skulle etter planen kjøpe inn en hannhund fra denne kombinasjonen. Desverre kom det for få hanner, så jeg var rask om å hive meg rundt å få kjøpe meg en parring - hvis hannene viste seg å vokse seg til det jeg så for meg. Hennes utvalgte heter Bergahusen's Caruso, er født tidlig 2013, altså en relativt ung hannhund. Jeg har fulgt hans mor i mange mange år, og også forsøkt å parre Betty med hans onkel tidligere. Han er en robust, middels mot stor hannhund, med mange gode kvaliteter jeg føler kan oppfylle Betty's svakheter. Han er HD røntget med B, Patella sjekket fri, er fulltannet med saksebitt. Han har en utrolig spennende stamtavle, med mye kjente, men ikke mye brukte linjer - han har generasjoner med PL sjekkede hunder bak seg, som gjør han enda mer attraktiv, da dette har vært en svakhet på mine linjer. Gemytt messig er han en rolig og avbalansert kar, han er ikke kjempe interessert i fremmede, men heller ikke sky. Han er egentlig det jeg har vært på jakt etter hele tiden.

Hun er veldig opptatt av helhet, plukker på detaljer på min rase. Vi skal oppover, jeg må bare finne ut hvilke hunder jeg skal melde på, eller om vi dropper å tar turen til DK heller..

Jeg gruer meg mest til usikkerhet rundt boplass... Det er slitsom å bo hos "noen andre", selv om det er foreldrene mine. Men dette er jo ikke noe gruing som har kommet NÅ, den har vært der lenge.. Jeg må bare finne meg en jobb med mer stabile utbetalinger enn den jeg har nå..

Ta bil lappen Starte Rally med Minimum 2 av hundene - helst offisielt Få siste certet på Bolla Prøve å få Tasle og Bolla svensk champion Få noen cert på fresco og fanny (prøve hvertfall) Finne ny jobb Finne plass å bo

Her tas det ingen andre forhåndsregler enn at bikkjene IKKE luftes akkurat rundt midnatt. Vi har vært på to turer, morgen og tidlig ettermiddag, ellers kan de gå inn og ut som de vil. Ingen her som reagerer heldigvis, så ikke noe å egentlig ta hensyn til. Vi passer på at det alltid er folk i huset, men med 7 stk her, så er det ALLTID noen hjemme uansett.

Men hva er store kull da?? På min rase er ett kull på 4 valper 0,3 % over gjennomsnittet på rasen. Jeg har dog aldri hatt kull på mindre enn 4 valper, 9 på det meste. Den tispen med 9 valper hadde forøvrig kun det ene kullet.

Det er jo begge bra hunder når de gang på gang hevder seg i toppen, å bli 2BTK er ingen dårlig plassering. Men å få cert uten å feks plassere seg i beste tispeklasse smaker kanskje ikke så godt? Jeg ville ikke syns det var noe kult om min hund fikk certet som 8BTK - bare fordi alle andre forann var fullcertet.. Bare litt sånn moro fakta: Begge tispene er nå 7 år gamle, og hevder seg fremdeles i toppen når de dras ut.

Du er klar over hvor selvmotsigende dette er, sant? Du mener at det finnes mange hunder som jevnt over gjør det bra som ikke er "så gode", samtidig som du syns certet skal gå videre til en mindre god hund? Jeg kan ta min eldste tispe som et eksempel. Vi beholdt henne, og kjøpte inn halvsøsteren fra en annen kombinasjon, begge tispene ble satt ut på fôr til utstillingsinteresserte mennesker, jeg har ikke tall på HVOR mange ganger jeg sto som 2BTK og kjente lukten av certet, hvor mange ganger dommeren plukket den hunden forann min, som "alle" syns var såååå fin.... Det folk glemmer,er konstruksjonen. Min eldste tispe har en nyyydelig helhet, hun gjør det dritbra for dommere som ikke er så opptatt av at hunden skal ha en fungerende motorikk, de som kun ser bikkja stående og ikke kjenner til rasens bevegelser, setter henne opp først, ene og alene fordi hun i helhet er en bra hund, men langt ifra så bra som søsteren som taper seg på et dårlig hode. Hvem av de er den beste hunden da, den med best helhet og mest småfeil, eller den med en stor uvesentlig, men synlig feil? De fleste vil si at min tispe burde vunnet, fordi de faller for helheten hennes, og ikke klarer å se forbi det dårlige stoppet til søsteren, det blir for markert feil, de glemmer å se DEN fantastisk flotte kroppen hennes, med de gode vinklene, gode under og overlinjer, god masse, samtidig "litt lett"... Det VI rundt ringen ser på som den beste hunden er ikke nødvendigvis det, og dommerene ser på mye forskjellig når de dømmer, derfor er det etter mitt syn helt på trynet å si at en hund som stilles for 10+ dommere, mottar like mange cert - ikke er så god, selvfølgelig er det en god hund når den stilles for 10 forskjellige dommere og hevder seg i topp hele tiden - det er 10 helt objektive og forskjellige meninger, fra 10 forskjellige personer.

Jeg har gjenntatt en parring, i første kullet kom det 1 tispe og 3 hanner, i det andre kullet kom det 2 tisper. Jeg gjentok kombinsjonen ene og alene fordi jeg var så fornøyd med første kullet. 4 av 4 HD og PL fri, 2 av 4 har blitt champions, de to andre har ikke blitt stilt ut foreløpig. Når de i tillegg fungerer utmerket i familiene sine, er stabile og mentalt sterke hunder, ser jeg virkelig ikke problemet med gjenntakelse av kombinasjonen. Nå vil 4 av 6 avkom etter denne kombinasjonen eventuelt gå videre i avl, 1 har allerede vist seg i avlen med meget gode resultater på sine avkom, både mentalt, eksteriørt og helsemessig. Jeg har forøvrig beholdt 3 avkom etter denne kombinasjonen selv..

Litt bilder fra Lillestrøm. Lille jenten plasserte seg som henholdsvis nr 2 og 3 i juniorklassen... Ikke de beste, heller ikke de dårligste resultatene, og vi MÅ virkelig trene De andre ser jo über proffe ut

Hvordan får du en hund som har vunnet mye til å ikke "være så god" egentlig? De fleste hundene jeg vet om som jevnt over hever seg i toppen er nettopp det - GOD, de har det lille ekstra som gjør at dommerene legger merke til dem gang på gang.

Jeg har både tisper og hanner, og har alltid hatt det. Min oppfattning uavhengig av rase, er at om du får en skikkelig purkete tispe, så hadde jeg tatt 10 yppete hanner any day. Tispene mener ALVOR når de sloss, det er mye styggere, og tisper bærer "nag" lengre enn hannene gjør. Hannene er også mye lettere å ha med å gjøre, om du gir de skikkelig beskjed EN gang, så holder det, mens tispene jevnt over må ha påminnelser om reglementet. Jeg har per dags dato 3 hanner og 5 tisper under samme tak, hvis jeg ikke drev med oppdrett ville alle mine bikkjer vært hanner

Men for å "ødelegge" for alle andre må man fortsatt ha en god hund Jeg har "ødelagt" for alle siden 2011 når jeg fikk min første virkelig gode hund, etter henne har jeg hatt 2 til med 1 års mellomrom, så jeg har sanket over 10 cert på alle 3, det utgir over 30 cert på 3 år. Jeg har fått høre det i miljøet, at det er "teit" å stille en hund som har det den trenger, men djises, skal jeg holde den gode "once in a lifetime" hunden min hjemme fordi at de med mindre gode hunder skal nå frem? (Nå skal det sies at jeg har hatt 3 virkelig bra tisper, jeg har vært veldig heldig (eller flink? ))