ElisabethHH

Ikke at det er så fryktelig viktig altså, men i morgen skal vi på kurs, og jeg prøver meg på å lage godbiter. Litt sent ute! Men vet egentlig ikke hvordan! Har prøvd med lever før og orker ikke lukten, så nå har jeg kjøpt inn blodpølse, fiskepudding og wienerpølse (er kursgodbiter og ikke hverdagsgodbiter altså). Har kuttet de opp i ''liten godbit''-størrelse. Hvilken temperatur burde jeg sette dehydratoren på, og hvor lenge skal de stå i ca, noen som vet? Vil gjerne ha de tørre på utsiden, myke inni. De må enten være ferdige i løpet av helst fire timer -- eller så kan de stå til i morgen tidlig (et halvt døgn) på lavere varme.

Og - hvis jeg fokuserer på den lyseste delen av jakken (der den er blå), så er den også blå/hvit. Endrer farge om jeg fokuserer på merket på midten.

Nå har jeg funnet årsaken til at jeg både synes den er svart/grønn og bronse, og blå og hvit om hverandre. Med sterk lysstyrke er det blå/hvit, lav lysstyrke blir mørkgrønn/bronse. På mobilen som kan ha enda sterkere lysstyrke enn pcen er den veldig tydelig blå/hvit.

Linus er vant til at det er utrolig variert (jeg er stort sett hjemme). Så han er rolig når vi er inne og aktiv så fort vi går ut - noe mer rastløs dag to om forrige dag var rolig da. Men en stund nå har vi stort sett gått ut på formiddagen mens det fortsatt er lyst, så når jeg tenker over det så er han kanskje litt mer ''klar'' for at noe skal skje da enn på kveldstid. Men sommerstid er uforutsigbar mtp. aktivitet, regner med at den forventningen om at ''nå pleier det å skje noe snart'' forsvinner da.

Linus som valp. Og Linus i fjor sommer, ca halvannet år (men ser helt lik ut enda da).

Aha, da så. De har enda en pitbull, dessverre.

Huff, skulle ønske det eksisterte andre løsninger så det ville føles enklere å melde fra. Totalt fire avlivninger da, om MT kommer på besøk. Men, ble pitbull ulovlig lenge før amstaff da?

Er bare dogo argentino som er ulovlig.

Nei, huff, så fælt. Ser på instagrammen at noen har varslet Mattilsynet, og det er vel rett det, men vil valpene og faren (om den ikke er gammel) avlives da? En skriver for øvrig at chien er stjålet, vet ikke om det stemmer, men... Kjipt for alle involverte det der.

Jeg synes det er irriterende selv om jeg ikke synes jeg har en idiotbikkje. Klart, han er ikke alltid perfekt i passeringssituasjoner, men han blir ikke særlig sterk og bråker ikke heller. Og vi trener jo kontinuerlig av en grunn, men det er jo vanskeligere om ingen tar hensyn! Men det er en forskjell på han før og etter hilsing - har vi hatt en uke f.eks. uten at han har hilst på noen har han liksom ''lagt det fra seg'', går forbi og slapper av. Mens etter han har fått hilse, da går han mer og venter -- kan jeg hilse på denne, eller denne da? Litt mer anspent, prøver å snu seg/stoppe opp/etc når vi passerer. Får som regel hindret det, men det er noen tilfeller der det ikke går helt likevel. Og det er hvis 1) det er en løs hund som bare kommer bort, 2) hvis det er noen som ''ut av det blå'' slipper hunden bort akkurat når vi går forbi, 3) jeg sier ''vil ikke hilse'', men de synes fortsatt at gneldrende hund i enden av båndet er OK. Det ene jeg kan ta kritikk på er at jeg ikke hyler ut ''vil ikke hilse'' for sikkerhets skyld der jeg ikke tror det er nødvendig, synes det er litt ubehagelig siden mange reagerer så ''rart''/negativt på det, så unnvikende kroppspråk er liksom første steg.

Haha, morsomt hvor forskjellig man oppfatter ting! Jeg har alltid hatt hannhunder og har aldri synes det er noe stress. Ble vel hannhund første gangen fordi innen ''alle andre'' arter (som jeg har hatt i alle fall, gnagere, hester, katter etc) er de regnet som enklere/mer kontaktsøkende enn hunndyra. Nå har jeg faktisk to hunndyr, både katt og hest... Og jeg er innmari glad i dem altså, men de er jo så jækla sære i blant! Mens Linus er bare lykkepilla mi uansett han.

Jeg møter også overraskende mange av dem - og tro meg, jeg viser alle signaler på at jeg ikke vil hilse/passere kliss oppi en annen hund. Stopper opp, fokuserer på min egen hund, gir ''på plass''-kommando, går i kanten av veien, unngår øyekontakt og hele pakka. Men, foretrekker de som spør om de kan hilse og lar meg si nei over de som bare slipper hunden bort/i enden av båndet i det minste. Lurer på om en del er litt hjernevasket på at sosialisering = hilse på alt og alle, så det ikke faller dem inn at andre ikke er interessert (og det sitter så godt at ikke noen form for kroppspråk/unnvikende atferd registreres engang).

Nå kan vel ikke halsbåndbruk sammenlignes helt med grime/hodelagbruk med hest? Det ene er jo rundt hals og det andre rundt hodet. Det nærmeste som kan sammenlignes er jo om hesten også opplever press ved luftrør/bløtvev, og jeg kan ikke komme på noen andre tilfeller det oppstår enn om man rir rollkur - og det er jo forsket en del på omfanget av varige skader og hvor lett ubehag oppstår ved bruk av slike metoder. Sånn litt på siden, jeg har flere venner/bekjente som jobber med behandling av hest (vet. med kiropraktorutdannelse, equiterapeut, massør, etc), og en ting er ganske tydelig for meg - mange, mange hester har plages av vondter og stivheter i kroppen. Mye rygg/lend, å ha den perfekte sal til enhver tid kan jo være en utfordring.. Men også mye nakke. Om det kan komme av mye unaturlig og pressbasert håndtering av hode kan jeg ikke garantere akkurat, men jeg ser på det som en logisk forklaring (til sammenligning kjenner jeg også mange med veldig alternativt hestehold som rir/trener lite og med tilnærmet pressfri tilnærming, samt mange unghester som ikke er satt i gang enda, og ser lite av det der. Naturlige skjevheter og svakheter, ja visst, men i langt mindre utstrakt og alvorlig grad enn det jeg observerer blant hester i trening).

Ja, og det har jeg gjort. Det er nok viktig å kontinuerlig fokusere på og informere om at det virkelig må være lav terskel for bekymringsmeldinger, det er så viktig! Har man ikke gjort noe galt er det jo virkelig ikke farlig, jeg har selv hatt hest på en utegang som mottok bekymringsmelding fordi "det er synd på dyra som står ute i all slags vær" (med leskur). Null stress og raskt avskrevet som misforståelse/ikke tilstrekkelig kunnskap og helt sikkert ikke vondt ment. Alle mennesker og dyr har det like fint, det er ingenting å bli rasende for. Senest for et par dager siden så jeg faktisk en Facebook-status fra en oppdretter som var blitt meldt inn for mulig uetisk avl (lurer på om det ikke var til MT, men NKK? eller noe). Uansett, det var ikke måte på hvor grusom og motbydelig man måtte være for å kunne komme med slike beskyldninger uten å vite noe som helst blabla... Og det kom støtteerklæringer i bøtter og spann. Det er en skremmende holdning altså...

Mens jeg reagerer på at det går an å synes at én time om dagen er mye å bruke på et dyr, som også lever 24 timer i døgnet. Nå er min mening kanskje farget av at jeg også er en hestejente og ser at de aller fleste bruker totalt 2-3+ timer i stallen tilnærmet hver dag på alt stallarbeid, gjøre hesten klar til trening, trene, rydde vekk etter trening etc - og ja, det inkluderer studenter som snart har eksamen, gravide, trebarnsmødre, etc. Har man skaffet seg dyret får man prioritere det og vite at man klarer å bruke tid på det også. Selv er jeg veldig redd for å nettopp ikke få til å gi hunden min det den trenger dersom jeg blir gravid/er småbarnsmor e.l., men da hadde jeg f.eks. ansatt en hundelufter i perioder der det trengs. Nå har jeg en aktiv rase, så det spiller jo litt inn. Har trappet opp litt mental trening ift. det jeg var vant til med whippetene, men det kunne aldri falt meg inn å gi dem en halvtimes tusletur om dagen heller. Med Linus (bc-en) tipper jeg vi stort sett bruker 1,5-2 timer om dagen på aktivitet. Det vil si tur løs i skogen (går aldri båndtur langs veien), smeller, lydighet, triks, agility. Et par dager i uken går vi lengre turer, alt fra 3 timer til halvdagstur og heldagstur. Minst en gang i uken går vi lang fellestur med bestevenninna der de virkelig får rast fra seg og lekt masse. I tillegg er han med i stallen og er da løs ute og tusler rundt, leker litt for seg selv, etc (ikke regnet med i aktivitet) i alt fra 30 min. til noen timer, stort sett hver dag. Han er knapt alene og er med ''overalt'' - dvs til alle steder det er lov å ha med hund. Aldri i bur/annet rom enn oss, han bor i sofaen (med en strykende hånd på magen, stort sett). Noen dager har jeg dårlig tid, er syk eller det er dårlig vær. Men da trener vi minst 30-60 min. innendørs, gjerne smeller. Ikke særlig slitsomt for meg, og hunden blir enda raskere sliten og fornøyd enn ved turgåing. Såpass tar jeg meg tid til uansett - og blir det kanskje bare en halvtime, så kan han jo få en leke og leke litt for seg selv, få en kong å holde på med, slike ting i tillegg. Hjelper det også. Totalt sett er jeg greit fornøyd med det jeg tilbyr Linus, men jeg føler i blant på at jeg godt kunne gjort enda mer, hvis jeg prioriterer litt annerledes. Men jeg kommer i hvert fall ikke til å klare å tilby særlig mindre over lengre tid uten å få utrolig dårlig samvittighet og skaffet hjelp på en måte. Føler ikke at det er en menneskerett å ha dyr, noe man burde ha uansett livssituasjon, litt tid til dyret synes jeg faktisk man burde ha. :)

Da er det jo greit at jeg ikke la ut i det vide og brede med en gang - for jeg har faktisk med sannsynligvis flere tips å komme med, men da må det jo finnes en interesse for alternativer og det å jobbe med problemet. Jeg har fortsatt ikke møtt en hest jeg ikke hadde trent bittløst om jeg hadde overtatt den, og jeg har vært borti utrolig mye forskjellig (hobby, dressurhester, sprang- og feltrittshester fra hobbynivå til GP-nivå, med alle mulige forskjellige uvaner). Dino er ikke et unntak, men man får selvsagt gjøre som man selv vil med sin hest. Jeg kunne bare ønske det var litt høyere terskel for å bruke hjelpemidler som lett fører til ubehag, at det ble brukt i spesifikke sammenhenger med god grunn heller enn å brukes til alt og alle.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke er 100% sikker på hvilken hest du snakker om, men ettersom du tagget Caroline også antar jeg det er Dino kanskje..? Det er så lenge siden jeg red han i alle fall, at det er litt vanskelig å huske nøyaktig hvordan han var, men så vidt jeg husker falt jeg aldri av eller følte meg utrygg (men det må jo være noe sånt som 5-10 år siden). Det er utrolig vanskelig å gi råd over nett, når jeg aldri har sett situasjonen, og hverken vet alt som har blitt gjort/ikke gjort, foranledninger til bukkingen/andre vanskelige situasjoner, etc. Dersom du virkelig er interessert i hva jeg hadde gjort kan du evt sende PM og utdype enda mer - men jeg gidder ikke å legge ut i det vide og brede her når jeg ikke engang vet om du spør fordi du er nysgjerrig eller fordi du allerede vet du er uenig (sistnevne skjer mye, hehe). Til det siste; ved å gradvis øke utfordringene under (forholdsvis) kontrollerte forhold, akkurat slik man gjør med hund også. Har du en hest som er redd for trafikken - start med å stå og se på trafikken i stedet for å starte med å gå på veien, kort fortalt. Min erfaring er at mange er alt for sløve med gradvis miljøtrening og heller tyr til flere ''hjelpemidler'' om hesten ikke er godt vant med alt på 1-2-3... Jo bedre miljøtrent en hest er, jo bedre avreagering har de også - vanligvis. Min forrige hest kunne skvette, men etter flere år med erfaringen ''selv om noe bråker/kommer brått på skjer det faktisk ikke noe farlig'' roet han seg raskt ned. Om de virkelig skulle være livredde er det nok lite som fungerer dog, om det så er grime eller skarpe bitt... Men om de fortsatt er i en modus der de kan ''snakkes til'' er det lite forskning (som jeg har lest i hvert fall) som tyder på at å påføre smerter vil roe situasjonen ned raskere, heller tvert i mot.

Skjønte ikke helt hva du ville frem til - det jeg sa var jo at sidepull/kapsun burde sammenlignes med trinse og hack burde sammenlignes med stangbitt? Der begge de bittløse alternativene er mildere alternativer enn bittversjonen. Selvsagt, skrev jo ikke noe om at det ikke passet. Likevel må man dra rimelig mye hardere i noe bittløst for å påføre ubehag eller smerter enn det man må i et bitt. Nei, det fungerer ikke helt sånn. Men ja, jeg rir forholdsvis lite, og sjeldent over lang tid for ryggens beste. Likevel rir jeg litt, får bekreftet via behandler at ryggen tåler det fint, rir kun hester som ikke protesterer eller virker ukomfortable på noen måte (og mine hester får lov til å si fra altså, de vet at de ikke blir tvunget til noe de ikke vil). Jeg kan faktisk ikke komme på et tilfelle der jeg har påført en hest ubehag på rimelig lenge, år faktisk. Nei, man gjør ikke det. Svært få av de store hundene jeg ser går med grime så lenge eierne ikke pleier å slite med å ha kontroll - poenget er at de teoretisk sett kan miste hunden, slik man kan med hest også. Med hest burde man holde seg unna trafikken om man ikke har kontroll via lydighet, mener jeg, og ikke satse på at man klarer å holde igjen hesten fordi man har mulighet til å påføre smerter. Jeg er uenig, skulle noe slikt skjedd med meg hadde jeg heller brukt nødstoppen ala det Caroline skrev. Men jeg har faktisk ikke blitt flydd ut med på mange, mange år, foretrekker å miljøtrene hestene tilstrekkelig til at det skal utrolig mye til før noe slikt skjer. Jo da, det er fryktelig pessimistisk tankegang. Jeg vil si at jeg har det, uten å være noe mirakelmenneske - og hvis man ikke har det slik, er det ikke fint å strebe etter å gjøre det minst mulig i hvert fall? Jeg har påført hunden min ubehag en gang, da han overrasket meg som valp ved å løpe etter bil (hoppet over han for å få kontroll), ellers.. Nei. Han er den lydigste og greieste hunden jeg har hatt, trent utelukkende med pølsebiter og ignorering/avleding som ''straff''. Samme med hesten, det går helt fint og flott å ikke gjøre dem noe vondt. Jeg har til og med vært praktikant hos en dame som hadde en hesteflokk som aldri hadde grime/hodelag på seg - gikk helt fint å ri, trene, børste, stelle med høver og gå på tur med dem også.

Hvis en hest får total panikk har man lite sjans for å stoppe, om det så er bitt eller grime. Hvis du ikke har generell kontroll uten å påføre ubehag eller smerter så får man holde seg unna trafikken til hesten er bedre miljøtrent. Mange store, sterke hunder kan ikke fysisk holdes igjen, likevel er det ingen selvfølge å gå med pigghalsbånd eller strup bare sånn i tilfelle - man trener dyret tilstrekkelig til at man nesten garantert har kontroll, og skulle noe utløse sterke instinkter som gjør at dyret blokkerer totalt (flukt for hest, f.eks. jakt for hund)... Da har du neppe kontroll uansett utstyr. Hvis meg gjerne en eksempler på hester med ødelagt/skadet neserygg (som ikke har blitt utsatt for ekstrem mishandling, men mer normal håndtering)... For å ikke snakke om brukket. Som sagt, selv om jeg aldri har hørt om et tilfelle kan det kanskje, muligens skje om en sterk, voksen mann rykker så hardt han kan på en feilplassert hack (for langt ned, der nesebenet er tynnere), men før motsatte er bevist tviler jeg sterkt på at det er en reell fare egentlig. Men hack må selvsagt brukes med kjetting eller lignende på baksiden, når er det det ikke skjer? Om det ikke er noe på baksiden kan jeg ikke se for meg at den holder seg på plass heller. Bitt med vektstang (og hack) er et senkende verktøy, sånn er det bare, det er den naturlige reaksjonen på signalene den gir - det vil faktisk være komplett umulig å gi signal til hesten om å heve hodet ved å ta i en hack/stangbitt. Jo da, veltilpasset bittløst gir ikke ubehag. Bitt må ikke gjøre det - men kan det om hesten ikke har plass. Forskjellen ligger i at man som regel må ta en del mer tak i noe bittløst før det påfører smerter i forhold til et bitt (og som sagt tidligere så er det mye ny forskning som viser hvor lite som skal til før smerter oppstår, hvor lett det er å påføre varige skader, etc). Jeg synes det er ganske opplagt at munnen er ganske mye mer følsom enn neseryggen i alle fall, selv om man kan få vondt begge steder. Jeg nekter å påføre min hest ubehag, sorry, skjer ikke. Akkurat som med hunden. Da må jeg klare å motivere hesten, grunntreninga må være god, det tar ofte litt mer tid - men jeg synes det er verdt det. Er det umulig å unngå å jevnlig påføre et dyr ubehag er det ikke etisk å holde på med dyret i det hele tatt, synes jeg.

Så bra, takk! Rart jeg ikke ser noe som helst på kart bare, men det virker jo mer logisk at det er et par stier der i det minste... Hm, tror det bare er ved Røer. Det er jo omtrent i samme område og sånn sett kjipt, men heldigvis ikke så veldig stor del av skogen da.

Jeg skjønner ikke turkart merker jeg..... Skal velge ut ny stallplass, hadde egentlig funnet et fint sted, men lurer på om det faktisk ikke finnes turstier rundt der, ser ingenting før Hasle som ligger en halvtimes gåtid unna?? Det hadde jo vært krise. Synes det er litt rart, Nesodden er jo ganske bebodd med mye turstier.. Hm. Kan det finnes turstier som ikke er merket på kartet om de er små? Blir glad for innspill, evt. om noen vil sjekke ut Jaer skole (Nesodden) på ut.no og så si hva de tror.

Men nå synes jeg folk kan få litt orden på sammenligningene sine. En sidepull, til nøds kapsun, kan sammenlignes med tredelt/rett trinse, dvs det har samme funksjon og gir samme beskjed. En hack kan sammenlignes med stangbitt, da begge er vektstang. Dermed blir det litt feil å si at bittløst er like sterkt/sterkere enn bitt, det er jo et mildere alternativ for den funksjonen det skal fylle (skal du ha et hevende/stillende og evt. ledende verktøy, da velger du sidepull eller kapsun - og ja, det er mildere enn trinse... Skal du ha et senkende verktøy velger du hack, som ja - er mildere enn vektstangbitt). Det at en hack kan brekke neseryggen til en hest har jeg hørt før, litt som en vandrerhistorie, men jeg har aldri, aldri lest at det faktisk har skjedd i praksis (og om det har det så er den med stor sannsynlighet plassert alt for langt ned og dratt helt sinnsvakt hardt i, det er absolutt ikke en reell fare)... Plager ved bruk av bitt er forholdsvis vanlig om man skal sammenligne. Vil også nevne at jeg tidligere har hatt hest på en stall med 40-50 dressurhester (og enkelte sprang/feltritt da) opp til GP-nivå, og det er ikke en eneste en jeg ikke hadde turt å ri bittløst. Må man ha bitt for å ha kontroll (og kontrollen kommer jo fordi man har muligheten til å påføre ubehag, eller hva?) vil jeg heller anbefale å holde seg unna det som gjør at man mister kontrollen. Behandle årsaken og ikke symptomet, det er lurt. Men igjen - ikke misforstå, jeg mener ikke at man automatisk er en dyremishandler fordi man trener med bitt... Jeg bare synes det er en uting å late som om det er så ufarlig som de fleste gjør, man har fått mye informasjon om hvor lite som skal til før man påfører smerter, varige skader som lett oppstår etc. de siste årene. Synes også det er en uting å bruke det for å klare å beholde kontrollen - da er det en del som burde trenes på altså. Jeg tviler på at de fleste her inne hadde synes det var helt topp om jeg gikk på tur med hunden min med helstrup eller pigghalsbånd fordi jeg ikke gadd å trene på å gå pent i bånd/passeringer/whatever.

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidspunkt vil bitt, hjelpetøyler, bomsal og en del annet bli sett på som like unødvendig/potensielt skadelig som f.eks. struphalsbånd, bur, ''bjeffehalsbånd'' o.l. gjør innad i hundemiljøer nå. Ikke nødvendigvis fordi det er en selvfølge at dyret opplever smerter eller ubehag det øyeblikket man bruker utstyret, men fordi det skal så lite til før det skjer. Mye mindre enn det man tidligere trodde, det skjer faktisk mye nytt innen forskning på hest for tiden - slik som med hunder, men det tar en stund før folk tilpasser seg det i praksis. Jeg håper også at det blir større fokus på hvor mange hester som faktisk ikke har plass til et bitt i munnen uten å få ubehag av det i seg selv, for det er faktisk ikke helt uvanlig - spesielt blant ponnier. Det er også mange som ikke har plass til to bitt, likevel er det et krav om man konkurrerer over et visst nivå i dressur. Min neste hest skal ris inn bittløst. Ikke fordi jeg har planer om å rive i tøylene, men fordi det er et fullgodt alternativ der man kan være enda et hakk mer sikker på at man ikke påfører ubehag - og ikke minst forstår jeg ikke det store behovet for å ha metall i munnen på hesten eller holde seg til noe fordi ''det alltid har vært sånn''/''alle andre gjør det''.

Vel, min whippet ble drept av elg. Det var ganske fælt. Han hadde absolutt ikke sterkere jaktinstinkt enn den gjennomsnittlige whippet, rimelig god innkalling hadde han også. Greia var at han kunne jage etter synet, men siden de fleste dyr stikker inn i skogen raskest mulig om man treffer på dem ble det alltid sånn at han løp en meter eller to, og så fort han ikke så dyret lenger sluttet han ''jakta'' øyeblikkelig (var ikke viltet veldig interessant kunne han brytes med innkalling øyeblikkelig også). Det som utgjorde forskjellen den dagen han døde, var at elg og kalv kom til synet på den ene siden av et hogstfelt, og skulle løpe over heeele feltet til andre siden. Da så han dem så lenge, giret seg så veldig opp at han klarte å dra seg ut av halsbåndet og løpe etter. Uflaks, ja, men jeg har bestemt meg for å aldri ha hund med noe særlig jaktinstinkt igjen likevel (og synes det er superdeilig med BCen som har møtt på rådyr og elg 10-20-30 ganger uten å gjøre mine til å jakte).

Påmeldingsstopp (ja, det er faktisk et helt greit og forståelig alternativ i slike situasjoner) eller refundering til dem som har blitt flyttet på og ønsker å trekke seg burde være en selvfølge. Aldri hørt om lignende, for noe sprøyt de kommer med som unnskyldninger..