simira

Basenjier er veldig annerledes enn rottweilere, men det håper jeg du var forberedt på. Men uansett rase er de jo individer også. Oppdretter kan også sikkert gi deg råd om du strever.

Jeg synes det høres ut som en god idé. Gi ham en trygg pause nå, og start helt på nytt, og mye forsiktigere denne gangen. Hvis du leser litt på forumet her finner du flere tråder med mange gode råd om alenetrening. Husk spesielt å ikke bare øke tiden, men å variere. Lykke til!

Springeren har mindre pels og stell enn cockeren. Selv jeg som er "allergisk" mot pels som drar med seg alt mulig ville fikset springeren, vi har flere i familien.

Litausken min er dårlig, men de nevner ihvertfall FCI-dokumentasjon der.

Foreldrene kan antgeligvis lovlig kjøpe valpen, reise til Norge med den, og la den være igjen hos datteren uten å ta betalt for den. Men jeg ville kontaktet mattilsynet for å dobbeltsjekke det. Når det gjelder om det er seriøst eller ikke så hjelper det jo om hunden er registrert i en FCI-tilknyttet kennelklubb, uten at det er noen garanti.

Det bør jo allerede være mulig å hilse på litt hunder på hundeklubber og kanskje stevner framover. En tilleggskommentar til innlegget mitt over, aussie har jo også langt flere oppdrettere enn hg. På godt og vondt, men lite utvalg av oppdrettere av en rase med veldig varierende helse gjør det vanskeligere å finne gode individer. På en annen side kjenner jeg flere som sier at de aldri ville kjøpt aussie i Norge. Hvis du har vurdert cocker spaniel ville jeg sett mer på dem, eventuelt springer spaniel. Cocker har også slitt litt med gemyttet, men jeg har inntrykk av at det er blitt mye bedre nå. Sånn i forhold til det å ha barn så tenker jeg at raser uten vaktinstinkt er mer "safe", uten at det nødvendigvis trenger å bli et stort problem. Toller er jo også en herlig rase, med sine ymse utfordringer, men fin om den får brukt seg. @Bettyhar flere tollere og barn.

Jeg kjenner ikke hvit gjeter veldig godt, men det er jo en schæfervariant selv om det er en del forskjeller på de. Det har vært en del dårlig helse og gemytt på dem. En aussie av utstilingslinjer kan også kanskje passe, så lenge den kommer fra linjer med stødig gemytt. Felles for begge disse er vaktinstinktet og gjeterinstinkt, som kan være utfordrende med livlige barn i hus (barnet vil jo etterhvert ha venner på besøk, osv.). God avknapp er heller ikke en typisk egenskap hos noen av disse rasene slik jeg kjenner dem, selv om det er noe individuelt og noe trening i det. En hovedforskjell er størrelsen, der den hvite kan være ganske sterk, og kanskje lett voldsom rundt barnet. Aussien bilr ikke større enn at barnet om noen år kan håndtere den greit under tilsyn. Min umiddelbare tanke, uten å kjenne deg, er at som alenemor er det ganske mye jobb å oppdra og trene en hund. Hvis du ikke har erfaring fra før ville jeg ihvertfall droppet hvit gjeter, og vært nøye på oppdretter av aussie. Men tenker også at en mildere/tryggere rase som cocker/springer spaniel kanskje er et bedre alternativ. Eventuelt labrador eller golden retriever hvis du vil ha en større hund.

Det er alltid en risiko med drektighet og fødsel, og enda større for valpene når man ikke har helsesjekket foreldrene. Meg bekjent har tisper ingen dokumenterte helseeffekter av å få kull. Noen blir kanskje litt "modnere" mentalt. Men hvis de "har hørt" at det er bra for tispa så synes jeg du skal foreslå at de undersøker dokumentasjon og forskning på hva det faktisk skal være. I tillegg er det faktisk ganske mye jobb, i beste fall noen turer til dyrlegen, og er de klare for å være hjemme fra jobb med tispa i tiden før og rett etter fødsel? Samt oppfølging av valpene, helsesjekker, miljøtrening, utvegelse av kjøpere osv. I verste fall er det som sagt en helserisiko som kan medføre store dyrlegeutgifter og KAN skade tispa (ikke sannsynlig, men risikoen er der sannsynligvis). Hvis hunden er frisk og fin, hva mener de skal forbedres med et kull?

Det er lettere å lære nye triks enn å avlære gamle. Just sayin.

Da kommer det nok litt an på hvor myk han er, men ja, jeg tenker gjerne at det er mer jobb å endre den type adferd på en gammel hund. Det er derfor min 15-åring nå stort sett gjør som han vil... Jeg ville absolutt ha droppet graving på tur også. Sjekk om han liker å ligge på kjølematte?

Hvis han ikke skal grave så må han ikke få lov til det. Da må dere enten følge med og avbryte med en gang han starter, eller hindre ham i å gjøre det. Så enten må plattingen gjerdes inn, eller dere må være ute sammen med ham hele tiden. Den beste metoden for å få ham til å faktisk slutte å grave er nok å være sammen med ham og avbryte enhver tendens. Og sørge for at han har nok vann og skygge på plattingen til å kjøle seg ned der. Litt avhengig av alder og hvor mye han har fått øvd seg på graving så er det ikke sikkert at det går an å få det bort.

Har du snakket med oppdretter for å få råd? Hva sier de? Skjønner godt at du ikke orker å løpe ut fra 4. etasje 14 ganger om dagen. Da ville jeg brukt tisselaken på samme måte. Følge med valpen HELE tiden etter måltid, lek osv., og sette den bort på tisselakenet så fort den gjør tegn til å ville tisse. Gjør ikke noe om den er halvferdig før dere kommer dit, hensikten er assosiasjonen. Akkurat på å tisse tror jeg ikke klikker eller belønning har noe for seg, det er ikke en adferd som hunden tilbyr eller kontrollerer i stor grad. Hvis du tror/vet han må snart så ville jeg tatt ham ut og ventet rolig til han tisser eller gjør fra seg før du går inn igjen. Om han slapper av alene etter 10 minutter så ville jeg startet der, og økt tiden gradvis. Det er helt normalt at de er litt urolige før de innser at "ok, de kom ikke tilbake med en gang, da kan jeg bare sove litt så lenge".

Det er jo mindre enn jeg trodde, de har vel en god del avlshunder? Mulig de faktisk har kuttet ned litt etter kritikken, og fokusert på "cobberdogs"? Er ikke så lenge siden jeg var på nettsiden deres og leste at de kunne levere det meste av krysninger mellom puddel og whatnot. De har også fjernet en del informasjon om betingelsene sine, mindre info mindre å kritisere, tipper jeg.

Drøbak hundehotell har vel "monopol" på rasen i Norge, og de ville jeg holdt meg langt unna. Privatpersoner som avler/selger de er visstnok kjøpere hos Drøbak som har fått tillatelse og avtale fra dem...

Det er ingen automatikk i at økologisk er miljøvennlig nei. Men ofte en sterk korrelasjon. Men jeg burde kanskje utdypet med at norske økologiske produkter ihvertfall ofte også er produsert med tanke på miljøvennlighet.

Det beste er om du greier å forutse situasjonen og gå i en annen retning før det utløses. Hvis ikke ville jeg bare gått forbi, stoppet og gjøre noen enkle kontaktøvelser eller triks som du kan belønne. Du kan jobbe med kontakt generelt, og hvis det er noe sted du ser det blir vanskelig å gå forbi uten problemer, stopp og jobb litt med kontakt, og prøv å gå i en større bue rundt eller noe slikt.

Overslag er at hunden rett og slett blir så glad og ivrig at det slår over i frustrasjon og aggresjon. En så ung hund er fortsatt i utvikling, og kan endre mønster i hvordan han reagerer på omgivelsene. Hvis dere har drevet mye med miljøtrening i form av herjing med unger og andre hunder så kan det faktisk gjøre at hunden får utslag av stress i møte med dem. Jeg ville begrenset fysisk omgang med andre hunder vesentlig, og heller jobbet mye mer med å være rundt andre og slappe av og ha kontakt med dere som eiere. Pass også på at det ikke blir for mye styr sammen med barn, og pass på at han får pauser selv om han tilsynelatende ser ut til å kose seg.

Det er veldig vanskelig å si uten å kjenne hunden og se situasjonen, men det kan godt være frustrasjon fra å ikke få hilse, eller overslag. Jeg tenker at det er viktig å jobbe med at han skal ha kontakt med dere og stole på dere som eier, enn å forholde seg til og takle alle mulighe andre. Har dere miljøtrent/sosialisert med å IKKE være i kontakt med andre hunder og folk rundt dere? Jeg synes det er minst like viktig å lære hunden å fokusere og stole på eier enn å forholde seg til omgivelsene.

Er du sikker på at at det var aggresjon, og ikke lek eller overslag? Skjedde det ved møte, eller etterhvert i hilsing eller lek?

Google økologisk hundeshampo?

Hvor har du dette fra? Fiskebein er jo så mykt at hunder glatt spiser hel fersk fisk om de vil det. Fugl er også som oftest mykt nok til at det ikke er noe problem, som også nevnes over her. Som tyggebein bør hunder få store, rå bein som ikke splintrer ja, varmebehandling gjør at de splintrer lettere.

Jeg tenker at dere bør begynne å lære henne innlæring fra grunnen av, og ikke stå litt på avstand og håpe at hun kommer når dere roper så dere kan belønne det. Det gjør dere med å begynne inne, i enkle omgivelser, og si innkallingsordet når hun er ved siden av dere, og gi en ordentlig god belønning, enten det er lek eller godbit. Gjenta 2-5 ganger, noen ganger i løpet av dagen. Så kan dere gradvis øke vanskelighetsgrad med å øke avstand, vanskeligere omgivelser osv. Pass på å ikke gjøre flere ting vanskeligere på en gang, for eksempel både gå ut, og øke avstanden. Øk ett og ett "moment". I starten kan du vente til du har oppmerksomheten og at hun ser på dere før du roper. Det er mye å kreve å kalle inn en hund når den er opptatt med noe annet! Når du skal begynne å trene på å kalle inn fra forstyrrelser hun er opptatt av må du kanskje justere ned vanskelighetsgraden igjen med mindre avstand, for eksempel. Ute må selvfølgelig langline være på til innkallingen sitter godt. En metode vi har hatt mye hell med er å kalle inn mellom to i familien, stå litt unna hverandre (men ikke lengre enn at hun fint greier å fokusere på begge to, og ikke så mye annet), den ene holder hunden igjen mens den andre roper, slipp, og belønn når hun kommer inn. Dette gjør vi fortsatt tidvis med våre hunder på 11 og 15, og de elsker den "leken", og det er en super forsterking av innkalling.

"Vi som bruker både ja og nei" eller noe sånt? Har vel vært tema her flere ganger. Vet ikke om pådriver der har vært aktiv her inne, er vel litt ymse folk i den gruppen.

Sjekket/tømte veterinær analkjertlene? Jeg ville gjort det, og røntget hoftene. Det er de to enkleste/vanligste problemene å sjekke i utgangspunktet. Hvis hun har vondt i bakparten er mer aktivitet bare verre.

Ja, selvfølgelig bør man forvente en viss grad av kompetanse og oppfølging på kurs, men fungerer det ikke så må man jo bare gjøre det beste ut av det. Jeg var på et kurs en gang som hadde mye fokus på "passeringstrening", dvs, røsk-i-helstrupen-til-de-går pent-kurs. Det var tydelig ikke rom for tilbakemeldinger, men vi valgte å gå ferdig kurset som et godt eksempel for de andre, og bruke kurset til passerings- og kontakttrening i sele og med godbiter.