simira

Ridgebacken her brukte den regulerbare selen til gårdshunden fra vi fikk ham til ca. 5 mnd alder, da var han stor nok til at vi kunne kjøpe en regulerbar som han har den dag i dag.

Hun mener nok at eiers usikkerhet lett kan påvirke en allerede usikker/utrygg hund i en dårlig retning, ikke at alle hunder nødvendigvis blir utrygge av en usikker eier. CC-er er jo ikke kjent for å være den mest stødige rasen mentalt. Om eier da har vært usikker og utrygg i håndtering av valpen/hunden kan dette lett underbygge usikkerheten til hunden. Jeg vet at jeg selv gjorde mange feil i starten med Odin som gjorde at han ble mye mer redd og utrygg enn det han ellers hadde blitt om jeg hadde kunnet det jeg kan nå om unghunder, pubertet og fryktaggresjon. Han var nok genetisk sett ikke en topp stødig hund, men en erfaren og flink eier kunne gjort dette bedre i stedet for verre. Kommentaren angående eier kan muligens grunne i at hun var veldig usikker blant annet på rase da hun skulle ha hund, og (om)bestemte seg ganske mange ganger, og har stilt mye spørsmål om trening og hvordan håndtere hunden. Noe som forsåvidt er en bra ting, men jeg også har litt inntrykk av at hun ber om råd, og så gjør litt som det passer henne uavhengig av hvilke råd hun får (og man skal selvfølgelig ikke heller sluke alle råd fra hundefora rått uten noen form for kritikk). Jeg ville anbefalt å få hjelp av en flink instruktør, men det er dessverre få gode instruktører i nærområdet om man ikke vil dra et stykke.

En ting som er lurt å tenke på er at alt dette må læres. Mosjonsnivået du nevner kan passe fint for en sheltie, men de første par årene er det likevel mye arbeid med valp og unghund, alt fra alenetrening, gå pent i bånd, generell hverdagslydighet osv. Hunden må lære å være rolig inne og hvor mye det er greit at den dilter. Det kan ta tid, og begrenser seg ikke til den tilmålte tiden med tur.

Første bildet var knallbra da! Fikk pakke i dag også (har vært på ferie en uke, så kan ha ligget der en stund).

Vet du hvordan BAT fungerer? Synes du det er dilling? Etter min mening er det nettopp en god metode for å lære hunden at eier tar ansvaret og at det går bra. Som Rødhette påpeker så er ikke pølser eller godbiter nødvendigvis en komponent i det hele tatt. Noe som har vært verdifullt for oss, da vi har en hund som bryr seg omtrent like mye om godbiter som jeg bryr meg om hundemat. Spør du meg hadde det gjort treningen veldig mye lettere om han hadde det, men nå er det nå en gang det vi har å jobbe med. Men da er ihvertfall BAT et verktøy vi har hatt god nytte av.

Uff... håper det ordner seg!

Jeg skjønner ikke helt hvorfor BAT eller positiv forsterkning må innebære at eier ikke tar avgjørelser eller er bestemt med hunden. Ja, BAT går ut på at man bruker det hunden ønsker som belønning for å endre adferden i en problematisk situasjon, det betyr ikke at hunden får gjøre som den vil. Hvis vi hadde gått og fôret Kovu med pølse for å ta egne avgjørelser og gjøre som han ellers ønsket tør jeg ikke helt å se for meg hva vi hadde hatt på hendene, men han hadde ikke bodd lenge i mitt hus ihvertfall. Det går faktisk an å tilby hunden en pølsebit og litt støtte samtidig som man er den som tar avgjørelsene og stiller krav. At en omplasseringshund trenger litt tid på å omstille seg og finne ut hvordan den skal forholde seg til sin nye hverdag - vel, jeg håper det er åpenbart for alle som har uttalt seg i tråden her!

Jeg anbefalte den ikke til deg i utgangspunktet fordi de har noe jaktinstinkt, og er ikke nødvendigvis en "løs overalt"-hund, og de kan bjeffe. Det er få jeg kjenner som bjeffer mye, men hvis du har en hund til som kan bjeffe så vil det bli mer med begge to. Men hvis den du har fra før er relativt stille så kan det gå bra hvis du er nøye med det i starten. Raseforumet, ikke veldig aktivt men en del nyttig info: http://dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no/ http://hundesonen.no/forum/topic/24383-dansk-svensk-gaardshund/

Jeg skjønner ikke helt problemet. Dette er et forum drevet av frivillige, og det er frivillig å delta. Det er ingen som kan si noe om hva man bør og skal ha noen steder, så lenge folk oppfører seg rimelig mot hverandre. Det er ingen plikt til å svare på spørsmål hverken på chat eller i forumet, folk som har interesse av å spre den kunnskapen de sitter med svarer etter eget ønske. Om folk vil diskutere hva de hadde til middag så gjør det det. Om man ikke trives med hvordan forumet fungerer så kan man på en hyggelig måte anmode om en endring - eller la være å delta.

Jeg trodde faktisk det var for din egen del. For min del må du gjerne komme. Sikkert noen som setter pris på om de ikke står, men det er jo greit å få trent litt på det også.

Jeg lurer mest på hva de sa da du presenterte deg med "Kangerlussuaq" på telefonen jeg. Så bra du oppdaget det, jaktlykke!

Det å lage en ny rase krever ganske mye planlegging og målsetninger. Det holder ikke at naboen nedi gata har en schæfer og du har en golden retriever og dere finner ut at dere skal lage en rase som både apporterer og gjeter. Det å "lage" en ny rase krever at man kartlegger hvilke egenskaper man ønsker, hvilke raser som innehar de egenskapene, og hvilke egenskaper man ikke ønsker. Man må ha et utvalg individer som tilfredsstiller kravene både helsemessig og bruksmessig, og planmessig krysse over flere generasjoner. Jeg har ikke voldsomt greie på avl og nye raser, men det er et mål for hvor mange generasjoner man skal krysse de over for å få grunnlaget på plass. Som du sier finnes det allerede en hel mengde raser til ulike bruksområder. Det er sjelden behov for å "utvikle" raser til nye behov. Det aller største "behovet" for hund i dag er "familiehund". De fleste som avler blandinger har sjeldent noen gjennomført plan, ofte ikke helsetestet foreldre eller oppfylt andre krav som man ofte gjør innen raseavl. Javisst er det flere renrasede hunder som sliter med sitt av sykdommer og problemer, men det er ikke dermed sagt at det å blande raser planløst uten oversikt over helse og gemytt er noe bedre. Hundene kan bli fine hunder til mye, men det vet man ingenting om forutsetningene for når man ikke har oversikt over avlsgrunnlaget.

Og en million andre (løse) hunder, om det er der jeg tror det er?

Parkeringsplassen inne ved Maridalen skole, der er det stor parkeringsplass og bålplass rett ved parkeringsplassen. Regner med at det ikke er voldsomt mye folk der på en hverdag midtsommers.

Ja, det var jo også en måte å lese innlegget mitt på...

Hvis man skal gå på enkelteksempler så kan jeg da dra fram at den metoden antageligvis gjorde ting veldig mye verre for Odin. Vi bodde da på Bislett og var på St.hanshaugen hver eneste dag, de periodene jeg orket og ikke lå hjemme og gråt mens gubben gikk tur med monsteret... Først da jeg begynte å respektere hans behov for avstand, og så trene på ro og masse tillit FØR vi konfronterte frykten fikk vi den framgangen til det vi har i dag.

Jeg har også bilen med åpent bagasjerom. Som Anette sier, vi sitter som oftest under 10 meter fra bilene.

Holder det ikke å holde litt avstand og sånt? Jeg kommer til å ha med to drittbikkjer selv, og dette er et stykke fra friområdet, så skal i prinsippet ikke være noe løse hunder der. Jeg kommer til å benytte anledningen til å få trent litt på akkurat det med Kovu. (Odin er for alle praktiske formål ganske fungerende i "sosialt lag" nå)

Som du selv nevner, terriere kan være litt mer stri å trene enn andre raser. Breton, retrievere og spanielene er mer lettlærte. Kooikere kan sære litt spesielle, og det er litt variabelt med gemyttet der, selv om de også kan være herlige hunder. Hvis du vil "safe" valget så ville jeg unngått kooiker.

Jeg tenker nå litt på alle omplasseringshundene mellom 3 og 15 mnd jeg da, som kommer når folk ikke vet hva det faktisk innebærer å ha hund, og hvilket ansvar det er. Jeg tror et hundesertifikat kunne hatt stor innvirkning på dette, hvis folk lærer at en valp faktisk må læres å være alene, lære å gå pent i bånd, og at man har ansvar for den i hverdager og ferie de neste 15 årene.

Gårdshunden: 1-2 dager i uka med trening (lp/rally o.l.), 1 dag lengre tur (1,5t+ i marka), 1 dag fri, resten mellomkorte turer (30-60 min). Ridgebacken: 1 dag med på jobb, 1 dag fra, 1 dag lengre tur i marka eller løpetur, 1 dag trening og resten mellomkorte turer (han er en særdeles bedagelig hund for rasen å være, og ville glatt vært fornøyd med en halvtimes tur hver dag. Jeg kjenner ingen rr som krever så lite som ham av aktivitet. Det han krever mest med er hilsestress i passeringssituasjoner, og økt aktivitetsnivå har vært utprøvd og ingen positiv innvirkning på det). I tillegg har vi hage der de får være ute stort sett så mye de vil resten av dagene.

Jeg tenker at man bør unngå ting som sosialisering, miljøtrening og annen trening, siden det er ting det er veldig ulike meninger om. Rasekunnskap, hundeloven og generelt hensyn/ansvar er ganske uavhengig av folks meninger (hvorvidt de følger det eller ikke er en annen sak). Jeg tenker litt sammenlignet med førerkort, hvor man lærer litt om vedlikehold, gjeldende lover og regler, men ikke hvilke biler som er bedre eller dårligere, eller hvordan en motor fungerer i detalj.

Da kommer nok jeg også "etterhvert", slutter på jobb fire men får prøve å flekse litt hvis det ikke er mye å gjøre.

Jeg har tenkt mye på dette. Problemet (i likhet med dyrepoliti og en del andre løsninger) er at det vil koste mye penger å utvikle et slikt prosjekt, samt å håndheve det. Politiet vil ikke bruke mer tid på å sjekke dyresertifikater enn de vil på å bøtelegge folk som bryter båndtvangen eller hundeloven ellers. Utover det så tenker jeg at et obligatorisk kurs med tilhørende sertifikat for å ha lov til å eie hund/dyr kunne vært nyttig. Da med en grunnleggende innføring i ansvaret man har når man har dyr, hvilke lover som gjelder, og litt om ulike dyr/raser osv. Så kan man ikke skylde på at man ikke vet at en bc gjeter eller at man ikke visste at det var båndtvang. Selv om det ikke ville blitt håndhevet i veldig stor grad så ville det kunne gitt mattilsynet og politiet en større mulighet til å frata folk dyr dersom de ikke kan fremvise dette sertifikatet ved kontroll ved bekymringsmeldinger eller problemer. Eller ihvertfall bøtelegge. Men å få det innført? Jeg vet ikke. *notere ned påminnelse om å kontakte bekjente sveitsere om hvordan det fungerer der nede*

Jaktinstinkt, og hvor førerorienterte de er. Gjeterhunder, og noen jakthunder, er avlet for å samarbeide tett med fører, og er bedre disponert for å bli "løs overalt"-hunder enn mer selvstendige raser som er avlet for å jobbe på egenhånd uten mye direksjon fra fører.