simira

Alt det du nevner der, pluss lek med andre hunder, er aktiviteter som jager opp jaktinstinktet og som kan føre til at hunden blir mer stresset enn avslappet når det blir for mye av det. Så ja, det ville jeg kuttet ned på generelt, og helt på rolige dager. Gode fysiske turer kan dere fortsatt ha en del av, jeg tenker en husky tåler det, men løpshunder trenes heller ikke hver dag.

Ikke kutt all aktivitet på rolige dager, men gå kortere, rolige turer uten trekk, løping eller lek. Dere kan også prøve dere fram litt med balanse mellom fysisk og mental aktivisering, en husky er jo gjerne mer fysisk enn mentalt aktiv.

Jeg ville prøvd å ha et par dager i uken med bare rolig/lite aktivitet. Hvis dette konsekvent skjer når dere vet hun er sliten så kan det fort være stress av for mye aktivitet. Husk også at varmen påvirker kanskje aktivitetsnivået. Og at valper/unghunder gjerne orker mer enn de kanskje bør.

Hvor gammel er valpen? For meg høres det ut som han i det hele tatt er redd for å bli skilt fra dere og å være alene, og ville brukt med tid sammen med valpen og få ham generelt trygg både på seg selv og omgivelsene før dere starter på alenetreningen. Om du/dere må dra noe sted, ta ham med. Hunder er forskjellige. Noen finner seg i eller er tryggere på mer enn andre. Noen blir ikke trygge alene, eller i bur. Når hunden får panikk i eget bur eller rom så er det ikke greit å utsette de for det. Da må dere begynne i en annen ende, og få hunden trygg først. Det er en krevende rase dere har skaffet dere, og selv om du har mye erfaring fra før så er alle hunder forskjellige, og denne krever kanskje mer enn andre du har hatt. Hele natten synes jeg også er for lang tid i strekk for en hund, som har behov for å røre på seg, bytte liggeplass osv. Jeg kan unntaksvis kjøre i 7 timer fra Oslo til vestlandet i ett strekk med våre gamle, bilvante hunder, men som oftest får de selv da en kort luftetur eller to i løpet av turen.

Er det mulig å heller bruke kompostgrinder for å skjerme der han ikke br komme til? Jeg regner med dere har det største buret det er mulig å få tak i til en såppas stor hund? Jeg ville latt burdøra være åpen alltid, gi måltider, godbiter eller kong der inne, og la ham styre det selv. Og bruke bur minst mulig. Jeg ville også gjort en vurdering om dere trenger buret i det hele tatt. Vi brukte bur til ridgebacken en unghundperiode da han var litt destruktiv, ellers har vi ikke brukt bur i huset her på en 10 års tid.

Jeg ville ikke mast så mye med det. La det stå der, så han blir vant til det, og takler å ligge der hvis han noen gang må, men la ham ligge hvor han vil. Særlig nå er det mye varme, og det er viktig at han kan flytte på seg og endre liggested. Er det noe problem i bilen?

https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/

Whippet kommer etter min mening i grupper med hunder med potensielt mye jakt. Når det gjelder pass kommer det jo litt an på om familie er villige til, evt. har mulighet til å skille av litt mellom hund og katt. Isåfall går det som oftest bra. Bishon-rasene har sjarmert meg fullstendig. De er nok ganske sosiale og det må legges mye jobb i alenetreningen, men jeg tror ikke de er så mye verre enn de fleste hunder. Bare bruk tid på det, snakk med oppdretter, og ikke minst forsikre deg om at foreldrehundene ikke har separasjonsangst.

Mange gode tanker her. De fleste hunder kan lære å gå overens med husets katter, men med hunder med høyt jaktinstinkt (staff og dsg kommer inn her) kan det bli problematisk med katter de ikke omgåes mye, tilnærmet daglig, fra valpestadiet. Da ville jeg kanskje sett på raser med mindre jaktinstinkt.

Første i morra. Både gleder og gruer meg. Hater sprøyter, og håper jeg ikke får noen bivirkninger, men gleder meg til å få det unnagjort.

Hva er det som gjør Drøbak og Cunard mer seriøse enn alle andre? Som kanskje har et eller to kull på en hund, mens disse masseproduserer, har tette kull, innavl, og avler på hunder med HD og allergi? (dette har jeg fra kjøpere som tidligere har vært på forumet her, samt tidligere ansatte) For ikke å snakke om kontrakter som bryter med loven, når de prøver å frata folk å ha valper på hunder de kjøper derfra. Det å føre stamtavler med navn på generasjonene bakover gjør ikke avl seriøst, det er vel det pågående søksmålet mot NKK bevis på, og ikke minst helsestatus på en del populære raser. Det krever mye mer for å avle seriøst, og Drøbak oppfyller dessverre lite av det.

Du kan få en dsg som bjeffer på alle lyder den hører i oppgangen. Det er en vakthund som er avlet for å si fra når det skjer noe. Når det er sagt så er det ikke en gneldrebikkje som bjeffer når det passer den i tide og utide. Og vi har også erfaring fra bygård. Selv om vi bodde i 1. etasje varslet Odin bare når folk kom til oss, aldri når folk gikk forbi og skulle lengre opp. Dsg er ihvertfall en forholdsvis enkel og grei rase for en uerfaren eier, og enklere å trene enn staffen. Av oppdrettere kan jeg anbefale Kangelani i Stavanger og Lunnebo på Karmøy. Foruten pelsstell, hva annet er viktig for deg med hunden? Kan/må/bør den gå overens med andre hunder? Er det viktig at den kan lære å gå løs? Hvor mye og hva slags aktivitet ser du for deg i hverdagen? Må den være glatthåret, eller er det bare viktig at den ikke må børstes/stelles/klippes ofte?

Dette er nok ganske individavhengig. Nå er springer spaniel en ganske flokkorientert rase, så jeg ville lagt litt ekstra i trygghet alene hjemme. Og når han da er såppas mye urolig alene hjemme ville jeg prøvd ut forskjellige ting for å se om det hjelper litt. De vanlige tingene, som tur først, noe å tygge på, radio, osv.

Ikke noe tidlig det? De tåler en liten tur ut selv om de ikke skal oppleve mest mulig de første dagene.

Halvstrup er ikke noe mer skadelig enn et vanlig halsbånd, det kan reguleres så det ikke skal strupe hunden. Men hvis du skal bruke langline anbefaler jeg uansett sele. Med så lang line kan han få god fart til å få kraftige rykk i nakken om du må stoppe ham eller han setter seg fast. Kjøp en sele med gode reguleringsmuligheter rundt hals, bryst og mage så han har å vokse i. Gjerne paddet med fleece. Jeg bruker kun halsbånd på voksne hunder som kan å gå pent i bånd uten å trekke, i transportetapper som mellom bil og veterinær, stevner/trening det båndet uansett skal av, osv. Ellers kun sele. Som halsbånd har jeg brede fleece halsbånd i halvstrup, ala disse: https://www.4poter.no/?product=yukon-fleece-halstrup-halsband-mrefleks (generelt kjøper jeg også fortrinnsvis utstyr med refleks på)

Basenjier er veldig annerledes enn rottweilere, men det håper jeg du var forberedt på. Men uansett rase er de jo individer også. Oppdretter kan også sikkert gi deg råd om du strever.

Jeg synes det høres ut som en god idé. Gi ham en trygg pause nå, og start helt på nytt, og mye forsiktigere denne gangen. Hvis du leser litt på forumet her finner du flere tråder med mange gode råd om alenetrening. Husk spesielt å ikke bare øke tiden, men å variere. Lykke til!

Springeren har mindre pels og stell enn cockeren. Selv jeg som er "allergisk" mot pels som drar med seg alt mulig ville fikset springeren, vi har flere i familien.

Litausken min er dårlig, men de nevner ihvertfall FCI-dokumentasjon der.

Foreldrene kan antgeligvis lovlig kjøpe valpen, reise til Norge med den, og la den være igjen hos datteren uten å ta betalt for den. Men jeg ville kontaktet mattilsynet for å dobbeltsjekke det. Når det gjelder om det er seriøst eller ikke så hjelper det jo om hunden er registrert i en FCI-tilknyttet kennelklubb, uten at det er noen garanti.

Det bør jo allerede være mulig å hilse på litt hunder på hundeklubber og kanskje stevner framover. En tilleggskommentar til innlegget mitt over, aussie har jo også langt flere oppdrettere enn hg. På godt og vondt, men lite utvalg av oppdrettere av en rase med veldig varierende helse gjør det vanskeligere å finne gode individer. På en annen side kjenner jeg flere som sier at de aldri ville kjøpt aussie i Norge. Hvis du har vurdert cocker spaniel ville jeg sett mer på dem, eventuelt springer spaniel. Cocker har også slitt litt med gemyttet, men jeg har inntrykk av at det er blitt mye bedre nå. Sånn i forhold til det å ha barn så tenker jeg at raser uten vaktinstinkt er mer "safe", uten at det nødvendigvis trenger å bli et stort problem. Toller er jo også en herlig rase, med sine ymse utfordringer, men fin om den får brukt seg. @Bettyhar flere tollere og barn.

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe, så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.). God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det. En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn. Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Det er alltid en risiko med drektighet og fødsel, og enda større for valpene når man ikke har helsesjekket foreldrene. Meg bekjent har tisper ingen dokumenterte helseeffekter av å få kull. Noen blir kanskje litt "modnere" mentalt. Men hvis de "har hørt" at det er bra for tispa så synes jeg du skal foreslå at de undersøker dokumentasjon og forskning på hva det faktisk skal være. I tillegg er det faktisk ganske mye jobb, i beste fall noen turer til dyrlegen, og er de klare for å være hjemme fra jobb med tispa i tiden før og rett etter fødsel? Samt oppfølging av valpene, helsesjekker, miljøtrening, utvegelse av kjøpere osv. I verste fall er det som sagt en helserisiko som kan medføre store dyrlegeutgifter og KAN skade tispa (ikke sannsynlig, men risikoen er der sannsynligvis). Hvis hunden er frisk og fin, hva mener de skal forbedres med et kull?

Det er lettere å lære nye triks enn å avlære gamle. Just sayin.

Da kommer det nok litt an på hvor myk han er, men ja, jeg tenker gjerne at det er mer jobb å endre den type adferd på en gammel hund. Det er derfor min 15-åring nå stort sett gjør som han vil... Jeg ville absolutt ha droppet graving på tur også. Sjekk om han liker å ligge på kjølematte?