Antonius

Valper er ikke nødvendigvis så interessert i å forlate det lune og trygge, så langsom tilvenning er det eneste som duger. Men den tilvenningen skulle startet hos din oppdretter og det kan høres ut som om oppdretteren ikke har gjort så mye for å tilvenne valpen nye miljøer i ditt tilfelle. Hva er gjort og hvordan reagerte valpen da? Jeg starter med å venne valpene til småturer (100 - 300 meter) ved å være med mor eller en annen trygg, voksen hund i starten. Når det funker, tar jeg med to valper uten "voksenfølge" og så bare en og en valp. Det pleier å fungere bra og valpene pleier å ta det greit også når de flytter til sine nye hjem. Har du en voksen, trygg hund i omgangskretsen som dere kan gå små miniturer sammen med i starten? Valper "hermer" etter voksne hunder og vil som regel fort forstå at det å gå tur er helt innenfor normalen. Men det bør være en stødig og trygg hund, da. Både i forhold til valpen og i forhold til det som kan tenkes å skje underveis.

Det er en spesiell olje som skal være ideell, men jeg husker ikke i farta hva den heter. Fikk du noen innspill fra veterinæren der? En av mine hunder hadde tilløp til kloløsning og fikk den olja. Klørne løsnet egentlig ikke, men ble bløte og gikk litt i oppløsning. Hun ble bedre etter bruk av olja, men døde dessverre av helt andre årsaker (kreft i bukhulen)før endelig friskmelding på klørne.

Jeg tenker at barnet bør være så stort at det "tar regi" i forhold til hvordan det skal behandle valpen. Ikke lugge, ikke løfte, ikke legge seg over, ikke tråkke på osv.. Og så må man være forberedt på at valpen kan være litt ekstra intens på barnet når det gjelder f eks valpebiting. Hender og føtter kan være utsatt for skarpe valpetenner. I tillegg kommer dette med reinslighetstrening av valpen. Av og til kan man trenge å ta valpen med seg ut litt spontant og da er det ikke helt greit om man har et barn man ikke kan gå fra uten tilsyn selv i korte perioder.

Jeg har hørt at de som har "blikket" kan se eksteriørpotensialet hos spe-valper fram til de er 4 - 5 dager gamle. Eksakt hva de ser på, veit jeg ikke og jeg er selv langt unna slike ferdigheter. Etter den tid er det ikke så lett, visstnok. Det er jo egentlig ganske utrolig at noen tilsynelatende alltid klarer å velge ut den beste valpen i kullet...........

Jeg bruker Provit frossen vom og har gjort det ganske lenge. Mine hunder får ca 3 treninger pr dag sammen med tørrfor. Jeg har hatt svært lite mageproblemer på mine hunder etter at jeg startet med Provit. Hvis jeg skal på tur, bruker jeg Provit tørket vom. Jeg har i perioder brukt V&H også, men synes det blir mye søl med det. Dessuten synes jeg V&H varierer mye i kvalitet. Noen ganger er det fast og "tørt", andre ganger reine suppa. Fordelen med Provit er at det er reinslig - jeg tar bare opp det jeg trenger pr dag. Bikkjene spiser det frossent, men som regel tiner jeg det først. Det jeg ikke liker så godt er at det vitamintilskuddet som brukes ikke fester seg så godt på bitene, så det ligger mye vitaminer igjen i posen mot slutten. Noen ganger har vitaminene klumpet seg også, og kan til forveksling ligne vom-biter. Jeg må derfor passe godt på når jeg nærmer meg bunnen av sekken - jeg vil ikke overfore med vitaminer.

Toril Malmer på Asker dyreklinikk (Hvalstad) er også flink.

Dette ser ut som en fødselsblære. Den kommer først og inneholder ingen valp - bare væske. Den baner vei for valpene. Fosterposene kan se litt like ut, men kjenner du på dem, kjenner du at de har fast innhold - ikke bare væske.

Jeg tror dette avhenger mest av dommeren og hvordan han/hun vurderer situasjonen. Og så tror jeg terskelen er lavere når det gjelder aggresjon mot mennesker enn aggresjon mellom hunder. Så hvis dommeren vurderte at den skaden du fikk ikke var bevist påført deg av hunden, men handlet mer om at din hånd var på feil sted til feil tid.. Når det gjelder aggresjon hunder i mellom, har jeg sett begge deler. En tysk rasedommer på rotweiler, tok kvalitetsbedømming på alle hundene i ringen, men når det kom til konkurranseklassene, kastet han alle "bøllehunder" rett ut. Han tolererte ingen form for bøllete opptreden i sin ring. En annen gang satt jeg ringside sammen med noen bekjente og ventet på at bedømmingen av vår rase skulle starte. Mine bekjente satt med sin hund (dvergschnauzer) på fanget. Rasen før oss var en av de store rasene - moloss eller mastiff. Vi så at en av hannene plutselig stupte ut blant publikum på motsatt side av der vi satt med handleren på slep. En liten hund hylte til, men fikk reddet seg under en stol. Så gikk hunden i ringen halvannen runde til før den plutselig bykset fram mot vår "fanghund". Også denne gangen gikk det bra, men det var en ganske ekkel opplevelse. Og vi fikk hakeslipp når dommeren ikke reagerte, men premierte den bølla med Excellent i ringen.

Jeg bruker gjesterommet som valperom og det betyr at jeg sover med tispa rett ved siden av meg når det begynner å nærme seg valping (og på nettene rett etterpå). Da har jeg full kontroll også på natta, samtidig som jeg ikke er helt utslitt allerede før valpinga starter. Mellom min hodepute og valpekassa er det ca en halv meter og jeg sover ikke tyngre enn at jeg våkner dersom noe skjer.

Jeg har slutta å ta tempen nettopp fordi den hopper opp og ned en del. Jeg vurderer tispas atferd, som for eksempel graving, uro, slutter å spise osv Jeg synes det høres litt tidlig ut hos deg og hvis det er 7 dager til antatt termin, er det absolutt best for valpene dersom det går noen dager til før fødsel. Jeg venter også valper om få dager. Terminen er på mandag/tirsdag. Hun min er også veldig kontaktsøkende, men har noen perioder da hun oppsøker "skjermede liggeplasser" som f eks inne under dagsenga eller i ei grop under trappa til terrassen.

Jeg går heller ikke så mye på ski med mine dvergschnauzere, men jeg går en del med truger. Hundene mine har ikke problemer med å følge meg i trugesporet, men jeg legger som regel ikke ut på trugetur før snøen har satt seg litt. Ikke fordi hundene ikke vil klare å følge på, men fordi jeg selv synes det blir for tungt - hehe.

Min kiropraktor er også veterinær og jeg merker på hunden at den har godt av behandlingene der. Og jeg er nesten litt overrasket over hvor godt hunden liker det. Hun formelig strutter av glede når vi parkerer ved den klinikken og hun er i utgangspunktet en forsiktig og litt tander dame. Så "knekke opp" er kanskje et dekkende uttrykk, men den oppknekkingen oppleves ihvertfall ikke smertefull av min hund.

Det er lenge siden jeg selv forsøkte meg med litt attåtnæring nå, så det kan hende jeg husker feil. Men er ikke grensa på 50.000 egentlig grensa for når man blir momspliktig og ikke grense for hva du kan ha av inntekter på hobbyvirksomhet? Og det hander om omsetning - ikke inntekter (overskudd). Skatteetaten selv sier at grensa mellom hobby og næring er "flytende", men at det uansett er 5 "oppstartsår". Jeg driver ikke lenger næringsvirksomhet, men instruerer litt for klubben min. Da har jeg ei inntektsgrense på 10.000 før jeg må skatte av det.

Jeg har meldt på 2 i agility.........

Jeg kjøper på Jysk, men det er dessverre ikke helt solid for hunder som graver mye. En av mine er en notorisk graver, så jeg har et vist forbruk.. Det hjelper litt når jeg har noe mer solid over - en fillerye eller tilsvarende.